Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som har spist gjenstander


Recommended Posts

På tirsdag var jeg og Pøbel ute og trente. Vi trente med en annen som trente spor også. Men ene sporobjektet (en halv, vanlig bomullsokk (sikkert polyester eller noe sånt i den også, altså en helt vanlig sokk), lå på bakken da jeg tok ut Pøbel igjen, og han fant den jo. Hun andre vi trente med synes han var flink, og ville gi ha en pølse for strevet. Men da fant Pøbel ut at han ikke kunne ha en ekstra ting i munnen mens han skulle få pølse - så han svelget likeså sokken.

Men da lurer jeg på - kan hunder faktisk fordøye sokker? Jeg har gitt ham tørrfôr (for mykere bajs, spiser V&H egentlig til daglig), renset parafin, asparges og mais (for å se når fordøyelsen var gjennom). Maisen kom ut i dag, og han har bajset regelmessig siden tirsdag.

Men jeg har ikke sett noen sokk komme ut, kun "gummitråder", på en måte, selv om det blir litt feil å si. Isj, nå er vi hundefolk ekle, tror jeg! Men jeg klemmer jo og deler selvsagt i bajsen hans etterpå for å se om det ligger noe i den.

Men spørsmålet mitt ere egentlig - kan hunder fordøye slike ting? Han har spist rått og V&H siden jeg fikk han, så magesyren hans er jo en god del surere i forhold til om han bare skulle ha spist tørrfôr.

Ja, jeg har prøvd å ringe veterinæren, men jeg tror de har lønsj, og ikke tid til å svare. Men da tenkte jeg heller å spørre dere, som kaaanskje har vært ute for noe av det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Ehm..

Jeg har en hund som hadde bæsj med petroleumsblå stoffbiter og paljetter et par ganger (spiste deler av en lue), gikk fint det. Snakket med vet. når vi oppdaget det og hun rådet oss til å følge nøye med. Tok vel rundt 2 døgn før alt var gjennom..

Svigermor måtte "hjelpe" deler av en truse ut av sin Golden en gang, men ellers gikk den fint gjennom.

Ja, vi er kanskje litt ekle vi hundeeiere.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes utrolig kjent ut, jeg har ikke tall på hvor mange sokker, truser og plastikkposer Chico spiste som valp. Men på f.eks. trusene, var det ofte bare den øverste strikkanten som kom ut, og kanskje noe stoffrester og slikt. Posene kom nå ut de også, men de var også "ødelagt" av fordøyning.

Han var et par ganger hos veterinæren for å ta røntgen og se plassering og slikt, men det gikk alltid bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første briard var ram på å få tak i alskens "snadder", og jeg har dratt ut flere tennissokker og tynnstrømpebukser fra bak der... alle hele og fine (men nei, jeg vaska dem ikke og brukte om igjen *ler*). Det tok gjerne noen dager før de kom ut igjen, men det gikk alltid fint heldigvis. Ikke ga jeg verken asparges eller parafin eller andre ting - naturen gikk bare sin gang :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturens gang kan oftest være det beste. Men jeg hadde det titt og ofte til goldenen min. Han spiste nemlig kyllingbein, plast og det som hører med, og da kom det bare ut når parafinen smurte tarmene hans. ;) Ja, bortsett fra plasten, da. Det måtte opereres ut, og en halvmeter med tynntarm måtte fjernes siden den ble oppskrapet og fillete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke oversikt over hvor mye rart flat'en min har spist og fortsatt spiser :P men dårlig har han aldri blitt av det. De siste tingene han fikk i seg var to ullsokker som lå halve igjen på gulvet, resten var svelget :rolleyes2:

Om han spiser helt ufordøyelige ting så kaster han opp igjen etter en stund og det er jeg i grunn glad for :aww:

Jeg har aldri vært hos dyrlegen med han pga noe han har spist (ikke så langt hvertfall :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en liste:

Kondom

Spissmus

En hel pakke smør

En apelsin

piri piri, MYE piri piri. Dagen etter var de røde i rumpen og man så ubehaget :lol:

En stor middag for to, mens de to som egentlig skulle spise var en tur i hagen.

Sikker mye mer man ikke husker i farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hadde en schäfer som spiste truser og strømpebukser, det kom ut igjen etter et par dager det. En flat vi hadde når jeg var barn spiste en snor med ballonger på etter en hagefest. Den bæsjet ferdig innpakket (fargerik) møkk i flere dager :lol:

Det eneste jeg absolutt ikke liker å gi bikkjene mine er sånne grønne "tannbørste" tyggeting. En hund kom inn på klinikken jeg jobbet og den endte med tarmnekrose og operasjon pga tyggetingen hadde bare blitt en grønn hard klump i magen.

Det absolutt sprøeste jeg vet en hund har spist er en forskjærskniv (brødkniv) den måtte opereres ut av lille sverdslukeren, som heldigvis hadde tatt den med håndttaket først. Var forøvrig en akitavalp på 5-6 mnd.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene mine har god smak når det gjelder sløyfer. En designet sløyfe forsvant på vei til fotografen. I går var Lillan pent pyntet i anledning at vi fremføret programmet vårt på kurs. Da vi kom hjem måtte jeg veldig på do og valgte å la sløyfen sitte i den lille stunden. Da jeg kom tilbake var sløyfen borte. I dag spiser hun ikke og virker litt slapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus var ram på spise alt som kunne få plass i magen hans. Veterinæren vår lurte en stund på om han hadde Pica, og hun var veldig tydelig på at jeg kunne ringe henne når som helst om Sophus noen gang fikk problemer.. Heldigvis satt det aldri noe fast så jeg har plukket opp mye rart. Bla tamponger (forseglet i plastikk), tamponger uten plastikk - et under at det gikk bra, mengder med Kleenex pakker og papir, mye skumgummi, harde dokkeøyne, hele eller deler av plysj-hundeleker, papp (type Litago kartonger), bind, grus, ol.

Det går helst bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, stakkars, gamle goldentispa vår fikk aldri nok mat. Stakkars, utsultede retrieverdamen :hmm::wub:

En sommer hadde hun tydeligvis ordnet opp i saken selv. Plutselig ville hun ikke bajse på noen dager, og når det ikke skjedde noenting, ringte til slutt faren min til veterinær og fikk time for å få sjekka gamla. Da han gikk ut i hagen for å hente henne, sånn at de kunne kjøre til veterinæren, fant han henne blid og fornøyd, og lykkeligere enn på dagesvis, i en bortgjemt del av hagen. Der fant han også et meterlangt rep, med knute i enden, innsmurt i bajs og bittelitt blod rundt knuten... :blink: Ævve. Dritvondt :(

Damen ble tatt med til veterinæren for å sjekke at tarmen hadde overlevd strabasene, og der var alt i orden sett bort ifra sår stump,så hun levde lykkelig og hungret stadig etter mat i enda et par år etter fadesen med repet :lol:

Nansen dreit forøvrig ut yndlingsøredobben min i vinter - den var pent dandert på toppen av pølsehaugen :getlost: Men egentlig ble jeg bare fryktelig glad for at øredobben hadde sklidd gjennom uten å ødelegge pelspølsa mi :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunken svelget en kondom (ja, av alle ting :lol: ) den kom ut noen uker senere den...

Det gjorde Nemien min også! :x Den kom ut etter et par dager, den naturlige veien.

Samme sultne vovven spiste også engang fler tuber med innhold (makrell, leverpostei o.l), alt gikk greit det meste kom ut og hunden var pigg og fin.. Hun hadde også en periode hvor hun var misunnelig på mamman sin (hallo det må jo ha vært derfor :whistle: ). Da spiste hun ned "stjerne"rosettene fra veggen, bla en championat rosett, 2 cacib rosetter, 2 gruppeplasseringer og et par fine fra en rasespesial :rolleyes2: Hadde iaf bra smak..

Hun tok også ned et bilde i ramme fra veggen og spiste absolutt alt utenom glasset :blink:

Hm det ble ganske mye når jeg oppsummerte igrunn!

Ellers så har det gått med noen øredobber når vi har hatt valper. Men de har jeg aldri sett noe mer til, øredobbene altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordøyd og fordøyd fru Blom... Men dette har jeg i alle fall sett komme ut bak fra mine hunder, i en eller annen form:

-mindre biter av plast matskål (mange ganger - Nenya) :rolleyes2:

-papirpose til brød

-ca 12 bein av kyllingvinger

-aluminiumsform til fiskegrateng

-pinnekjøtt

-grus/småstein

-tyggis

Diverse "vanlige" matvarer teller jeg ikke med.. :whistle: Smør, enorme menger (flere kilo) fôr/godis, et helt brød, osv.

Ellers passet jeg en golden som spiste alt, og da mener jeg ALT. Strømpebukser og underskjørt, svære pinner/planker, plast og plastikk, tepper, hermetikk og gudene vet hva. :blink:

Det verste jeg har klart å redde en av hundene mine fra å spise, var en brukt tampong! :x Takke seg til kondom altså... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Herregud som jeg ler av å lese disse postene :lol:

Vår Zelda spiser alt mulig hun også...

Sokker er en stor favoritt, men ellers har hun spist på alt som heter pinner og gress, diverse potteplanter, tyggis, en hel pose potetgull som hun stjal fra bordet engang, småstein, bark, flaskekorker, ølbokser og to fjernkontroller til tv-en...

Men hun har ikke tatt skade av det heldigvis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man vil bajse i aller regnbuensfarger er det veldig lurt å spise flere forskjellige markeringstusjer hilsen Bomsen. Ellers er det ikke så lenge siden han bæsjet ut rosa q-tips. Så jeg tror han er ganske glad i farger. :blink:

Det verste Ebba har spist var en hel tube sinksalve, for den kom i retur om natta rundt om i min seng. :x Ellers fant Ebba en overvintra menneske bajs i skogen som hun satte til livs, veldig koselig når den kommer i retur midt på stuegulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...