Trening, hva motiverer DEG? Eller demotiverer!

[Mirai]

Jeg har vært veldig heldig og fått jobb som personlig trener hos en stor og velkjent kjede her i England Er kvalifisert personlig trener og dette er første jobben. Jeg begynner tirsdag i neste uke, og nervene har begynt å melde seg!

Føler meg komfortabel med kunnskapen jeg har, og selve det å instruere noen under en treningsøkt (dette er i et treningsstudio så det vil være inne, frivekter, baller, apparater og slikt). Det jeg føler meg ganske råtten på er selve salgsdelen av det

Har tre måneders prøvekontrakt og ganske tøffe mål jeg må møte innen den går ut (de vil at vi skal klare å få oss så og så mange privattimer innen da). Så i bunn og grunn må man være flink til å være utadvent, snakke med folk, vise dem ting de kanskje ikke har sett før, og ikke minst; klare å "selge" seg selv sånn at man får de privattimene.

Så over til spørsmålet mitt. Selv kan jeg ikke fordra slitsomme SELGERE som bare trykker seg på og har nada forståelse for kunden. Har hatt en del salgskurs og slikt i tidligere jobber så jeg kan behovsanalyse og sånne ting, men føler meg som sagt ikke trygg på det.

Derfor; hva motiverer dere til å trene?

Hva er eventuelle grunner til at dere kunne f. eks tenkt å prøve ut en personlig trener? Ikke ta pris med i beregningen, men heller hva som er argumenter for og imot Er det motiverende, har du kanskje problemer med å definere dine egne mål, usikker på hvordan man skal komme igang, har trent før men vil ha litt inspirasjon og variasjon og så videre.

Jeg er veldig interessert i jobben min og syns det er gøy å hjelpe andre, altså servicedelen av jobben er for meg mer morsom for øyeblikket enn det å tjene en haug med penger (advarsel; om noen tenker på å flytte til England og jobbe så blir man forresten ikke veldig rik av det sånn med det første haha !). Så jeg håper at jeg kan klare å fremstå som at jeg ER interessert og kan det jeg driver med, ikke at jeg bare vil selge dem en pakke med privattimer fordi jeg vil ha penger.

[tm100021]

Jeg har nettopp begynt å trene selv, og har aldri vært så glad i det- Men personlige treneren min på mitt treningsenter gjør at jeg får lyst til å trene mer.

Det hun tok opp som var viktig- Som jeg likte var at man må sette realistiske mål til seg selv. Om du hater å gjøre noe (feks jeg HATER spinning!) Så ikke tving deg selv igjennom spinningstimene, trening skal jo være gøy! Jeg prøvde ut ganske mye forskjellig for å finne ut hva jeg likte best, og hva min kropp trivdes med. Hun fikk meg til å innse at alle starter et sted, og man må jobbe seg oppover. Hyppige timer i starten, å ha møte med henne hver 3 mnd var lite vits- Jeg har hver 14 dag nå i starten (Skulle hatt en gang i uken, men pga av baby passer det best hver 14 dag.) Og tålmodighet, jeg sleit med å få til til rett til å begynne med, men hun viste aldri tegn til å rushe meg igjennom ting, og tok alt med et smil- som gjorde at jeg klarte å slappe av da

[Mirai]

Høres jo bra ut, jeg tenkte også sånn før jeg vurderte å ta PT-kurset. Tror det er mange som trener ting de avskyr, ser jo f. eks damer som aldri gjør annet på gymmet enn å løpe løpe løpe. Samt jeg håper jeg kan få avkreftet en del myter om muskelvekst hos damer

Selv misliker jeg å løpe, og om jeg kanskje ikke visste bedre og trodde det var eneste mulighet hadde ikke jeg likt å trene!

Trening kan ikke alltid være komfortabelt og enkelt, det er klart, men det finnes jo så mange alternativer man kan prøve ut.

[Enits]

Kjemi kjemi kjemi! Man må kunne prate med en PT.

Og tett oppfølging, og mye skryt og positivt press!

at du fremstår som en som kan det du driver med!

[Artemis]

Har aldri hatt personlig trener, men har jo hatt trenere i diverse idretter under oppveksten. Jeg blir motivert av å delta på konkurranser med ønsker om å gjøre det bra der. Kanskje ikke så relevant når det kommer til et treningsstudio, men... Jeg blir motivert av å få positiv tilbakemelding, av trene sammen med andre(kanskje aller mest dette her. Blir treningen sosial så blir det jo så utrolig mye kjekkere.), av å ha faste treningstidspunkter, av å trene variert, av å ha god treningsmusikk på øret, av å hevde meg i konkurranse mot andre, og ikke minst ved å nå personlige mål jeg har satt meg. Å kjøre tester med jevne mellomrom er motiverende for meg(styrke, løping, ulike distanser på romaskin), men jeg vet jo at andre skyr dette som pesten da. Jeg liker å se bevis på at jeg har gjort fremskritt.

Jeg liker å sette opp en treningsplan, en ukeplan, som gjelder for en viss periode, f.eks. 8 uker. Hvor mange økter jeg skal ha i uken, hva jeg skal gjøre på de ulike øktene osv. Gjerne noen alternativ, og gjerne varierte øvelser i løpet av en uke.

Jeg synes også at det er motiverende å skrive treningsdagbok, uansett hvor dårlig utgangspunktet er. Der skriver jeg ned dato og tidspunkt for treningsøkten, hvor lenge jeg trener og hva jeg trener og gjerne en kommentar om hvor jeg selv følte at treningsøkten gikk(var det tungt, gjorde jeg en god innsats? osv.) Ror jeg på maskin f.eks. så skriver jeg ned tid, avstand, takt og snitttid.

Og så synes jeg at det er kjekt å ha en trener som jeg stoler på og føler at jeg kan snakke med, som er genuint interessert i fremgangen min og som ikke minst er pålitelig.

Vet ikke om dette hjelper da men...

Edit: Skulle gjerne hatt en personlig trener/veileder jeg. Hadde vært greit å ha noen som pusher på med treningen og gir meg tilbakemeldinger nå som jeg ikke konkurrerer aktivt lenger.

Edit: Ellers så er jeg fascinert over at begge damene på bildet i startinnlegget ditt har løst hår når de trener. Hvem orker det da? SÅ upraktisk!

[Anette]

Som en som virkelig ikke liker treningssentre og har hatt erfaring med å totalt bli sykemeldt etter å ha vært på treningstime kan du jo høre mine to erfaringer.

Var en ok hyggelig person som satt igang, og jeg nevnte med en gang at armene mine er ufattelig svake pga trange blodårer og viste til brev fra lege ol. Så han satte igang og han fant aparater og pekte og ordnet. Så neste gang begynte jeg og alt med beina går kjempelett men så tok jeg disse arm maskinene på det han hadde sagt og det var skittungt og det gjorde vondt, og noe føltes veldig galt ut.

armene mine tålte overhodet ikke belastningen han hadde valgt ut og jeg ble sykemeldt i over en måned med totalforbud om å løfte noe som helst og har gått jevnlig til fysioterapi ol i etterkant.

Jeg dro til treningssenteret og tok opp det at det var alt for tungt (enda det var egentlig ganske lett for de fleste) og jeg hadde gitt masse informasjon om det i forkant og de ga meg alle pengene tilbake og lot meg bare beholde svømmemedlemskapet.

Jeg har senere prøvd meg på puls (det forrige var Active) hvorav jeg forklarte på nytt alt og sa hva som skjedde sist og hun la opp helt annerledes og fokusert på bein og alt annet som fungerer optimalt og jeg gjorde nærmest ingenting med armene som belastet de feil.

I tillegg var hun skikkelig hyggelig, så sum av sumarum, hør på kunden, vær hyggelig Hun på puls var også skikkelig motiverende men på den riktige måten, ikke på en blodslit måte du vil dø av å møte

[Miriam]

Enig med Enits, for min del handler det mye om kjemi. Jeg har aldri prøvd PT, men jeg kunne godt tenke meg det. Jeg kjenner et par som jobber som PT og de ville jeg nok aldri gått til for å få hjelp Jeg har en del issues både med magen og ryggen, så for meg er det alfa og omega at en PT skjønner hva jeg sier. Bekkenbunnsmuskulaturen min er omtrent ikke-eksisterende, og ryggen er svak fordi jeg har gått så lenge med skiveprolapsen. Jeg har hittil ikke møtt en eneste fysioterapeut eller noe annet helsepersonell som kan hjelpe meg med det, så en PT som forstår min utfordring vil være gull verdt (og da vil det for min del heller ikke spille noen rolle hva det koster, selv om du ville at vi skulle se bort i fra det)!

Det verste for meg er trenere/fysioterapeuter som på død og liv skal presse en selv om jeg sier at jeg har vondt der og der - jeg kjenner kroppen min best og jeg nekter å gjøre noe jeg kjenner gjør vondt (på feil måte). Én ting er å presse seg litt ekstra, det har jeg ingenting i mot, men det finnes ikke noe verre en folk som tror de vet bedre enn deg hvor og hvordan du har vondt og om det er farlig eller ikke. Det er demotiverende, det!

[Enits]

Enig med Enits, for min del handler det mye om kjemi. Jeg har aldri prøvd PT, men jeg kunne godt tenke meg det. Jeg kjenner et par som jobber som PT og de ville jeg nok aldri gått til for å få hjelp Jeg har en del issues både med magen og ryggen, så for meg er det alfa og omega at en PT skjønner hva jeg sier. Bekkenbunnsmuskulaturen min er omtrent ikke-eksisterende, og ryggen er svak fordi jeg har gått så lenge med skiveprolapsen. Jeg har hittil ikke møtt en eneste fysioterapeut eller noe annet helsepersonell som kan hjelpe meg med det, så en PT som forstår min utfordring vil være gull verdt (og da vil det for min del heller ikke spille noen rolle hva det koster, selv om du ville at vi skulle se bort i fra det)!

Det verste for meg er trenere/fysioterapeuter som på død og liv skal presse en selv om jeg sier at jeg har vondt der og der - jeg kjenner kroppen min best og jeg nekter å gjøre noe jeg kjenner gjør vondt (på feil måte). Én ting er å presse seg litt ekstra, det har jeg ingenting i mot, men det finnes ikke noe verre en folk som tror de vet bedre enn deg hvor og hvordan du har vondt og om det er farlig eller ikke. Det er demotiverende, det!

Signerer denne!! SLiter selv med bekken og nakke!

[Nirm]

Som flere nevner, så er en PT som forstår fysiske begrensninger eksremt viktig og motiverende. Har trent meg sykere selv, siden jeg var dum nok til å høre på PT. Jeg vil ha hjelp til å kunne legge opp trening til å passe meg slik at jeg blir bedre og ser framgang. Ikke at man ser framgang en liten stund og så bang er man skikkelig syk fordi øvelsene ikke passer overhode. En PT skal kunne hjelpe meg fram mot mine mål, ikke bare øke avstanden dit.

En annen ting som demotiverte meg såpass at jeg ikke har hatt ønske om å gå i en treningssenter siden jeg kutta ut for 5 år siden, var at jeg ikke stod fritt til å velge hva jeg ville trene fordi jeg er gutt. Jeg ble nekta å trene i enkelte saltimer fordi damene ikke likte at det var menn der (og timene stod aldeles ikke merket med "kun for damer" heller). Dette var trening som passet meg og min kropps plager helt utmerket. De eneste valgene for meg der, ble spinning og vekter mer eller mindre, siden formen og helsa mi ikke gav meg mulighet til å delta på enkelte av disse "tøffere" timene i sal.

[Artemis]

Etter å ha lest litt flere innlegg her tenker jeg at det er viktig å bli oppfattet som troverdig, og at man er forståelsesfull med tanke på individuelle forskjeller og problemer, og at man ikke har en "ovenfra og ned" holdning. Jeg innbiller meg i hvert fall at det er flere som oppsøker personlig trener fordi de ikke kan så mye om trening og/eller har vanskelig for å motivere seg, enn det er supermotiverte veltrente mennesker som bare vil ha det lille ekstra dyttet. Og så er det jo så veldig viktig å finne noe man faktisk liker å gjøre. Det må jo være et godt utgangspunkt.

[Mirai]

Tusen takk for svar, det er nyttig for meg å vite hva folk tenker og kanskje også spesielt hva slags erfaringer de har hatt før, og hvorfor dere i noen tilfeller er skeptiske!

Edit: Ellers så er jeg fascinert over at begge damene på bildet i startinnlegget ditt har løst hår når de trener. Hvem orker det da? SÅ upraktisk!

Ler Prøvde å finne et bilde som var nøytralt men det var vanskelig gitt!

Må da skjønne at disse damene er superdamer som kan trene med håret løst

Jeg har hittil ikke møtt en eneste fysioterapeut eller noe annet helsepersonell som kan hjelpe meg med det, så en PT som forstår min utfordring vil være gull verdt (og da vil det for min del heller ikke spille noen rolle hva det koster, selv om du ville at vi skulle se bort i fra det)!

Dessverre så kan nok de fleste PT lite om rehabilitering og skader osv, og jeg tror kanskje flere burde være flinkere til å referere kunder til folk som KAN?

Eks. kjæresten min er utdannet fysioterapeut OG PT, og det tror jeg lønner seg Jeg prøver å plukke opp så mye jeg kan fra han, hehe..

[Miriam]

*klipp*

Dessverre så kan nok de fleste PT lite om rehabilitering og skader osv, og jeg tror kanskje flere burde være flinkere til å referere kunder til folk som KAN?

Eks. kjæresten min er utdannet fysioterapeut OG PT, og det tror jeg lønner seg Jeg prøver å plukke opp så mye jeg kan fra han, hehe..

Ja, det hadde vært mye mer verdt for min del om PT'ene hadde vært ærlige og sagt at de ikke kan/vet, og henvist meg til noen som kan (evt sagt at jeg nok bør gå til fysio/manuell terapeut el.l.) Jeg vet at jeg er rar, liksom...

[Bjørg Eva]

Har ikke allverdens erfaring fra sånn type trening og det er rett og slett fordi jeg er totalt demotivert. Hele greia føles ofte som ett press for å prestere. Jeg hadde ønsket å trene noe enkelt (i starten hvertfall) for å bygge opp motivasjonen min igjen Ikke noe som er altfor tungt, som man blir totalt utslitt av. Det motiverer hvertfall ikke meg om jeg kommer fra en treningsøkt og ikke orker å gjøre noe mer resten av dagen/påfølgende dag...

[Mirai]

Hvordan hadde dere vært mest positive til å bli kontaktet av en PT når dere var på gymmet da? Det er noe av deg jeg ser for meg er det vanskeligste! Ta kontakt med folk og snakke med dem om treningen uten at det virker pushy eller at man bare er ute etter å selge noe.

[Guest LXT]

Det som motiverer meg er som nevnt kjemi. Men også en som prater godt med andre, sånn at det ikke blir påtatt og typisk "selger" som du også nevner selv. Speile kunden, tror jeg er viktig. Det motiverer meg hvis trenern ser hva jeg trenger, hva jeg gjør feil, hva jeg bør prøve annerledes, og som roser for innsatsen når man egentlig er dødsliten og nesten har lyst til å gi opp før man er ferdig. Å rose innimellom er viktig for selvtilliten og følelsen av å mestre. Når trenern ser at jeg gjør det riktig, får til det vi trener på, så er det godt at han som kan det og vet hvordan det skal være/gjøres, faktisk ser det

Jeg tror du kommer langt med å lytte til kundene du skal ha, hør hva de føler om treningen sin og seg selv, og se hva de trenger. Noen har masse selvtillit, andre lite. Klarer du å bygge noens selvtillit med treningen, tror jeg du får en fornøyd kunde som sprer budskapet videre til andre.

En som ikke gir meg opp, som presser meg akkurat så mye som jeg klarer, og ikke lar meg få lov til å gi opp når jeg blir sur og tenker at i dag er alt drit med treningen. (Jeg trener flere ting, men er bare i ridingen jeg har en type personlig trener akkurat nå. Det er ikke trening i den forstand du driver med, men det går ut på det samme. Han er trenern min, og hvis ikke han ser hva jeg trenger, hvilke mål jeg bør sette meg for å få til ting osv, så ville treningen vært demotiverende.)

Jeg tror det er det samme uansett hva man trener. Har også trent innebandy, turning, svømming, skitrening, aerobic tidligere, og jeg kan si det samme om alt jeg trente.

Lykke til, jeg er sikker på det blir en kjempefin og lærrerik erfaring for deg. Jeg hadde digga å få en sånn jobb!

Edit: oppriktig innlevelse og engasjement vil smitte over på den du skal trene. Ingen ting er mer motiverende enn når trenern er oppriktig interessert i at du skal nå målet ditt!

Edit2: og jeg sier "han" her, fordi det er et hannkjønn som trener meg for tiden

Edit3: ikke bli irritert, det demotiverer (ikke overraskende:P) Men jeg vet om de som blir det også. Og selv om man har prøvd å formidle ting på flere måter, har trent mye på det, så hjelper det IKKE at trenern blir irritert. Ikke på meg ihvertfall.

Og nå føler jeg det ble veldig mye "ikke" her...

[Mirai]

Er ikke så farlig med noen "ikke", det er erfaring det også Tilbakemelding er viktig, og det er vel noe av grunnen til at man velger å ha en PT i første omgang, hvertfall vet jeg at det hadde vært en av mine hovedgrunner (men, nå er jo kjæresten PT så hvis jeg vil så kan han alltids torturere meg om jeg spør).

[Kitano]

Det viktigste, både i salgs- og resultatsøyemed, er at du har peiling. Det er dessverre et begrep som omfatter fåtallet av personlige trenere. Så hvis du klarer å kommunisere at du faktisk vet hva du snakker om, er mye gjort.

Du sier du er kjent med behovsanalyse, men det er enorme forskjeller i kontekst. En kunde på Elkjøp og en kunde på Elixia er ikke den samme. Dette finnes også naturligvis forskjell på PT-klienter. Noen trenger å bli ivaretatt, noen trenger pushing, noen har ikke peiling på trening osv. Felles for alle tror jeg er at de vil ha noen som faktisk bryr seg om resultater.

Skjønner klienten at du bryr deg om å få dem frem til målet, samtidig som du viser at du vet akkurat hvordan, faller nok mye på plass av seg selv

[Aya]

"Min" PT bruker jeg for å sette opp treningsprogram, forandre på det underveis og så skal jeg etterhvert også ha timer med henne bare for å få opp motivasjon og få en ny tilbakemelding på om jeg gjør øvelsene riktig. Min motivasjon for å bruke PT er:

- Vi begynte med en gang å snakke om hva mine mål med treningen var, det var faktisk det hun åpnet med. "Hva ønsker du å oppnå med treningen?". Det gikk derfra til å bli en samtale om hvordan vi skulle legge opp treningen for at jeg faktisk skal nå de målene. Det tror jeg er et godt utgangspunkt, hvis du skal drive oppsøkende salg, spør om hva de ønsker å oppnå med treningen, og så kan du gå videre med å fortelle hvordan du kan hjelpe de til å oppnå målene på en sunn, trygg og effektiv måte. Mange trener feil, og bruker unødvendig lang tid ...

- Hun er mer realistisk enn meg, som gjerne vil spurte av gårde fra dag en, og pådrar meg betennelser etter dag tre ...

- Hun er nøye på at jeg skal gjøre øvelsene RIKTIG, det er kjempeviktig for meg, for jeg blir lett skadet.

- Hun lar meg forstå at det jeg ønsker faktisk er helt oppnåelig

- Hun har også mye kunnskap om kosthold

[Kitano]

Aya: Det du prater om er strengt tatt en treningsveileder, ikke en PT. En utrolig viktig del av jobben til en PT er å beholde kundene sine. Hvis en PT "lærer opp" kunder i form av instruksjon og treningsprogrammer, blir plutselig ikke kunden avhengig av dem lengre. Og da forsvinner inntektskilden. De fleste PT-er jobber delvis på provisjon.

[breton]

Når det gjelder måten å ta kontakt på, ville jeg personlig blitt veldig avskrekket av at noen kom bort og lurte på hva jeg vil ha ut av treningen. For meg ville en plakat, gjerne med henvisning til en hjemmeside hvor jeg kunne finne ut mer om vedkommende, være bedre. Innhente informasjon i ro og mak og i mitt eget tempo er jeg glad i

[Mirai]

Jeg tror på at man bør "utdanne" kundene, de får tillitt til deg og kommer tilbake. Er jo ikke sånn at man rekker å lære dem alt man vet i løpet av en time eller to, hehe.. Etter hva jeg har sett så setter folk pris på å lære, de ser flere grunner til det de driver med og tenker kanskje også at PT'en har kunnskap?

Breton, ja, hehe jeg tror ikke den beste fremgangsmåten er å gå rett bort og spørre om det med en gang. Kanskje mer å smile, spørre hvordan økta var, om man ser noen gjør noe FEIL så bør man kanskje litt forsiktig ta kontakt, eller man kan prøve å lure inn at man viser dem en ny måte å gjøre det på.

Uff, det er vanskelig! Jeg satser på de kanskje vet noen triks når jeg begynner å jobbe der Så får jeg utvikle meg etterhvert.

[Kitano]

Synes du har veldig god innstilling jeg!

[Mirai]

Hehe, takk for det Jeg tror at om jeg får tid til å utvikle meg så kan jeg gjøre det ganske bra i denne jobben, jeg er genuint interessert. Men som jeg sa på jobbintervjuet og fremdeles mener; jeg tror ikke det kommer gratis. Kan ikke stå og henge for meg selv i pausene eller la være å snakke med folk.

Er også superglad for at kjæresten er fysio/personlig trener et annet sted, kan alltids spørre hva han tenker om ting dersom jeg er usikker eller trenger litt ekstra input. Bare noen få dager igjen nå, så starter jeg! Så får vi se om tilbakemeldingene herfra kan hjelpe meg på vei

[Poter]

Det som motiverer meg er progresjon og at det er morsomt. Jeg må ha det gøy på trening, le og være fornøyd. Min PT skjønner det og tuller og spøker med meg. Når det blir tungt kan han variere mellom å pushe meg eller få meg til å le. Jeg liker også å lære og få kunnskap. Det gir mestringsfølelse. Kunnskap både om teknikk, trening generelt og om kosthold. Variert trening er også viktig.

Der jeg trener blir man ikke kontaktet av en PT, men tar kontakt selv, så vet ikke helt hvordan jeg ville likt å bli kontaktet av en PT... Tror jeg hadde syntes det var litt merkelig om det kom en bort og prøvde å selge seg på meg. Da måtte det i så fall være tilbakemeldinger på noe jeg gjorde bra eller kunne gjøre bedre, f.eks påpeke teknikk. Eller bare et stort smil og tommel opp f.eks, det også hadde vært hyggelig. Er noe med å bare være i miljøet, tror jeg. Være smilende, oppmuntrende og omgjengelig.

En PT må være en god menneskekjenner, tenker jeg.

[simira]

Vel, når du finner fasiten, så vil jeg betale godt for å utøve det på meg!