Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder personlighet


Synnikken

Recommended Posts

Siden dette ble en diskjusjon i en annen tråd tok jeg meg den frihet og Quotet alt inn her. Fra nå av fortsetter diskusjonen her.

Det var mange flotte hunder her

Men hva mener dere med personlighet??

Ingen hunder har det, det er noe tilregnet mennesker - lært adferd er noe annet - Personlighet er noe mennesker gir sine hunder, det er ikke noe de har - ligger i ordet - ´person´lighet

Jeg vil virkelig påstå at mine hunder har personlighet.

Kan godt kalle det Hundelighet jeg, for din del altså.

Haha! Du sa det jeg tenkte ;)

Ikke kom her å si at hundene ikke har "personlighet" altså. Skeptikere kan si hva de vil om den saken, men etter å ha hatt flere forskjellige hunder i hus med såå forskjellige ønsker og meninger, så er ikke jeg i tvil ihvertfall :aww:

Tror dere skjønner hva jeg mener - tenk dere om !

Det er "lærtadferd" ikke nødvendigvis direkte fra dere, men lært iallefall

ingen hunder har personlighet, sånn er det bare ! MEN det spørs jo også hva man mener med personlighet, det jo bare et ord, men sånn jeg ser på det - er det noe som ikke finnes i dyreværden

Hvor er ditt bevis på at hunder ikke har personlighet da???

Kanskje det er du som skal tenke deg om?!

Er det ikke akkurat den tanken som gjør at man ikke blir kvitt "uvettig" trening og hundehold? Nettopp fordi "hunder har ikke personlighet, så da gjør man det sånn man har gjort det i mange mange år!"?

Og om man tar to hunder. Begge er samme rase, og de er kullsøsken. Den ene kan elske snø, tilbringe timesvis mens den herjer lykkelig og koser seg. Den andre kan mislike snø så sterkt, at den såvidt er utenfor døra å letter på trykket en gang eller to for dag. Hva er det? Tillært? Fremdeles tillært om begge hundene ble kjøpt av samme eier 8 uker gamle, så begge valpene har hatt identiske krav og regler fra dag 1? Eller går det rett og slett på "hundlighet" (siden personlighet var feil ord å bruke)?

Kan strekke meg så langt å si att det finnes 2 "personligheter" - Følger - Leder , ikke noe annet !

:lol: er du seriøs? Jaja, det høres ut som et koselig hundehold. :rolleyes2: Eller, hundehold skal kanskje ikke være koselig det? Bare praktisk?? :rolleyes2:

Så alle hunder er like, Brimm? Eller kunne du tenkt deg å lese denne? http://www.forskning.no/Artikler/2004/januar/1074767673.26

Pss.. Full i B***** du virker det som.. Har du noe bevis på at de ikke har det? Og hvorfor har akkuratt du rett?

Hundene til ALLE på sonen, har forskjellig personlighet om de er kull søsken, fra norge eller fra utlandet..

Egentlig gir jeg fullstendig f i hva ordet personlighet har for slags direkte forbindelse til det å være et menneske. Jeg opplever det som skiller min hund fra alle andre, eller nabohunden fra min hund om du vil, som det jeg definerer som personlighet.

Det er nå ennå sånn at hunder ikke hadde eksistert i den form de gjør i dag hadde det ikke vært for den relasjonen de har med mennesket. Dermed blir det nok naturlig å bruke uttrykkk om hverandre.

Definisjon:

"Personlighet kan beskrives som stabile tendenser i hvordan individer betrakter, forholder seg til og tenker på omgivelsene og seg selv, som viser seg i et bredt spekter av sosiale og personlige sammenhenger."

"personlighet, samlebegrep for typiske kjennetegn ved et individs måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode."

Vel.. At det er et dekkende ord for hva som gjør en hund til det gjenkjennelige vesenet hvert individ er kan man vel ikke være i tvil om uansett ordets opphav, eller?

Ble bare mer sikker på att jeg har rett

Dette er MIN mening har ingen bevis, annet enn erfaring - att de fleste av dere er uening hadde jeg regnet med

Men hva kan du basere deg på, da? At ingen hunder eier personlighet? Eksempler?

Din mening skal du få lov til å ha, men du virker temmelig påståelig at din mening er fakta da :

Og nå merker jeg at jeg irriterer meg litt over at man skal "ødelegge" en såpass koselig tråd :getlost:

litt er vel årets underdrivelse... :rolleyes2:

Hadde vært morsomt å møtt dine hunder, for jeg tror de har ting som skiller de, og ergo har de personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg mener også at alle hunder har forskjellige personligheter. En hund som trives med f.eks lydighet trives kanskje ikke så godt med agility som en annen hund er omvendt på. De er da vel ikke maskiner? Eller har jeg gått glipp av noe? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha ja klart de har personlighet, jeg synes det blir merkelig å påstå noe annet.

Lært adferd? Ja da gjelder det vel isåfall mennesker og. Hvorfor skulle ikke dyr/hunder ha personlighet. Merker at undulater og har forskjellig personlighet og, selv om de er oppdratt/temmet på akkurat samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de har helt klart personlighet! Hundelighet! Alle hunder er individer og reagerer forskjellig på alt mulig rart. De lever forskjellig. Hadde de ikke hatt personlighet hadde alle hunder vært like. Eier man en hund klarer man raskt å se hvilken personlighet hunden har. Hunder er tenkende individer og man SER det på en hund. De er lure, smarte, gøyale, kan være drittunger, maser, vil ha kos, vil ikke ha kos, blir glade, triste, sinte. Hundene gjør seg opp en mening, og det klarer man faktisk å se i sine egne hunder.

Ja de har lært mye atferd, men jeg mener ikke det er noe problem å skille denne lærte adferden og det som faktisk gjør en hund til et eget individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ALLE dyr har ulik personlighet. Alle som bor og har reglemssig kontakt med dyr, ser dette. Jeg skjønner ikke hvordan folk IKKE kan se det. Dyr har følelser og ulik personlighet. Det har bevist seg gang på gang. Ta to hunder av samme rase. Skal disse være helt like? Med samme behandling så skal de være eksakt lik, like det samme, oppføre seg likt, reagere likt? Det vet man jo ikke er realiteten.

Det er ikke menneskegjøring og si at hunder føler det og det. Det er bruk av et menneskelig ord på en beskrivelse av en adferd eller en følelse, slik at andre forstår hvor man vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. Ok, man kan vel si at noe av det er tillært, men slik er det faktisk med mennesker også. Nå har jeg tre forskjellige individer av samme rase i hus, og det er helt klart forskjeller i personlighet - også på de to voksne som jeg har oppdratt og som har levd sammen i flere år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen merkelige påstander om at hunder ikke har personlighet! Det har jo ikke noe med å "menneskeliggjøre" hundene heller, det er bare rett og slett slik det er!

jeg har to hunder av samme rase, og de er ganske forskjellige! Min eldste er SÅ glad og positiv hele tiden, en skikkelig klovn i hverdagen. Hvem har hun lært dette av? og valpen er en skikkelig plagsom liten pøbel, stikk motsatt av eldstemann. Derfor har hun garantert ikke lært dette av henne heller. Så skjønner ikke helt hvordan det går an å mene at alle hunder er like. Ingen er jo det :icon_confused:

Nei, jeg vet nesten ikke helt hva jeg skal si jeg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Kilder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kilder?

På hva da, min oppfatning av hunder? Erfaring og hundefaglig litteratur. Skal du ha pensumliste også?

NKK har i sine instruktør utdannelser basert seg på "Din hund" av Järverud, det med funskjonskretser er godt beskrevet der. LArs Fält har skrevet en etologibok hvor det er nevnt noe om terskel verdier. Svartberg har i Mentalitetsboken beskrevet reaksjon/ avreaksjon, mot og nervekonstitusjon generelt. Jeg skjønner ikke helt hva du spør om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hva da, min oppfatning av hunder? Erfaring og hundefaglig litteratur. Skal du ha pensumliste også?

NKK har i sine instruktør utdannelser basert seg på "Din hund" av Järverud, det med funskjonskretser er godt beskrevet der. LArs Fält har skrevet en etologibok hvor det er nevnt noe om terskel verdier. Svartberg har i Mentalitetsboken beskrevet reaksjon/ avreaksjon, mot og nervekonstitusjon generelt. Jeg skjønner ikke helt hva du spør om..

Bare om du hadde noen kilder til disse påstandene. Men da veit jeg jo hvor disse påstandene stammer fra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man sitter i sofaen med sin hund en kveld så ser man lett hundens personlighet. Jeg fatter heller ikke hvordan folk ikke klarer å se dette. Tila hadde en enorm presonlighet. Hun var lur og man SÅ det på henne hva hun tenkte på hvis hun f.eks pønsket på noe lureri. Hun ble ikke lært opp til å gjøre slike ting. Dette var noe hun gjorde fordi hun hadde lyst, følte for det. Det vanket ikke belønning eller kjeft. Hun gjorde det fordi hun rett og slett var slik.

Som nevnt tidligere her oppe så var det jo snakk om f.eks. to kullsøsken hvor den ene elsker snø og den andre ikke. Hva kaller man det da? Dette er jo individforskjeller og ikke noe man har lært den ene hunden å like, og den andre ikke. Hundene bestemmer jo selv om de vil like snøen eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mennesker blir født med en genetisk disposisjon som vises i spesielle særtrekk og hva slags type barn det er(temperamentsstil). Samtidig blir mennesker igjen formet av de personene og det miljøet som er rundt det. Arv og miljø danner altså grunnlaget for den personligheten som menneskt utvikler, ved at den genetiske disposisjonen legger forutsetningene for hvordan det enkelte mennesket blir påvirket av miljøet.

Jeg tror dette fint kan overføres til hunder; de danner en personlighet gjennom sine gener og gjennom det miljøet de lever i. Nei, kanskje det ikke kan kalles personlighet på "hundespråket", men vi kaller det det fordi det er et begrep alle forstår:)

Chica har en personlighet fordi hun er bedagelig, rolig, snill, glad i spesiell type mat, elsker kos, liker å trene, men blir fort distrahert osv.. Hun kunne like gjerne vært hyper og lite kosete, men hun har nok gener til å være en rolig hund, samtidig som er påvirket av miljøet ved at eierne lever et bedagelig liv som oppmuntrer til mye kos:) ..sånn enkelt sagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var hvertfall ikke vanskelig å google opp dette. Kan jo sitere konklusjonen:

Our results give evidence for the existence of a five narrow personality traits in the

domestic dog—‘‘Playfulness’’, ‘‘Curiosity/Fearlessness’’, ‘‘Chase-proneness’’, ‘‘Sociability’’

and ‘‘Aggressiveness’’—and a broad personality dimension that relates to all narrow

K. Svartberg, B. Forkman / Applied Animal Behaviour Science 79 (2002) 133–155 153

traits with the exception of ‘‘Aggressiveness’’. Interestingly, the broad dimension, which is

supported by earlier studies in dogs, can be detected in a single test session. The dimension has

similarities with major personality traits found in other studies. One of them is the shyness–

boldness continuum, which could be seen as a combination of the two supertraits Extraversion

and Neuroticism. The results of this study can be used for a better description and comparison

of individual dogs and breeds. This, in turn, can be useful for selecting individual dogs for

specific purposes, e.g. service dogs and suitable breeding dogs. It is also possible that the test

result, which gives the dogs score on each of the five factors, can predict behaviour in other

situations. This could make the test useful for prediction, and prevention, of different

behavioural problems, like aggression towards humans and other dogs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det faktisk er for stor redsel for ordet 'menneskeliggjøring' jeg da.

Menneske = et dyr og ikke noe unikt som står langt over alle arter. På mange måter jo, men langtifra alle! Vi har flere likheter enn forsjeller, iallefall vi pattedyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder består av en genetisk pakke, som inneholder fire funksjonskretser og terskelverdier for utløsing av adferder, disse er selvfølgelig ikke identiske for alle hunder. I tillegg så har alle hunder en nervekonstruksjon som avgjør hunders reaksjonsmønster og evt avreaksjon, i kombinasjon med mot, trygghet, modning og erfaring. Dette kan i utgangspunktet skape en pakke som oppleves som "personlighet", så jeg tenderer til å være enig med Brimm her. Hunder har en genetisk pakke og erfaringer som gjør den til den hunden den er, men jeg vet ikke om jeg vil definere det som personlighet allikevel.

Bare for ordens skyld, så har jeg ikke lest den opprinnelige tråden.

Jeg er enig i det du skriver. At egenskaper er med på å definere hvordan en hund er. Alikevel har jeg sett når jeg har mentaltestet hele kull at egenskapsmessig kan hundene være omtrent helt like. Dvs de får kryss på nøyaktig de samme plassene i en test situasjon. Alikevel er hundene totalt forskjellige og har sine egne særegne uttrykk og måter å gjøre ting på. Noe som for meg blir det jeg kaller personlighet.

Kenneth Svartberg, som er en av forfatterne i Mentalitetsboken definerer også hunders personlighet i et eget kurs:

Hundens personlighet

Det finns många likheter mellan hundar. Men hundar skiljer sig också åt i deras typiska sätt att vara. En del hundar vill fram och hälsa på alla de möter medan andra drar sig undan och tycks inte uppskatta främlingars närvaro. Liknande skillnader hittar vi i en rad olika beteenden, som intresse att leka, tendens att bli rädd för olika händelser, jaktintresse, vilja att dominera andra och aggressiva beteenden. Dessa individuella skillnader har av forskare kommit att ses precis som skillnader mellan oss människor, vilket har gjort att man även kommit att prata om personlighet hos hundar. Denna föreläsning handlar om vilka personlighetsdrag man kan hitta hos hundar och om orsakerna till varför olika hundar skiljer sig åt i deras typiska beteende. Även olika metoder för att fånga hundens personlighet tas upp, exempelvis olika former av beteendetester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingshunden min har overhode ingen personlighet, og oppfører seg og er nøyaktig slik alle andre blandingshunder er. :aww:

*IRONI*

Jo, hunder har personlighet, det er det som gjør alle til forskjellige individer likvel om det er samme raser, eller arter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan sikkert diskuteres opp og ned i mente, men min mening er at hunder har personlighet (eller hva man nå vil kalle det...). Om man velger å basere det på en genetisk pakke pluss miljø er det greit, det, men noe er det i hvert fall som gjør at hunder er vidt forskjellige. Og mennesker for den saks skyld... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...