Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste råd?


Enits

Recommended Posts

Jeg håper også at du leser gjennom de velmenende rådene du har fått her, før du faktisk bestemmer deg for denne hunden. Jeg har selv hatt polarhundblanding, dvs Samojed blandet med Setter. ..og Samojeden er vel den mildeste av polarhundene om jeg ikke tar helt feil? Iallefall, jeg trodde at dette skulle gå bra, hunden fikk rikelig med mosjon, greit med hjernetrim, fikk springe løs, var vant med våre katter, og ble tidlig vent til både hest og sau. Det hele såg ut til å gå rimelig smertefritt, og jeg tenkte at alle disse som advarte meg om hva denne blandingen kom til å kreve, de hadde tatt feil. Men så var hunden plutselig blitt litt eldre, tja rundt 7-8 mndr kanskje, og alt som het innkalling var f.eks. glemt. Såg han noe spennende, og han var løs, så för han avgårde. Begynte å jakte på sauene vi har selv, og vi måtte til slutt innse at vi hadde altfor mye hund. Dette var da en av grunnene, det enorme jaktinstinktet han fikk fra setter, blandet med polarhundens "jakte på egenhånd"-instinkter, som gjorde at han pr dags dato har flyttet til et nytt hjem, med mer erfarne eiere, som kan stor hund, og har helt andre boforhold og forutsetninger for å ha en sånn hund. Jeg trodde, som deg, at dette var piece of cake. Ville også ha en hund å jobbe med, og fikk det så til de grader. Det var MIN erfaring med en slik type hund. Og jeg kommer nok aldri til å skaffe meg noe lignende igjen, samme hva... Det var verdens snilleste hund, ingen tvil, men aldri igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Jeg skjønner virkelig ikke hva "nybegynner" hundeeiere skal med en sånn krevende blanding??

Som regel så mener jeg at alle raser kan passe en nybegynner så lenge man har satt seg GODT inn i rasen, men en blanding av 4 hunder kan slå alle veier og man aner rett og slett ikke hva man får... Jeg hadde aldri i verden skaffa meg en sånn blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vilje og lyst til å drepe for å drepe

Say what now? Predatoratferd er ikke viljestyrt, og den er iallfall ikke drevet av en lyst av noe slag. :D

Så, over til denne blandingen og det innbilte ønsket om å ikke ville ha en enkel hund. Du bare tror du vil ha en vanskelig hund, du vil ikke det. Stol på meg, livet med en vanskelig hund er ikke gøy.

Du har fått masse gode råd av mennesker med mye mer erfaring og kunnskap enn deg. Det er et mysterium for meg hvorfor du ikke hører på disse velmente rådene? Gjør det enkelt for deg selv, få deg en ukomplisert hund og kos deg med hundeholdet ditt. Alternativet er at du står i fare for å stange hodet i veggen, være frustrert og sint, og ende opp med en hundehold som er mer jobb enn glede. Det er ikke noe hyggelig rett og slett. Det er i de fleste tilfeller best å skaffe seg hund etter evne og ikke etter utfordring.

Det sagt, det er fullt mulig at dette går kjempefint og du får drømmehunden. For meg er det alikevel rart når folk ikke ønsker å få oddsene mest mulig på sin side. Det er tross alt en avgjørelse du skal leve med i 10-15 år framover.

Lykke til! :D

PS: Å skulle se på foreldrene som en indikator på hvordan en blandingshund ender opp er litt naivt. Med blandingshunder får du hummer og kanari, de er ikke selektert for egenskaper i mange generasjoner tilbake. Det er umulig å si hva som kommer til å dukke opp, selv om du kjenner foreldrene ut og inn. Dette er en av fordelene med å velge en rasehund, du får en helt annen forutsigbarhet.

For å si det sånn, om jeg møter foreldrene dine, vil jeg da få en god indikator på hvordan du er og kunne gjette meg fram til det?

Jeg mener ikke at blandingshunder er annenrangs, det er de ikke på noe vis. Men argumentet med å se på foreldrene faller litt bort når du velger en blanding av fire forskjellige raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Say what now? Predatoratferd er ikke viljestyrt, og den er iallfall ikke drevet av en lyst av noe slag. :D

Det var satt litt på spissen og forenklet for å få frem poenget.

La meg omformulere det;

instinktene gjør at hunden "føler lyst" til å jakte/drepe byttedyr.

Vet ikke om det ble lettere å forstå nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Men hvordan kan dere være så sikker på at denne blandingen vil fungere på elgjakt? Det er jo ikke en elghund,det er kun 1/4 av den det og hvordan det vil slå ut er jo umulig å si. siden 2/4 er polarblanding ville jeg ikke satset på at den fungerer på elgjakt liksom...

Er det da underforstått at kun elghunder fungerer på elgjakt? For da vet jeg om hunder du burde ta deg en skikkelig alvorsprat med, de er av rasen hovawart og de fungerer utmerket på elgjakt (løs, ikke bånd) :D og hoffer er vakt/vokterhunder og har aldri blitt avlet for jakt eller for gjeting.

Du legger noe helt annet i begrepet "jaktinstinkt" enn hva folk forsøker å fortelle deg. Vi snakker om morderisk jaktinstinkt, vilje og lyst til å drepe for å drepe, og kanskje spise byttet selv.

Det du her prater om er 2 forskjellige ting. Det ene er jaktinstinktet, det andre er byttegripende. Finnes raser som har (og skal ha) jaktinstinkt men ikke byttegripende. Dog så har de polare rasene begge deler.

Jeg har vokst opp med grønnlandshunder, herlig rase! Hun siste vi hadde var min treningskompis, trakk på ski på vinteren, løp og syklet på sommeren. Verdens mest elskelige overfor kaniner, men om hun fikk muligheten så hadde hun tatt alle katter og sauer og... og... og.. om hun hadde fått muligheten til det.

Jeg stillte på en uoffisiell LP-konkurranse med henne. Vi hadde trent jevn i flere år og hun var skikkelig flink! Jeg ble hudflettet når vi kom til plassen hvor stevnet ble holdt "mordermaskinen kommer, da blir det enkeltdekk for dere!" o.l. Mens dommeren sto på sitt, og de værste kritikerne måtte bite i det sure eplet... Vi ble nr 2 med 187 poeng :D Og slo de som var mest kritiske.

----

Til TS vil jeg si at jeg aldri hadde kjøpt en blanding hvorav 50% er polare raser (ikke blanding i det heletatt, men det er en annen sak). For oss var det nok å si "pus" så tiltet hunden og hadde den fått mulighet så hadde den drept alle katter den kom over. Hadde den mulighet til å stikke av (slite seg fra båndet) så gjorde den det!

Jeg er utdannet figurant og testleder for de mentale testene/beskrivelsene som finnes i Norge, og har hatt alle de rasene inn til tester/beskrivelser. SH'en ble stoppet allerede ved første lek på MH'en, hunden ble sluppet og stakk, borte var den. Elghunden strøk på skrammelet (k-test), malamuten ville filleriste figurantene (k-test) og hos en så tallrik rase som schäfer finnes det "mye rart" mange flotte eksemplarer men også endel som har mye av slikt man ikke ønsker.

Med blandinger så vet man rett og slett ikke hva man får, uansett om det skulle være schäfer/SH/Mutt/elghund eller en labradoole (eller cheesedoodle for den saks skyld, blanding av chesapeak bay retriver og puddel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, over til denne blandingen og det innbilte ønsket om å ikke ville ha en enkel hund. Du bare tror du vil ha en vanskelig hund, du vil ikke det. Stol på meg, livet med en vanskelig hund er ikke gøy.

Det er virkelig ikke gøy! Virkelig! Man har da nok i livet å plages med om man ikke skal plages med en vanskelig hund i tillegg. Nei, hundehold skal være gøy og da velger man seg en rase og et individ som passer og som er enklest mulig. Rett og slett :D Jeg har hatt litt av hvert og kan skrive under på hvor utrolig slitsomt det er når det ikke fungerer som det skal. Nå som jeg har en labrador ser jeg hvor "enkelt" man faktisk kan ha det (vel, foreløpig, han er kun 4 mnd), tenker jeg -hvorfor gjorde jeg ikke dette før? :D

Mange raser har så mye ekstra med seg som man strengt tatt ikke trenger. Ikke fordi de nødvendigvis er problemhunder eller umulige å ha med å gjøre, men fordi de har egenskaper som kan skape problemer i hverdagen. Hunder som har ekstra med seg er for spesielt, spesielt interesserte. Alle andre hunder er evig nok! Det er arbeid nok og nok å trene med å oppdra en valp og en pubertal unghund for å få den til å bli en velfungerende voksen. Man skal opp og ut med den om natten, passe på den som en smed om dagen for at den ikke skal spise på ting, den skjønner absolutt ikke norsk eller kroppspråket vårt og er en slags firbeint baby man egentlig hadde trengt noen månders mani for å holde tritt med :D Heldigvis er de søte :D

Men du Pysekatt, det kan godt hende at det kan komme til å gå bra, det kan bare komme til å gå enda bedre med en annen rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er krevende hund, kommer jo ann på eier. Kjøper man hund som passer forventningene, så trenger det ikke bli særlig krevende.

Det finnes folk som har 30 Grønlandshunder eller 30 Huskyer uten problemer, og de som sliter med EN...

Hvis trådstarter vil ha en hund som liker å gå lange turer i all slags vær, tråkke noen mil i uka på stier i skogen i bånd, kanskje med kløv, så blir det sikkert fin hund :P Trene litt lydighet for moro skyld, triks osv :D Bare å ha dyret i langline.

Kanskje eier bør være litt fysisk sterk, da hunden KAN bli stor, og er en blanding av fysisk sterke raser som vil reagere på katter osv.

At en hund eter alt av vilt og husdyr må ikke være ett problem. Jeg har hatt sånne hunder i vel 11 år, og man venner seg til alt :D

Plager ikke meg at det går med jordrotter og smådyr (for slike forsvinner selv med hund i bånd), og en og annen ekstra dum katt :D Er man i stallen, er bikkjene hjemme. (Eller stressa i bilen )

Vil derimot trådstarter ha hund h*n kan ha løs på gård, eller i "landlige omgivelser" (skrekken for oss polarhundeiere, med utekaniner og dumme sauer), så kan det være h*n får det. De første mnd av hundens liv.

Når hunden er valp, og alle ferske eiere tror de har vært heldig/flinke og fått en lydig hund :P

Også blir hunden 5-8 mnd, og vips. Så var den ikke sånn likevel :D Jaktinnstinktet kommer gjerne da...

Polare raser er egentlig ikke vanskligere enn andre. De er enklere. Litt enkle i hodet :D De liker liksom mest å trekke eller ta dyr. Så har man polarhund fordi de er polarhunder, så er det bare herlig.

Men skaffer man seg polar og tror man kan trene den som en labrador, da sliter man :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polare raser er egentlig ikke vanskligere enn andre. De er enklere. Litt enkle i hodet :D De liker liksom mest å trekke eller ta dyr. Så har man polarhund fordi de er polarhunder, så er det bare herlig.

Men skaffer man seg polar og tror man kan trene den som en labrador, da sliter man :D

Jeg må bare signere dette altså, det er så riktig så riktig!

Og for å svare på det TS spør om; mitt beste råd til en nybegynner er å høre på erfarene hundefolk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den gjør det mesteparten av tiden er det jo tydelig at den ikke finner det noe kjekt, så da finner man andre aktiviteter istedet =)

Så når hunden ikke liker å trene lydighet, agility eller spor (de tre aktivitene du har sagt du vil bruke den til), så skal du finne på noe annet. Hva da? Rundering? Eller så må det blir fysisk jobbing, som kløv og trekk.

Og det at du er så opptatt av å treffe foreldredyra og tro at du får en pekepinn, er ganske naivt. Les det som Mari skriver. Det er ikke engang 100% garanti på en renraset hund. Min første belger hadde en far som var tvers igjennom god, lydig og glad hund. Mor var også en hyggelig hund - om enn noe stressa. Vår belger sleit med fryktaggresjon fra første stund og ble bare halvannet år. De fleste i dette kullet sleit med liknende problemer og så vidt jeg vet er det kun tre som lever, av et kull på ti valper. Når det er en miks av fire raser, går det ikke ann å forutse hvilke egenskaper som blir nedarvet.

For å skåne deg selv, bør du valge noe annet. Lytt til rådene du har fått og ikke bli så ***** sta. Det er ingen her som "ser ned" på deg, dersom du lytter til disse rådene - snarere tvert imot. Det er mye verre å ende opp med "hva var det vi sa".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye fornuftig blir sagt i denne tråden. Men ser jo ikke ut som du kommer til å endre mening, og er jo som en nevnte over her, at disse valpene må jo finne gode hjem uansett, så da er det jo en god ting at den kommer til et menneske som har fått å vite at dette kan bli en veldig krevende hund, og ikke forventer seg noe enkelt.

Lykke til, håper du poster bilder og sånn av valpen hvis/når du henter den :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den gjør det mesteparten av tiden er det jo tydelig at den ikke finner det noe kjekt, så da finner man andre aktiviteter istedet =)

Dette klarer jeg ikke å fatte. Hvis man har lyst til å bedrive hundesport X og Y, bør man jo kjøpe en hund som har egenskaper til å kunne trenes i dette. Selvfølgelig kan denne hunden vise seg å ikke ha verdensmesterkvaliteter (eller særlig gode treningskvaliteter i det hele tatt), men den vil jo allikevel egne seg bedre til hundesport X og Y enn en hund som er avlet til aktivitet Q og er helt uinteressert i alt annet enn nettopp Q. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor man vil seg selv så vondt at man kjøper en hund som overhodet ikke er egnet til det man har lyst til å gjøre med hunden. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten synes jeg det er uhyre interessant hvordan noen kan tro at ingen av de ca 400 rasene vi har i dette landet vil passe seg,men at en blanding av fire forskjellige må jo passe helt ypperlig? :D

Signeres! Alle de egenskapene som trådstarter sier er god ved denne blandingen kan hun finne i en renraset hund. Det er jeg sikker på.

Ja, du sier vel noe der.

Uansett skal jeg hilse på valpen, og foreldrene. og finne ut hvordan de fungerer i hverdagen. De vil jo sette "standarden" for hva en kan forvente av valpen.

Som sagt før, ved en bladingsrase kan ikke foreldrene gi deg fasit svaret på hvordan hunden din vil bli i hverdagen. Den kan få det ene fra mor og det andre av far. Den kan også få ting du ikke ser hos mor osv. Dette er mye mer sikkert med renraset avl.

Jeg har idag vært i stallen, og pratet med disse andre der som har hund.

En av dem har alaska husky, og en annen har siberian husky. Den tredje har shæfer.

OT: Men hvilken stall går du i? Ser du er fra Bergen. Nysgjerrig!

Ellers må jeg også si meg enig i flyfilla. Det er vell bedre at du som er forberedt på hvilke egenskaper hunden din kan få, får en valp fra dette kullet enn andre.

Lykke til uansett :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke hvorfor TS MÅÅÅ ha denne valpen jeg, når det finnes hundrevis av andre raser.. Og når omtrent samtlige av svarene hun får her sier at hun bør styre unna.. Hvorfor be om hjelp når man allerede har bestemt seg??

Er det ikke lov å spørre om råd når man skaffer seg blandingshund eller? Er det bare derfor man skal være så negative?

Kanskje blir dette et supert hundehold med litt nykker, eller så går detrett i dass. Jegtror TS VET hvilke mulighete hun har.

Og man kangodt drive med gility, lydighet, spor osv uten å satse høyt i sporten. Og da trenger man ikke en hund som er HELT perfekt i forhold til sportene.

Vil man nå høyt så burde man satse på en annen rase, men det er vel ikke det TS skal da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det da underforstått at kun elghunder fungerer på elgjakt? For da vet jeg om hunder du burde ta deg en skikkelig alvorsprat med, de er av rasen hovawart og de fungerer utmerket på elgjakt (løs, ikke bånd) :D og hoffer er vakt/vokterhunder og har aldri blitt avlet for jakt eller for gjeting.

Det har jeg aldri skrevet,og det var da heller ikke poenget med innlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med et vanvittig jaktinnstinkt. Det er ikke noe kult, og til tider er hun helt umulig å få kontakt med. Vi snakker Jekyll & Hyde (bare at hun alltid er snill med mennesker). Det er veldig kjekt med et sånt driv hvis man kan kanalisere det inn i en aktivitet som gjør hunden lykkelig og glad (som spor), men må være et ******* dersom man har forventa noe helt annet og stadig forsøker å nå igjennom til hunden for at den skal like det du først hadde sett for deg å drive med.

Skal du "på liv og død" ha denne valpen, så bruk instinktene hennes for det de er verdt. Å slåss i mot trur jeg vil bli ganske grusomt for dere begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra min erfaring med polarhundvalp, er de rimelig enkle å ha med å gjøre, men enormt sta, og vanskelige å ha løs. Ha mye tålmodighet, kjøp den lengste langlina du finner, og øv deg på spurting. Og ikke la søte lille biskevofsen stå og glane på pip-pipene. Pip-pipene slutter ikke å være morsomme de. Plutselig en dag har de blitt mat :) :) Min lille, søte, uskyldige pelsball var 4 mnd og veldig stolt første gangen jeg dro en halvdau due langt ut av halsen på'n - ikke la valpen være ute i hagen alene hvis det er mulighet for at fugler e.l. kan bli drept der :ahappy:

Ellers trener jeg min i både lp og spor. Lp, altså lydighet, med polarmix kan absolutt være gøy, men det er for spesielt interesserte - agility som har mer action og variasjon passer nok mest sannsynlig bedre. Uansett er min erfaring at det er lurt å drive med noe sånt for å få en uinteressert og selvstendig polardott mer interessert og lydig ;) Uansett, bruk mye jaktlignende lek som forsterker, godbiter er bare interessant de første par månedene... Spor, derimot, er midt i blinken, ettersom det spiller på lag med jaktinstinktet men samtidig roer ned og gjør bisken god og sliten. MEN! så mye jaktinstinkt betyr at det fort blir umulig å få kontakt med hunden når den går spor, så du må ha et ultimat våpen for å få hunden til å skjønne at den skal slutte å gå spor. Jeg har en pipeleke jeg piper i/gjemmer ved sporslutt (det er jo en levende ting siden den gir lyd, og kan dermed drepes, og er altså kul nok til å avslutte et spor).

Når det er sagt, er jeg enig i det flere har skrevet om at den mixen i grunnen høres litt snodig ut i forhold til miljøet og situasjonene den skal fungere i. Når det er sagt; du er innstilt på å kjøpe valp, du skal dra og besøke "oppdretter" og se på valpene - du kommer til å smelte og kjøpe den lille uansett hva vi sier :P Så det viktigste blir vel å puste mye med magen, etterhvert lære valpen å ignorere andre mennesker/hunder/dyr - ved at den skal være i nærheten men ikke løpe bort til, gå på kurs gjennom mesteparten av oppveksten, og ha enorme mengder tålmodighet :D

Og vær så snill: ikke røm sonen bare fordi så mange er skeptiske til valget ditt; det er massevis av erfarne folk her som har hatt alle problemene du kommer til å støte på, og som gjerne vil hjelpe deg :P Og forresten, dette er tross alt ditt valg; jeg tviler fortsatt sterkt på at akkurat den valpen er det beste valget for deg - men utifra hva du har beskrevet til nå er nok du et godt "valg" for valpen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd, støtte og velmenende moralprekner :ahappy:

Har snakket mer med oppdretter, og dette er et planlagt kull av to hunder de kjenner godt. De eier tispen selv, og et familiemedlem eier hannhunden.

Og hvorfor jeg "MÅ" ha denne valpen, fordi jeg letet etter en jeg fikk samme følelsen for som den siste jeg hadde. Og hun var perfekt!

Ingen som har sagt jeg SKAL ha valpen, jeg skal dra å møte den, se på hvordan de fungerer, se på hvordan moren er, bare for å få en pekepinn, og så tar jeg det derfra.

Jeg er på Bontveit, og så bor jeg i nærheten av stall blindheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planlagt kull mellom to blandingshunder, ja det hørtes jo ut som veldig målbevisst og seriøs avl dette :ahappy:

./sarcasm off

Blir disse foreldre-dyrene brukt til noe? Jakt? Lydighet? Kjørt i hundespann? Et eller annet? Eller er det "å så nusselige/fine/flotte/kosebamse foreldre, disse to jo bare få nudelige pelsdott-valper" opplegg?

Edit; har ikke lest absolutt hele tråden, kanske dette spørsmålet har blitt stilt tidligere...

Denne oppdretteren, selger h*n disse valpene kun som familiehund, eller har h*n informert deg/dere valpekjøpere om hva disse rasene faktisk er avlet for, og hvilket energi-nivå de har?

Eller er det bare fryd med ballonger og kake ved at valpene får bare det beste ved hver rase?

Kunne du spurt denne oppdretteren om hvilke negative sider denne blandingen, ved worst case scenario kan få? Hvis hun er ærlig, er det ikke rent lite... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd, støtte og velmenende moralprekner :ahappy:

Har snakket mer med oppdretter, og dette er et planlagt kull av to hunder de kjenner godt. De eier tispen selv, og et familiemedlem eier hannhunden.

Og hvorfor jeg "MÅ" ha denne valpen, fordi jeg letet etter en jeg fikk samme følelsen for som den siste jeg hadde. Og hun var perfekt!

Ingen som har sagt jeg SKAL ha valpen, jeg skal dra å møte den, se på hvordan de fungerer, se på hvordan moren er, bare for å få en pekepinn, og så tar jeg det derfra.

Du skriver at du skal se på hvordan moren er, en blanding av elghund og schäfer. Du må jo også se på hvordan faren til valpene er, han som er blanding av siberian husky og alaskan malamute.

Når du starter utspørringen av tispeeieren og hannhundeieren så gjør dette med advarslene fra folk, bl.a. som har milelang erfaring med polarhunder, friskt i minne. Be om å få navn på eiere av søsken til tispa og hannhunden.

Ta kontakt med de som har søsken til tispa og hannhunden for å spørre hva slags lynne og temperament disse hundene har.

Deretter bør du tenke grundig igjennom hvordan du ser for deg at et liv med en hund som er blanding av disse fire rasene vil bli de neste 12-14 årene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planlagt kull mellom to blandingshunder, ja det hørtes jo ut som veldig målbevisst og seriøs avl dette :ahappy:

./sarcasm off

Blir disse foreldre-dyrene brukt til noe? Jakt? Lydighet? Kjørt i hundespann? Et eller annet? Eller er det "å så nusselige/fine/flotte/kosebamse foreldre, disse to jo bare få nudelige pelsdott-valper" opplegg?

Edit; har ikke lest absolutt hele tråden, kanske dette spørsmålet har blitt stilt tidligere...

Denne oppdretteren, selger h*n disse valpene kun som familiehund, eller har h*n informert deg/dere valpekjøpere om hva disse rasene faktisk er avlet for, og hvilket energi-nivå de har?

Eller er det bare fryd med ballonger og kake ved at valpene får bare det beste ved hver rase?

Kunne du spurt denne oppdretteren om hvilke negative sider denne blandingen, ved worst case scenario kan få? Hvis hun er ærlig, er det ikke rent lite... :)

De blir gode arbeidshunder. Det som står i annonsen.

SKal sjekke hva foreldrene brukes til, og også hva de ser for seg blir det beste for valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det bør du ikke. Gå god for dem. En av eierne der nå er anmeldt av veterinær, for dyremishandling. Etter at en valp på 6 mnd som var på kurs der ble strupt og holdt opp i luften etter kobbelet (Med struphålsbånd) og fikk påført varige skader på luftrør og strupehode.  Fordi den "utagerte" mot andre hunder. Som om valper bjeffer av annen grunn enn usikkerhet.... Veterinæren ble så rystet over skadene at mat-tilsynet ble meldt.    Så styr langt unna er mitt råd. Man risikerer at hunden blir varig skadet på kropp og sinn. 
    • Vill var 12kg ved 17 uker/4mnd, og har endt opp på 19,5kg og rett over 50 cm😅 Roet seg betraktelig etter 5mnd😅
    • Tenkte det passet fint med en liten oppdatering, nå som jeg snuser litt innpå forumet igjen og Sydney har blitt en gæmlis Om tre dager har hun rund dag, og har vokst et ordentlig hvitt skjegg. En god gammel dame har hu altså blitt, men ennå sprek som bare det. Akkurat nå chiller vi etter å ha tatt oss en fin tur på fjellet Lett og deilig regn, og lite folk. Tok ikke med kamera, så blir mobilbilder! Hun ser så kompakt og rar ut her, haha Er igrunn spinkel.
    • 13-åringen min har også bare ett gir, og hun løper alle turer. Hun har i tillegg en del muskelsvinn, bilyd på hjertet og en skranglete skulder, så en frisk 13-åring tenker jeg i hvert fall det er uproblematisk å løpe med. Jeg har fått beskjed fra veterinæren om at jeg bare skal la min styre tempoet som hun vil.
    • Jeg har en eldre hannhund på 13 år, blandingshund, mor er husky. Han er et sportstype, bygd lett og rask. Veier 26-29 kg, varier i vekt, pga han fortsatt blir like surrete når nabotispene har løpetid 🙊 Han har alltid vært med på lange gåturer og sykling/løping/ski. Har redusert litt på turene som han er med på, men har han med på intervall løping, maks 4 km.  Han er usedvanlig sprek og holder koken på tur, dersom han sakker tempoet så følger jeg han. Veterinæren sier han er ekstremt sprek og frisk for alderen. Har minimalt med muskelsvinn og bevegelsesapparatet er som på en unghund. Ellers frisk med god hjerte/lunge helse. Hun mener han bare har godt av løpeturene, men jeg bekymrer meg alltid for at det blir for mye.. Han har aldri vist tegn til at det er for mye, han elsker å løpe, og vi går både før og etter løpingen. Han henter seg like fort inn som alltid etter løpeturene.  Har han aldri med på løpetur i solsteik eller over 20 varmegrader. Da holder vi oss til å gå.    Er det noen som har eldre senior hund som de løper med? Skjønner at jeg bare skal være veldig fornøyd med sprek og frisk gammelmann i hus, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg for at noe skal skje han ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...