Gå til innhold
Hundesonen.no

(Balrog) og Ellies tråd :)


Recommended Posts

  • Svar 733
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes du beskriver han så fint! Du veit, vi vil ikke bare høre om suksesshistoriene som ender i sløyfer eller opprykk, men også hverdagene som preger dere som team og hvordan han utvikler seg.

Men han fikk 4 ufattelig gode år, de beste årene faktisk! Og Balrog hadde bare en strek han, resten av han var bare fantastisk, utrolig, fint. Lettlært, arbeidsjern, familiens kjæledegge, mammas kosek

Jeg er altså så imponert over dere to, jeg . Du er en veldig bra hundefører, unge dame . Grattis så mye med opprykket og fine poeng .

Posted Images

Skrevet

Ingen ekvipasje har noengang rørt meg som dere to, og ingen kelpiegutt har noen gang vært vakrere. Det blikket hans... :wub: Kjenner meg veldig igjen i det å ha en hund som elsker så høyt og gir så mye tilbake, men som kanskje ikke alltid viser det til de en bare treffer tilfeldig på. Jeg synes dere er veldig sterke, og håper dere kommer dere gjennom dette på en god måte. :heart:

Husk at han fikk den all den støtta og den fineste familien han kunne få, men noenganger blir det bare ikke som en hadde tenkt. :console:

  • Like 1
Skrevet

Å Marie.. :cry: Det føles så innmari ufortjent for dere alle sammen. Likevel virker det som du takler det så bra, du skriver så fint om det hele og om den Balrog virkelig var. Selvfølgelig var det ingen annen utvei, men det er slett ingen selvfølge å greie å håndtere det slik dere gjør. Det er beundringsverdig. :heart::hug:

  • Like 1
Skrevet

Balrog vil for alltid være den gærne brune saken som løp sammen med den gærne svarte snusern og hadde det dødsartig i skogen på Rena. :hug::wub:

Skrevet

Stor, stor klem til dere alle. Så utrolig trist dette var å lese.

Fy for et valg å måtte ta, så enkelt og riktig men alikevel så uendelig vanskelig. Dere er modige både for valget og for åpenheten.

Jeg føler sånn med dere i sorgen. :hug:

  • Like 1
Skrevet

Hjertelig takk for gode ord og tanker. Det er faktisk sånn at smerten blir dempet litt av å lese det dere skriver. Så kommer den selvfølgelig tilbake, men det hjelper ihvertfall veldig godt.

Rose fra verdens beste oppdretter:

10635860_10152676941121399_8858580204176

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...