Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan møter hunden din deg i døra?


Anette

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Nurk ligger i sengen sin, og gløtter kaaanskje på et halvt øye når jeg kommer hjem, så sover han videre. Det er noe med å ikke ha femtifem kg hund som går bananas innendørs...:) Men han er glad bestandig ellers :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rekker vanligvis ikke å åpne døren helt før jeg har et stk. superhappy toller i ansiktshøyde, som er skikkelig, skikkelig glad for at jeg ENDELIG kom tilbake! Det spiller ikke så stor rolle at jeg bare var ute for å hente posten, hvilket tar meg omtrent 30 sekund, han syns selv så korte adskillelser er verd å feire når jeg kommer inn igjen :P I det siste har han fått det for seg at etter hopp og sprett og tjo og hei skal ha gå mellom beina mine inn i stua... :P Det er gøy å komme hjem når noen blir så vanvittig glad for å se deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ullrik står som regel i vinduet og ser at jeg kommer (hvis ikke høres det som regel når jeg slamrer døren :whistle: ), så når jeg kommer inn kommer han løpende mot meg og hopper opp på meg. Da setter jeg meg som regel ned og leker litt med han, før han hopper opp i vinduet for fortsette å følge med ut :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugin blir helt ustyrlig. Han springer frem og tilbake, hopper ukontrollert opp på meg og graver klørne i meg. Jobber veldig mye med å få roet han ned (rutinemessig), for det gjør vondt. Synes det er helt greit at han blir glad og giret når jeg kommer hjem, men han kan jekke ned et par hakk. Treningen ser ut til å gi god effekt, og han er allerede litt bedre. :)

Har også tidligere prøvd å snu ryggen til, konstant hver gang i flere mnd, men han brydde seg ikke om han hoppet opp foran eller bak. Så det funket ikke. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka løfter på hodet, bruker litt tid på å vurdere om hun skal gidde å stå opp, før hun til slutt reiser seg opp og strekker seg litt, og når jeg har rukket å ta av både sko og jakke, kommer hun luskende ut fra liggeplassen sin og logrer litt med halen sin, kommer bort og snuser litt på knærne mine, sjekker om jeg har tatt med meg noe mat hjem, og så går hun og stiller seg midt mellom trappa og badet for å vurdere hva vi skal gjøre nå - får hun bli med opp, eller er det like greit at hun går og legger seg i senga si igjen? Ikke akkurat vill og begeistret, med andre ord. :lol: Og hun reagerer helt likt uansett om jeg har vært ute og hentet posten, eller om vi ikke har sett hverandre på tre måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laffen er litt spesiell. Joda, klart han er glad når eg dukkar opp etter å ha vore borte lenge (anten på jobb, eller om morgonen). Men han er visst veldig redd for å glede seg for tidleg, så han sit berre dønn i ro, utan å røre ein muskel, anna enn å vippe hovudet frå side til side og studere alt vi gjer. Ikkje før vi er HEILT inntil han slepp han kjenslene laus, og då er det som andre skriv logring av halve kroppen, jubel og pesing.

Testa i morges om det faktisk er slik, eller om eg har oppfatta feil. Eg gjekk ned trappa til gangen der han søv, men stoppa på nest nedste trinn. Han sat då rett nedfor nedste trinn. Der sit han og studerer meg frå topp til tå, men ingenting anna, ikkje så mykje som ein vibrasjon i halen. Står slik i halvanna minutt, før eg tråkkar over grinda vi har foran trappa. DÅ er det fullt kjør, og det er såvidt eg får lov til å setje føtene på golvet :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper kommer med gliset sitt (han er en smiler), og med krummet rygg og blir helt fra seg, smiler og "glefser", og er så glad :D

Noe sånt møter meg hver dag :P

smildor.jpg

Jeg visste ikke at dalmiser gjorde sånn jeg. Sist vi var hos veterinær var det en dalmis som kom løpende mot meg og "viste tenner". Jeg tok et par skritt tilbake, men eieren sa at hun bare smilte og ville hilse. Så lærte jeg det.

Pippin og Symra blir spinnville begge to når jeg kommer. Jeg snur meg litt bort fra dem for at de skal roe seg bittelitt, men egentlig er ikke glede det verste her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha herlige innlegg !!

Min kommer som ei kule(dunderkula...) mens kjeften går sånn vovv voffff voovfff i lyse toner mens han desperat prøver å finne ballen (erhmm en av de 14 stk vi har) .Det skjer ALLITD at han river ned noe med halen.Og at matmor aldri lærer å flytte vekk ting...

Herlig !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea skiller på de ulike familiemedlemmene, og er mest vill hvis jeg eller min mor kommer hjem.

Det går i hopping, hopping, hopping.. Og litt mer hopping. Sånn helt vilt. Også MÅ hun ha noe i munnen. Så i og med at vi har vottekurv like ved døra er det en del loners blant vottene.

Hun blir i alle fall utrolig happy når vi kommer hjem. Kommer alltid pilende fra stua/senga si når hun hører vi kommer i døra. Har vi vært borte lenge er hun veldig vokal også. "oouuuoou...!"

Det morsomste synes jeg er hvordan hun hopper og logrer samtidig. Logrer i lufta så hele kroppen vrir seg. Ser skikkelig merkelig ut. Og får hun beskjed om å roe ned eller blir oversett er det ennå mer "ooouuuooouu!". Da sitter hun og dirrer i hele kroppen.

Det er slitsomt å komme hjem med handleposer! Hodet oppi og sjekke det er noe digg der, hoppe oppå posene, bite i plasten osv. Jada, vi har ikke vært flinke til å oppdra dyret akkurat på hilsebiten. :P Men jeg tror å en måte at hun simpelten elsker oss.. haha

Edit. Så hvordan hunden til Vims strekker seg og deretter legger seg rett ned. Typisk her også. Som tidligere nevnt i tråden her er det noe jeg ser som positivt. En hund som har sovet mens jeg er borte er veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes blir alltid liggende, helt til vi kommer bort og tar kontakt. Snur seg gjerne på ryggen når vi kommer bort, og først når vi har tatt kontakt kommer han på bena og sprettet etter oss. Har lurt på om det er litt valpeoppførsel som han legger fra seg når han blir litt eldre (jeg vet valper gjerne legger seg på ryggen for voksne hunder, noe Hermes også gjorde), eller om han bare er slik. Når andre kommer til oss løper han for å hilse med en gang, ingen tegn til å ville legge seg på ryggen eller noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dexter sitter og venter, til han vet det er hans tur til å få oppmerksomhet (aka handleposer er satt på kjøkkenet og sko tatt av), men da blir det gjerne ikke riktig mye nok kos heller *ler* Og ja, selv gamlingen min kan finne på å rulle seg over for å få klødd magen!

Det hører med til historien at jeg er hjemmeværende, så det er ytterst sjelden han er alene, og da er det bare ei kort stund. Jeg tror han kunne takla godt å vært hjemme alene om jeg jobba, men det trenger han ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nedløpt,nedhoppet og nedspølt rett og slett. Innimellom er det okei, andre ganger er det j**lig irriterende :P Samtidig så lager Felix sånne rooooroooo-lyder og er helt sånn :hyper:

Ta denne, gang den med to og legg til en bumpibjørn, så har du mine :P

Etter en liten stund går det over i at Bridie skal banke Gry om de er utendørs :P Noen som sa stress og sånn? :P Men joda, det er ikke tvil om at de er glade for å se en.

Gry blir jo sånn på morran også, og i går kom hun like gjerne inn i dusjen til meg for å grumla og gaule og rooroooo'e :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før ble vi nedløpt når vi kom hjem fra skole og jobb, men nå har vi begynt å kreve at Zelda skal ligge pent og vente til vi har fått av oss sko og jakker før hun får kos og oppmerksomhet. :ahappy:

Såklart er det er veeeeldig vanskelig å ligge stille noen ganger, men halen går som en propell og hun bruker å lage utålmodige klynkelyder. Vil såååå gjerne komme og hilse :D

Neste skritt er å få henne til å ligge stille når vi får besøk. Vanligvis glemmer hun alt hun har lært og blir litt vel excited, men hun blir flinkere og flinkere heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lady kommer løpende hvis hun skulle være vekke fra døren når jeg åpner :) og hopper og piper og logrer slik at mesteparten av kroppen vrir seg. Helt tydelig glad for å se meg eller guttungen hvis det er han som kommer hjem. Hun er vel litt mer 'desperat' når jeg kommer fordi hun vet at jeg da vil ta henne med på en liten tur ut før jeg går inn og tar av skoene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først bjeffer hun litt sånne gledesbjeff når hun ser at jeg er bak ytterdøren (er sånn glassvindu ved siden av). Når jeg kommer inn hopper hun opp og ned sånne små gledes hopp og varierer med å gjøre det, glise sine fine belgerglis og gå ned i lekestilling. Herlig velkomst må jeg si :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frost må oppleves, kan ikke forklares :wub:

Hun er en typisk belger, så hun smiler en HEL del, også "snøfter" hun, høres ut som en gris :lol: Vi har sånn halvveis lært hun at hu skal vente til vi får av ytterklærne før hun kan begynne og "hoppe" opp på oss for å få et kyss. Så da står hun ved siden av og smiler og snøfter værre en værst :wub: Skal se om jeg kan filme det en gang, bare kjøpe ny lyspære til lampa i gangen..ellers blir det så mørkt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...