Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens drapsinnstinkt


Djervekvinnen

Draps innstinkt  

52 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      39
    • Nei
      13
  2. 2.

    • Ja
      36
    • Nei
      16


Recommended Posts

Siden man har vært litt oppi en slik situasjon netopp, så tenker man litt på temaet.

Ja hva mener DU ? Er det noen ganger OK at dette skjer, eller er alt det helt uønsket uansett hva. Er noen raser mer "godtatt" til å drepe enn andre, feks primitive raser? Er det godtatt at tispe og tispe kan være brutale og drepe.

Til de som svarer Nei, fortell gjerne hvorfor.

Gjelder også synet ditt også for andre dyr? Katter, sau etc?

Hadde vært interessant å hørt hva deres syn er på dette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

100% uakseptabelt. Vi trenger ikke sånne hunder, mener jeg.

Edit: For å presisere litt mer da, så tenker jeg først og fremst på et uprovosert angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer heeelt ann på situasjon og hva som utløste hele greia. Jeg ville ikke glatt avlivd eller krevd en hund avlivet. Men mest sannsynlig ja fordi det ikke er trygt for omgivelsene og ha en slik hund, og da er det mest ansvarlige å avlive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte nei på begge, helt enkelt fordi jeg ikke vil forholde meg kategorisk til en høyst hypotetisk situasjon som det ikke er presentert noen som helst forutsetninger rundt.

Har hunden min tatt seg inn i en hage og startet en slåsskamp og tapt livet?

Har hunden min tatt seg inn i en hage og startet en slåsskamp og drept den andre hunden?

Har en ukjent hund tatt seg inn til oss (på vår inngjerdede tomt), startet en slåsskamp og tapt livet?

Kommer det en hund i vill fart fra ingensteder i skogen, går i strupen på min hund og dreper den?

Kommer min hund seg løs og går berserk og dreper en annen hund ut av det blå?

Treffer katten min på en hund på skogsveien utenom båndtvangen og blir drept?

Kommer det en hund inn på vår tomt og dreper katten min?

Kommer det en fremmed katt inn på vår tomt og blir drept?

Og så videre og så videre, og rammene rundt situasjonen kan ha en hel rekke omstendigheter som jeg heller ikke kan ta stilling til uten å vite hva de er. I noen av disse tilfellene er svaret ja, i andre tilfeller nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte først ja på begge.. men er enig i det Argyros sier,så vil si det kommer selvsagt ann på situasjonen også. Når du skrev innlegget tenkte jeg på uprovoserte angrep med døden til følge som nevnt i en tidlige trå under media...

Hadde en liten hund kommet seg inn i hagen her og gått løs på hønsa mine og la oss si Doffen hadde angrepet den så den andre hunden døde eller ble alvorlig skadet.. hm.. vet ikke helt om jeg hadde følt det var på sin rett og avlive Doffen...

Når jeg tenker ja, så tenker jeg på en situasjon når jeg var liten. Eldre nabo hadde små hunder og en annen nabo hadde en stor hund, en dag da eldre nabo var på tur med sine små, så kom den store hunden løpende fra sitt hus, et stykke unna( den gikk løs og små hundene i band) og gikk til angrep og drepte den ene av de små... altså han gjorde det ikke i selvforsvar eller fordi den lille var på hans område, nei han oppsøkte den lille hunden for og ta han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur rett og slett ikke at jeg vil eie en hund som har bevist at den tar livet av andre hunder. Dreper en hund min hund, kommer jeg til å gjøre alt som står i min makt for å få den avlivet.

Men det er litt spesielt at en person mener at en annens hund skal bøte med livet, men selv ikke ville avlivet egen hund. Om det er situasjonen som bestemmer det, så burde det gått begge veier. Ikke bare for sin egen hunds del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er en reel slosskamp og? Der begge hundene er med på det? Sånt kan faktisk skje (selv om det ikke skal det!) Jeg hadde aldri i verden avivd en av hundene mine hvis den hadde drept en annen en i en ordentlig slosskamp, ei heller hadde jeg krevd den andre hunden avlivd hvis det var omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett en hund fly på en annen og prøve å drepe på lydighetstrening, det ble avverget og utfallet ble bare masse sår og sånt men den angripende hunden ble avlivd. Jeg var rask og fikk beskyttet Foxi og hunden fløy på den som stod ved siden av meg.

Jeg er ikke så fan av der alle står på linje mot hverandre og folk skal ha innkalling imellom med hunder som er litt tvilsomme i temperamentet. Det var slik ulykken skjedde.

Om min egen hund dreper en annen hund ville jeg avlivd den. Drepe ei mus eller ei rotte bryr jeg meg ikke så mye om. Men andres husdyr. Om noen drepte min hund hadde jeg gjort alt for å få den hunden avlivd.

Jeg ville ikke beholdt en hund som har drept en annen - ergo ikke kan stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan man ikke stole på en hund som f.eks sloss for livet sitt?

Jeg sier hvis MIN hund dreper en annen hund så vil jeg ikke ha den i hus.

Nå har jeg alt en hund jeg har et tvilsomt stole formål på. Hun har flydd på andre hunder hvorav de har prøvd å komme seg unna og Foxi prøver å ta de. Jeg har hatt hender og bein alt imellom, det er overhodet ingen god følelse å ha en hund som gjør slikt.

Hadde hun faktisk drept hunden hun sist sloss med så hadde jeg avlivd Foxi med en gang. Som regel er det masse bråk, lyd, hud og hår og småsår men man vet aldri.

Ville du virkelig beholdt en hund som har drept en annen sin hund, og kanskje skadet og sloss med andre flere ganger?

Jeg tar ganske mye forhåndsregler nå med borderen min som plutselig kan fly på andre med å aldri slippe uten at jeg har full kontroll på området rundt meg (ie store jorder hvor jeg kan se langt), hun går i bånd, ikke løs ute. Møter jeg hunden hun har barket med så tar jeg og går en annen vei, noe han ogs gjør for å unngå hverandre.

Mens med Amiga må jeg ta beskytte henne fordi hun har blitt flydd på av en hund og bitt i ryggen, hun har også blitt flydd på av andre hunder hvor jeg må gå imellom og ta affære. Hadde en annen hund fått tak og drept henne så hadde jeg som jeg sa gjort alt for å få den hunden avlivd.

Men Foxi har faktisk en god dag, idag stod Amiga i bånd og mamma hadde Foxi løs i garasjen så gikk hun inn mens foxi satt igjen og hunden foxi har sloss med gikk forbi og hun ble sittende selvom Amiga gikk komplett nuts i båndet. Men sommj eg har sagt til mamma, jeg vil ikke at hun skal ha henne løs rundt ute, putt på langlinge etc.

Jeg tror mange som sier nei jeg ville ikke avlivd kanskje aldri har hatt en hund som er slik. Jeg har en hund som kan fly på andre, generelt vil ta alle andre og det er ikke godt å bo med i hus. Om jeg i fremtidne får en hund som er aggressiv ovenfor mennesker eller hunder og gjør noe med det så ville jeg vurdert avlivning om jeg ikke får plukket av oppførselen. Men noen ting sitter veldig sterkt instinktivt og du få ikke gjort noe med det.

Ja jeg er glad i hundene mine og de er alt for meg, men jeg har fortsatt bena på bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du virkelig beholdt en hund som har drept en annen sin hund, og kanskje skadet og sloss med andre flere ganger?

Hvor har du det fra at jeg hadde beholdt en hund som skader og sloss med andre flere ganger? Jeg hadde ikke avlivd en av hundene mine hvis dem hadde havnet i EN slosskamp med en annen hund, uansett hvem av hundene som hadde blitt drept hadde jeg ikke begjært avliving på den ene, ei heller avlivd min egen hund.

Hvis dette hadde vært noe som hadde gjenntatt seg (altså slossing og skading) Så hadde jeg nok avlivd den gangen dem hadde drept en annen en. Men ikke kun for en slosskamp nei. Jeg veit hva som bor i mine hunder, og hvis dem får mulighet til å sloss for livet med en annen hund så garanterer jeg ikke utfallet. Men dette lar jeg selvsagt ikke skje! Men uhell kan skje, og hvis f.eks nabohunden kommer inn på min inngjerda tomt og begynner å yppe mot hannen min så hadde jeg ikke avlivd han hvis det hadde gått gæli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uhell kan skje, og hvis f.eks nabohunden kommer inn på min inngjerda tomt og begynner å yppe mot hannen min så hadde jeg ikke avlivd han hvis det hadde gått gæli.

Utifra spørsmålet til Djerve så jeg på det fra en annen kant, altså om min hund angriper og dreper.

Om noen kommer inn og sloss med mine og de dreper den så er det en annen setting en hva jeg oppfattet start innleggene som :)

Om mine fortsatt viser 0 aggrisivitet og er helt normale i etterkant med alle så ville jeg nok ikke avlivd, hadde de dog forandra seg så ville jeg vurdert det.

Men jeg leste starten som en annen setting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde avlivd en hund som stadig anngriper uprovosert og dreper en annen hund. Men det finnes så mange settinger hvor hunder dreper andre, så jeg er ikke bastant på å avlive en hund som dreper en annen en. Alt kommer ann på hva som har skjedd i forkant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er vanskelig å svare JA / NEI på slike spørsmål.

Fordi det vel er foranledningen som avgjør hvorvidt jeg synes situasjonen tilsier at min hund må avlives i en slik situasjon, eller at en angripende hund skal lide samme skjebne.

Men når det er sagt, så vil jeg ha stabile hunder.

Dyr er dyr, og på den måten uforutsigbare.

Men den dagen en av mine hunder helt umotivert dreper en annen hund, da er det over og ut...

En sånn hund vil jeg ikke ta sjansen på å ha rett og slett.

Og om naboens hund, bare for å bruke et eksempel, på samme måte dreper en av mine hunder, vil jeg nok bruke alle mulige midler for å fått hunden avliva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og nei - fordi det finnes en million scenarioer som rettferdiggjør selv at motstanderen dør..

MIN hund bare "sier ifra" til en annen - dessverre er den andre bitteliten, bløder og j...lig uheldig og får et rift feil sted.. Den dør - men jeg ser ikke helt greia' med at min hund derfor har kalblodig "myrdet" den andre liksom...

Samme situasjon andre veien - nei, uhell ER uhell. Selv med folk som gjør dumme ting som dreper en annen.

Bitt som resulterer i et sår som det går blodforgiftning i? Fremdeles den andre hundens skyld så den må bøte med livet?

Nei og NEI - jeg er fullstendig imot dødstraff både på folk og dyr - uansett årsak!

MEN selvsagt må en som dreper et annet individ sikres på ALLE mulige måter så den ikke kan gjøre det igjen! Og straffene kan være skyhøye, såklart.

Mine søte og snille beardiser kommer neppe til å drepe noen annnen hund i "drittsinne", men såklart kan de glefse etter en annen, de kan tråkke på noen, de kan skremme en utenfor en skrent - ja, mulighetene er mange, selv om de neppe kan anklages å være "killere" fordet..

Så nei - et drap rettferdiggjør ikke et annet drap. Og drap kan, skal og MÅ ikke brukes som hevn (som USA faktisk har i sine lover). Det er barbarisk og inhumant.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kan heller ikke svare kategorisk på spørsmålene. Har hund som har drept kaninen min jeg, kunne ikke ramle meg inn å avlive henne pga. det. Eneste som hadde skyld i den saken var jeg som ikke passet godt nok på at ikke kaninen kom ut av inhegningen. En hund er selvsagt noe annet enn en kanin i en slik setting, men det er for mange variabler rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt å ikke stemme. Fordi det er så mange forskjellige ting å ta hensyn til. En grand danois som dreper en liten hund i lek, med en labb e.l.? Skal den avlives? En rottweiler som vil si ifra til en liten gneldrebikkje som biter den i beina, men som tar litt for hardt i når den ber den om å drite i det? Skal den avlives?

Om min hund hadde blitt drept, så kunne jeg nok ha krevd avliving eller omplassering om det var en skikkelig møkkabikkje med/eller en skikkelig møkkaeier, men ikke om det var fordi min hund yppet til bråk/ikke ga seg og så tapte. Om min hund hadde drept en annen, så hadde jeg avlivd den dersom det var uprovosert/at bikkja mi var en real møkkabikkje, men ikke om det var for å forsvare seg selv(at den andre ikke ga seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot spørsmålet stå litt åpent for å høre litt generellt hva dere mener. Trenger ikke svare på pollen hvis det ikke passer.

Interessant å lese hva dere skriver :)

Jeg tenker sånn at: Hvis hunden sloss for å forsvare seg og det skulle resultere i død for motpart, føler jeg at det ikke er noen dødsdom. Men hvis jeg hadde hatt en hund som provoserte frem alvorlige slosskamper som kunne resultert i døden, tja jeg hadde nok ikke likt å ha hatt en slik hund. Noen ganger er det jo noen som starter, og andre svarer. Noen er mer startere enn andre. Men jeg lurer jo også på, ikke alle hunder er vel i stand til å drepe? Nitro feks er en underkaster og er et lett offer for et evnt. angrep. Å se han snu seg tvert og blir draplysten når han blir angrepet, har jeg vanskeligheter for å se for meg. Jeg håper jo at han ville ha forsvart seg med nebb og klør, men man ser jo hunder som blir helt handlingslammet og bare ligger og skriker.. La oss nå aldri finne det ut da. :aww:

Chanti svarer hvis noen starter, men det har aldri blitt alvorlig. Jeg har heller aldri sett en dødsalvorlig slosskamp mellom to hunder, men jeg vet om enkelte hunder som jeg tror det kunne ha blitt alvorlig med pga gemytt og dominans. Disse hundene holder man seg jo unna.

Død er for meg alvorlig. Folk er så knyttet til hundene sine, og opplever stor sorg og sjokk ved å miste en hund pga angrep. Derfor er det egentlig få godtatte ting som innebærer død. Selvforsvar er vel en av de få tingene.

Angående små hunder er jeg ekstra obs. Jeg har store hunder og må ta ekstra ansvar pga det. Spesiellt hvis jeg har en hund som sier lett ifra, så passer jeg godt på og ikke har nærkontakt. Ikke lek heller pga størrelseforskjell.

Angående andre dyr er jeg fortsatt litt uenig med meg selv. Jeg har høns og vet at hvis hundene hadde fått fri tilgang, ville de drept dem hvis de hadde flakset omkring. Begge mine har jaktinstinkt, og jeg tar forhåndsregler. Hadde blitt knust hvis naboens katt hadde blitt tatt av en av mine. Jeg gjør alt jeg kan for at det ikke skjer, for man vet jo ikke. Hvis det hadde skjedd, og naboen krevd avlivning, ja, jeg vet ikke hva jeg hadde tenkt. Det rette er vel å likestille katt med hund siden de er kjæledyr på lik linje. Så burde vel ikke forskjellsbehandle.. :icon_confused:

Vi har mye sau i området her, men hundene viser ikke så mye interesse for større dyr. Men igjen, man VET jo ikke 100% , så man tar forhåndsregler. Det samme med små hunder som løper bortover, jeg ville ikke latt Nitro løpt etter. Ikke at han nødvendigvis hadde glefset den i munnen, men han kunne ha løpt den overende. Jeg utfordrer ikke sjebnen, og tar forhåndsregler. Hunder er tross alt rovdyr, så man må passe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette kommer an på situasjonen!

"Min" rase kan ha sterkt jaktinstinkt, og om de ikke er sosialisert godt nok på andre typer hund og miniatyrhunder kan man få en utfordring.

Jaktinstinkt kalles det. Men man må være sitt ansvar bevisst som eier. og sørge for at slikt ikke skjer.

Om en av mine hadde drept en annen i slåsskamp etc- så hadde jeg avlivet. Jaktinstinkt er noe annet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...