Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor hobbyhund til LP/AG


Jackie_

Recommended Posts

Kikk litt på etnahund/cirneco dell'etna også. ;) Herlige, lettlærte hunder som er med på det meste! Står en del bra info om dem her på forumet i rase-delen, gruppe 5-hund, utrolig spretne og lekne. Vet det er en agilitychampion i Finland av rasen, samt minst en som konkurrerer i iallefall lydighet klasse 1 i Finland. (rasen er mer utbredt der enn her i landet, i Norge er det mellom 20-50 individer) Det er en kaninjeger, med jaktinstinkt, men jeg opplever rasen som veldig førerorientert og lett å trene inn innkalling på. :ahappy:

Verdt å ta en titt! :ahappy:

Edit: Raseklubben har også litt info om rasen, men denne infoen er ikke oppdatert på en stund, såvidt jeg har forstått. http://www.podencoklubben.com

Ellers er http://www.podenco.se en veldig fin side med mye info om alle podenco- og podengo-rasene samt faraohund, etnahund, xarnego valencia og noen flere. :ahappy: (så at denne er nede nå, men når den kommer igjen, er den veldig veldig fin, med masse info!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Hvorfor er alle skeptiske til Dvergpinscher?!?!?!

greit jeg vet det er noen som ikke har det beste gemyttet, men hvorfor skal disse individene ødelegge for alle andre som ikke er er rar i gemyttet. bare du vet hvor du henter i fra og hvordan du oppdrar den, så slipper du problemet, men så klart finnes det individer som kan være agresiv, eller være redd fremmende. mye av det går på eieren, men noe går også på linjene!

i norge er det mye som er rart, MEN det er mye som også er BRA i gemytt!

Jeg er ikke skeptisk til dvergpinscher pga. gemytt eller noe slikt, de jeg har møtt har vært herlig hunder. Jeg er bare redd det er litt for aktive hunder for trådstarter, da de er på JRT-nivå etter hva jeg har forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japp, jeg vet det. Det ville blitt evt en av de aller minste tispene i så fall. Men ja, det er ikke SBT som står høyest på listen, men de er med i hvert fall. Takk for tips!

Det er ikke alltid så lett å "bestille" størrelse - små hunder kan gi store valper og motsatt, så da må en i så fall kjenne linjene veldig godt både bakover og til siden, og vite at avlsdyrene reproduserer homogent og forutsigbart. Men det er heller ingen garanti - jeg har gjentatte ganger sett kombinasjoner bli gjort to ganger, uten at helsøskenen minner særlig om hverandre om en setter kull 1 opp mot kull 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen herregud, hun skriver jo også at hun vil bruke hunden til litt lydighet og agility. Trenger vel ikke å trene lydighet 7 dager i uka og gå mange timer tur om dagen for å ha dvergpinscher eller jack tipper jeg.

Spinoza: Næmmen herregud, hun skriver jo også at hun vil bruke hunden til litt lydighet og agility. Trenger vel ikke å trene lydighet 7 dager i uka og gå mange timer tur om dagen for å ha dvergpinscher eller jack tipper jeg. Ærlig talt, de er da ikke noen monsterhunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spinoza: Næmmen herregud, hun skriver jo også at hun vil bruke hunden til litt lydighet og agility. Trenger vel ikke å trene lydighet 7 dager i uka og gå mange timer tur om dagen for å ha dvergpinscher eller jack tipper jeg. Ærlig talt, de er da ikke noen monsterhunder :)

Mulig jeg blander med en annen tråd nå, hehe. Skal man drive med lydighet og agility så er det selvsagt åpent for en mer aktiv rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid så lett å "bestille" størrelse - små hunder kan gi store valper og motsatt, så da må en i så fall kjenne linjene veldig godt både bakover og til siden, og vite at avlsdyrene reproduserer homogent og forutsigbart. Men det er heller ingen garanti - jeg har gjentatte ganger sett kombinasjoner bli gjort to ganger, uten at helsøskenen minner særlig om hverandre om en setter kull 1 opp mot kull 2.

Der har du et godt poeng ja. Jeg så for meg å da avvente litt og se an eventuelle kull - uten at det ville blitt noen garanti for størrelsen uansett - men tviler på at det er en staff jeg ender opp med..

Jeg har gått en tur i tenkeboksen etter å ha besøkt hundeutstillinger og tittet på de ulike rasene jeg var interessert i først (det er et veldig åpentbart råd selvsagt, men himmel hvor mye akkurat det hjalp!) og fant ut at de aller minste hundene blir altfor små for meg. Derfor vil jeg heller litt opp i størrelse, men setter grensen omtrentlig ved sheltiestørrelse. Så tittelen i tråden har mao blitt litt misvisende :aww:

For å snakke om noe helt annet, noen som har noen tanker om hvorfor schipperkene er så lite utbredt i Norge? De virker jo som allsidige og friske hunder, så har forundret meg litt over dette. Ellers hadde det kommet mange fine forslag, og jeg ble mer enn litt sjarmert av basenjienes rynkefjes også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, rasen er nevnt tidligere av andre, men hvis du kunne tenke deg en mer robust sak så trekker jeg frem dvergschnauzeren. Men jeg er veldig klar over at mange ikke har sansen for bartedyr. Hvis du kunne tenkt deg å vite mer om dem så deler jeg gjerne info, svarer på spørsmål, og du finner også endel info på min hjemmeside :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte en Lancashire heeler forrige uke, og jeg ble fullstendig betatt! ♥ Makan til kul hund..! Hadde jeg ikke allerede tapt mitt hjerte til Sheltier, så skulle jeg jamen meg hatt en sånn! Makan til tøff liten rakker da gitt! :D Den var så utrolig fin, og det var skikkelig med futt og fart i den. Ikke noe "liten-hund-syndrom" der nei! Den oppførte seg som en dobermann, men rakk deg knapt midtveis på leggen:-)

Jeg kjenner litt til de som eier han, og jeg håper jeg får se mer til denne kjekke lille karen fremover, for det ga mersmak!

Anbefaler deg å ta kontakt med raseklubben og høre når neste utstilling for disse holdes i ditt nærområde, for jeg er nesten sikker på at du vil bli litt betatt av de. Hvis du liker små hunder, men avskyr det såkalte "veske-syndromet", så er denne perfekt!

Skjønne godt du ble betatt av LH'n. Det er herlige hunder.

Info om rasen kan ts lese om her: Om LH

24 Juli skal vi ha et LH-treff her på Østlandet, og er man interessert i å treffe flere eksemplarer av rasen og få vite mer om sjarmtrollene, så bare ta kontakt.

Rasen har også gruppe på Facebook for de som har, vil ha eller bare er nysgjerrige på rasen: Lancashire Heeler Norge

Å ta drakamp med Rottweiler er ingen sak for LH'n

begge6.jpg

De er også veldig sprettne, så er man interessert i agility, så er det ikke noe problem å få dem til å hoppe, og farten har de og.

dj6.jpg

De er lettlærte og flokkorienterte. En skikkelig sjarmør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg møter jevnlig noen Schipperker og de er noen kule, tøffe, raske og vakre hunder. Ikke noe problem å leke med hverken Siberian Huskier eller Rottweiler. Kunne godt tenkt meg en slik en selv om jeg skulle hatt en liten hund, da dette er en hund som kan være med på alt mulig og dessuten er en veldig sunn rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅH, dvergpinscher :wub: Nå er jo jeg innhabil siden jeg sitter her med en liten DP valp selv. Men makan til kul rase! Er også mange oppdrettere som er veldig seriøse, og hvis du faller på DP kan jeg absolutt anbefale min oppdretter fra sverige. Hun MH tester alle sine hunder, så har man litt å gå etter, + at hun er kjempe flink! Aro (valpen min) er supersosial, og var det fra første stund. ELSKER alle folk, noen hunder er litt skumle, men det tar ikke lang tid før han er bortpå å skal leke da heller altså. Vett i hodet har han også, dersom noen hunder ikke vil hilse, er skeptiske, knurrer e.l, så trekker han seg bare, finner på noe annet. Det som kan være er jo at DP'n kan være litt vanskelig å holde interessert i treningen. Så er viktig å holde på i korte økter og ha GODE godbiter ;) Men sånn kan jo bla noen av terrierene også være. Handler bare om å være kreativ. Jeg trener masse med min valp (15 uker), men passer på å legge inn leke økter ofte imellom, går kjempe flott.

HEIA DP! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Finnes det forresten noen på sonen med schipperke?

Har desverre ikke men kunne tenkt meg den som kosehund. Kjenner til en av oppdretterne og hennes hunder er kule. En fra et tidligere kull er driver på Hjortejakt et sted på vestlandet. Ellers så har hun en som mer enn gjerne sa hva hun mente om den forige vorsteh min. (Det var noe alle du er stor men jeg er ikke redd deg) Dem kan brukes til det meste en anen hun fortalte om driver emd lydighet (vet ikke hvor langt opp den er kommet) en annen jeg kjenner til driver med agillity. Hun sa at det gjerne er folk som har hatt store aktive krevende hunder som har kjøpt dem som familiehund. Får dem ikke nok hjernegym/fysisk aktivitet så er dem gjerne klovner i hjemmet. Men det er da mange) Lettstelt pels. Hun selv har begynt med rally lydighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bror har Schipperke. Trivelig og vakker hund med mye futt.Stabilt gemytt og lite lyd for å være en liten hund. Den kan varsle, men er ikke noe gneldrebikkje. Jeg har aldri møtt en schipperke som ikke har imponert meg. Jeg har selv Jack russel, kan også være fine hunder, men være nøye på mentalitet. Rasen har blitt mye "ødelagt" de siste årene, i så stor grad at jeg ikke tør kjøpe ny (min er 12). Jeg har enda ikke møtt en Dverg Pincher som ikke er en skikkelig dritthund, og knapt en Sheltie uten issues. Og pappiloner biter. Men dette er min erfaring (:whistle:) ikke meningen å tråkke på noe tær. Jeg ville gått for schipperke eller toy puddel var jeg deg. Brukanes små krabater som stort sett er uten lillebror komplekser. Personlig ville jeg gått for schipperke av de to, men det har litt med utseendet å gjøre, jeg synes den er penere rett og slett. Også er de veldig lettstelte, de røyter lite og har selvrensende pels slik som de større belgerene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Dette er jo nesten litt flaut, men jeg gir meg ikke :wave:Ser jeg burde endret tittelen på tråden for lengst, men vet ikke helt om det går an?

Etter å ha vært på div utstillinger igjen, har jeg funnet ut at jeg helt klart vil litt opp i størrelse enn det jeg har skissert tidligere, men vil nok sette grensen ved 50-55 cm (og det er ikke et krav at hunden MÅ være så stor heller). Her kommer en liten oppfriskning av hva jeg ønsker meg:

- Brukes til LP og agility, kanskje litt konkurranse på hobbybasis

- Størrelse et sted mellom 35 cm til 50-55 cm

- Helst korthår, men ikke så nøye

- Grei motor, men må ha avknapp til rolige dager

- Fint om den ikke er veldig reservert

Til hunden kan jeg altså tilby organisert trening 1-2 dager i uken, i tillegg til de vanlige turene.

Lover at jeg snart har kommet til en avgjørelse nå altså :ball:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt faktisk og leste om buhund i hele morges, så det var hyggelig å høre at de kan passe :D Definitivt med på listen.

Buhunder er veldig trivelig og glade hunder, og så UTROLIG mye mer førerorinterte enn shibaen! :lol:

Var på agilitykurs med en buhund som het Guri i sommer, og det var eieren vi måtte heie på for at hun skulle få opp farta, for bikkja gikk som bare rakkern, henne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser sheltien har fått mye dårlig på seg, uten at den egentlig fortjener det syns jeg. Har jo sheltie selv, så kan hende jeg er litt partisk, menmen. :icon_redface: Må jo nesten være det siden jeg har fått drømmehunden min. Har passet en sheltie før jeg fikk hunden min, i tillegg til å ha hilst på flere. Har enda til gode å møte en med issues.

Kan iallefall beskrive min egen hund. Han bjeffer aldri, kun noen mørke boff veldig sjelden. Han har bra avknapp, trenger ikke ekstremt med mosjon og hjernetrim, men er gladelig og energisk med på alt han får. Han har vært utrolig lett å oppdra og er veldig lydig. Kommer f.eks alltid på innkalling, selv en gang han var løs og fikk øye på en hare. Bråsnudde da og. Sier jo litt. Han har kort radius. Ellers er han kosete og menneskekjær, og ingen problemer med andre hunder. Kan lett være alene hjemme en hel arbeidsdag. Eneste minuset er at han er litt kresen i matveien, ikke så glad i tørrfor. Men det er jo en bagatell :) Børster han ca. en gang i uken, tar vel 15 min for hver gang. Går det mer enn 3 uker, får han små floker bak ørene.

Ikke meningen å reklamere sånn for egen rase, men han er så skjønn at jeg nesten må :aww: Om du er interessert i sheltien kan du jo høre med Caroline her inne, hun driver oppdrett og syns hun virker veldig flink.

Timmi, hunden min.

timmi1r020.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhunder er veldig trivelig og glade hunder, og så UTROLIG mye mer førerorinterte enn shibaen! :lol:

Var på agilitykurs med en buhund som het Guri i sommer, og det var eieren vi måtte heie på for at hun skulle få opp farta, for bikkja gikk som bare rakkern, henne! :)

Haha! Ser det for meg. Og så så kult navn da :lol:

Kan iallefall beskrive min egen hund. Han bjeffer aldri, kun noen mørke boff veldig sjelden. Han har bra avknapp, trenger ikke ekstremt med mosjon og hjernetrim, men er gladelig og energisk med på alt han får. Han har vært utrolig lett å oppdra og er veldig lydig. Kommer f.eks alltid på innkalling, selv en gang han var løs og fikk øye på en hare. Bråsnudde da og. Sier jo litt. Han har kort radius. Ellers er han kosete og menneskekjær, og ingen problemer med andre hunder. Kan lett være alene hjemme en hel arbeidsdag. Eneste minuset er at han er litt kresen i matveien, ikke så glad i tørrfor. Men det er jo en bagatell :) Børster han ca. en gang i uken, tar vel 15 min for hver gang. Går det mer enn 3 uker, får han små floker bak ørene.

Jeg går veldig mye fram og tilbake på sheltien, siden de virker så variable. Men dette som du skriver gjør at sheltien tipper over i god favør igjen! Antar at om man gjør ekstra godt forarbeid med oppdretter/kull så er man der.

(Og forresten er jeg veldig svak for hunder som er hovedsakelig sorte - Timmi er nydelig :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo nesten litt flaut, men jeg gir meg ikke :wave:Ser jeg burde endret tittelen på tråden for lengst, men vet ikke helt om det går an?

Etter å ha vært på div utstillinger igjen, har jeg funnet ut at jeg helt klart vil litt opp i størrelse enn det jeg har skissert tidligere, men vil nok sette grensen ved 50-55 cm (og det er ikke et krav at hunden MÅ være så stor heller). Her kommer en liten oppfriskning av hva jeg ønsker meg:

- Brukes til LP og agility, kanskje litt konkurranse på hobbybasis

- Størrelse et sted mellom 35 cm til 50-55 cm

- Helst korthår, men ikke så nøye

- Grei motor, men må ha avknapp til rolige dager

- Fint om den ikke er veldig reservert

Til hunden kan jeg altså tilby organisert trening 1-2 dager i uken, i tillegg til de vanlige turene.

Lover at jeg snart har kommet til en avgjørelse nå altså :ball:

Om du sier det på den måten så passer jo dsg veldig bra. Om du liker dvergpinscheren så er dsg veldig lik på mange områder, men jevnt over høyere terskel for bjeffing, og jevnt over (men ikke udiskuterbart, dessverre) bedre mentalhelse. Mange dsg som gjør det bra i agility, selv går jeg rally og kanskje snart litt lp med min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...