Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan sier hunden din i fra om at den må på toalettet?


Gjest

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Vixen er vel den eneste det hender seg sier fra, for hun kan glemme å gå på do om jeg lufter hele bøtteballeten samtidig. Som regel minner jeg henne på det før vi går inn, og da er det greit. Og når hun sier fra så står hun og stirrer på meg. Ikke så ofte det skjer, men hun er litt travel når hun er ute (og å lufte i bånd er oppskrytt når man har skog bak huset :) ) og glemmer seg lett. De andre gjør fra seg det de skal når vi er ute, og har ikke noe behov for å si ifra så er litt usikker på hva de ev. ville gjort. Dårlige mager har vi så sjeldent her at jeg aner igrunn ikke hvordan de sier fra. Ser dog for meg intens masing på et eller annet vis. Kan ikke huske sist det var diare på noen av dem faktisk. *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - du har da oppfattet helt riktig. Jeg mener nettopp det: herlighet - mine hunder luftes ofte nok til at de slipper å si fra selv. Hvorfor skulle de ikke bli det?

*ler*

---

Mine hunder må innimellom si fra at de må på do de (som regel må de ikke det, fordi jeg lufter de ofte nok, men innimellom, som sagt :P ), litt fordi jeg aktivt går inn for å ikke ha noen rutiner (jeg gidder ikke bikkjer som gnåler kl. åtte fordi at da skal de ha mat eller tur :P ), litt fordi at det er ikke alltid sånn at jeg husker at det er lenge siden sist vi var ute (for oss trygdesnylterene som ikke har et liv, er det ikke alltid greit å skille den ene dagen fra den andre :D ), litt fordi at det hender faktisk jeg driver med noe som gjør at jeg ikke tenker på bikkjas do-behov, og litt fordi at det hender at de må på do uten at det nødvendigvis er lenge siden sist de var på do. Diare er nevnt, men jeg antar at mine snart må ut og tisse selv om vi akkurat kom inn fra tur, fordi de spiste en del snø på turen begge to.

Nå er det ingen av de som har noen tydelig (dessverre) måte å varsle at de må ut på, Dina kan finne på å gå til grinda (jeg har barnegrind mellom stua og gangen) når jeg reiser meg, men hun ligger jo i ro så lenge jeg sitter rolig, liksom. Nora kan bli litt rastløs om hun må på do, men hun pleier å gå inn på kjøkkenet når hun må på do, så det er det ikke det ikke alltid jeg får med meg (dessverre :) ). Har de diare så ser de ofte fortvila ut om jeg ikke skjønner at de må ut, og da er det jo bare å gå ut.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nala sier heller ikke ifra. men om jeg går på do så er hun veldig ivrig ved døren så da går vi ut :) og om hun har diare så piper hun når hun bæsjer fordi hun gjør noe hun ikke skal men ikke klarer å la vær :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dimlingen sier ikke ifra om at han må på do, han, og det har han i grunnen ikke gjort siden han var 5-6 måneder gammel og godt & vel stueren :P For det første rekker han sjelden å bli nøden, og hvis han mot formodning skulle rekke å bli trengt før tur, så må han visst ikke egentlig så innmari, likevel. Sist vi tura med Valpisfrøken en kveld, rett før hun fikk løpetiden sin, syns dimlemann at frk. Fryd var såpass frydefull at han åpenbart glemte å tisse. Vi merket det ikke; det var ganske mørkt og de løp løs store deler av turen. Merket ingenting på ham før han satte i å tisse på morgenturen dagen etter og liksom aldri ble ferdig :D

Ellers har han hatt diaré en gang, og da hadde jeg "heldigvis" bihulebetennelse og var hjemme. Han var veldig masete og pipete og gikk rundt i ring i stadig høyere fart, men i febertåka ble jeg bare irritert og skjønte ingenting før det hadde gått et par timer og han prøvde å sette seg til rette under palmen i stua :) Jeg rakk å hive ham ut før planten hadde fått nytt jordsmonn :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om hun har diare så piper hun når hun bæsjer fordi hun gjør noe hun ikke skal men ikke klarer å la vær :)

Naww,stakkar :P Synd man ikke kan forklare dem at det går fint i slike tilfeller,siden hun ikke er god i magen sin :P

Hvis Zara må på do så stirrer hun på meg med et spesielt blikk,da forstår jeg med en gang om hva hun vil. Men av og til stiller hun seg forran døren å piper noe som dette " Pip piip piiiip piiiiiip" og hvis jeg ikke kommer fort nok så legger hun seg missfornøyd ned og brumler å grunter litt for segselv :D

Av og til vil hun bare ut,å må egentlig ikke på do. Spesielt om hun hun hører nabobikkjene er ute eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder heller ikke ha faste rutiner - selv om jeg står opp tidlig for å dra på jobb, vil jeg ikke stå opp like tidlig på søndag, selv om de pleier å få kveldstur før jeg legger meg, kan det være at jeg den kvelden hadde tenkt til å se ferdig en film først, også videre. Jeg bestemmer, uten at jeg tror jeg mishandler eller vanskjøtter hunden av den grunn.

For jeg har også en hund som i normalt gjenge ikke har behov for å gå ut utenom de turene ut jeg tilbyr henne. For tiden er jeg sykemeldt og i særdeles varierende form - noen netter sover jeg inntil 15-16 timer, og da ligger hun til jeg står opp og kommer meg ut med henne. Og nei, jeg går ikke inn for at hun skal holde seg lenge, og dette er unntaksnettene.

De få gangene hun likevel må ut på grunn av diaré, eller når hun har hatt UVI, har hun en boffing med en helt egen desperat klang som gjør at jeg skjønner hun må ut, og ikke bare varsler at noen tok i porten eller maser etter oppmerksomhet. Det er en bjeffing jeg har lært meg å kjenne igjen gjennom prøving og feiling - hunden prøvde å få min oppmerksomhet, jeg feilet i å skjønne hva hun vil, hunden tisset eller bæsjet inne.

Jeg synes ikke det er arrogant å konstatere at ens friske hund ikke må be om å bli luftet; for det første er hundehold forskjellige, for det andre er hunder forskjellige.

Jeg synes heller ikke det er relevant å ta med valpers behov og særstilling - jeg antar vi snakker om voksne, stuerene, friske hunder i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har aldri sagt i fra når det gjelder nr 1. Må han på nr 2 kan han pipe litt. Er han dårlig i magen, går det ikke lang tid fra første pip til første kabel på gulvet.

Men jeg skulle ønske jeg visste tidligere at ikke alle under sa i fra. På den andre siden lærte jeg en del om kroppsspråket til hunden fordi jeg så på ham konstant i håp om å skjønne når han måtte ut. Vi er uansett for mye ute til at han rekker å bli trengt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vi er mye ute vi også uten at jeg mener å sette meg på noen høy hest..

Meen, bajasen er da smart og har funnet ut at å "fake" trang gir han en tur ut.

Her i huset har vi sluttet å falle for den. Svigermor derimot har kommet småtrøtt mer enn en gang etter endt overnattingsbesøk da en viss ramp har gitt inntrykk av at han MÅ ut om natten :P

Han kan nemlig være svært overbevisende; "sutring", runder rundt seg selv og sprintøkter til og fra døren. Mirakuløst nok en nøden borte når svigermor kommer seg ut (pysj, støvler og boblejakke) bikkja tar noen energiske seiersrunder i parken og svigermor har latt seg lure enda en gang :)

Ellers kan han mase hvis tidsklemma har hindret oss i langtur en dag. Da snakker vi intens stirring og fotfølging :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene hunden her blir intenst slitsom når han må ut og drite. Blir småstressa og maser, stirrer og river i stykker ting. Jeg pleier som regel ta hintet altså. Hvis det er helt krise, for eksempel når han har diare, pleier han å skrape på døra inn til badet! Aner ikke hvorfor han begynte med det, men han har gjort det alle steder vi har bodd. Synes det er litt morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen her tusler mot døra når han må på do, det synes jeg selvsagt er veldig greit siden han må det ganske ofte (han er vel 11 uker nå).

Cane sier i fra en sjelden gang, og da ligger han og piiiiper og synes veldig synd på seg selv. :wub:

Ida kommer og klenger og grynter og klager, og ser ut som hun synes jeg er urteit som ikke har skjønt for lenge siden at hun burde vært ute. Søte prinsessa det.

Stort sett behøver de ikke å si i fra, men det hender nå en gang i blant at de må oftere på do enn vanlig, så da er jeg glad de får formidlet beskjeden. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir de luftet "i ny og ne", men om de virkelig må på do så sier de i fra. Aussien traver fram og tilbake til gangdøra og stirrer på meg med et intenst blikk, det er så irriterende at jeg ikke klarer å overse det engang. Huskyen blir urolig, veksler mellom "hands up" og "spille død", gurgler og småuler. Ikke så lett å overse det heller :wub: Ridgebacken,vel, hun kan tasse litt om hun er superdupernøden.

"Gamlehunden" kunne bli litt pesete, så han lå bare på gulvet og måpeste litt om han måtte på do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tarik blir rastløs, og stiller seg opp mellom gangen og stua og nistirrer på meg de gangene han må ut mellom luftinger. "Problemet" er at han bruker denne taktikken om det er noe annet han vil også, f.eks om vannskålen er tom og jeg ikke har sett det (I know - shame on me), så det hender jeg løper ut med han bare for å finne ut at det egentlig ikke var ut han ville :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle egentlig til å skrive at mine ikke sier fra de heller. Bor i 4 etage så prøver å lufte dem så ofte at det ikke er nødvendig. Mener ikke å si noe galt om andre fordet. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden mine maser om å komme ut, de blir luftet ofte nok. De gangene de maser skyldes det diare, at de har spist mye snø eller drukket uvanlig mye vann.

Orry sier i fra ved å slå på døren til gangen og pipe. Om jeg ikke tar hintet kommer han bort til meg og stirrer, før han igjen slår på døren og piper.

Norma sier i fra på forskjellige måter... Noen ganger tasser hun bare rundt, noen ganger stirrer hun og bjeffer (og bjeffer og bjeffer og bjeffer...), noen ganger slenger hun alle lekene i lekekurven utover, eller hun turner rundt i hundesengen og prater med seg selv :wub: Hun er, med andre ord, litt mer tvetydig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si fra? Ingen av mine hunder har hatt behov for å si fra at de må ut. De luftes ofte nok til at de ikke trenger det.

Til trådstarter, senk skuldrene og ikke ta opp ting i verste mening. :wub: Jeg mener dette var en helt greit, impulsivt svar rett fra levra uten noen stygg, nedlatende mening. Jeg hadde ikke tenkt tanken på ordet nedlatende dersom ikke trådstarter hadde lagd et he** haraball utav det. :lol:

Mine har heller ikke behov for å si fra, men når det én gang annenhvert jubelår er diare, da bare ser jeg det på dem at det er bråttom og hører bjeffing ved utgangsdøra. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de 4 hundene vi har nå har brukt kattedøra som små valper.

Lillefrøkna gjør fortsatt det.

De voksne og Gåttfred på 10 mnd bruker kattedøra til å gi beskjed om at de skal ut / inn.

Da slamrer de bare med den, så kommer mor som oftest.

Dette har de selv funnet ut av, ikke noe vi har lært de.

Funker fint.

Men det er egentlig skjelden at de sier fra fordi de må på do, mer fordi de vil ut.

Vi har romslig inngjerda hage som hundene er mye ute i på egenhånd og sammen.

Og der er det lov å løpe samt bruke utestemmen... :wub:

Noe vi prøver å unngå inne.

Så for vår del er ikke mas om å slippes ut / inn synonymt med at de må på do...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - du har da oppfattet helt riktig. Jeg mener nettopp det: herlighet - mine hunder luftes ofte nok til at de slipper å si fra selv. Hvorfor skulle de ikke bli det?

Kanskje fordi ikke alle har en likedan hverdag og at hunden faktisk må holde seg litt lenger en dag. Trenger da ikke være en dårlig hundeeier av den grunn :wub:

Og ja, dersom Ullrik vil ut, enten på do eller bare for å lufte seg, så går han å setter seg ved døren slik at vi ser han vil ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene her har blitt sluppet ut i hagen helt siden de var små når de må tisse, og sånn er det enda :wub:

Bali er jo voksen og må jo som regel ikke ut på do utenom turene vi går, men her er det heller ingen faste rutiner, så innimellom må hun jo på do utenom! Da går hun til verandadøra og sitter der. Oppfatter jeg henne ikke med engang, kommer hun og sleiker eller graver meg på hånda, også går hun tilbake til verandadøra.

Valpen på 6 mnd har "akkurat" blitt husrein (utrolig treig! ) så hun går mye oftere til verandadøra og må ut. Hun har begynt å komme bort til meg å glo på meg før hun går tilbake til verandadøra :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...