Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nydelig bilde! Og gratulerer med en så fantastisk valpekarriere i ringen :D Super morro å se dere trene agility altså :D Det er ikke bare hunden som ikke kan det, ser jeg :lol: Men hun er veldig flink :ahappy:

Takk og takk. :) Og neida, knertis er sjokkerende flink, faktisk, ingen hindre er skumle, og det er egentlig bare slalåmen vi ikke har fått gjort noe med. Før dette kurset hadde hun blitt introdusert til alle hindre en gang, og det var det, hehe. Så her er det handleren som tutler rundt som får ta det meste av ansvaret! :D

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Skrevet

Pene jentene det :wub: Imouto har noen skikkelige birkeuttrykk (ja, i min ordbok finnes det et slikt uttrykk :P ) av og til. Pips og Paps (som har blitt det radarparet!), samt tante Kiri, hilser :D

Skrevet

Fy søren de er så utrolig flotte de to jentene :wub:

Så artige og fine bilder, dere er flinkiser altså. Får lyst å trene hund når man er i denne tråden!

Pene jentene det :wub: Imouto har noen skikkelige birkeuttrykk (ja, i min ordbok finnes det et slikt uttrykk :P ) av og til. Pips og Paps (som har blitt det radarparet!), samt tante Kiri, hilser :D

Hahaha, jeg digger kommentarene dine til de fantastiske bildene :lol: :lol:

Supervakre jenter :wub:

Takk for gode ord, alle sammen. :)

Norsk Shiba Klubb, Norsk Akita Klubb og Norsk Amerikansk Akita Klubb samarrangerer Japanspesialen hvert år i pinsen, og da blir det tatt bilder av alle shibaene som stiller. Her kommer årets blinkskudd av knertmonsteret, 8.5 mnd gammel:

_MG_9336.jpg

Foto: Harriet Skogen Gleditsch

Skrevet

Straks tilbake - planlegge kidnappings aksjon. Må finne noen som kan kjøre getawaybil. :>

Det som er teit med G5 hunder er at så mange er like. Jeg begynte med valg på Shiba, men nå står jeg fast mellom Shiba, Eurasier, Samojed og Svensk Lapphund (de tre siste er identiske men forskjellig farge :P). Og de alle er så-og-si helt lik forutenom størrelse. Kan jo klippe Samojeden så er det en forvokst, hvit Shiba. :<

Skrevet

Straks tilbake - planlegge kidnappings aksjon. Må finne noen som kan kjøre getawaybil. :>

Det som er teit med G5 hunder er at så mange er like. Jeg begynte med valg på Shiba, men nå står jeg fast mellom Shiba, Eurasier, Samojed og Svensk Lapphund (de tre siste er identiske men forskjellig farge :P). Og de alle er så-og-si helt lik forutenom størrelse. Kan jo klippe Samojeden så er det en forvokst, hvit Shiba. :<

Uh... vet ikke jeg. Nå jeg kjenner jeg ikke mange av alle disse rasene, men jeg synes det er vesentlig forskjell på de fleste disse du nevner. De er klart mer like enn en shiba og en setter og en bulldog, men de er ganske forskjellige i bruk og gemytt vil jeg si.

Skrevet

Straks tilbake - planlegge kidnappings aksjon. Må finne noen som kan kjøre getawaybil. :>

Det som er teit med G5 hunder er at så mange er like. Jeg begynte med valg på Shiba, men nå står jeg fast mellom Shiba, Eurasier, Samojed og Svensk Lapphund (de tre siste er identiske men forskjellig farge :P). Og de alle er så-og-si helt lik forutenom størrelse. Kan jo klippe Samojeden så er det en forvokst, hvit Shiba. :<

Greit de er spisshunder, men trekk, gemytt og drifter er veldig forskjellige, altså. :) Eurasier er en stor, godmodig bamse, samojeden en arbeidstrekkhund skapt for å fungere i flokk, mens svensk lapphund bjeffer så du kan gå fra vettet. Men jeg tør påstå at det ikke er noen av dem som er så snåle og morsomme mentalt som en shiba. :wub: Og shibaer er ergonomisk helt perfekte.

Skrevet

Vakre vakre shibaene :aww:

Tak, takk. :)

Imouto er forøvrig kjempegod å ha på fanget :aww:

Du burde prøve nå! Hun er mye tyngre og større, og det betyr enda mer deilig knertmonsterkropp å kose på. :wub:

Hvordan er shibaen i gemyttet, egentlig?

Det skriver jeg ganske mye om i rasetråden på forumet. :)

I dag har vi bare slækka, siden vi var på dagstur i skogen i går. De er veldig flinke til å hvile seg, de røde farer. :ahappy: I tillegg har de øvd på lure coursing uten lure, jagd måker, og sjarmert tilfeldig forbipasserende. Aiko har vært helt i ørska i hele dag, mens Imouto har benytta sjansen til å være helt, helt nær meg. Hun er så utrolig kontaktsøkende, øm og kjærlig, den hunden, jeg blir mer og mer forelska for hver dag som går. :wub: Jeg har ikke det samme forholdet til henne som Aiko, men et annerledes og vel så bra, og jeg elsker å tenke på at jeg skal ha henne hos meg til jeg er minst 45! (Det har hun lovet, nemlig...)

Aiko sikter mot stjernene:

DSC_5447.jpg

Sammen med kullbror Mio:

DSC_5452.jpg

Yihaaa! Lille kamikaze jakter på storesøs:

DSC_5461.jpg

Aiko dreiv som vanlig med feltsøk på eget initiativ, og kom tilbake med denne gaven til meg (pokker at jeg ikke får lært henne apportering!):

DSC_5463.jpg

Smilende, søvnklukkende trollbolle:

DSC_5466.jpg

Prøve-å-sove-men-blir-forstyrra-av-klikkende-kamera-knertis:

DSC_5469.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg bare elsker hvordan de er mot hverandre... Vakre er de også. Heldig, du, Sandra! :wub:

De er så søte :wub: Får lyst til å kidnappe dem :wub:

Se der ja :wub: :wub:

Så nydeilige de er :wub:

Elsker spesielt kosebildene og de bildene tatt ved Øyungen. :heart:

De er så nydelige sammen! :wub:

Vakringene!

Tusen takk, alle sammen. :) Jeg føler meg veldig heldig, og er så stolte av dem. Det å se dem sammen er rett og slett bare rørende. Aiko er den snåleste i verden, og Imouto den skjønneste, så her har jeg liksom fått hele spekteret. :heart:

Skrevet

De røde farer har vært ute på tokt igjen, denne gang med gjesteopptreden av Kioymi. Aiko og Kiyomi er på lag mot knertis, som er den pene jenta alle vil leke med, men som de i hemmelighet også hater litt. :P

Løpe løpe løpe!

DSC_5555.jpg

DSC_5556.jpg

Aiko: "Hva, følger de ikke etter meg?"

DSC_5558.jpg

Ny finte-taktikk fra knertis: Bråstoppe så man er sikker på at forfølgeren havner rett i brunøyet på seg:

DSC_5561.jpg

Hevnen er søt:

DSC_5567.jpgDSC_5568.jpgDSC_5573.jpg

DSC_5569.jpg

Aiko synes småjentene er litt teite:DSC_5581.jpg

Kan ikke alltid se like smarte ut heller!

DSC_5574.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...