Gå til innhold
Hundesonen.no

Har funnet en skogsmus-baby


Grim

Recommended Posts

Ja. Så sitter jeg her da, med en musebaby - og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre.

Prøver å google etter hjelp, men får egentlig bare opp hvordan jeg kan kværke skadedyra...

Jeg vet ikke hvor gammel den er, bare at den er for liten til å overleve alene.

Noen som har noen råd? Det er vel kanskje ikke noen dyremotak som tar imot mus?... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner egentlig ikke, men lån et bur, eller ha den i en kasse, med litt ull og myke ting, vann og musemat (hva nå enn det er, men dyrebutikken kan helt sikkert hjelpe, folk holder jo mus som kjæledyr og.). Sikkert noen her inne som har litt mer å komme med enn meg.

Bilder? :D:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder ville smådyr er jeg mest for å la naturen gå sin gang. Dvs at den mest sannsynlig ville endt som bytte for et annet vilt dyr. Masse der ute som spiser mus og musebabyer. Det er svært sjelden slike redningsaksjoner får noe heldig utfall.

Det kan være vondt å gå forbi bittesmå søte dyrebabyer. Men naturen er brutal og ville dyr får ikke maten sin ferdig pakket i plast... så en forlatt skogmusbaby, fugleunge eller annet blir et godt måltid for andre litt større søte dyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mus spiser korn.

Hvis den er for ung til å spise fast føde og egentlig er avhengig av morsmelk, ville det mest humane være å gjøre slutt på den kjapt. Ikke la den sulte ihjel av mangel på morens melk.

Hvor fant du den forresten? (bare lurte)

Noen mulighet for at veterinæren din vil gi den et fredelig endelikt uten å ta betalt for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig lar jeg den ikke ligge å pines. Den kviknet til, virket til å være i fin form, og jeg fikk i den melk - derfor jeg spurte om tips om hva jeg kunne gjøre videre. I stad derimot, begynte den å bli pjusk og da tok jeg den ut i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare legg den ut for å dø? Er nok best for den, i bunn og grunn. I løpet av noen timer kommer det garantert noe og tar den.

Men forstår deg godt, en gang kræsjet en småfugl i vinduet vårt, og den klarte ikke å fly videre. Gav den ly for natten, og den kviknet til. Men på dag to døde den dessverre - tror det var noe i veien med hodet dens, kanskje hjerneblødning.. Trist iallefall, og man får sånn lyst å vise omsorg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vanskelig å bevise det da, siden nedfryste mennesker er... døde :P Jeg har ikke lagt meg i fryseren i kjelleren noen gang, men jeg kan ikke forestille meg at jeg dør fort og behagelig av å legge meg der. Men spørs jo hvordan man definerer fort da. Nei huff.. bare tanken på å legge en levende mus i fryseren får meg til å grøsse. :blink: ville nok helt klart betalt dyrlegen for en sprøyte, hvis avlivning er veien å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest fornuftige og humane er nok å avlive den. Men om ikke du klarer det (fra en soft sjel til en annen) så lever voksne skogmus av røtter, korn, nøtter, insekter osv. Så er bare å tilby den litt forskjellig, forutsatt at den er gammel nok til å spise fast føde - er den ikke det så er det slemt å holde liv i den, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fryse ned noe for avlivning er meget humant, dyret sovner rolig inn. Det sies også at det er den fredeligste døden for mennesker.

Etter at man kommer til et visst punkt ja, så er det nok fredelig, men det er jo ubehagelig å fryse (noen av oss temperaturpysene syns til og med at det er vondt). Det er jo bare å se sluttscenen på Titanic, han har det ikke spesielt behagelig han der Jack :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at man kommer til et visst punkt ja, så er det nok fredelig, men det er jo ubehagelig å fryse (noen av oss temperaturpysene syns til og med at det er vondt). Det er jo bare å se sluttscenen på Titanic, han har det ikke spesielt behagelig han der Jack :P

Ja, det er ubehagelig å fryse, helt enig med deg der. Men det er utrolig kort tid man fryser når man er naken i -20 eller kaldere ;) Stakkars Jack hadde vel rundt +2 i vannet (aner ikke lufttemp, men det var nok + det også) og brukte derfor lang tid på å fryse ihjel... En musebaby i fryseboks? Ikke mange minuttene før den sovner.

Jeg ville slått den ihjel jeg, men det er jo mange som ikke klarer det, det bevises jo i denne tråden samt Tonjes (?) i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hjemme er det katta Fred som er den store jegeren (han er nå 14 år), så her er ikke noen trygg ute om sommeren. Da han var kattunge så kom katte moren inn med en levende mus slik at kattungene liksom skulle få trene seg, vi var snar med å få den ut. Så det ble ute trening istendenfor på hele gjengen.

Legg museungen ut så er det sikkert noen dyr som tar den, hardt å brutalt, men slik er livet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se at det er så humant å sette den ut så den kanskje må være livredd i mange timer før en "ond" katt kommer og piner den til døde? Nei, ring dyrlegen du... Hør om de har noen tips. Jeg renger med det er fullt mulig å flaksefòre den med pipette (ville kanskje ikke gitt den kumelk, sånn kattungemelk tror jeg er lurere uten at jeg vet) en liten stund til den begynner å spise musefòr? Du kan jo også forhøre deg på mus og rotteforum, regner med de har erfaring med å fòre opp smågnagere der.

Ja, naturen er brutal etc, men jeg tviler på om du hadde fått de samme svarene var det en hareunge eller et lite rådyr du hadde snublet over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, naturen er brutal etc, men jeg tviler på om du hadde fått de samme svarene var det en hareunge eller et lite rådyr du hadde snublet over.

Neppe, både rådyrkalv og hare sies å være godt på tallerken :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe, både rådyrkalv og hare sies å være godt på tallerken :aww:

Hehehe, godt poeng.

Men jeg finner altså ingenting om å flaske opp små gnagerbabyer på nett (fant ut at babyen min er gammel nok til å gnage på skalker da, kjekt å vite), men jeg har jo selv hatt noen rottekull og jeg mins å huske at de begynte å spise fast føde sånn ca når de fikk pels, dvs rimelig kjapt. De ammet forsatt ved siden av da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...