Tankespinn - oppdateringer fra kennelbesøk!

[Benedicte]

Det er stor forsjell på hvordan de oppfører seg med noe som har kommet i hus og noe de "tilfeldig" møter.

Talli feks har egentlig har bare noen få "venner" hun bryr seg om. Det er Dina til 2ne (og litt Norris, men Dina og Talli er mer "pals" liksom av en eller annen merkelig grunn.), Spes til Caroline (ikke spør meg hvorfor henne av alle de soble sheltiene liksom), Pappa Bocca og "fetter" Ayzo. Pappa Bocca er den eneste Talli har krypt rundt for i all sin tid egentlig. Resterende hunder har egentlig minimal betydning for henne og hilser knapt på andre hunder.

Blaze trenger strengt tatt ikke ha noe forhold til andre hunder hun, hun har - i interesse for andre hunder med mindre du er i nærheten av bilen hennes.. Eneste vennen hun virkelig viser glede ved å se igjen en Talli sin Pappa Bocca. Blaze har aldri krøpet for en annen hund så langt tilbake i tid jeg kan huske.

Ja, det samme gjelder Ikke. Hun bryr seg lite om fremmede hunder, og det er et fåtall hun gidder å leke særlig med. Og skal hun leke med de må det være store hunder (mopsen til Synnøve hadde ikke en sjanse i sine leksinvitasjoner!).

Som som en annen nevnte - Engelsk Springer Spaniel, det er den jeg tenker på når jeg så kriteriene dine. Alle jeg kjenner er robuste hunder - både mentalt og fysisk, de går rett på, men snur på femøringen når eieren roper. Alle er uhyre lette å ha løse og det er nesten ingenting å se av sammekjønnsaggresjon, eller aggresjon i det hele tatt. De er veldig lette å belønne og elsker å jobbe. De springerene jeg kjenner er veldig "bulldosere" - som går rett på samme hvem de støter på og jeg opplever de ikke som usikre når de jobber langt fra eier. De er liksom bare happy happy happy og livet er et eventyr. Springerene jeg kjenner er nesten alle fra samme kennel.

Jeg tenkte også på ESS med en gang.

Her er jeg ikke enig. Ja, det kreves litt mer av en hund som egner seg godt til å komme langt i bruks enn en i lydighet, men jeg ser overhode ingen grunn til at en hund som har de driftene osv som kreves for å komme langt i bruks ikke også skal kunne trenes til å komme langt i lydighet. Jeg ser heller ikke noe feil i å ha lyst til å konkurrere i både lydighet og bruks.

Enig med deg!

Jeg tenker aussie eller ESS. Men jeg vet også hvor utrolig mye dårlige aussier det finnes. Vær uhyre nøye med MHer om du skal ha aussie, og finn noe som er skuddfast, med lite alvor i seg og har god avreagering og greit med mot. Få noen som er nøye på mentalitet til å hjelpe deg, for aussiefolk har dessverre en tendens til å se vekk fra aussienes feil (slik er det sikkert innenfor de fleste raser, men mange dropper å MH teste/MH-tester, men bryr seg ikke om resultatet/unnskylder stadig vekk at aussiene aldri klarer å nå langt innen hundesport osv).

[TonjeM]

Må bare kaste meg inn vedr kelpie-fakta her.. Jeg ble overrasket å se at du karakteriserte dem som smiskete med andre hunder. Verken Talli eller Blaze kan karakteriseres som smiskete (man kan karakterisere dem som mange ting men smiskete tror jeg aldri jeg ville tenkt på!) Strider, brorsan til Balrog og Ikke, finnes heller ikke smiskete.. Strider kan faktisk være en bølle han, hvis ikke den andre hunden står litt opp for seg og gir han beskjed om å jekke seg ned. Jekker ikke den andre hunden han ned litt (og det er ikke så lett egentlig, for mye knøvling og småen blir hissig og svarer! Men nå er nok Strider muligens litt ekstra hissig av seg tror jeg) så er det imidlertid veldig lett å snakke til han. Strider leker heftig, elsker drakamp men er gjerne med på jaktlek også. Han kunne sikkert tenke seg litt brytekamp også, men det får han ikke lov til av meg for da blir det litt tett og siden lille apekatt kan være litt bøllete, så synes jeg det er best å la vær.

Man behøver ikke de store bokstavene med kelpier tror jeg, stortsett ikke - men av og til kanskje.. Strider avreagerer veldig fort hvis han har fått "hard tilsnakk" (det hender.. det er ikke lov å pine flat-tomsinger eller jage biler) Han er svært glad i folk og er en stor utøver av kelpie-løøøøøv overfor 2-beinte, kan kalles inn fra kattejakt og rådyr-jakt (sånn hund har jeg aldri hatt før), kjempegrei å ha løs - ikke bare i skauen men her hjemme også (men jeg sliter litt med det, har ikke hatt sånn "løshund" på 12 år og er kommet ut av det, alltid engstelig for noe skal skje han - men jeg jobber med det! Morgen- og kvelds-lufting er nå uten bånd!)

Så er bikkja lettlært og stortsett har jeg gleden av å være det kuleste mennesket i verden som det meste kretser rundt - det er veldig moro altså! Han går aldri langt ut på tur, er alltid innen 10-20 m radius, følger nøye med på hva jeg gjør - stopper jeg opp så er han der som et lyn for å følge med på om det er noe action på gang. Men det er masse masse energi i den lille kroppen altså, og han må ha minst en dose trening hver dag for ikke å gå på veggene, tur&lek er ikke tilstrekkelig - men det har sikkert noe med alder å gjøre - regner med at han blir litt roligere når han blir eldre (er så spent på hvordan han blir!)

Og sist men ikke minst - kelpier er vakre også - med psyko-blikket, de fantastiske ørene og en funksjonell og atletisk kropp med masse spenst.. vakker!

[SandyEyeCandy]

Greeeiiit da! Da blir det en kelpis!

[SandyEyeCandy]

Jeg har tenkt og tenkt siden vi slutta å diskutere i tråden, og har vel mer eller mindre korta ned alternativene til følgende:

Australian shepherd

Australian kelpie

Australian cattle dog

Rottweiler

Derfor er jeg rundt og treffer oppdrettere og snakker med eiere av de ulike rasene, og håper at jeg kanskje skal klare å bestemme meg for hva som kan passe best sånn innen utgangen av 2012. Jeg har lyst på valp i 2013, og har med andre god tid på meg til å lande på noe. Med unntak av på aussie, veit jeg allerede hvilke oppdrettere jeg ydmykt ville spurt om å få kjøpe valp fra, og det er da noe.

ACD: Jeg har vært på trening med Linda som innehar Kennel Willacarra, og som planlegger kull på sin N UCH WW-10 NORDV-10 NV-11 Willacarras Catherine Zeta-Jones. Jeg opplever Linda som veldig ærlig, og hun fortalte villig om kjipe opplevelser med rasen så vel som hvorfor hun fortsetter med den. Etter alle tilbakemeldingene fra dere, innser jeg jo at mitt inntrykk av acd'en som en utrettelig arbeidshund som flyr på vegga uten 8 timer kveggjeting nok må modereres litt, og det sier Linda også. Kullbroren til Dido, den 8 mnd gamle valpen hun har beholdt, tok bronsemerket i lydighet 6 mnd gammel, så de KAN, men de MÅ ikke. Jeg har også møtt ei som eier en ung tispe fra OK Corral, det andre ACD-oppdrettet i Norge, og hun brukes ikke til noe annet enn turkompis. Det bekymrer meg litt at mange later til å være så fornøyde med å ikke være annet enn gøyal maskot. (Samtidig som majoriteten av bc'er i Norge fungerer som nettopp det uten problemer). Dersom acd'en er en så fortreffelig brukshund, så burde jo flere hevde seg i ulike hundesporter, men sånn er det foreløpig ikke.

Det jeg la merke til på trening, var at Cita ikke var spesielt opptatt av noe annet enn Linda, og hun var veldig PÅ, og ville mye. Det synes jeg var kjempekult. Litt stressbjeffing når det ikke skjedde noe, noe som er veldig uvant for meg, men generelt veldig på og ivrig. Hun var løs hele tida (misunnelig!) og bare det gjør jo meg imponert, hehe. Det som kanskje gjorde meg mest skeptisk, hvis jeg kan si det sånn, var at hun fortalte at hun foretrakk å bruke bur på dem mens hun ikke var hjemme, for at de ikke skulle tygge og ødelegge. Jeg bruker ikke bur, og har uten sammenligning forøvrig, med skrekk sett hvordan en working kelpie måtte ha ku-gummi-matte (de koster 4000!) i bilburet sitt for at han ikke skulle grave seg tvers gjennom hele bilbunnen. Sånn verken orker eller vil jeg ha det. Jeg fikk også tatt litt på dem, og de er så vanvittig mjuke i forhold til hva man skulle tru når man ser på dem. Jeg liker også det litt kasseaktige eksteriøret, de er utrolig robuste og nøkterne, og jeg liker ikke bikkjer som diller, så jeg elsker virkelig hvordan de ser ut, det er skikkelig bikkje.

Til sommeren skal jeg på Sølen, og dit kommer Elliott, broren til Dido. Det skal bli fint å være sammen med og observere en raserepresentant gjennom ei hel uke, spesielt mtp at vi skal trene på akkurat det jeg ønsker å bruke den rasen jeg lander på til.

[Zitka]

Fortell åssen det gikk med oppdretterbesøket ang rottis da

[Poter]

Hva tenker du om aussien da?

[SoppenCamilla]

Jeg har også møtt Linda, også har jeg møtt Cita, Dido, Russell (til Taz), og alle (tror jeg?) kullsøsknene hans.

De er så vanvittig flotte, alle sammen! Og jeg har en stooooor forelskelse på rasen, og ønsker meg en, veldig-veldig, i framtida!

Det hjalp nok ikke, tenker jeg.

[Jauda.]

Er det nå jeg skal slå til med Riesenschnauzer? Jeg syntes utvalget ditt var så enspora

[SandyEyeCandy]

Fortell åssen det gikk med oppdretterbesøket ang rottis da

Ja, det kommer i morgen, orker ikke enda et langt referat i dag.

Hva tenker du om aussien da?

Jeg er nødt til å snakke mer med oppdrettere og folk som har hatt og har rasen (som deg ) , men dessverre er det jo jevnt over en veldig negativ holdning til aussien som brukshund.

Jeg har også møtt Linda, også har jeg møtt Cita, Dido, Russell (til Taz), og alle (tror jeg?) kullsøsknene hans.

De er så vanvittig flotte, alle sammen! Og jeg har en stooooor forelskelse på rasen, og ønsker meg en, veldig-veldig, i framtida!

Russel heter visst Khal nå, tenk! Jeg har en avtale med Taz om å få høre litt mer av henne om livet med acd.

Er det nå jeg skal slå til med Riesenschnauzer? Jeg syntes utvalget ditt var så enspora

Riesen er vel foreslått og forkasta tidligere i tråden. Det skal jeg uansett ALDRI ha.

[SandyEyeCandy]

Og jeg har en stooooor forelskelse på rasen, og ønsker meg en, veldig-veldig, i framtida!

Fortell meg gjerne hvorfor, forresten.

[SoppenCamilla]

Fortell meg gjerne hvorfor, forresten.

Fordi de, for meg, er hunder som er brukendes på den måten jeg vil ha de.

De ser dritkule ut, og som du sa, de er 1000000 ganger mykere å ta på enn man tror når man ser på de!

Det jeg liker aller best, som jeg har inntrykk av, og som jeg føler mange eiere bekrefter, er at de er litt mer "kalde" i hodet enn mange andre gruppe 1-hunder. De er arbeidsomme og lettlærte, førerorienterte og liker å være med på ting, men det rabler ikke i hodene dems om det ikke skjer noe en dag. Jeg har jo ikke de aller største ambisjonene innen hundesporter, men jeg kunne tenke meg en hund jeg kan trene lydighet og bruks med, for å bruke i konkurranse, litt mer seriøst enn det jeg kan med en bulldog. Så jeg tror ACD er perfekt til nettopp det, en brukshund, uten at jeg tar meg vann over hodet!

[Shlush]

Du jakter vell på det samme som meg egentlig du da? En hund du kan gjøre alt et du ikke får til med de du har fra før, en som er litt mer arbeidsegnet osv

Jeg begynner selv å bestemme meg Og jeg står mellom toller og kelpie, rett og slett!

[mokken]

Fordi de, for meg, er hunder som er brukendes på den måten jeg vil ha de.

De ser dritkule ut, og som du sa, de er 1000000 ganger mykere å ta på enn man tror når man ser på de!

Det jeg liker aller best, som jeg har inntrykk av, og som jeg føler mange eiere bekrefter, er at de er litt mer "kalde" i hodet enn mange andre gruppe 1-hunder. De er arbeidsomme og lettlærte, førerorienterte og liker å være med på ting, men det rabler ikke i hodene dems om det ikke skjer noe en dag. Jeg har jo ikke de aller største ambisjonene innen hundesporter, men jeg kunne tenke meg en hund jeg kan trene lydighet og bruks med, for å bruke i konkurranse, litt mer seriøst enn det jeg kan med en bulldog. Så jeg tror ACD er perfekt til nettopp det, en brukshund, uten at jeg tar meg vann over hodet!

Både pyrren og kelpien som har vært/er i hus her takler fint flere rolige dager uten å klatre på veggene altså.

Edit; skrivefeil

[Benedicte]

Hverken pyrren eller kelpien som har vært/er i hus her takler fint flere rolige dager uten å klatre på veggene altså.

Aussien og kelpien her takler også slikt helt fin, men jeg kjenner ikke ACD og vet ikke om den er hakket mer rolig ellers kanskje?

Du skulle ha funnet noen som har hatt både ACD og kelpie/aussie/rottweiler i hus og kan sammenligne rasene, Sandra

[SoppenCamilla]

Hverken pyrren eller kelpien som har vært/er i hus her takler fint flere rolige dager uten å klatre på veggene altså.

Joda, men sånn all over så har jeg inntrykk av at stressnivået og generelt nivået på ACDen er litt lavere.

[mokken]

Joda, men sånn all over så har jeg inntrykk av at stressnivået og generelt nivået på ACDen er litt lavere.

Det tror jeg og, ville bare poengtere at andre gruppe 1 hunder ikke er noen stressmonstere av en annen verden

[Jauda.]

Riesen er vel foreslått og forkasta tidligere i tråden. Det skal jeg uansett ALDRI ha.

Nåh, jeg var sikker på at jeg hadde lest hele tråden Men det vil jeg ha Makan til flotte hunder!

[Guest Jonna]

Men hva er det du vil ha? Det er du som skal ha rasen og det er du som skal leve med den og det er du som skal trene med den. Alle raser har en pakke de kommer med, og selv om den pakken er god så skal du klare å forvalte de egenskapene for at det skal komme til sitt rette. Hva slags egenskaper setter du pris på og tror du vil greie å forvalte?

Det er nesten noe du må tenke på med både hjerte og sinn. Og mest mer hjerte pga det meste av hundetrening er med hjerte og magefølese (selv om mange mener noe annet, men det er nå så )

Hva er dine mål? Er det å ha en rase som du kan trene og komme deg oppover i klassene uten å måtte "krangle" med den for at den skal syns det er kult. Eller er det å komme deg fortest mulig til øverste og forbli der fra hunden er 3/4 år?

Hva ser du selv for deg?

For meg er det ett stort skille på rasene på hva som er det realistiske målet for deg og hvilken rase du velger. Og hva vil du faktisk trives med? Egenskaper noen elsker i en rase gjør nesten andre korsetstegn når de ser liksom

[simira]

Hverken pyrren eller kelpien som har vært/er i hus her takler fint flere rolige dager uten å klatre på veggene altså.

Du mener både og, ikke hverken eller, antar jeg?

[mokken]

Du mener både og, ikke hverken eller, antar jeg?

Oisann, litt sen på kvelden ble det visst! Helt riktig ja

[Poter]

Jeg er nødt til å snakke mer med oppdrettere og folk som har hatt og har rasen (som deg ) , men dessverre er det jo jevnt over en veldig negativ holdning til aussien som brukshund.

Det er bare å ta kontakt, så kan vi skravle aussie

[Hermes]

Det er ganske morsomt at din tolkning av attåthund er den som skal gjennomføre drømmene dine om bruks ol Mens de fleste andre sine tanker om attåthund er en som ikke krever så mye og bare kan se på omtrent.

Den dagen jeg skal ha attåthund blir det jakthund

NB! Oppdaget først nå at jeg svarer i en gammel tråd...

[SandyEyeCandy]

NB! Oppdaget først nå at jeg svarer i en gammel tråd...

Neida, tråden er oppe og går igjen fordi jeg er på tur rundt og snakker med folk om rasene jeg har landa på.

[Hermes]

Min lille ytring var forsåvidt off topic i tillegg

[Aussieglis]

Hva vil du med brukshunden aka. attåthunden din da? Vil du trene og lære, vokse som hundetrener - eller er "vitsen" å ville til topps på listene?

En god aussie f.eks, vil du aldri ha noe problem med å trene og lære med. De vokser sammen med deg, og kan til og med gå forbi deg enkelte steder Men det er veldig sjeldent at en "vanlig" aussie har det som skal til for å gå til topps på brukslister og LPlister f.eks.

Alt for mange aussier (gjerne spesielt utstillingsvarianten) er mer eller mindre miljøberørte, som gjør det vanskelig å konkurrere med dem. De kan ville så veldig mye, men pga miljø og lydredsler blir det vanskelig for dem. Noen har også veldig stort kontrollbehov, antageligvis pga dårligere "nerver" som ligger på linjene.

Men en god aussie er veldig undervurdert, de er så enkle å trene å ha med å gjøre, de har verdens beste humør og er alltid glade og gleden smitter rett over på eieren. Siden de er så lekne er de såååå enkle å trene og belønne, de jobber for "ingenting" og har man en ball så gjør de alt. Spor og rundering passer iallefall min perfekt, sistnevnte har vi bare trent noen få ganger men hun viste stooort potensiale. Hun er veldig sosial og glad i folk, som jeg tror ville gjort henne til et godt utgangspunkt for å bli redningshund... Hadde jeg hatt bil og lappen, hadde vi nok trent redning jevnlig. Nå er det over et år siden vi har vært på en slik trening. I det siste har jeg bare trent lydighet på hobbybasis, satser på å få dratt på fellestreninger igjen til våren og få tatt opp konkurransetreningen igjen.

Jeg gikk jo fra en papillon/yorkshire terrier blanding og til aussie - og fra å føle at jeg "ikke fikk noe til" med hunden, så fikk jeg følelsen av at alt klaffet med aussien. Å lære terriertrollet noe, tar TID og TÅLMODIGHET. Å lære aussien noe, tar noen minutter og noen få frolic... Også sitter man igjen med et glis.