Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens drapsinnstinkt


Djervekvinnen

Draps innstinkt  

52 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      39
    • Nei
      13
  2. 2.

    • Ja
      36
    • Nei
      16


Recommended Posts

Skrevet

Kommer helt an på situasjonen. Min hund kunne ha drept en annen en gang, men jeg hadde nektet å avlive henne om hun hadde gjort det. Det finnes ikke aggresjon i henne (dog masse jakt), og hun var i bånd mens gneldrebikkja som ble filleristet etter nakkeskinnet var løs.

Skrevet

Nei - og nei...

Dog HAR jeg valgt å avlive en hund etter at den drepte en annen. Ikke pga. handlingen i seg selv - det var faktisk en riktig god gjerning. (min hund, som ikke fantes hundeagressiv, tok tak i og ristet en liten dritt som hadde bitt seg fast i hånda mi, og min ristet den i rent forsvar av meg. - Jeg var på ingen måte den første som ble bitt av den lille dritten) At jeg i ettertid avlivet min hund var rett og slett fordi hun begynte å passe vel mye på meg etter dette - stolte nok ikke på at jeg kunne passe meg selv :getlost:

I dag har jeg et par her, som har drept en annen. Selvforsvar og to mot en kan fort slå ut sånn. Forøvrig hunder som funker med de fleste og det meste. Lever i flokk, og er greie jenter.

Shit happens, og spesielle situasjoner KAN oppstå. Det jeg derimot HAR svært liten toleranse for er hunder som bråker, knuffer og oppfører seg uspiselig i det daglige og i "normale" settinger.

Skrevet

Svarte nei på begge fordi det er så utrolig avhengig av situasjonen.

Jeg tror mange som sier nei jeg ville ikke avlivd kanskje aldri har hatt en hund som er slik. Jeg har en hund som kan fly på andre, generelt vil ta alle andre og det er ikke godt å bo med i hus. Om jeg i fremtidne får en hund som er aggressiv ovenfor mennesker eller hunder og gjør noe med det så ville jeg vurdert avlivning om jeg ikke får plukket av oppførselen. Men noen ting sitter veldig sterkt instinktivt og du få ikke gjort noe med det.

Jeg har en sånn hund og tar mine forholdsregler, og det går fint. Jeg synes det blir skrekkelig urettferdig om min hund skulle blitt avlivet fordi naboen slapp chi'en sin i flexibånd rett i gapet på ham. Som jo faktisk skjedde, men chi'en fikk ikke en skramme ettersom jeg fikk plukket den ut av kjeften på Blade i en helsikes fart. Ellers har vi aldri vært i nærheten av at han har flydd på noen, og så lenge folk klarer å holde sine bikkjer unna vil det heller aldri skje noe dramatisk. Ikke alle hunder liker andre hunder, jeg trodde det var helt naturlig. Når det er sagt vil jeg selvsagt ikke bare stå og se på om en løs hund kommer og vil bråke, jeg vil jo gjøre alt for å forebygge skader på begge hunder. Likevel - er det mitt ansvar at folk ikke tar SITT ansvar?

Skrevet

Hundens drapsinstinkt? Huh? Dette ble litt for VG terminologi for min del.

Det er for få alternativer i pollen til at jeg kan svare. Omstendigheter, omstendigheter, omstendigheter.

Jeg har en i nær omgangskrets som drepte sin beste venn, og han har ikke fått så mye som en bot i straff. Noen ganger er døsfall rene tragedier og ingenting annet. Både folk og dyr kan dø som en konsekvens av andres handlinger helt uten at noen bærer skyld.

Jeg stoler på min egen dømmekraft jeg, at jeg klarer å avgjøre hva som er best i en slik situasjon. Jeg både håper og tror at jeg har nok erfaring med hund og livserfaring generelt til å ta riktig beslutning i en slik situasjon om den nå skulle oppstå. Kjipt for meg så velger jeg hunder med et utseende som gjør at de sannsynligvis vil få en overilt dom, så hvisomatte dersomatte hadde jeg sendt Fyda rake veien ut av landet til en trygg havn uten å nøle.

Skrevet

Men må ikke hunden ha drapsinnstinkt for å kunne drepe? Alle hunder er vel ikke i stand til det?(eller har det i seg for den saks skyld ) Det virker som om at noen typer hunder har lettere for å kunne drepe enn andre, men det kan godt bare være mitt inntrykk.

Jeg føler det er et meget stort ansvar å eie hunder som man vet kan være istand til å drepe andre hunder. Spesielt de som plutselig bare glefser i seg en liten hund uten forsvarsel eller løper bort og angriper. Eller hvis en liten hund kommer løs bort til min så velger min å ville prøve å drepe den. :blink: En ting er at hunder ikke liker andre hunder, men det er en forskjell på det og drap. Det jo ikke hverdagskost at hunder dreper hverandre, selv om det er mange hunder som ikke liker hverandre.

Man kan jo aldri stole på en slik hund. At folk vil ha slike hunder er jo dems sak. Så lenge de tar det ekstra ansvaret. Det farlige er vel de folkene som ikke skjønner alvoret eller har så god dømmekraft.

Skrevet

Nei, man kan vel ikke at hunder har et drapsinstinkt sånn helt uten videre. De fleste hunder har et jaktinstinkt, hvor konsekvensen er å drepe, men drapet i seg selv er ikke motivasjon.

Det virker som du snakker om hunder som har aggresjon i seg, og da har vi vel utelukket begrepet instinkt først som sist.

De fleste hunder er i stand til å drepe en annen hund om omstendighetene ligger til rette for det. Enten det skjer i forsvar, predator atferd eller hva det nå måtte være. Det faktum må man bare akseptere som hundeeier. Heldigvis skjer slikt ytterst sjelden, og heldigvis er det bare en ørliten brøkdel som ønsker å leve med en farlig hund, slik at dette er en tanke jeg kun trenger å leke med og ikke faktisk være redd for.

Skrevet

Ja som du sier ligger det vel i alle hunder, en eller annen plass. Og ja, jeg er veldig glad for at det skjer sjeldent og få folk ønsker å ha farlige ("farlige") hunder. Jeg ser nok for meg aggressjon i mange tilfeller, men det kan være andre faktorer som spiller inn, helt klart.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...