Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som har spist gjenstander


Recommended Posts

Hero har spist så godt som alt av både materiale og inventar i både bil og hus. Har tatt han på fersk gjerning da han tygde på diverse skøyteledninger og.. En dag sluttet han i alle fall med det.. mon tro om han fikk seg et lite støt..? Han brukte å være løs i bilen til pappa før, nå får han ikke være der i det hele og store, i og med at han ødela bilens inventar for flere tusen av kroner... Like fin har han alltid vært, og har aldri hatt noen alvorlige problemer som har endt med dyrlegebesøk, heldigvis :)

Rocky har og tatt litt vel av med diverse møbler og materialer... :rolleyes2:

De kom seg gjennom alt med null problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

hihihi, morsomt å lese alt det rare disse firbeinte sniker til seg.

Anita er også kjempeglad i å spide ting som ikke hører hjemme i magen...

Listen er evig lang og det er vel ikke noe hun ikke har (prøvd) å spist. :blink:

Kan bland annet nevne

-store plastbiter fra ukjent leke

-batterier

-sokker (og de går som regel ned hel uten å tygges)

-klemmer og hårstrikk

-plastikk

-skumgummi

-papir (og snytepapir smaker best i følge Anita.. så forkjøla personer er hun glad i :rolleyes2: )

-seler og halsbånd

-bestikk

-øredobber og smykker

-kulepenner

-ledninger

...osv osv osv

Så vi har hatt et par visitter til dyrelegen.

Men alt har gått sin naturlige gang :) , og det har til tider nesten vært litt interessant å plukke bajs...

"hva tror du kommer ut av rumpen til Anita i dag da?" - er noe jeg stadig hører fra venner når vi går tur sammen.. hihihi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innpakningspapir til V&H er like blå og fin når den kommer ut som da den gikk inn. Det har testa. Hun har og funnet ut at blikkbokser går ikke an å spise, og ispinner løser seg opp i magen.

For dere som bor i Oslo, så bør dere ta en tur innom Oslo Dyreklinikk og se i skapet deres. Mye rart de har henta ut av hunder der. :lol: (Og jeg har alltid lurt på om gynekologer og har et slikt "skrytealbum" :whistle: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innpakningspapir til V&H er like blå og fin når den kommer ut som da den gikk inn. Det har testa. Hun har og funnet ut at blikkbokser går ikke an å spise, og ispinner løser seg opp i magen.

For dere som bor i Oslo, så bør dere ta en tur innom Oslo Dyreklinikk og se i skapet deres. Mye rart de har henta ut av hunder der. :lol: (Og jeg har alltid lurt på om gynekologer og har et slikt "skrytealbum" :whistle: )

hahah :P ikke som jeg har sett iallefall :lol:

Når jeg leser alt hundene deres har spist er jeg glad for mine to som aldri har rørt noe :P Amiga prøvde seg på en plastikk bit engang men den smakte ikke noe godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha for noen hunder dere har :lol:

Mine har heldgivis ikke spist noe unormalt, men Chanti spiste en uåpnet pakke med frysetørket vom som tilsvarer 2 kg fersk vom. Hun este ut og ble trill rund. :blink: Men det gikk bra. Litt promping og 1 døgn sløving så gikk det fint.

Noen i hundeklubben har en dobber som spiste en hel pakke med morsmelk erstatning. Det ble som sement i magen og tarmene så den måtte opereres for å få ut alle klumpene. Huff. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha for noen hunder dere har :lol:

Mine har heldgivis ikke spist noe unormalt, men Chanti spiste en uåpnet pakke med frysetørket vom som tilsvarer 2 kg fersk vom. Hun este ut og ble trill rund. :blink: Men det gikk bra. Litt promping og 1 døgn sløving så gikk det fint.

Noen i hundeklubben har en dobber som spiste en hel pakke med morsmelk erstatning. Det ble som sement i magen og tarmene så den måtte opereres for å få ut alle klumpene. Huff. :P

til det første: :lol:

og det andre: :o

Mine har aldri spist værre ting enn menneskebæsj og småstein f.eks. Ikke akkurat uvanlig.. :P Denne tråden er jo både til skrekk og advarsel, samt underholdning :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer jo litt på hva det er som gjør at noen hunder spiser diverste ting og tang og noen ikke. Er de mer sulten eller har et slags behov/trang? :P Jeg har jo masse ting liggende omkring, men hundene mine er kun ute etter noe som faktisk er normalt spiselig. De spiser ikke batterier, sokker, nåler, fjernkontroller, kondomer og hva enn annet som ligger rundt. :P

Hva tror dere kan være grunnen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer jo litt på hva det er som gjør at noen hunder spiser diverste ting og tang og noen ikke. Er de mer sulten eller har et slags behov/trang? :P Jeg har jo masse ting liggende omkring, men hundene mine er kun ute etter noe som faktisk er normalt spiselig. De spiser ikke batterier, sokker, nåler, fjernkontroller, kondomer og hva enn annet som ligger rundt. :P

Hva tror dere kan være grunnen?

Tenkte det samme selv. Ingen av mine har vært "interessert" i å spise ikke spiselige ting. Eneste My prøvde seg på som valp/unghund var èn sko, og den ble hun fratatt gang på gang på gang hun prøvde å tygge på den (selv om den allerede var ødelagt, jeg skulle få frem poenget mitt :P) og til slutt fikk den stå i fred. Hun fikk også tyggeting utenom... Men jeg tror ikke det har så mye å si. Men det var jo ikke "spising" det gikk ut på, jeg tror bare hun kjedet seg og ville tygge på noe... :P

Emma er enda "værre", hun bryr seg ikke om døde ting. Leker og slikt er hun også kresen på, men eeeelsker å stjele sokker... Dog spiser hun de ikke :P

Det må vel være en eller annen "trang" hundene som gjør det har. Kanskje det kan sammenlignes med når mennesker gjør det...? Da er det en "sykdom", og menneskene føler en trang for å spise ting som egentlig ikke er til for å spises. F.eks papir eller blyanter... :blink:

Wikipedia om "pica" (trang til å spise ikke-spiselige ting hos mennesker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hunder spiser det utroligste. Jeg har støvsugervalp nå og det kommer titt og ofte rariteter ut bak om dagen - dog i små biter - hun har en forkjærlighet for det. Antagelig fordi det er en utfordring for flattrynet å få tak i det så det er gøy...

Min første groenendael derimot var ikke fullt så nøye på størrelsen, hun var litt sånn redd for at andre skulle ta skattene hennes så da spiste hun dem - skattene var sokker - første gang jeg oppdaget det slukte hun min nevø's lille bebisokk - svulp så var den nede. Neste runde var faktisk hjemme - jeg hadde kampet med Timo og en sånn USA strømpe med knute på (stooor laaaang strømpe av bomull) - plutselig ville den sorte leke og det fikk hun og så fikk hun vinne også - det var dumt, for da slukte hun hele greia faktisk... - den måtte dras ut bak to dager senere.

Min brors noe nevrotiske gordon setter åt hånklær han, man dro stadig ting ut av bakparten på han - hans bane ble ett badelaken fra Se og Hør (de var gigasvære) - da sa min bror stopp og hunden ble avlivet istedet for operert. Den hunden spiste svært lite mat, men altså - hånklær var snadder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I løpet av sitt første leveår kom et drøyt stort antall truser ut av Chessea.. Hun var seriøst helt manisk etter truser. Det sluttet heldig vis da hun var rundt året, og siden har hun vel neppe spist noe jeg kan komme på som er veldig spesielt annet enn menneske- og hestebajs.

Eller jo...! I fjor vinter ble hun helt febrilsk og løp rundt i stua. Da jeg slapp henne ut prøvde hun desperat å tygge i seg og grave opp gammelt gress fra under snøen. Så selvsagt ble jeg urolig. Men siden hun roet seg ned avventet vi. Og i løpet av natta hadde hun kastet opp en lang taustump med en slags ball i enden, og med masse hår på. Jeg aner ikke hvor hun fikk den fra eller hvorfor det var hår på den, men er veldig glad den kom ut uten problemer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan klarte å få i seg en tube det hadde vært tunfisk og majones på..

Den ble tygget opp i småbiter, og det endte med operasjon.

Takk til Groruddalen dyreklinikk og Karoline Dolva som var til stor hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dinamor er veldig glad i mat, så hun har spist sånn porsjonsboks med leverpostei en gang, og en annen gang så spiste hun en sånn boks:

78d02eb2-e131-4a01-9f9c-7924e21709a1_orig.png

Har det vært mat i det, så er det helt sikkert spisendes, mener hun :aww:

Hun er også veldig glad i å spise jord, særlig leire og sand, uvisst av hvilken grunn. Så vidt jeg veit så har hun ingen mangelsykdommer eller lignende, hun har jo vært sjekka forholdsvis jevnlig særlig ifjor vinter, jeg tror bare hun liker smaken eller noe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår er òg EKSTREMT glad i jord / leire, jo meir finkorna, jo betre. Det har vore gongar der vi omtrent har måtta løfte han opp og bere han vekk frå leira, då vi ikkje eingong klarar å dra han vekk.

Elles var eg ute og skulle tømme han her ein dag, og han satte seg ned og byrja å drite. Hadde halde på så lenge som han normalt gjer, og var ferdig. Problemet var berre at det kun var oppi hovudet hans han var ferdig, ut frå baken hang det nemleg ein 20cm lang bæsj og dingla. Det gjekk fort opp for han, og han sprang og vimsa og kasta på seg for å få vekk denne dritten. Til slutt satte han seg ned og dreit ut resten. Det viste seg å vere ein svart sokk, sirleg pakka inn i bæsj. Etterpå aka han rumpa gjennom graset eit par gongar, såg ikkje ut som det var den mest komfortable dritinga han hadde vore med på... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine spiser også jord. Og bark, gress ol. Idag spiste Chanti en god del jord og noen timer etterpå kastet hun opp 2 liter gjørme på stuegulvet :o Det er jo greit at de spiser natur-ting, men ikke når det kommer i retur inne etter noen timer :getlost: (og det gjør det nesten alltid! gaah)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysj! Eg ser heldigvis aldri noko til det Laffen et (utanom den eine sokken). Solid mage på han :).

Vi er forresten på kvalpekurs for tida, og då blir det jo ein del godbitar på hundane. då vi var ferdig sist, sto vi og prata med instruktørane og var litt umerksam ein augneblunk, og der sto Laffen og gomla og jafsa på ein haug med pølsebitar som låg på bakken, fint "pakka inn" i gult, tjukt slim. :barfy: Var kjapp med å få han vekk derifrå når vi såg det. Ekle dyr :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første tiden Lady var her så gikk det hardt ut over skosåler. Ellers så har det vært litt forskjellige livlige farger av bajsen etter tau fra trekkeleker. Men stort sett så er det gress det går i. :innocent:

Ellers så har jeg en gang eid en bil som var billig til salgs bla. fordi en stor del av sjåførsetet var oppspist av en glupsk schäfer. Nydelig hund, forresten :wub:

Men en tidligere kollega av meg hadde en hund som fikk tak i en hel steik, med sånt nett utenpå.... nettet satte seg fast i tarmene og den døde. :icon_cry:

Heldigvis så går det stort sett bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn først, SÅ BRA SOKKEN KOM UT!

Tenker litt her nå, kommer ikke helt på hva mine har spist, annet enn at Bridie har en eller annen syk lyst på lekemusene til kattene. Disse går ned på høykant, og opp igjen på en litt skjevere kant... Somregel i løpet av kommende natt. I ei seng eller noe. :getlost:

Hver ***** mus som jeg kjøpte til kattungene har nå altså vært en runde nedom magen til Bridie og opp igjen. Og selfølgelig, deretter rett i søpla.

Det er lite vi ser kommer GJENNOM Bridie. Er det større enn en 5-krone ca, så kommer det i retur. Alltid.

Hun tømte en pose med dumle kjærligheter her også. NAtten etter kom pinnene opp igjen i senga, sammen med et par papirer.

Gry har ikke spist noe uvanlig som jeg kan huske. Hun bare tygger på ting og spytter det ut igjen hun. DET derimot, er hun veldig flink til. Lille makulatoren min. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Når jeg fikk valpen min bæsjet den hvite klumper et par dager framover. Valpene hadde nemlig i løpet av dagene før overlevering fått tak i en isopor plate som var inni en pappeske. Er vel ikke bare bare å holde styr på 11 små valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Vet at dette begynner å bli et gammelt forum-innlegg.. men jeg trenger hjelp!

Theo (Amerikansk cocker spaniel) var ikke seg selv i dag, og peip og kvinte og skreik vikelig når han bevegde på seg/noen tok på han...

Helt plutselig begynte han å sikle ganske mye, mens han fremdeles hadde vondt..

Bestefaren min fikk kjapt time hos vet. og etter rønken viste det seg at han hadde en firkantet gjenstand i magen.. Jeg vet ikke hva det er.. Men jeg er utrolig bekymret for den lille gutten min!

Noen som har hatt noe lignende hendelser ? Hadde betydd mye for meg om noen gir meg noen tips!

Tusen takk <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at dette begynner å bli et gammelt forum-innlegg.. men jeg trenger hjelp!

Theo (Amerikansk cocker spaniel) var ikke seg selv i dag, og peip og kvinte og skreik vikelig når han bevegde på seg/noen tok på han...

Helt plutselig begynte han å sikle ganske mye, mens han fremdeles hadde vondt..

Bestefaren min fikk kjapt time hos vet. og etter rønken viste det seg at han hadde en firkantet gjenstand i magen.. Jeg vet ikke hva det er.. Men jeg er utrolig bekymret for den lille gutten min!

Noen som har hatt noe lignende hendelser ? Hadde betydd mye for meg om noen gir meg noen tips!

Tusen takk <3

Veterinæren sier vel hva som skal gjøres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men ho var ikke særlig opptimistisk, så jeg lurte bare på om noen hadde noe tips.. :P

Noe annet enn "la naturen gå sin gang"

Men hvis veterinæren ikke er særlig optimistisk, så bør vel hunden opereres? Eller er du ute etter å høre om lignende ting som har gått bra uten operasjon? Mange av de og :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis veterinæren ikke er særlig optimistisk, så bør vel hunden opereres? Eller er du ute etter å høre om lignende ting som har gått bra uten operasjon? Mange av de og :-)

Var vell egentlig noe sånt jeg håpte på..

Men i dagmorres måtte vi dessverre si god natt for godt for den lille gutten våres.. <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...