Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal jeg ha, da?


Ingvild

Recommended Posts

Jada, jeg vet. Enda en rasetråd. Gud, så kjedelig. Men nå er det endelig min tur til å lage en slik! :P

Jeg har så smått begynt å innse at det faktisk vil være mulig for meg å skaffe hund mens jeg enda er student. Bare på disse månedene jeg har bodd i Oslo har savnet etter hund blitt nokså stort, og jeg tror det blir enda større når jeg neste år flytter til Ås (hvor det er mindre som "skjer", hvor det er mer naturlig å ha hund, og hvor jeg har mindre mulighet til å møte soniser med hunder og dermed få pleiet litt hundesavn der). Strengt tatt er det ingenting som hindrer meg fra å kjøpe hund mens jeg enda studerer, men jeg vil vente til etter første studieår på Ås så jeg har et sted å bo hvor hunden kan få være med!

Det er uaktuelt å ta med Tinka ned til Østlandet. Hun har smeltet totalt inn i den bittelille flokken med mamma og pappa, og på det tidspunktet det er aktuelt for meg å skaffe hund, vil hun være ni år - og da skal hun heller få leve de siste årene sine som gårdshund.

Det vil altså være drøyt halvannet år til jeg kjøper meg hund, og jeg syns at tiden fram mot jul kan være et greit tidspunkt å bestemme meg for rase, for deretter begynne å titte på oppdrettere og linjer.

Jeg vil tørre å påstå at jeg kjenner til de aller fleste raser og har en viss oversikt over hva som kjennetegner de ulike - både mentalt og fysisk. Men når jeg leter rundt på egenhånd, er det lett å glemme alternativ jeg kanskje burde vurdere, så derfor vil jeg gjerne ha litt innspill fra dere.

Det jeg ønsker meg i min framtidige hund, er:

- Robust mentalitet. Jeg orker ikke å ha en "pinglehund".

- Mye og god lek.

- Førerorientert. Veldig førerorientert! Jeg er lei av å ha en labrador, som i utgangspunktet skal være førerorientert, men som allikevel soser rundt på egenhånd.

- Trenbar. Følger vel nokså naturlig av de to foregående.

- God avreagering. Selv om jeg ikke vil ha en pingle, skal hunden selvfølgelig få lov til å reagere på det som skjer rundt den - så lenge den avreagerer igjen nokså raskt etterpå. :lol:

Det jeg kan tilby min framtidige hund, er:

- Effektiv aktivisering: 1-1,5 time hver dag, omtrent, og dette i form av:

-----> Skogsturer og/eller

-----> Mental trening i form av spor, lydighet og triks.

- Jeg har lyst til å konkurrere i bruks (spor) og lydighet, men uten å ha skyhøye ambisjoner.

Og om hundens ytre egenskaper:

- Jeg kan gjerne ha hannhund, såfremt rasen ikke er "kjent" for å ha mye hannhundsaggresjon. Og motsatt - jeg kan gjerne ha tispe, men vil helst unngå å få en überbitch.

- Så lite pelsstell som mulig, men dette er ikke noe krav som trenger å vektlegges i stor grad, da jeg er forholdsvis tilpasningsdyktig når det gjelder pels!

- Jeg vil ikke ha en kjempehund. Ikke noe større enn belger, i alle fall. Nedover begrenses rasene heller av egenskaper enn av størrelse…

- Jeg kommer til å stille ut hunden i ny og ne, så lenge bikkja ikke ser ut som et fugleskremsel.

Jeg har selvfølgelig en rase eller to i tankene allerede, og det har ikke vært noen stor hemmelighet hva jeg har tenkt på, men jeg vil ikke nevne det her i fare for å "farge deres sinn". :lol: Derimot vil jeg gjerne høre hvilke raser dere tenker på ut fra det jeg her har skrevet, og kanskje dukker det opp noe jeg ikke har vært innom selv. Eller kanskje dere kommer med noen innspill som gjør det lettere for meg å velge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror nok du har sagt at du ikke vil ha dalmatiner, men jeg må si jeg synes ikke den høres helt dum ut, med tanke på kriteriene dine. Tispene er nok enda mer klengete enn hannhundene. :P (og jeg skjønner om pubertetsslusa Casper skremte deg helt bort fra rasen da du traff ham, men den dagen var virkelig ikke representativ :lol: )Jeg kan iallefall si at Casper fyller alle disse kriteriene. Kanskje litt mindre førerorientert enn en labrador (en normal en :lol: ), men likevel. Casper har kallenavnet "kleggen".

Er labrador uaktuelt eller?

Hva med en kelpie? (ok, det forslaget slengte jeg ut uten å ha særlig kjennskap til rasen). Belger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm kanskje en Dansk Svensk Gårdshund.

Det skal jeg ha meg, men den er ikke mye pelsstell er liten og tøff kan ha mye mosjon :lol:

Les mer på : canis.no , mittdyr.no eller bare søk på google om du vil vite mer om den :P

Den er veldig lik Jack Russell Terrier om du ikke vet hvordan en DSG ser ut .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm kanskje en Dansk Svensk Gårdshund.

Det skal jeg ha meg, men den er ikke mye pelsstell er liten og tøff kan ha mye mosjon :P

Les mer på : canis.no , mittdyr.no eller bare søk på google om du vil vite mer om den :lol:

Den er veldig lik Jack Russell Terrier om du ikke vet hvordan en DSG ser ut .

Står at den skal være svært førerorientert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok du har sagt at du ikke vil ha dalmatiner, men jeg må si jeg synes ikke den høres helt dum ut, med tanke på kriteriene dine. Tispene er nok enda mer klengete enn hannhundene. :lol: (og jeg skjønner om pubertetsslusa Casper skremte deg helt bort fra rasen da du traff ham, men den dagen var virkelig ikke representativ :lol: )Jeg kan iallefall si at Casper fyller alle disse kriteriene. Kanskje litt mindre førerorientert enn en labrador (en normal en :lol: ), men likevel. Casper har kallenavnet "kleggen".

Er labrador uaktuelt eller?

Hva med en kelpie? (ok, det forslaget slengte jeg ut uten å ha særlig kjennskap til rasen). Belger?

Labrador er helt uaktuelt, og jeg vil i alle fall ikke ha noe som er mindre førerorientert enn det de er. Jeg innser at den perfekte hunden ikke finnes, men denne gangen vil jeg ha andre utfordringer enn de jeg har hatt med Tinka - og de jeg har hatt med Tinka må nok kunne sies å være nokså raserelaterte.

Dalmatiner er derfor heller ikke aktuelt. Med "førerorientert" mener jeg ikke bare en hund som holder seg i nærheten av eier på tur, men en hund som er helt "på" eier, både på tur og trening. Jeg har ikke inntrykk av at dalmatineren er slik, i grunn...

*tadamtadam* Heeler!

Jada! Det er jo det jeg har tenkt på. Men ... de er jo så små! Kan det bo nok i dem, tar jeg meg selv i å tenke. :)

Skal du ha en meget førerorientert hund, som skal kunne brukes, så er vel gjeterhundene tingen.

Kelpie og belgerne er jo da greie alternativer.

Ja... Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har møtt så veldig mange belgere og kelpier i levende live (med sistnevnte er det i grunnen bare noen av valpene som for tiden invaderer sonen jeg har hatt gleden av å stifte bekjentskap med :P ), så jeg beveger meg litt på tynn is når jeg uttaler meg nå - derfor vil jeg gjerne bli korrigert hvis jeg tar feil! Men jeg syns det kan virke som om det er mer nervøsitet og "fryktstress" (jøss, enn det da, finne på nye begreper og greier) på belgerne enn det jeg egentlig kunne tenke meg. Jeg er vant til en labrador som tar alt på strak labb og ikke lar seg affisere av noe som helst. Det ligger ikke helt til gjeterhundenes natur å være slik, og jeg skjønner at det er vanskelig å kombinere alt det jeg egentlig vil ha i én eneste hund, men jeg vil ikke ende opp med et "nervevrak". (Og her bruker jeg det ordet vel vitende om at jeg overdriver og generaliserer, for til dags dato har jeg ikke møtt belgere som har vært nervevrak eller aggressive - jeg har hørt masse om dem, men det er meget mulig at de egentlig ikke eksisterer. :lol: )

Jeg skjønner selvfølgelig at om jeg beveger meg fra retrievere til gjeterhunder, vil jeg få en hverdag hvor jeg potensielt er "utsatt" for mer ressursforsvar, vokt og stress enn det jeg hittil har vært vant til. Det er jeg klar over og beredt til å takle for å få de andre egenskapene jeg vil ha i en hund. Som tidligere nevnt ser jeg ikke for meg en problemfri og perfekt hund, på ingen måte, men denne gangen vil jeg ikke ha en hund som er uengasjert og uinteressert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mente du at det står at DSG er føreorientert eller om at hunden skulle være det ? :lol:

OT

Uff jeg mener ikke dette noe vondt, men utifra dine tidligere tråder så virker det ikke som du kan nok om hunderaser til å anbefale noen... :P

Ingvild kan allerede masse, hun trenger ikke lese på slike steder - men ønsker erfaringer fra flinke hundeeiere med større kunnskaper enn som så.. (Litt overdrevet kanskje, for å få frem poenget.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm kanskje en Dansk Svensk Gårdshund.

Det skal jeg ha meg, men den er ikke mye pelsstell er liten og tøff kan ha mye mosjon :lol:

Les mer på : canis.no , mittdyr.no eller bare søk på google om du vil vite mer om den :P

Den er veldig lik Jack Russell Terrier om du ikke vet hvordan en DSG ser ut .

Jeg er nok ikke på utkikk etter en dansk-svensk gårdshund - jeg skal ha en hund med bedre bruksegenskaper og mer drifter enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlab da?

Jeg føler ikke det er det rette, heller. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som ikke faller i smak, men det er nok en kombinasjon av flere ting. For det første er en jaktlabrador (hvordan man nå skal definere det - det er jo et tema i seg selv!) tross alt en labrador, og den er ikke avlet for kontakt med fører på samme måte som en gjeterhund. For det andre er jaktlabradorens særegne egenskaper nettopp jakt -og jeg føler det er bortkastet å skulle kjøpe en hund som har masse jaktegenskaper jeg aldri kommer til å bruke (selv om disse egenskapene til en viss grad selvfølgelig vil komme til syne i bruks- og lydighetsarbeid også). For det tredje er min erfaring at det finnes en del ymse når det gjelder jaktlabradorer også. Det er ikke bare utstillingslabradorer som kan ha dårlig fokus, vilkårlig rettet energi og lite engasjement for ikke-instinktbaserte aktiviteter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du firer på utstillingskravet; hva med schäfer? Og da tenker jeg ikke på den vanlige utstillingsvarianten nei.. :lol: De er jo på størrelse med en belger, på en eller annen måte. Ellers er jo kelpie nevnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ingvild: Med unntak av at du vil stille ut hunden, så syns jeg godt du kan kjøpe deg en bc jeg. Da får du alt det du vil ha, så lenge du kjøper fra rett oppdretter og rett linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador er helt uaktuelt, og jeg vil i alle fall ikke ha noe som er mindre førerorientert enn det de er. Jeg innser at den perfekte hunden ikke finnes, men denne gangen vil jeg ha andre utfordringer enn de jeg har hatt med Tinka - og de jeg har hatt med Tinka må nok kunne sies å være nokså raserelaterte.

Dalmatiner er derfor heller ikke aktuelt. Med "førerorientert" mener jeg ikke bare en hund som holder seg i nærheten av eier på tur, men en hund som er helt "på" eier, både på tur og trening. Jeg har ikke inntrykk av at dalmatineren er slik, i grunn...

Jada! Det er jo det jeg har tenkt på. Men ... de er jo så små! Kan det bo nok i dem, tar jeg meg selv i å tenke. :)

Ja... Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har møtt så veldig mange belgere og kelpier i levende live (med sistnevnte er det i grunnen bare noen av valpene som for tiden invaderer sonen jeg har hatt gleden av å stifte bekjentskap med :lol: ), så jeg beveger meg litt på tynn is når jeg uttaler meg nå - derfor vil jeg gjerne bli korrigert hvis jeg tar feil! Men jeg syns det kan virke som om det er mer nervøsitet og "fryktstress" (jøss, enn det da, finne på nye begreper og greier) på belgerne enn det jeg egentlig kunne tenke meg. Jeg er vant til en labrador som tar alt på strak labb og ikke lar seg affisere av noe som helst. Det ligger ikke helt til gjeterhundenes natur å være slik, og jeg skjønner at det er vanskelig å kombinere alt det jeg egentlig vil ha i én eneste hund, men jeg vil ikke ende opp med et "nervevrak". (Og her bruker jeg det ordet vel vitende om at jeg overdriver og generaliserer, for til dags dato har jeg ikke møtt belgere som har vært nervevrak eller aggressive - jeg har hørt masse om dem, men det er meget mulig at de egentlig ikke eksisterer. :P )

Jeg skjønner selvfølgelig at om jeg beveger meg fra retrievere til gjeterhunder, vil jeg få en hverdag hvor jeg potensielt er "utsatt" for mer ressursforsvar, vokt og stress enn det jeg hittil har vært vant til. Det er jeg klar over og beredt til å takle for å få de andre egenskapene jeg vil ha i en hund. Som tidligere nevnt ser jeg ikke for meg en problemfri og perfekt hund, på ingen måte, men denne gangen vil jeg ikke ha en hund som er uengasjert og uinteressert.

Få raser har Labradorens "syn på livet" ja :lol: Det er et av de trekkene jeg og setter høyt på en hund, men som dessverre sjelden henger sammen med arbeidskapasiteten.

Fordelen med raser som kan reagere på den rare haltemannen som plutselig kommer, er jo da nettopp, lydigheten. Du kan be en førerorientert hund gå på plass, eller til siden osv, om den skulle reagere.

De fleste er enige om at f eks belgerne, er mer miljøpåvirket enn schæferen. (Og da snakker vi bruks av begge raser) Men de jeg kjenner som har begge deler, har lett påvirket hundene gjennom riktig miljøtrening. Riktige linjer og kunnskap blandet med sunn fornuft, burde gi deg en hund som takler dagens samfunn.

Og det som er problem hos noen, trenger jo ikke være merkbart hos deg. Om du på forhånd er obs på forsvar o.l, så vil jo ingenting komme som en overraskelse. Jeg har eid raser med mye vakt og forsvar, og da jeg til slutt begynte med huskyer, syns jeg det var så praktisk med hunder som ikke brydde seg om noe som helst. Til gjengjeld fikk jeg ekstrem jaktlyst og høyt aktivitetsnivå, uten at det plaga meg :lol: Nå har det snudd, begynt med bruks igjen, og da er plutselig ressursforsvar lettere enn jakt :lol:

Kjøp deg hvertfall ikke for lite hund! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT

Uff jeg mener ikke dette noe vondt, men utifra dine tidligere tråder så virker det ikke som du kan nok om hunderaser til å anbefale noen... :P

Ingvild kan allerede masse, hun trenger ikke lese på slike steder - men ønsker erfaringer fra flinke hundeeiere med større kunnskaper enn som så.. (Litt overdrevet kanskje, for å få frem poenget.. )

OT, men.... Hvor flink må en være for å anbefale i en sånn tråd da? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå fra retriever til gjeterhund er en totalt annen verden, ja. Cita tar også alt på strak labb, slik retrievere skal være. Litt dumsnille og lever for at alle andre skal være lykkelige. Det er greier jeg ikke liker med gjeterhundene heller, men som du sier, det er gøy med litt nye utfordringer denne gangen. Tenk så kjedelig å få enda en hund hvor man må bruke 95% av treningstiden på å få hunden til å ville samarbeide og ikke bare snuse i grøften, eller å stadig vekk jobbe med fart, fart, fart, fart...

Jeg har møtt jaktgoldens som er like førerorienterte som en border collie, men de har også vært like disponert til å få høyt stressnivå.

Det er mer nerver og stress i de fleste gjeterhunder, men så lenge du er klar over det så tror jeg ikke det blir noe problem. Velg rase og linjer som er trygge og stabile (og alt det der som man har hørt tusen ganger før), men husk også at de beste treningshundene ofte har en liten nerve. De trenger kanskje litt mer støtte fra fører til å avreagere, men jammen er de førerorienterte. Det fins selvsagt hunder som både er førerorienterte og elsker å samarbeide, men som samtidig ikke er avhengig av fører i skumle situasjoner.

Og husk på stressnivået. Mange med gjeterhunder bygger jo nettopp veldig mye på stressnivået til hunden fra de er bittesmå. De får de opp i stress og trener med de, kamper med de og benytter enhver sjanse hvor hunden er gira til å trene. Hvertfall hvis man har hatt en treg hund tidligere :lol: Jeg har jo gått i den fellen selv, men skal prøve å få en balansert hund denne gangen.

Nå er Tia litt dumsnill slik som retrievere og går rett på uten å tenke på konsekvensene, og det var veldig uvant å få den første mallevalpen i hus. Hun var kjempetrygg egentlig, men liksom ikke rett på i alle situasjoner, og hun kunne være nølende. Er man ikke vant til at de fleste valper faktisk er slik, så får man jo fnatt (slik som jeg gjorde, "ÅNEEI, valpen kommer til å bli et nervevrak!" eh..) :P Såvidt jeg har forstått så tar hun ting mer på strak labb nå enn hva Cita noen gang kommer til å gjøre. Jeg tror at en god gjeterhund gjerne kan ha reaksjoner på ditt og datt, så lenge de kommer seg over det og lærer at det ikke var skummelt. Alle hundene på den gamle jobben min var jo retrievere, og trygge som fjell. Men når de skulle testes ble de utsatt for litt mer uvanlige saker, og da ble de enten 1) pissredde og gjemte seg eller 2) brydde seg ikke. Jeg har også vært med å teste to hvite gjetere som begge hadde middels reaksjon, men de kunne avreagere.

Eh - poenget mitt er vel at man blir vant til gjeterhundenes måte å takle verden på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT

Uff jeg mener ikke dette noe vondt, men utifra dine tidligere tråder så virker det ikke som du kan nok om hunderaser til å anbefale noen... :P

Ingvild kan allerede masse, hun trenger ikke lese på slike steder - men ønsker erfaringer fra flinke hundeeiere med større kunnskaper enn som så.. (Litt overdrevet kanskje, for å få frem poenget.. )

Jeg må innrømme at du har rett fordi jeg har jo ingen hund heller da så egentlig så kan jo jeg bare namnene på hunderasene men ikke så særlig mye om dem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men.... Hvor flink må en være for å anbefale i en sånn tråd da? :P

Du har egentlig rett, alle burde kunne svare...

Edit: Men det hun selv sier over her jeg hadde på magefølelsen. Så takk for at du var ærlig!

Og jeg burde egentlig ikke ha sagt noe uansett, så beklager det :lol:

OT slutt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med border collie? Kan vell synes og huske noe om at du kunne tenkt deg en slik en dag : )

Hvis du firer på utstillingskravet; hva med schäfer? Og da tenker jeg ikke på den vanlige utstillingsvarianten nei.. :P De er jo på størrelse med en belger, på en eller annen måte. Ellers er jo kelpie nevnt.

Ingvild: Med unntak av at du vil stille ut hunden, så syns jeg godt du kan kjøpe deg en bc jeg. Da får du alt det du vil ha, så lenge du kjøper fra rett oppdretter og rett linjer.

Få raser har Labradorens "syn på livet" ja :lol: Det er et av de trekkene jeg og setter høyt på en hund, men som dessverre sjelden henger sammen med arbeidskapasiteten.

Fordelen med raser som kan reagere på den rare haltemannen som plutselig kommer, er jo da nettopp, lydigheten. Du kan be en førerorientert hund gå på plass, eller til siden osv, om den skulle reagere.

De fleste er enige om at f eks belgerne, er mer miljøpåvirket enn schæferen. (Og da snakker vi bruks av begge raser) Men de jeg kjenner som har begge deler, har lett påvirket hundene gjennom riktig miljøtrening. Riktige linjer og kunnskap blandet med sunn fornuft, burde gi deg en hund som takler dagens samfunn.

Og det som er problem hos noen, trenger jo ikke være merkbart hos deg. Om du på forhånd er obs på forsvar o.l, så vil jo ingenting komme som en overraskelse. Jeg har eid raser med mye vakt og forsvar, og da jeg til slutt begynte med huskyer, syns jeg det var så praktisk med hunder som ikke brydde seg om noe som helst. Til gjengjeld fikk jeg ekstrem jaktlyst og høyt aktivitetsnivå, uten at det plaga meg :P Nå har det snudd, begynt med bruks igjen, og da er plutselig ressursforsvar lettere enn jakt :P

Kjøp deg hvertfall ikke for lite hund! :lol:

Det er i grunnen litt pussig at dere foreslår alle disse brukshundene - schäfer, BC, kelpie og belgere. Jeg har liksom ikke turt å tenke tanken om å kjøpe meg en av de rasene, og det er jo egentlig litt rart, for jeg er fullstendig klar over at man ikke trenger å være Gud eller Cesar Milan for å takle en slik hund. :P Det ville jo i grunnen være litt tåpelig av meg å kjøpe en "mellomhund" for å få en mykere overgang mellom retrievere og gjeterhunder, hvis det egentlig er en av disse bruksrasene jeg helst vil (og bør!) ha. Jeg kjøper ikke hund annenhver dag liksom, så det er dumt å kjøpe en hund som har for lite i forhold til det jeg vil ha. Det er lite som er så frustrerende som å ville veldig mye mer enn hunden - akkurat dét har jeg faktisk en del erfaring med... :P

Hittil er det heeleren jeg har vurdert mest. Jeg har derfor vært innom en del hjemmesider til oppdrettere i Sverige, for å se litt hva som finnes av hunder, hvilke resultater de har og hva slags MH de har gått (hvis de i det hele tatt har vært gjennom det). Foreløpig har jeg ikke funnet noe av interesse - det er lite resultater og (i mine øyne, i forhold til hva jeg vil ha) dårlige MH-er, og det føles i det hele tatt som et lotteri å kjøpe en heelervalp - hvem vet hva man får?

Men hvordan skal jeg så begynne å bevege meg i jungelen av schäfere, belgere, border collies og kelpier? Først måtte jeg jo finne ut hvilken av disse jeg vil ha - jeg har som sagt ikke turt å tenke tanken foreløpig, og har derfor ikke lest inngående om de ulike rasene. Jeg har selvfølgelig en del kjennskap til rasene gjennom møter med raseindivider og inntrykk jeg har fått gjennom andres erfaringer. Men på langt nær nok til å fatte en avgjørelse om hvilken rase som passer best for meg.

Jeg ser for meg at schäfer og kelpie er mer robuste, eller stødige, eller mindre følsomme, eller hva jeg skal si (det er vanskelig å finne et godt ord som tydelig definerer den følelsen jeg har, hjelp meg gjerne!) enn belgere og border collies. Med det mener jeg at de sistnevnte kanskje er lettere å vippe av pinnen, og lettere kan bli satt ut av ubehagelige omgivelser, mye stress osv? Og at jeg derfor kanskje hadde trivdes bedre med en schäfer eller kelpie? Men igjen, her må jeg høre mer og lese mer før jeg føler meg sikker på å si noe fast. Mye er jo selvfølgelig avhengig av linjer, også.

Å gå fra retriever til gjeterhund er en totalt annen verden, ja.

*klipp*

Eh - poenget mitt er vel at man blir vant til gjeterhundenes måte å takle verden på :)

Masse nyttig, det er akkurat slike innlegg jeg trenger å lese - konkrete erfaringer og slikt. :lol: Jeg tror også at overgangen vil være overkommelig så lenge jeg er bevisst på den og har i bakhodet at en gjeterhund ikke er det samme som en labrador. Et slikt hopp vil jeg før eller senere uansett være nødt til å ta, for labrador skal jeg ikke ha igjen med det første! :P

Jeg må innrømme at du har rett fordi jeg har jo ingen hund heller da så egentlig så kan jo jeg bare namnene på hunderasene men ikke så særlig mye om dem :lol:

Man lærer for hver dag som går! Fortsett å henge her på forumet, les diskusjoner og ulike tråder, så vil du etterhvert plukke opp veldig mye av både rasekunnskaper og kunnskaper om hundehold generelt. Jeg har i alle fall lært skrekkelig mye av å være her på forumet, og da kanskje aller best nyansert og erfaringsbasert kunnskap man ikke finner i hundebøker eller rasestandarder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si meg enig med deg, Ingvild. Ikke gå for en hund som vil gi deg for lite. Man må ikke bli verdensmester i noe heller for å ha de andre rasene du har fått tips til i tråden her :lol:

Ellers har jeg ingen konkrete tips. Jeg hadde selv planer om å foreslå Kelpie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...