Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpepriser nå til dags


Lola Pagola

Recommended Posts

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Shetland sheepdog ligger vanligvis på 13.000,-.

I noen få tilfeller har jeg sett dem til en eller to tusenlapper lavere, og det er nok ulike årsaker til det.

Standardprisen er iallefall 13.000,-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min første belger kostet 6 000,- - det var i 1992

Etter det har prisen steget til 10 000,- som er anbefalt valpepris fra raseklubben pr. i dag - og da SKAL valpen være chippet.

Jeg synes 10-12000 er MER enn nok for en hund uansett rase - jeg synes priser på mops og andre småhunder er blåst fullstendig ut av alle proporsjoner. Hårreisende. Om jeg skulle hatt mops eller annen miniatyr så ville jeg nok satset på utlandet hvor de har litt mer magamål i forhold til pris på hund. (sorry liksom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoi... Dyrt for enkelte raser ja.. Normalt at det stiger med årene, men enig i at prisene på små raser er helt ulogiske. Engelsk Bulldog for 25.000! :icon_redface: Ikke akkurat den sunneste rasen, ikke drep meg nå, men jeg ville aldri ha betalt den summen for en slik rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen slår denne foreløbig... :icon_redface: En nabo i gata her betalte hele 30.000,- (!) for en pomeranian hannvalp (sommeren -09, altså i fjor)! Hun så faktisk litt flau ut da hun fortalte prisen, for hun visste at det var helt vilt å gi så mye, men hun mumlet noe om at denne oppdretteren visste" hva valpene hans var verdt" eller noe slikt.

Det er lite som tilsier at en hund på størrelse med en appelsin og med pels som gjør at den ser ut som en vrengt brun polvott skal koste 30 tusenlapper!?

Jeg har sett mange av samme rase til salgs på Finn, men ingen så skyhøyt. Hva er så fisefint med de valpene han får til, som tilsier at han skal ha dobbel pris??

Helt sinnsykt! Men... det går, så lenge det finnes folk som er villige til å betale det, så finnes det selgere som tar det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er verdt mer enn 10 000 kr spør dere meg. Det er helt hårreisende hvilke priser folk tar for en ussel hund... Jeg husker da vi betalte 3000 kr for vår første chihuahua, og 1500 kr for den andre siden han hadde litt for kort snute og rococcobein *ler*.

Min første briard betalte jeg 6000 kr for i 1991, den andre fikk jeg for 3000, mens gamle Lotta fikk jeg også for 6000 kr. Babs ble jo født her, mens Willersen ga jeg 10 000 kr for for to år siden. Jeg er jammen glad de fleste briardoppdrettere er nogen lunde måteholdne med prisene sine (men det er jo en grunn til det selvsagt - etterspørselen er vel nærmest ikke-eksisterende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På berner varierer det fra oppdretter til oppdretter, men prisen ligger på sånn ca. fra 12 000,- til 15 000,- +- ...

Jeg og de jeg leier hos fikk oss valp med bare en måneds mellomrom i januar/februar i år, fra to forskjellige oppdrettere, jeg betalte 13 000,- og de betalte 15 000,-.

Vår første berner kostet 7500,- for 11 år siden, vår andre berner kostet 10 000,- for snart 6 år siden, vår tredje berner kostet 11 000-12 000(husker ikke helt) for 4 år siden, og vår fjerde berner kostet altså 13 000,- for et år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweilere har/hadde standard pris på 12 000, men ser flere kull som nå ligger ute til 14 000 så uvisst om dette bare er enkelte kull eller en trend :icon_redface:

Raseklubben anbefaler 12 000 kr som standard pris, men noen kull med særlig imponerende linjer eller med foreldre med spesielle meritter tas ofte mer for enn anbefalt pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hvite boxeren for nesten 3 år siden: 8500, nå tar enkelte oppdrettere fullprus

Den brune i 2010: 14 500!

I fjor lå mange på 13500, så ja, det stiger.

Hørte om ei som betalte 22000 for en blå staffe.

Og ei som betalte 30 000 for en pomme, der oppdretter skulle ha to kull. Om det ikke ble mer enn en eller to valper (husker ikke) så telte ikke det som kull... Folk blir jo rundlurt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisen på storpuddelen lå på 12 000 da jeg kjøpte Java for 3-4 år siden. Nå tror jeg vel den ligger på rundt 15 000 tror jeg.

Hovawarten er jeg ikke helt sikker på prisen i Norge, men jeg betalte 11 000 svenske nå i år. Vil tro prisen ligger på 12 000 i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På slutten av nitti-tallet kostet en griffon ca 7000kr, og for fem år siden kostet de 10000kr. Nå i dag tar de fleste 14000kr for valpene, men jeg har også sett de avertert på finn.no for 15-16000. Vi har ingen veiledende valpepris på rasen, så oppdretterne står fritt til å ta den prisen de vil. Jeg har lagt merke til at det gjerne er ferske oppdrettere med rene korthårskull (petit brabancon) som føler de kan ta litt ekstra, da de korthårede griffene har økt voldsomt i popularitet. Kan ikke si at jeg liker utviklingen her... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyrre har vel ikke akkurat hatt den mest drastiske prisøkningen :wub:

2005: 10000

2010: 12000

Labrador er jeg overhodet ikke oppdatert på, betalte kun omreg. for M, hun var i utgangspunktet fòrtispe.

AK aner jeg ikke prisveksten på :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...