Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste råd?


Enits

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Derfor så blir blandingshunder av en syk rase friskere?! Ehh... logikken der er i hvertfall syltynn.

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Du glemte visst den setningen der jeg skrev at blanding ikke betydde bedre helse...

Men det er faktisk slik i arv at har begge foreldra HD, så er da sjansen større for å få det om bare ene parten har det? De fleste kan være enig i at nytt blod er sunnere enn "linjeavel" som det så pent heter.

Skrevet

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Disse sykdommene forsvinner jo ikke om man parrer med en annen rase, så jeg skjønner ikke helt argumentet ditt. Det finnes jo heldigvis fremdeles mange mange raser som ikke er så beheftet med sykdom at det er unntak å få et friskt individ.

Det er ingen som hevder at all raseavl er fryd og gammen. Mange useriøse aktører der også. Men en seriøs aktør parrer ikke to hunder hvor HD er representert på begge sider av stamtavla. Linjeavl er noe som må brukes med fornuft.

Skrevet

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Skrevet

Veldig enig med de siste svarene her jeg også. Klart blandingshunder og alle raser kan få masse sykdommer uansett hvor godt man sjekker linjer osv.

Forrige og første hunden min var Engelsk Setter en helt fantastisk hund så klart men,med ekstremt dårlig helse.Hadde alt mulig hun fra var ung.Ble nesten 12.5 år da men,var plaget av noe stort sett hele tiden.

Så ja grunnen til at jeg valgte blanding for litt over 4 år siden var også for sjekke om helsa muligens kunne være bedre.Har vært ingen problemer med hun så langt og er fri for hd/Aa så får nå se hvor lenge det varer.

veldig uvant for meg må jeg si.

Skrevet

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Skrevet

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Det var vel akkurat det som var poenget hennes, om jeg forsto henne rett - det ene er ikke det bedre enn det andre. Avler du på sjuke hunder/linjer, så får du sjuke hunder uavhengig av om foreldrene er samme rase eller ikke.

Skrevet

Sykdommer er det ingen garanti for uansett.

Derimot, kjøper du en Siberian Husky, så vet du hva du kan forvente. Ja, gemytt er arvelig, derfor vet du som oftest ganske sikkert hva du ender opp med, ved kjøp av rasehund.

Kjøper du en schæfer, får du en hund som er så og si stikk motsatt av huskyen.

Så hva skjer da om du kjøper en blanding av husky og schæfer?? Får du en trekkhund som stikker, eller en som fotfølger deg?

Det aner du jo ikke.... Det er poenget mitt med bl. hund. En blanding av golden og labrador vil ikke gi de store overraskelsene, men førstnenvnte blanding blir lotto. :) Vil du "bare" ha en familiehund, er sistnevnte blanding helt grei, og gjør deg ikke til noen useriøs person.

Vil du derimot bare ha en hund, forventer at det "bare er å trene", og tror førstnevnte blanding vil fungere som løshund når du rir, og vil bli "venn" med alle kaninene i stallen automatisk, da får du fort ett problem :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...