Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste råd?


Enits

Recommended Posts

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :blink: Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :console:

Helt enig. Det å ville ha en blandingshund er greit nok det - men denne blandingen ville jeg aldri hatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :) Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :)

Hvorfor er helse et syltynt argument, mens adferd ikke er det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Derfor så blir blandingshunder av en syk rase friskere?! Ehh... logikken der er i hvertfall syltynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glemte visst den setningen der jeg skrev at blanding ikke betydde bedre helse...

Men det er faktisk slik i arv at har begge foreldra HD, så er da sjansen større for å få det om bare ene parten har det? De fleste kan være enig i at nytt blod er sunnere enn "linjeavel" som det så pent heter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Disse sykdommene forsvinner jo ikke om man parrer med en annen rase, så jeg skjønner ikke helt argumentet ditt. Det finnes jo heldigvis fremdeles mange mange raser som ikke er så beheftet med sykdom at det er unntak å få et friskt individ.

Det er ingen som hevder at all raseavl er fryd og gammen. Mange useriøse aktører der også. Men en seriøs aktør parrer ikke to hunder hvor HD er representert på begge sider av stamtavla. Linjeavl er noe som må brukes med fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de siste svarene her jeg også. Klart blandingshunder og alle raser kan få masse sykdommer uansett hvor godt man sjekker linjer osv.

Forrige og første hunden min var Engelsk Setter en helt fantastisk hund så klart men,med ekstremt dårlig helse.Hadde alt mulig hun fra var ung.Ble nesten 12.5 år da men,var plaget av noe stort sett hele tiden.

Så ja grunnen til at jeg valgte blanding for litt over 4 år siden var også for sjekke om helsa muligens kunne være bedre.Har vært ingen problemer med hun så langt og er fri for hd/Aa så får nå se hvor lenge det varer.

veldig uvant for meg må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Det var vel akkurat det som var poenget hennes, om jeg forsto henne rett - det ene er ikke det bedre enn det andre. Avler du på sjuke hunder/linjer, så får du sjuke hunder uavhengig av om foreldrene er samme rase eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykdommer er det ingen garanti for uansett.

Derimot, kjøper du en Siberian Husky, så vet du hva du kan forvente. Ja, gemytt er arvelig, derfor vet du som oftest ganske sikkert hva du ender opp med, ved kjøp av rasehund.

Kjøper du en schæfer, får du en hund som er så og si stikk motsatt av huskyen.

Så hva skjer da om du kjøper en blanding av husky og schæfer?? Får du en trekkhund som stikker, eller en som fotfølger deg?

Det aner du jo ikke.... Det er poenget mitt med bl. hund. En blanding av golden og labrador vil ikke gi de store overraskelsene, men førstnenvnte blanding blir lotto. :) Vil du "bare" ha en familiehund, er sistnevnte blanding helt grei, og gjør deg ikke til noen useriøs person.

Vil du derimot bare ha en hund, forventer at det "bare er å trene", og tror førstnevnte blanding vil fungere som løshund når du rir, og vil bli "venn" med alle kaninene i stallen automatisk, da får du fort ett problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...