Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å låne bort hunden sin ...


Symra&Pippin

Recommended Posts

*flir* ja tulip, har lagt merke til litt "pimping" i det siste :) nesten så jeg kunne ønske jeg bodde i trønderlag igjen, da ville jeg veldig gjerne lånt henne litt, gd er en av drømmerasene :)

Som labbis sier, jeg har heller aldri lånt en hund for å bli kjent med rasen, leste endel om dalmatiner, spurte på forum og sånn, og gikk rett på sak. Casper er vel den andre dalmatineren jeg noen gang har tatt på om jeg ikke husker feil, og mammaen hans den første.

Jeg tror heller ikke Casper hadde blitt "ødelagt" av å være hos noen andre ett par dager eller en uke. Men for min del er jeg liksom litt redd for hva som kan skje, jeg vil ikke at han skal ha uheldige møter med hunder, eller at han skal være den som gjør det uheldig, så og si. Jeg vil ha full kontroll over ham, vite akkurat hva han opplever, hvordan han taklet det osv... litt kontrollfreak, hadde det ikke vært den første egne hunden min, så ville jeg kanskje sett litt annerledes på saken, og slappet mer av. Det er jo ingen tvil om at han er en utrolig grei hund, omgjengelig og tilpasningsdyktig, om enn litt mammadaltete. Så han ville nok taklet det veldig fint, verre med min seperasjonsangst :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes det er veldig fint at andre synes det er greit å låne bort sine egne hunder, enten bare for en tur eller en litt lengre periode. Tenker bare på alle de hundene jeg har fått gå på tur med, ha med på trekkhundsamlinger, trene osv før jeg fikk meg en egen hund. Uten disse eierne er sannsynligheten ganske stor for at jeg ikke hadde hatt hund i dag, så jeg kan jo ikke annet enn å være kjempetakknemlig.. Men likevel er jeg ekstremt skeptisk til å overlate mine egne hunder til andre. Jeg har i siden jeg fikk hund prøvd å snike meg unna alle ferier som har gjort at jeg har måttet sette bort Ella til andre enn mamma, for selv om jeg stoler på de som har passet henne sliter jeg veldig med å sette henne bort. Men jeg skylder på at hun er en Ella, og selv om hun kan virke som en enkel hund skal det ikke så mye til før hun får ett eller annet Ellatraume. Men jeg tror ikke jeg blir noe bedre med Opsis akkurat..

Så om noen hadde spurt om de kunne lånt en av mine for å prøve å ha hund en periode, så hadde nok dobbeltmoralske meg sagt blankt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slo meg aldri inn å låne en corgi, vi var derimot på utstilling, og hos en oppdretter og møtte flere voksne og valper,for å se om vi likte størrelsen etc.

Foxi kunne jeg aldri lånt bort pga gemytt, Amiga kan jeg nok låne bort om det er snille folk men ikke så lenge gitt, hun er jo en håndfull også, så passer ikke før hun blir en del eldre :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner ikke Elwira bort til folk jeg ikke kjenner, men til folk jeg kjenner går det somoftest helt fint. Skal låne henne bort til et par om kort tid for å sjekke om de reagerer på golden i heimen (allergi). Ellers låner jeg henne bort for kortere tid (noen dager, turer osv) til folk som vil ha golden retriever eller bare vil ha litt selskap. Elwira syns det bare er kos å være hos folk som vil kose! :hmm: Meen, klarer nok ikke å låne hu bort for lenge av gangen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri tenkt meg å lånt bort Felix,men folk er hjertelig velkommen til å være med oss på tur o.l for å få et inntrykk av rasen.

Samtidig er det jo fint at noen er villige til det :) Kunne tenkt meg å hatt en sheltie noen dager selv jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor ikke? Ikke til hvem som helst, såklart. Men så lenge hunden er grei, og folkene oppegående (nok til at man kan stole på at de følger dine instrukser i tillegg til å kunne bruke sunt vett) så er det vel ok å få noen hundefrie dager iblant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forsåvidt forstå at det kan være nyttig for noen å "låne" en hund for å teste allergier, føle på at de faktisk er klare for hund, være sikker på at de har valgt noenlunde riktig rase og så videre. Eventuelt at det er noen som har veldig lyst på hund, men rett og slett ikke har mulighet til å ha hund 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, men likevel vil ha gleden av hundeliv av og til.

Samtidig hadde jeg neppe lånt ut mine hunder til noen, med mindre jeg kjenner vedkommende veldig godt. Jeg er sær på hundepass bare for et par dager jeg :hmm: Orry er ganske enkel og grei, og kan dermed passes av de fleste, og kunne vel vært en grei "lånehund". Norma derimot har et par smådiller, så det er få og betrodde mennesker som har fått passe henne hittil. Nå hørtes hun kanskje ut som det monsteret - hun er ikke det, men hun er litt snål og trenger noen som faktisk kjenner henne og tar henne for det hun er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låner gjerne ut Tinka til noen som vurderer rasen, eller hund i det hele tatt. Nettopp fordi jeg vet at hun er ekstremt tilpasningsdyktig og trives godt med hvem som helst.

En annen hund ville jeg kanskje ikke gjort det samme med.

Nå skal det sies at Tinka ofte lånes ut på treningen med jaktdamene, da jeg trener Chico på de, men har med Tinka for morro skyld. Senest igår var det en annen dame som trente Tinka.

Altså for meg er det helt i orden, men jeg vet også at jeg får samme hunden tilbake da :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det kan ha noe med hvor mange hunder man har selv. Hadde jeg bare hatt en hund hadde jeg aldri klart å låne ut den, da blir jo jeg hundeløs jo :hmm: Samme med to, èn hund blir jo så tomt! Men å slippe å ha tre for en kort stund hadde vært deilig. Jeg kom på at jeg har lånt ut Cita til foreldrene mine når jeg hadde eksamenstid og hadde tre hunder (labrador, malle, aussie).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig noen der ute som vil låne Fibi? Værsågod :hmm: Bortsett fra et par nabounger som ble avvist på en hyggelig, men bestemt måte, kan jeg ikke si at det har vært noe renn etter mine bikkjer, nei. Scilos har forresten overnattet hos Snorre en gang, slik at jeg kom meg på seminar. Det var helt greit. Tror ikke han ble nevneverdig traumatisert av det. Nei, Fibi er det vel best at Ia eller jeg tar oss av og har vi først èn, kan vi like gjerne ha begge. Men sånn ellers, har jeg ikke noe imot å la hundene overnatte hos folk med stort hjerte, stor seng og gode tursko. Det er bare ikke noen aktuell problemstilling her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke laant bort mine hunder, men det er av egoistiske grunner. Hvordan skulle jeg klart meg uten hund? :hmm: Kommer an paa hunden da, men eldstemann er virkelig verdens enkleste hund, og hadde sikkert hatt det som plommen i egget hos de fleste, gitt at han fikk nok mosjon og kos selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pragmatisk tror jeg ikke at det hjelper så mye å få låne en hund en helg eller en uke - det gir deg lite innblikk i hvordan det er å ha hund. Alt er fremdeles nytt og spennende, en er entusiastisk og positiv, og må ha hunden en god del lengre enn som så før en får prøvd de negative sidene - lufte diaréhund mens en er fyllesyk, tilbringe natt til mandag hos veterinær før en må dra rett på jobb mens en lurer på hvordan hunden har det på overvåkingen, komme hjem til hund som har makulert alt som var i papirsøpla, måtte gå langturer ni dager på rad i stiv kuling, osv. En må ha hund over tid for å få kjent på alle sidene ved det.

Det å låne en god og trygg femåring sier heller ikke noe om hvordan det blir å ha valp, det er vesensforskjell på det.

Det viktige er at oppdretter forbereder valpekjøper så godt de kan, lar de få se hva slags hundehold de har og hvordan det preger hverdagen, ikke rosenmale, fortelle "skrekkhistorier" og ellers gjøre det en kan for at valpekjøper skal være forberedt på at det er en overgang. Også må en som oppdretter stille opp etter levering, hjelpe med spørsmål og konflikter, veilede og være en støtte og ressurs.

For hundens beste har jeg heller ikke noe ønske om at mine hunder skal være prøvekluter for kreti og pleti. Besøk oss, kom til hundeklubben, bli med på treff og utstillinger, snakk med oss - plukk opp så mange erfaringer og inntrykk du kan på det viset. Jeg støtter SusanneL, jeg ser ikke at dette er noe positivt for hunden, og da får folk kort og brutalt ta en sjanse som alle andre - så er jeg som oppdretter 100 prosent villig til å ta tilbake valpen om det blir allergi eller viste seg å ikke være deres kopp med te likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det kan ha noe med hvor mange hunder man har selv. Hadde jeg bare hatt en hund hadde jeg aldri klart å låne ut den, da blir jo jeg hundeløs jo :) Samme med to, èn hund blir jo så tomt! Men å slippe å ha tre for en kort stund hadde vært deilig. Jeg kom på at jeg har lånt ut Cita til foreldrene mine når jeg hadde eksamenstid og hadde tre hunder (labrador, malle, aussie).

Jeg har 3 hunder.

Har ingen å låne bort, selv om det er dager da de går meg litt på nervene om stemninga er stor... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låner gjerne mine til de som vil. Jeg ser jo selvsagt an folkene. Et par vurderte dobermann som sin nye hund, og de fikk låne Hera. De ringte på en annonse jeg hadde hengt på butikken om hundepass. De passet henne jevnlig og tok henne med på helgeturer osv. Det ble ikke dobermann på dem, og det er kjempefint at de fikk prøvd seg på rasen og finner ut at det ikke er rasen for dem, istedet for å kjøpe en valp og så må omplassere og slikt styr, slik som mange desverre gjør!

Man får et flott bilde av en rase hvis man får en i hus og prøvd å ha den litt, iforhold til å se en tilfelig på et hundetreff feks. Selvsagt med en klype salt med tanke på individforskjeller. Hera vil jeg si var en typisk dobermann og var ikke perfekt eller noen problemhund. De syns hun var for mye hund rett og slett, og noen annen dobermann hadde ikke blitt noe mindre hund, så det var riktig avgjørelse.

Om jeg ville sendt hunden avgårde til noen ville jeg nok ikke gjort. Jeg kunne gjort det med folk i nærområdet hvor jeg kunne komme på besøk og bli litt kjent med dem først, og la hunden bli litt kjent med folkene før man lar de passe den. Også ha en trygghet om at hvis det skulle være noe, kan de ringe og jeg kan komme å hente hunden.

Jeg syns det er deilig å ha hundefri, og desverre blir det litt for sjeldent :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får et flott bilde av en rase hvis man får en i hus og prøvd å ha den litt, iforhold til å se en tilfelig på et hundetreff feks. Selvsagt med en klype salt med tanke på individforskjeller.

Nettopp poenget med individforskjeller er et godt argument for at det er bedre å komme på noen rasetreff enn å låne én tilfeldig representant for rasen.

På rasetreff får en truffet hunder av begge kjønn i ulike aldre, en ser at de kommer i ulike størrelser (i hvert fall på min rase), en får sett at de oppfører seg forskjellig - både av alder og av personlighet, en kan snakke med flere eiere og få ulike erfaringer og historier, tips og råd. Jeg vil heller at en valpekjøper skal bli med på fire tirsdagssamlinger i lokalavdelingen, enn å passe en vilkårlig berner i fire-fem dager. Jeg tror det gir bedre utbytte for å se rasens spekter, slik at en kan være forberedt på at en ikke nødvendigvis får maken til den som grandtanten hadde på 1990-tallet eller maken til naboens evigsnille og rolige hund - eller fetterens arbeidsvillige og lærenemme hund. For å lære om en rase, må en se flere individ av rasen, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen grunn er det svært få som maser om å få låne Knott ... :hmm: Ikke skjønner jeg hvorfor, en elskelig liten innpåsliten hund er hun, og bare litt intens innimellom :) Zima vil folk derimot låne, men henne låner jeg ikke så gjerne bort, for hun trives best her, sammen med oss og Knott. Sistnevnte kunne hvem som helst lånt, men som sagt ... De renner ikke akkurat ned dørene :)

Sånn for å være litt alvorlig ville det kommet helt ann på hvem og hvorfor de ville låne hunden, men i utgangspunktet ser jeg ikke helt poenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke lånt ut hunder til noe som ville se hvordan siberian husky var. Jeg er nøye med hvem jeg låner ut hundene til i første om gang. Så jeg hadde vært nervøs for å låne de vekk til fremmede.

Det jeg kunne ha gjort er at de kan godt ligge over hos meg en helg, en uke eller 2 for den saks skyld.

Så kunne de sett hvordan rasen var de kunne også prøve å kjøre saccovogn, men ikke slede siden jeg er i innlæringsfasen selv.

På den måten hadde de funnet ut om rasen var noe for dem elller ikke. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Maria, Susanne, Emma, Siri m.fler og ville ikke lånt bort hundene mine (på nåværende tidspunkt iallefall).

Når det er sagt så ser jeg forskjell i å låne bort f.eks. Cita, sammenlignet med f.eks. Ellie :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp poenget med individforskjeller er et godt argument for at det er bedre å komme på noen rasetreff enn å låne én tilfeldig representant for rasen.

På rasetreff får en truffet hunder av begge kjønn i ulike aldre, en ser at de kommer i ulike størrelser (i hvert fall på min rase), en får sett at de oppfører seg forskjellig - både av alder og av personlighet, en kan snakke med flere eiere og få ulike erfaringer og historier, tips og råd. Jeg vil heller at en valpekjøper skal bli med på fire tirsdagssamlinger i lokalavdelingen, enn å passe en vilkårlig berner i fire-fem dager. Jeg tror det gir bedre utbytte for å se rasens spekter, slik at en kan være forberedt på at en ikke nødvendigvis får maken til den som grandtanten hadde på 1990-tallet eller maken til naboens evigsnille og rolige hund - eller fetterens arbeidsvillige og lærenemme hund. For å lære om en rase, må en se flere individ av rasen, mener jeg.

Ja jeg er enig i det å få med seg flest mulig ulike individer, men jeg tror man får et bedre bilde av å se hunden privat hvis mulighet, utenom 1 time på et hundetreff. Men klart, det hjelper lite hvis hunden man får er perfekt og lydig, da dette gir et litt feil bilde. Svigersøstera mi har husky(hatt to) og hundene er veldig rolige og snille hunder. Ei veninne av henne vil nå få seg husky fordi hun har fått et så godt inntrykk av hennes hunder. Det blir for meg feil, da hennes hunder er spesiellt rolige. Ett individ er for lite å basere et helhetlig inntrykk på. Men en kombinasjon av feks det å passe en hund jevnlig, samt delta på hundetreff og møte flere er det en veldig fin måte på å bli kjent med en rase på.

Da de folkene passet min hund, var jeg veldig obs på å fortelle dem om hvor mye arbeid som var lagt ned i hunden for å få henne slik hun var, og at det ikke er en dans på røde roser bestandig..

Det må være veldig kjekt å velge en rase som det faktisk finnes flere av, hvor man får undersøkt mer og blir mer kjent. Jeg hadde kun sett 1 dobber før jeg fikk en og da jeg spurte han som eide den ene jeg traff om hvordan rasen var, fikk jeg svar: kjeeeempebra. Ikke akkurat så informativt men :hmm:

Og enda vanskeligere med greyhound. Det finns jo ingen å få møtt. Jeg reiste jo ganske langt for å få møtt noen, og det var jo begrenset tid man fikk, men da hadde jeg allerede såpass hundeerfaring at jeg fikk virkelig spurt ut om alt mulig som jeg følte var aktuellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg låner ikke bort Selma. Foreløpig er det bare mamsen som har fått passe henne også. Jeg er 100% hønemor og så enkelt er det.

Oppdretteren min ønsket å ta med seg Selma på en utstilling for et år siden, og da var det nesten litt flaut å si nei... :hmm::) Men sånn er det. Jeg holdte nesten på å dævve da Linkr lånte Selma med seg på en liten runde på hundefestivalen i sommer også, selv om jeg virkelig stoler på henne. Så sånn er jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det finnes oppdr som gjør det, men for meg høres det aldeles hårreisende ut... ALDRI i livet om jeg skulle ha lånt bort en av mine til folk som vil "prøve" hvordan det er å ha hund.

Det er definitivt mer enn ille nok å selge en valp til ukjente (selv om man jo virkelig prøver å bli kjent på forhånd), men de voksne skal absolutt ikke være kasteball mellom forskjellige hjem så lenge man kan unngå det. For hunden skjønner jo ikke at det bare er på lån - for den er dette nøyaktig det samme som en omplassering. Og hvor mange slike synes man det er greit å gi hunden sin, liksom?

(At man har et fast feriehjem for hunden blir en helt annen sak. Jeg varierer ikke særlig der heller - men felles for de som passer mine hunder når jeg ikke er hjemme er jo såklart at hundene kjenner folkene veldig godt fra før.)

MEN selvsagt hadde det vært smart å ha for en klubb eller en oppdretter. En sånn "potethund" som er snill og grei og aksepterer alt og alle... Men hvem skal ta ansvaret når den kommer tilbake dårlig behandlet? Eller om den "smaker litt" på en av ungene i huset, bare har klorer dem og foreldrene er hysteriske, osv? Blir syk men eierne er ikke rutinerte nok for å se det...

Deres valp vil jo selvsagt ta lang tid før den blir så grei som "potethunden", og folk ER jo ikke alltid så tålmodige..

Nei, huff... Høres skremmende ut, synes jeg.

Susanne

Veldig enig!

Jeg ville aldri lånt bort hund til fremmede! Men de kan gjerne komme og hilse på, gå tur med oss, være med på trening, osv. Jeg skal være til stede og ha ansvar for min hund, for om noe skjer, er det faktisk mitt ansvar.

Tenker med gru på hvordan det hadde vært om noen fremmede hadde hatt Sari da hun ble påkjørt :hmm: Siden det var familiemedlem visste jeg at de hadde tatt alle forhåndsregler, og at det var et rent uhell at hun kom seg ut. Vi har også pratet mye om det som skjedde, men om det hadde vært noen som lånte henne for å se hvordan en groenendael passet inn i deres liv... Nei, jeg hadde nok hverken tilgitt meg selv eller dem for det som skjedde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp poenget med individforskjeller er et godt argument for at det er bedre å komme på noen rasetreff enn å låne én tilfeldig representant for rasen.

På rasetreff får en truffet hunder av begge kjønn i ulike aldre, en ser at de kommer i ulike størrelser (i hvert fall på min rase), en får sett at de oppfører seg forskjellig - både av alder og av personlighet, en kan snakke med flere eiere og få ulike erfaringer og historier, tips og råd. Jeg vil heller at en valpekjøper skal bli med på fire tirsdagssamlinger i lokalavdelingen, enn å passe en vilkårlig berner i fire-fem dager. Jeg tror det gir bedre utbytte for å se rasens spekter, slik at en kan være forberedt på at en ikke nødvendigvis får maken til den som grandtanten hadde på 1990-tallet eller maken til naboens evigsnille og rolige hund - eller fetterens arbeidsvillige og lærenemme hund. For å lære om en rase, må en se flere individ av rasen, mener jeg.

Synes du er inne på noe veldig viktig.

For å ta en av mine hunder shibaen LInus, så er han en veldig utypisk representant for rasen.

Linus er mer raselik gårdisen han har vokst opp med enn en typisk shiba som gjerne kan være litt reservert og ikke ha noen stor interesse for fremmede.

Får veldig mange tilbakemeldinger på hvor utypisk han er, noe som jo er veldig hyggelig.

Men hadde jeg trodd at alle shiba er sånn, og fått en i andre ytterkant igjen, da hadde jeg blitt meget skuffa.

Så jeg er veldig eni i at man kanskje bør bruke mer tid til å se på rasen og mange representanter av den, enn å bare låne en og bestemme seg utifra det.

Eller bare gjøre som noen av oss andre, bare kaste seg uti det, håpe på flaks og god kjemi, og jobbe seg gjennom eventuelle problemer underveis... :lol:

Jeg hadde aldri sett en DSG i levende livet da vi henta Hampus.

Når det gjelder shibaen og bostongutten har jeg sett mange representanter av rasen, men aldri "møtt" noen av de.

Hadde dog lest en del om alle tre rasene, litt om str, aktivitetsnivå, stell osv.

Og jeg er strålende fornøyd med alle gutta mine i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg kanskje skulle spesifisere at jeg heller ikke ville lånt ut til fremmede, men det ville jeg ikke gjort med bilen min heller liksom.

Og eneste grunnen til at Tinka har klarsignal til å lånes ut, er fordi hun er så utrolig enkel. Med min neste hund, så blir det antagelivis ikke så aktuelt nei.

Uansett så er det bare mennesker jeg kjenner, eller kjenner til som får låne henne. I tillegg har jeg mulighet til å ha f.eks. Chico i den uken Tinka er på besøk hos noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...