Tankespinn - oppdateringer fra kennelbesøk!

[SandyEyeCandy]

Heisann. På sikt skal jeg ha en attåthund, som skal være den hunden jeg kan gjøre alle de tingene jeg ønsker med, men som begrenser seg nå med den rasen jeg har valgt. Shibaer er verdens kuleste, morsomste og skjønneste snålinger, men når man vil mer enn hunden, og de er noen sta mongiser som gjør akkurat som de vil uansett hva man prøver på, blir savnet etter en hund man kan jobbe med rimelig stort... Hvem hadde trudd at trollbolla skulle skape et sånt engasjement hos meg, førstegangs hundeeier og uten noen som helst tanker om treningsfilosofi eller kjennskap til hundesporter da jeg kjøpte henne!

Jeg lager ikke denne tråden fordi jeg skal kaste meg rundt og få meg en hund som skal virkeliggjøre alle bruks/LP/utstillings-drømmene mine I MORGEN. Jeg lager denne tråden fordi jeg er så skiftende i preferansene mine at jeg rett og slett ønsker innspill fra sonen-orakelet på hva som kan være passende rase, og for å forhåpentligvis bli litt klarere i toppen mtp hva jeg ser etter og hvorfor. Mine pluss og minuser reflekterer både innsikt i egen situasjon og selvsagt åpenbare mangler i kunnskap om rasene. Setter derfor pris på alle fornuftige tanker, sjøl om jeg skjønner at dere blir leie av alle disse rasetrådene! Tråden vil nok også fungere som et mentalt kart for meg.

Følgende ting skal være på plass før attåthunden skal i hus:

Jeg bor i et hus/rekkehus/leilighet med hage/tomt og turmuligheter (vil ta meg ca 2 år).

Jeg har lappen og bil (tar forhåpentligvis noe kortere tid ).

Så til hva jeg ønsker meg:

• Jeg ønsker meg en førerorientert hund som vil være sammen med meg, og som ser på meg for å finne ut av hva vi skal gjøre sammen, ikke en som svimer i sin egen verden og aldri trenger førerstøtte.
  
• Må ha hode med snute og stopp.
  
• Jeg vil at det ikke skal være nevneverdig forskjell i driftene/oppførsel hos hannhund eller tispe, slik at kjønn ikke nødvendigvis blir en avgjørende faktor.
  
• Jeg vil at hunden skal være stor (ikke megasvær, men over 45 cm i mankehøyde).
  
• Den kan godt ha godt med pels, men ikke voldsomme, fjonete mengder.
  
• Den må være ivrig, ønske å lære, ha god arbeidskapasitet og konsentrasjonsevne.
  
• Den skal være selvsikker, trygg og "samla" (i alle fall i utgangspunktet, sånn at jeg kan forme valpen min sånn jeg ønsker).
  
• Bør helst ikke være bæljete med lyd.
  
• Ha minimalt med jakt (vil kunne ha den løs uten å bekymre meg for at et knepp i skauen skal være nok til at hunden forsvinner for å gjøre noe kulere enn å være sammen med meg).
  
• Må like å leke, både med artifakter og meg.
  
• Må være litt kompakt, sånn at jeg kan "ta" i den under lek, trening og kos.
  
• Være kvikk på foten, glad og ærlig.
  
• Gjerne være litt "røff" og ujålete, sånn at den tåler å bli snakka til, det å leve i flokk med røde farer, og å kunne vandre i gjørma med oss i dager på tur.
  
• Komme fra linjer som gjør at den kan stilles ut (dette er overhodet ikke hovedfokus, men jeg vil ikke miste muligheten).
  
• I den grad det er mulig, vil jeg også forsøke å holde meg unna samkjønnsaggresjon...
  

Raser som kan bli vurdert/vurderes:

Australian shepherd

Helt siden jeg traff Tíbrá, har jeg vært forelska i denne rasen. De er nok verdens peneste hunder.

Pluss: Passer veldig godt sammen med shibaer med sitt krav om plass og bumpete atferd. Er usedvanlig vakre. Er førerorienterte og glade.

Minus: Vanskelig å orientere seg i jungelen av show/arbeidslinjer. En del stress. Sviktende konsentrasjonsevne på noen/blir lett distraherte.

Australian kelpie

Jeg blir helt fascinert av arbeidskapasiteten til disse hundene, og blir nærmest rørt til tårer av det Blaze og Jeanette får til sammen.

Pluss: Her får man en komplett pakke med drifter og arbeidslyst!

Minus: Forholdsvis intenst kroppsspråk, ofte litt smiskete og underdandig (veit ikke om dette gjelder alle), noe som ikke går bra med shiba.

Australian cattledog

Dette er arketypen på hardfør, tøff og driftig hund.

Pluss: En ordentlig arbeidshund. Kan jobbe og jobbe og jobbe, tåler en trøkk og går fint med shiba.

Minus: En ordentlig arbeidshund. Veldig heftig, bør nok bo på gård og få jobbe ute hele dagen.

Jakt-golden

Har kun møtt et par stykker, men sitter med åpen munn og tårer i øynene over å se så glade hunder jobbe og være på sammen med eier.

Pluss: Milde i temperament, men samtidig heftige drifter og høyt aktivitetsnivå.

Minus: Kan ikke stilles ut.

Rottweiler

Dette var i utgangspunktet rasen jeg skulle ha, inntil jeg møtte moren til jentene mine.

Pluss: Hardfør, kompakt kropp, førerorientert og pen. Allround-bikkje.

Minus: "Voldsomme" hunder, ofte mye lyd.

Og så begynner jeg å bli lite kreativ...

At det skal værra så vanskelig da...

[simira]

Jaktlab? Røyter for mye?

Kjenner du noen med cattledog? Det er en hund med vilje som jeg tror ikke gjør hva du ber om uten et men. Er heller ikke så ekstrem på arbeidslysten som du fremstiller. Nå er det bare en jeg kjenner noenlunde, men det er en byhund.

Ta en titt på østeriksk pinscher. De er min store svakhet.

[SandyEyeCandy]

Jaktlab? Røyter for mye?

Kjenner du noen med cattledog? Det er en hund med vilje som jeg tror ikke gjør hva du ber om uten et men. Er heller ikke så ekstrem på arbeidslysten som du fremstiller. Nå er det bare en jeg kjenner noenlunde, men det er en byhund.

Ta en titt på østeriksk pinscher. De er min store svakhet.

Kan godt ha jaktlab på lista også, men i mitt arme enfold har jeg liksom tatt den under samma paraplyen som jaktgolden.

Kjenner noen som får cattledog i sommer, som jeg skal få bli bedre kjent med utover. Men jeg har ingen personlig erfaring med dem, nei, så det er sikkert tilfeller av hunder som ikke er helt griseivrige på jobbing også. Er kanskje litt med disse som med aussie, hvor "alle" tilsynelatende er superstressa og umulige? Men med mitt punkt om at hunden må være litt røff, så mener jeg å ha dekka opp dette med å ha egen vilje. Det må de gjerne ha, det forventer jeg (og er ved gud veldig vant til), men den må likevel ha et ønske om å jobbe med meg.

Skal sjekke ut denne pinscheren din, sjøl om jeg er skeptisk.

EDIT: Blir nok for liten ( i alle fall tispene), dessuten er jeg skeptisk til denne vaktsomheten mot fremmede og dominerende atferd mot andre. Det ønsker jeg ikke. I tillegg nevnes det i fleng at den er en fantastisk god vakthund. Jeg klarer å passe på bygg og bo sjøl, og vil ikke ha noe mer enn et par bjeff i verste fall fra attåthunden.

[MegaMarie]

Det er ganske morsomt at din tolkning av attåthund er den som skal gjennomføre drømmene dine om bruks ol Mens de fleste andre sine tanker om attåthund er en som ikke krever så mye og bare kan se på omtrent.

Jaktlabb og jaktgolden er ikke akkurat det du kan stille ut da, men jeg ser at her filer du av på det kravet. Working springer spaniel? Jeg vet ikke om de treffer alle kravene dine, men jeg har ihvertfall truffet på en utrolig kul, ivrig og veldig førerorientert en på AG trening en god del ganger Det jeg tror den kanskje ikke treffer av dine krav er: pels, jakt, røff og ujålete er jeg usikker på om de er. Også utstilling selvfølgelig.

Skal se om jeg kommer på noe mer senere, nå står det egentlig stille.

[Anette]

Det er ganske morsomt at din tolkning av attåthund er den som skal gjennomføre drømmene dine om bruks ol Mens de fleste andre sine tanker om attåthund er en som ikke krever så mye og bare kan se på omtrent.

Min attåthund skal akkurat det samme

Jakt golden er utrolig kule Sandra, men ja,de kan ikke stilles ut. MartineH har jo to stk og jeg elsker de, så mye fart og liv og sprut i de.

Jeg skal prøve å svare det jeg tenkte når jeg ikke er veldig surrette i hodet.

[Wanderlust]

Vet ikke helt, men lufter tanker for det jeg Toller kan jo være mye av dette, men den er kanskje litt liten?(ligger på grensa på det du nevner) Og har kanskje litt for mye lyd (her varierer det veldig).

Men her må man velge linjer med omhu(hvilke raser må man ikke det egentlig?!) Og vite hva du vil ha.

[Guest Gråtass]

Min første tanke var Belgisk fårehund..

[Poter]

Tenkte umiddelbart på jaktlabrador eller jaktgolden. Har jo hatt aussie i noen år, så hvis du er interessert i å høre mine tanker om forskjellen mellom aussie og jaktlabrador, er det bare å sende meg en PM.

Det er mulig jaktgoldner fra Doubleouse kan stilles ut? De er litt større av seg.

Ellers er jo flat noe, der er det vel lettere å få arbeidspakke og utstillingspakke i ett.

[SandyEyeCandy]

Vet ikke helt, men lufter tanker for det jeg Toller kan jo være mye av dette, men den er kanskje litt liten?(ligger på grensa på det du nevner) Og har kanskje litt for mye lyd (her varierer det veldig).

Men her må man velge linjer med omhu(hvilke raser må man ikke det egentlig?!) Og vite hva du vil ha.

Jeg så en toller på stevne i helga, og hvis alle tollere var som den, hadde saken vært biff!

Min første tanke var Belgisk fårehund..

Sikkert teit av meg, men jeg liker ikke det lange trynet...

Tenkte umiddelbart på jaktlabrador eller jaktgolden. Har jo hatt aussie i noen år, så hvis du er interessert i å høre mine tanker om forskjellen mellom aussie og jaktlabrador, er det bare å sende meg en PM.

Det er mulig jaktgoldner fra Doubleouse kan stilles ut? De er litt større av seg.

Ellers er jo flat noe, der er det vel lettere å få arbeidspakke og utstillingspakke i ett.

Du skal få PM! Flater slår meg som stressa, eller litt for "ivrige", om du skjønner. Det er litt vanskelig å forklare, men jeg er veldig opptatt av at hunden skal passe inn i flokken, og en bajass som peser, piper, tusler rundt og er "irriterende" får det ikke så lett hos oss. (Satt på spissen).

Det er ganske morsomt at din tolkning av attåthund er den som skal gjennomføre drømmene dine om bruks ol Mens de fleste andre sine tanker om attåthund er en som ikke krever så mye og bare kan se på omtrent.

Det er jo shiba som er min rase, men jeg vil så mye mer enn dem, så da blir jo den nye rasen en attåt-hund, hehe.

Jaktlabb og jaktgolden er ikke akkurat det du kan stille ut da, men jeg ser at her filer du av på det kravet. Working springer spaniel? Jeg vet ikke om de treffer alle kravene dine, men jeg har ihvertfall truffet på en utrolig kul, ivrig og veldig førerorientert en på AG trening en god del ganger Det jeg tror den kanskje ikke treffer av dine krav er: pels, jakt, røff og ujålete er jeg usikker på om de er. Også utstilling selvfølgelig.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er så opptatt av utstillingsbiten på attåthunden, men jeg vil ikke miste muligheten helt. Dessuten er jeg egentlig litt imot dette med å avle fram atypiske individer... Men hunden MÅ være røff og selvstendig (i den grad det går når man samtidig ønsker seg førerorientering), og alle springere jeg veit om har en eller annen grad av stress forbundet med det å være aleine eller søke ut på egenhånd. Ellers takk for innspill, har nok hengt meg veldig opp i gruppe 1...

[ann.myaussies]

Raser som kan bli vurdert/vurderes:

Australian shepherd

Helt siden jeg traff Tíbrá, har jeg vært forelska i denne rasen. De er nok verdens peneste hunder.

Pluss: Passer veldig godt sammen med shibaer med sitt krav om plass og bumpete atferd. Er usedvanlig vakre. Er førerorienterte og glade.

Minus: Vanskelig å orientere seg i jungelen av show/arbeidslinjer. En del stress. Sviktende konsentrasjonsevne på noen/blir lett distraherte.

Kjøp deg gjerne en aussie, den kommer til å oppfylle alle kravene slik jeg leser dem. Nå er jeg overhodet ikke objektiv ift. denne rasen , de er arbeidsvillige, førerorienterte, lett-trente, behagelige, sosiale osv. osv.

Men ett råd vil jeg gi deg; hold deg til showlinjene. Det er mer enn nok arbeidslyst i showlinjene for en "attåthund" og det du ønsker å bruke hunden til. En hund med mer brukslinje i seg krever utrolig mye mer av deg som fører. Brukslinjene har ofte ekstremt høy arbeidskapasitet og til ditt behov tror jeg det blir litt "overkill".

Forøvrig har jeg ikke merket noe til at aussiene er ukonsentrerte, snarere tvert imot. Om føreren er for treg (etter aussiens hode), tenker den selv og gjør ting på eget initiativ !

Lykke til !

"Aussies are like potatochips - you can never have just one!"

[SandyEyeCandy]

Men ett råd vil jeg gi deg; hold deg til showlinjene. Det er mer enn nok arbeidslyst i showlinjene for en "attåthund" og det du ønsker å bruke hunden til. En hund med mer brukslinje i seg krever utrolig mye mer av deg som fører. Brukslinjene har ofte ekstremt høy arbeidskapasitet og til ditt behov tror jeg det blir litt "overkill".

Takk for innspill, fint med bekreftelse på det jeg innerst inne bestemte meg for for snart to år siden.

Men ikke heng deg opp i begrepet "attåthund". Jeg trener lydighet, NBF-spor og blodspor med Aiko, den eldste shibaen, og målsetter å få henne godkjent ettersøkshund og viltsporchampion. Med den yngste (som stilles ut) skal jeg trene blodspor og agility, og forhåpentligvis også få henne godkjent som ettersøkshund og går også for viltsporchampionatet på henne. Orker ikke mase mer med lydighet på Imouto, sjøl om vi også skal ta bronsemerket. Så når jeg kaller den "store" hunden for attåthund, så er det nettopp fordi at jeg med den skal kunne jobbe med alle de aktiviteter jeg må slite for å dra med shibaene på, som krever mer innsats enn å skru på nesa. Jeg bruker all min tid på hundene, er ikke redd for drifter og instinkter da jeg lever med en ganske ekstrem hund fra før, og er ikke et sekund i tvil om at jeg kan forvalte en hund med stor arbeidskapasitet også.

[Siri]

Australian cattledog

Dette er arketypen på hardfør, tøff og driftig hund.

Pluss: En ordentlig arbeidshund. Kan jobbe og jobbe og jobbe, tåler en trøkk og går fint med shiba.

Minus: En ordentlig arbeidshund. Veldig heftig, bør nok bo på gård og få jobbe ute hele dagen.

Dette med arbeidskapasitet og -vilje kan nok variere veldig på denne rasen. Jeg har truffet hunder med futt og fart, og hunder som omtrent ikke gidder å gå på tur. Jeg vil nok ikke kalle cattledogen heftig heller, egentlig, men en gruppe 1-hund med normale drifter, verken mye eller lite om du får en bra en. Vær obs på helse og samme kjønn-agresjon.

[SandyEyeCandy]

Dette med arbeidskapasitet og -vilje kan nok variere veldig på denne rasen. Jeg har truffet hunder med futt og fart, og hunder som omtrent ikke gidder å gå på tur. Jeg vil nok ikke kalle cattledogen heftig heller, egentlig, men en gruppe 1-hund med normale drifter, verken mye eller lite om du får en bra en. Vær obs på helse og samme kjønn-agresjon.

Takk, det er nettopp pga manglende kunnskap om rasene at sånne tråder er nyttige. Nå har jeg hørt fra både Simira og deg at de er ganske normale hunder, så det er jo greit å ta med seg, hehe. Trur det er fint med disse perifere bekjente jeg har som skal få en sånn, så jeg evt kan få vite mer der.

Men en bebis etter Avalon og Lily hadde også vært heeelt greit...

[Bananen]

Jeg liker flatten, jeg (men jeg var faktisk skeptisk da jeg fikk Pøbel i hus)! Ja, min krever sin bit av mosjon og trening, men han takler faktisk fint å bli skrudd av også. Og det som jeg synes er så kult med han, er at han kan trene med meg leeenge uten å få belønning for det, fordi han faktisk synes det er KULT å trene med meg - det er liksom kun meg og han i vår egne, lille boble, uansett hvor mange hunder det er i nærheten som stormer bort og snuser på han mens vi trener. Eneste "problemet" vårt, er vel det at han er superduperglad i folk, men det har faktisk kommet seg mye i det siste.

Han har nå blitt trent i lydighet, spor, jakt/apportering også trener vi i Norske Redningshunder (tror nesten det er favoritten av alle favoritter - han får finne folk, jo! Og får mat eller lek for det på toppen av det hele). Og det er sååå mye jeg har lyst til å prøve oss videre på, for ingenting har liksom stoppet oss enda, ved at han synes at det har vært kjipt.

Og min er overhode ikke stresset. Jeg har hatt en lettstresset hund tidligere (golden), og han her er langt i fra. Han er ivrig i alt han gjør, men ikke stresset. Jeg tenkte også på den biten før jeg skaffet flat, og det var vel egentlig det eneste som stoppet meg i starten, og slang meg en runde i tenkeboksen. Men nei, lite stress, høy intensitet, ja, men ikke stress.

Hilsen ei som har hatt sin andel av stresshunder.

[MegaMarie]

Vet ikke helt, men lufter tanker for det jeg Toller kan jo være mye av dette, men den er kanskje litt liten?(ligger på grensa på det du nevner) Og har kanskje litt for mye lyd (her varierer det veldig).

Men her må man velge linjer med omhu(hvilke raser må man ikke det egentlig?!) Og vite hva du vil ha.

Toller har mye kjønnsdrift da. Hannhunder er rett og slett løpetidsgalninger som ikke klarer å fokusere på trening. De jeg har truffet på ihvertfall. Som jeg har hørt så er de fleste retrievere slik.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er så opptatt av utstillingsbiten på attåthunden, men jeg vil ikke miste muligheten helt. Dessuten er jeg egentlig litt imot dette med å avle fram atypiske individer... Men hunden MÅ være røff og selvstendig (i den grad det går når man samtidig ønsker seg førerorientering), og alle springere jeg veit om har en eller annen grad av stress forbundet med det å være aleine eller søke ut på egenhånd. Ellers takk for innspill, har nok hengt meg veldig opp i gruppe 1...

Mener du at jakt versjonene av raser og working versjoner er atypiske liksom? Eller spesielt working springer? Jeg vet ikke så mye om selvstendigheten på dem. Er det slik at du kun vil ha gruppe 1 hund, eller at du bare tenker det er det eneste du kan ha pga det er det som er mest brukt på en måte?

[Guest Jonna]

Raser som kan bli vurdert/vurderes:

Australian shepherd

Helt siden jeg traff Tíbrá, har jeg vært forelska i denne rasen. De er nok verdens peneste hunder.

Pluss: Passer veldig godt sammen med shibaer med sitt krav om plass og bumpete atferd. Er usedvanlig vakre. Er førerorienterte og glade.

Minus: Vanskelig å orientere seg i jungelen av show/arbeidslinjer. En del stress. Sviktende konsentrasjonsevne på noen/blir lett distraherte.

Så lenge du skal ha en brukshund og starte NBF så hadde jeg vært meget nøye på feks skudd og hva som fins på foreldre/linjer/tidligere kull der.

Selv om du evt ser etter showlinjer så bør du titte på/få hjelp med å sjekke MH/andre mentaltester for å se hvordan ting ligger ann på avreagering o.l.

Ellers er jeg enig i at kapasiteten er nok til ditt bruk med showlinjer. Jeg opplever faktisk arbeidslinjene som "dårligere" da de svikter ( i mine øyner) veldig ofte på det sosiale mot mennesker. Også er det veldig mange oppdrettere som sier de har arbeidslinjer uten noen resultater å vise til i noen annet enn en eller annen plass i stamtavlen (sorry, men i mine øyner er det da ikke dokumenterte arbedislinjer )

Australian kelpie

Jeg blir helt fascinert av arbeidskapasiteten til disse hundene, og blir nærmest rørt til tårer av det Blaze og Jeanette får til sammen.

Pluss: Her får man en komplett pakke med drifter og arbeidslyst!

Minus: Forholdsvis intenst kroppsspråk, ofte litt smiskete og underdandig (veit ikke om dette gjelder alle), noe som ikke går bra med shiba.

Som valper kan nok AK være som andre valper og ha en smiskete atferd ovenfor andre hunder. Som voksene finnes det ikke hos mine ovenfor hunder (unntagen Talli ovenfor sin Pappa).

Jeg annser egentlig begge min og de fleste AK å ha ett normalt og tydelig kroppspråk mot andre hunder.

Får du ikke tårer av Talli og meg

Australian cattledog

Dette er arketypen på hardfør, tøff og driftig hund.

Pluss: En ordentlig arbeidshund. Kan jobbe og jobbe og jobbe, tåler en trøkk og går fint med shiba.

Minus: En ordentlig arbeidshund. Veldig heftig, bør nok bo på gård og få jobbe ute hele dagen.

Hvis du ikke vil ha en selvstendig hund som "fikser selv" så er ikke dette helt dette rasen. De jeg har sett har måtte jobbe med samarbeid og fører orientering.

Det er ikke noe mer arbeidshund enn de andre du har nevnt her. Og har ikke noe mer behov for å bo på en gård enn de andre. Men det er en skarpere hund når det kommer til å fikse selv og det fins samkjønns aggresjon.

Mentalt syns jeg de virker stabile, arbeidskapasiteten har jeg inntrykk av er berg og dalbane.

Jakt-golden

Har kun møtt et par stykker, men sitter med åpen munn og tårer i øynene over å se så glade hunder jobbe og være på sammen med eier.

Pluss: Milde i temperament, men samtidig heftige drifter og høyt aktivitetsnivå.

Minus: Kan ikke stilles ut.

OM du ikke liker stress så er ikke dette helt rasen. Opplever alt for ofte at de ligger alt for høyt og blir "svimete" pga det.

Jentene mine opplever jakt-golden og Flat som alt for intense og virrete i kroppsspråket og at de ikke oppfatter heeelt signaler som blir gitt. Noe å tenke på om du tror Shibaen ikke liker en AK sin være måte.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg syns for det første du skal slutte å kalle ønsket ditt som brukshund for en attåthund. Det ligger litt i ordet at det er en hund som bare kommer attåt de andre, den henger med og krever ikke så mye. Det er stikk motsatt av hva du vil få i en brukshund, og det virker som det også er stikk mot hva du vil ha :rolleyes2:

Jaktlab? Røyter for mye?

Kjenner du noen med cattledog? Det er en hund med vilje som jeg tror ikke gjør hva du ber om uten et men. Er heller ikke så ekstrem på arbeidslysten som du fremstiller. Nå er det bare en jeg kjenner noenlunde, men det er en byhund.

Ta en titt på østeriksk pinscher. De er min store svakhet.

Nå har ikke jeg kjent mange cattledoger, egentlig bare en jeg har trent bruks med, men jeg har ikke innrtykk av dette som en ekstrem arbeidshund nei. Jeg vet den fremstilles som det på alle nettsider man går innom, men jeg har inntrykk av at belger, aussie, kelpie, schäfer av rette linjer osv er bedre og heftigere brukshunder enn cattledogen. I tillegg er det en liten rase, så man har ikke så mye å velge blandt. Jeg sier ikke at det ikke finnes god brukshunder av rasen altså, men jeg sitter heller ikke igjen med inntrykket av at disse er så ekstremt heftige brukshunder som det de ofte fremstilles som.

Om du først ser på jaktgolden tror jeg jeg ville vurdert jaktlabrador også. Det er mye større utvalg i jaktlabradorer. Herlige, arbeidsvillige hunder med en fornuftig kropp og pels (bortsett fra at den røyter og noen kan trenge et dekken på vintern da). Og i forhold til hvor mange jaktgolden det finnes i Norge syns jeg det er ganske mange jeg hører om som enten har allergier/hudproblemer eller HD. Det er et inntrykk altså, ikke ren fakta, men kan være verdt å sjekke ut.

Ellers syns jeg du beskriver en belger selv om du ikke syns de er noe pene Det gjorde forøvrig ikke jeg før jeg fikk rasen selv heller. De har kort rar rygg og lange tryner uten stopp. Utseende blir man vandt til, og det er definitivt verdt det! Nå finnes det til og med belgere jeg syns er pene På den andre siden kan de andre rasene du har lista opp også passe. Tror egentlig det er litt smak og behag jeg. Både aussie og belger bør du være nøye med å sjekke skuddfasthet hvis du vil konkurrere i bruks. Det har jeg inntrykk av at kan være litt så som så på utstillingslinjene.

[SandyEyeCandy]

Jeg har hatt en lettstresset hund tidligere (golden), og han her er langt i fra. Han er ivrig i alt han gjør, men ikke stresset. Jeg tenkte også på den biten før jeg skaffet flat, og det var vel egentlig det eneste som stoppet meg i starten, og slang meg en runde i tenkeboksen. Men nei, lite stress, høy intensitet, ja, men ikke stress. :)Hilsen ei som har hatt sin andel av stresshunder.

Jeg trur kanskje jeg med stress i denne sammenhengen egentlig mener svimete og vimsete. Det at du beskriver Pøbel som fokusert på deg og full av entusiasme for trening er jo utvilsomt veldig positivt.

Toller har mye kjønnsdrift da. Hannhunder er rett og slett løpetidsgalninger som ikke klarer å fokusere på trening. De jeg har truffet på ihvertfall. Som jeg har hørt så er de fleste retrievere slik. Mener du at jakt versjonene av raser og working versjoner er atypiske liksom? Eller spesielt working springer? Jeg vet ikke så mye om selvstendigheten på dem. Er det slik at du kun vil ha gruppe 1 hund, eller at du bare tenker det er det eneste du kan ha pga det er det som er mest brukt på en måte?

Jeg vil nok helst ha en tispe nettopp pga det med hormonene, og fordi det er greiere med løpetida på de to jeg har hjemme. Samtidig ser jeg jo at andre folk fint klarer å ha begge kjønn. Med atypisk mener jeg at jeg egentlig er litt skeptisk til dette med å avle ut av standard. Det finnes mange ulike typer shibaer feks, men det blir jo helt feil dersom vi skal avle kompakte ettersøkshunder, og nette, lekre utstillingstyper.

Så lenge du skal ha en brukshund og starte NBF så hadde jeg vært meget nøye på feks skudd og hva som fins på foreldre/linjer/tidligere kull der. Selv om du evt ser etter showlinjer så bør du titte på/få hjelp med å sjekke MH/andre mentaltester for å se hvordan ting ligger ann på avreagering o.l.Ellers er jeg enig i at kapasiteten er nok til ditt bruk med showlinjer. Jeg opplever faktisk arbeidslinjene som "dårligere" da de svikter ( i mine øyner) veldig ofte på det sosiale mot mennesker. Også er det veldig mange oppdrettere som sier de har arbeidslinjer uten noen resultater å vise til i noen annet enn en eller annen plass i stamtavlen (sorry, men i mine øyner er det da ikke dokumenterte arbedislinjer )

Jeg vil gjerne ha hjelp... Og jeg vil jo gjerne ha en pen, smart og sosial hund som kan brukes til alt.

Som valper kan nok AK være som andre valper og ha en smiskete atferd ovenfor andre hunder. Som voksene finnes det ikke hos mine ovenfor hunder (unntagen Talli ovenfor sin Pappa).Jeg annser egentlig begge min og de fleste AK å ha ett normalt og tydelig kroppspråk mot andre hunder. Får du ikke tårer av Talli og meg

Det har du selvsagt helt rett i, og jeg skal ikke la trollbolla diktere hvilken rase jeg får i hus bare fordi hun syntes Opsis og Ikke er irriterende. Men du veit jo hvordan min valp er, ikke så veldig smiskete akkurat , så jeg må nok jobbe med meg sjøl ift det å vende meg til hvordan "normale" hunder oppfører seg, hehe. Imouto er forøvrig bestis med Opsis, men hun er også tilsynelatende en tøffere type enn feks Ikke. Og joda, jeg lover å klemme ut ei tåre eller to for terroristen og deg også.

Hvis du ikke vil ha en selvstendig hund som "fikser selv" så er ikke dette helt dette rasen. De jeg har sett har måtte jobbe med samarbeid og fører orientering. Det er ikke noe mer arbeidshund enn de andre du har nevnt her. Og har ikke noe mer behov for å bo på en gård enn de andre. Men det er en skarpere hund når det kommer til å fikse selv og det fins samkjønns aggresjon. Mentalt syns jeg de virker stabile, arbeidskapasiteten har jeg inntrykk av er berg og dalbane.

Jeg er egentlig litt ferdig med å rive meg i håret i frustrasjon over manglende samarbeidsvilje, men vil ikke ha en smiskete hund som kryper hvis jeg hever stemmen heller. Eller kanskje jeg bare lærer meg å være mer dempa når jeg ikke må snakke i så store bokstaver? Det hadde jo også vært deilig...

OM du ikke liker stress så er ikke dette helt rasen. Opplever alt for ofte at de ligger alt for høyt og blir "svimete" pga det.Jentene mine opplever jakt-golden og Flat som alt for intense og virrete i kroppsspråket og at de ikke oppfatter heeelt signaler som blir gitt. Noe å tenke på om du tror Shibaen ikke liker en AK sin være måte.

Disse rasene minner meg veldig om setterne, veldig svimete og med huet i skyene, så der har du nok et poeng. Og jeg sier ikke at shibaer på generelt grunnlag ikke liker AK'er, altså, men de som ormer seg på bakken og ikke møter verden med blikket heva og ryggen rak, de er liksom så irriterende, skjønner du. Det samme gjelder krypende BC'er vi har møtt også, ikke noe særlig.

Jeg syns for det første du skal slutte å kalle ønsket ditt som brukshund for en attåthund. Det ligger litt i ordet at det er en hund som bare kommer attåt de andre, den henger med og krever ikke så mye. Det er stikk motsatt av hva du vil få i en brukshund, og det virker som det også er stikk mot hva du vil ha :rolleyes2:

Det BLIR en attåthund, dermed basta! Jeg har et hundehold hvor humor er et must, ellers blir jeg gal, så den betegnelsen der er nok et resultat av det, meget ironisk ment, med andre ord.

Ellers syns jeg du beskriver en belger selv om du ikke syns de er noe pene Det gjorde forøvrig ikke jeg før jeg fikk rasen selv heller. De har kort rar rygg og lange tryner uten stopp. Utseende blir man vandt til, og det er definitivt verdt det! Nå finnes det til og med belgere jeg syns er pene På den andre siden kan de andre rasene du har lista opp også passe. Tror egentlig det er litt smak og behag jeg. Både aussie og belger bør du være nøye med å sjekke skuddfasthet hvis du vil konkurrere i bruks. Det har jeg inntrykk av at kan være litt så som så på utstillingslinjene.

Nå synes jeg jo at din belger er veldig pen da, men du sier jo sjøl at han har et "fremmed" utseende.

[*Marianne*]

Jeg liker flatten, jeg (men jeg var faktisk skeptisk da jeg fikk Pøbel i hus)! Ja, min krever sin bit av mosjon og trening, men han takler faktisk fint å bli skrudd av også. Og det som jeg synes er så kult med han, er at han kan trene med meg leeenge uten å få belønning for det, fordi han faktisk synes det er KULT å trene med meg - det er liksom kun meg og han i vår egne, lille boble, uansett hvor mange hunder det er i nærheten som stormer bort og snuser på han mens vi trener. Eneste "problemet" vårt, er vel det at han er superduperglad i folk, men det har faktisk kommet seg mye i det siste.

Han har nå blitt trent i lydighet, spor, jakt/apportering også trener vi i Norske Redningshunder (tror nesten det er favoritten av alle favoritter - han får finne folk, jo! Og får mat eller lek for det på toppen av det hele). Og det er sååå mye jeg har lyst til å prøve oss videre på, for ingenting har liksom stoppet oss enda, ved at han synes at det har vært kjipt.

Og min er overhode ikke stresset. Jeg har hatt en lettstresset hund tidligere (golden), og han her er langt i fra. Han er ivrig i alt han gjør, men ikke stresset. Jeg tenkte også på den biten før jeg skaffet flat, og det var vel egentlig det eneste som stoppet meg i starten, og slang meg en runde i tenkeboksen. Men nei, lite stress, høy intensitet, ja, men ikke stress.

Hilsen ei som har hatt sin andel av stresshunder.

Jeg er enig i at flat kan passe bra i forhold til din beskrivelse:) Gå gjerne for en oppdretter og foreldre som ikke BARE har utstillingsresultater å vise til, men også litt annet kanskje? En flat syns ivertfall det aller meste er gøy (inkludert deg til enhver tid) og har humor!, og det er ikke mye den IKKE kan brukes til, men den vanskeligere å få det presisjonsnivået med som jeg for eksempel kan få med min kooiker (som er litt kjappere og lettere i kroppen) den krever jo litt, men det er du klar over at du kanskje må finne deg i hvis du går for en attåthund som egner seg til de aktivitetene du nevner...På plussiden er de noen smartinger, lærer fort, og er glade i verden:) (for eksempel vil ikke tannvisning være noe problem fordi hunden trekker seg fordi det er en skummel situasjon, men mer fordi den er så glad for at noen endelig vil hilse på

Men hvor mye "motor" er du egentlig ute etter; vil du har en skikkelig RÅ brukshund, eller en familiehund som egner seg til å prøve ut mye forskjellig med rimelig godt resultat (jeg tror nok flat'en er i den siste gruppa her)

[Guest Jonna]

Det har du selvsagt helt rett i, og jeg skal ikke la trollbolla diktere hvilken rase jeg får i hus bare fordi hun syntes Opsis og Ikke er irriterende. Men du veit jo hvordan min valp er, ikke så veldig smiskete akkurat , så jeg må nok jobbe med meg sjøl ift det å vende meg til hvordan "normale" hunder oppfører seg, hehe. Imouto er forøvrig bestis med Opsis, men hun er også tilsynelatende en tøffere type enn feks Ikke. Og joda, jeg lover å klemme ut ei tåre eller to for terroristen og deg også.

Det er stor forsjell på hvordan de oppfører seg med noe som har kommet i hus og noe de "tilfeldig" møter.

Talli feks har egentlig har bare noen få "venner" hun bryr seg om. Det er Dina til 2ne (og litt Norris, men Dina og Talli er mer "pals" liksom av en eller annen merkelig grunn.), Spes til Caroline (ikke spør meg hvorfor henne av alle de soble sheltiene liksom), Pappa Bocca og "fetter" Ayzo. Pappa Bocca er den eneste Talli har krypt rundt for i all sin tid egentlig. Resterende hunder har egentlig minimal betydning for henne og hilser knapt på andre hunder.

Blaze trenger strengt tatt ikke ha noe forhold til andre hunder hun, hun har - i interesse for andre hunder med mindre du er i nærheten av bilen hennes.. Eneste vennen hun virkelig viser glede ved å se igjen en Talli sin Pappa Bocca. Blaze har aldri krøpet for en annen hund så langt tilbake i tid jeg kan huske.

Jeg er egentlig litt ferdig med å rive meg i håret i frustrasjon over manglende samarbeidsvilje, men vil ikke ha en smiskete hund som kryper hvis jeg hever stemmen heller. Eller kanskje jeg bare lærer meg å være mer dempa når jeg ikke må snakke i så store bokstaver? Det hadde jo også vært deilig...

Men er ikke litt av poenget å finne noe du slipper snakke i store bokstaver til?

Jeg ville "sett bort" fra rekasjonen ved litt hevet stemme, og heller se at de avreagerer fra det og fortsetter jobbe.

Er ikke noe poeng at en arbeidshund skal tåle "sleng og deng" når du faktisk må gjøre det gang på gang for det har ingen betydning.

Der ligger faktisk noe av årsaken til denne "følsomheten" som er avlet fram

Jakt-labbisen syns jeg er ett bra alternativ. Personlig så trekker jeg mange likheter mellom AK og Labbis på egenskaper. Alternative for meg om ikke en AK var tilgjennelig hadde faktisk vært en Labbis.

Men du vil ha akkurat de tingene du påpeker på AK også på en Jakt-Labbis. De har en smiskete atferd og er/skal være fører myke og fører orienterte.

[Ingvild]

Jeg tenker at retriever blir feil. Nå er det selvfølgelig forskjell på et tungt og tregt labradordrog og en bitteliten, spinnvill toller, men jeg tenker allikevel at det ikke blir en helt perfekt match. Jeg tror du trenger en hund som er litt rett fram og som gjør litt utav seg, uten å bli busete og uhåndterbar. Det må være en hund som er lydhør for det du sier, uten å bli "sjokkskadd" om den blir snakket til, og som også klarer å fikse ting selv. Jeg ser i grunnen for meg deg med en aussie, jeg - men da må det være en aussie av god kvalitet. Mitt inntrykk av "arbeidslinjene" i Norge/Sverige, er at de ikke er særlig mye å skryte av. De har ikke nødvendigvis bedre (eller noen i det hele tatt) resultater eller mer drifter, men de har gjerne mer vokt, er mindre stødige og mindre sosiale. Det er i alle fall det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha sett MH-resultater, snakket med folk med rasen også videre. Skal du ha aussie, må du prøve å unngå for mye stress og vokt, men der vil jo både linjevalg og oppdragelse ha mye å si.

Får du en god aussie, får du en smellvakker hund som du kan stille ut, en leken og førerorientert hund som du kan trene det meste med, og en klovn som fyller hverdagen med masse glede og humor. Det må jo bare bli helt perfekt.

(Jeg har ingenting fornuftig å bidra med som du skjønner, kun meninger om hva jeg syns du passer til å ha. )

[SandyEyeCandy]

Får du en god aussie, får du en smellvakker hund som du kan stille ut, en leken og førerorientert hund som du kan trene det meste med, og en klovn som fyller hverdagen med masse glede og humor. Det må jo bare bli helt perfekt.

(Jeg har ingenting fornuftig å bidra med som du skjønner, kun meninger om hva jeg syns du passer til å ha. )

Og den oppsummeringa tar jeg som et stort kompliment!

Det er stor forsjell på hvordan de oppfører seg med noe som har kommet i hus og noe de "tilfeldig" møter.

Selvsagt, og dette er ikke rasebetinga for mine to. Møttes før og hatt det fint = kjempebestis, uansett. Aiko er feks bestis med en cavalier og en mops, pluss en 50/50 rottweiler og samojed.

Men er ikke litt av poenget å finne noe du slipper snakke i store bokstaver til?

Jo, nettopp.. Hvilken drøm det hadde vært... Nå snakker jeg selvsagt aldri til dem i store bokstaver under trening osv, men i hverdagen hender det at det går ei kule varmt.

Jakt-labbisen syns jeg er ett bra alternativ. Personlig så trekker jeg mange likheter mellom AK og Labbis på egenskaper. Alternative for meg om ikke en AK var tilgjennelig hadde faktisk vært en Labbis.

Men du vil ha akkurat de tingene du påpeker på AK også på en Jakt-Labbis. De har en smiskete atferd og er/skal være fører myke og fører orienterte.

Huff, jeg trur jeg må slutte å prate om å ikke ønske smisking, men en hund som tåler å bli snakka til. Høres jo ut som jeg er DEN tyrannen, men det er jeg ikke, altså!

[Bjørg Eva]

Skal ikke uttale meg om alle de andre rasene, men ser noen foreslår flat... tja, vet ikke jeg. Domino var som Pøbel til han ble kjønnsmoden, nå er han av og på. Han er dødskul på en bra dag, fullstendig borte-vekk i hodet sitt på en dårlig dag. Håper selvfølgelig de gode dagene kommer oftere igjen ettersom han modnes Altfor mye stress har han også og kan ikke være hjemme alene og spiser av seg pelsen. Så flat'er er veldig forskjellige. Men gladere hund finnes vel ikke

Og om en flat vil gå sammen med dine hunder kan jeg heller ikke svare på, men her kan ikke flat'en og bc'ene være løse sammen desverre. Flat'en er bøllete og ufin og tar ikke språket til bc'ene. Det ender med bc som virkelig må knøvle flat'en etter selv å ha blitt flydd ned noen ganger. Dette får ikke skje mer siden bc'en har blitt skadet av å bli flydd ned av flat'en.

Edit: Dette virket jo bare negativt, er ikke sånn ment altså... han er ivrig og glad hele tiden. Finnes ikke tung/treg. Han er enkel å belønne. Han elsker å trene. Akkurat nå har han nok en "fjortis"-periode hvor hodet ikke er helt "med" Som skrevet så gleder jeg meg til det går over Og det finnes vel ikke noen hund som er større kose-klump.

[simira]

Har du vurdert bc? Ikke min favorittrase eller den jeg kan mest om, men det er ikke alle som er hypre nervevrak.

[Red Merle]

Så til hva jeg ønsker meg:

• 
  
  
• Jeg ønsker meg en førerorientert hund som vil være sammen med meg, og som ser på meg for å finne ut av hva vi skal gjøre sammen, ikke en som svimer i sin egen verden og aldri trenger førerstøtte.
  
• Må ha hode med snute og stopp.
  
• Jeg vil at det ikke skal være nevneverdig forskjell i driftene/oppførsel hos hannhund eller tispe, slik at kjønn ikke nødvendigvis blir en avgjørende faktor.
  
• Jeg vil at hunden skal være stor (ikke megasvær, men over 45 cm i mankehøyde).
  
• Den kan godt ha godt med pels, men ikke voldsomme, fjonete mengder.
  
• Den må være ivrig, ønske å lære, ha god arbeidskapasitet og konsentrasjonsevne.
  
• Den skal være selvsikker, trygg og "samla" (i alle fall i utgangspunktet, sånn at jeg kan forme valpen min sånn jeg ønsker).
  
• Bør helst ikke være bæljete med lyd.
  
• Ha minimalt med jakt (vil kunne ha den løs uten å bekymre meg for at et knepp i skauen skal være nok til at hunden forsvinner for å gjøre noe kulere enn å være sammen med meg).
  
• Må like å leke, både med artifakter og meg.
  
• Må være litt kompakt, sånn at jeg kan "ta" i den under lek, trening og kos.
  
• Være kvikk på foten, glad og ærlig.
  
• Gjerne være litt "røff" og ujålete, sånn at den tåler å bli snakka til, det å leve i flokk med røde farer, og å kunne vandre i gjørma med oss i dager på tur.
  
• Komme fra linjer som gjør at den kan stilles ut (dette er overhodet ikke hovedfokus, men jeg vil ikke miste muligheten).
  
• I den grad det er mulig, vil jeg også forsøke å holde meg unna samkjønnsaggresjon...
  

Raser som kan bli vurdert/vurderes:

Australian shepherd

Helt siden jeg traff Tíbrá, har jeg vært forelska i denne rasen. De er nok verdens peneste hunder.

Pluss: Passer veldig godt sammen med shibaer med sitt krav om plass og bumpete atferd. Er usedvanlig vakre. Er førerorienterte og glade.

Minus: Vanskelig å orientere seg i jungelen av show/arbeidslinjer. En del stress. Sviktende konsentrasjonsevne på noen/blir lett distraherte.

Aussier har mye lyd, de kan fort virke sytete og gneldrete. De fleste er nok mer varslere enn voktere. Og ofte blir aussiens jaktinstingt undevudert, mange aussier kan fyke avgårde etter et knepp i skauen. Det kan være mye stress rasen. Men skal du ikke trene veldig aktivt (Altså noe ala NBF, NRH, gjeting osv) er nok en av showlinjer greiest mtp arbeidskapasitet. Vi tobeinte skal jo klare å henge på. Kjønnsrelatert aggresjon begynner desværre å bli mer og mer vanlig på rasen virker det som.

Ellers er aussien en velig fin potet, den kan brukes til alt .

Er velig enig med ann.myaussies