Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er med stor uro og skam at jeg må meddele


Inustaff

Recommended Posts

Litt ille å si det, men kanskje "greit" at noen av dem var dødfødte. Mindre å gjøre for tispa og enklere avgjørelser for deg :) Håper det går fint med de andre da :)

Det er ikke ille,det er sannheten.

Jeg har tenkt tanken selv om det ikke er kult og ta bort døde valper...spesielt ikke den ene som var så...spesiell...

Huff jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis den levde,den var fæl..Et grusomt syn.

Makaber som jeg er så tok jeg bilde av akkurat den pga jeg synes det var så sykt :)

Ja det går fint,jeg er få meter unna dem,de sov nettop,men nå småklager de og demonstrerer litt på vask og sånt..hehehe,begynner tidlig å si fra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 253
  • Created
  • Siste svar

Kom det flere i natt, mon tro? Håper mor og eier får hvile nå, etter å ha kommet seg gjennom fødselen alenesammen.

Men jeg sier som IW, hell i uhell at noen av dem allerede var døde, så ble det ikke et så stort kull som fryktet/ventet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen de kan være med hår selv om kineseren er naken. Det genet må nok dobbles som alle andre mutasjoner tenker jeg :)

Hvordan er fødselsvekten?

Nakengenet er faktisk dominant.

Inustaff: Gratulerer med kull ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er halvdød,jeg stinker,fluene er som gribber,og det ser ikke ut her ;)

Det har vært one hell of a night,jeg har ikke sovet mer enn 2-3 timer,ikke sammenhengende Gjeeesp!

Det kom totalt 10 valper...

6 er da altså døde,4 ligger og smårister på ører,og lager koselyder.. ;)

Jeg måtte dessverre ta livet av den ene med egne hender :) fordi den gapte og gapte og hadde spasmer og ingenting hjalp så jeg fant ut jeg måtte innfinne meg med at den ville gape og si "keh keh" hele tiden.

Dyrlegen ville brukt for lang tid så jeg gjorde det selv,og det var ikke noe jeg hadde lysst til,men heller det enn å pines mer.

Den var jo allerede ødelagt,ingenting å gjøre annet enn å la den slippe.

De andre 5 var dødfødte og kom ut med tunga ut.

Har grått noen tårer ja, i frustrasjon og sinne,og litt glede over de som er... ;)

Det lever nå altså 4 stk,2 hanner og 2 tisper.De virker fine,og rolige og mette og blabla :)

Alle sorte med hvite labber og bryst.

Dessverre,bilder går ikke...pc nekter å reagere! :)

Må få kjøpt meg et nytt minnekort,men jeg er nok dessverre stuck her på øya ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, det er trist med de dødfødte men som folk sier så er det jo kanskje greit at naturen går sin gang og du slipper å måtte ta avgjørelsen selv. Uansett hvor brutalt det høres ut. Fælt med valpen du måtte la slippe da, men du gjorde det riktige.

De du har igjen vil du helt sikkert klare å finne gode hjem til! Gratulerer så mye med de du sitter igjen med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for oppmuntrende ord og gratulasjoner :whistle:

Nå bare slapper de av,mens jeg dreper fluer!

Det var merkelig at så mange var døde ja,men 1 var jo ikke død(den jeg måtte ta),og en annen ble dessverre født mens jeg var på toalettet,og jeg tror ikke den hadde vært død om jeg var der og hjalp til,men jeg måtte på do tilslutt...og da satt nok den fast litt lenge,for den var halveis ute når jeg kom tilbake etter bare usle 2 minutt og da strevde jeg litt med å få den ut..

Det hadde nettopp kommet en valp så jeg trodde jeg rakk og gå på do før neste :rolleyes2: Huff..

Men uansett så var den død når den kom ut,selv om jeg er stygt redd den kan ha blitt kvalt på veien :whistle:

Men jeg var tilstede alle timene utenom,og det var ikke så mye jeg kunne gjøre...så akkurat den var nok min feil..men jeg er jo ikke overmenneske heller,så tisse må man...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med de fire fine små! :whistle:

Hvordan går det med mammahunden da? :whistle:

Takker!

Hun slapper av med sine søte små,har vært ute å tisset,og sjekket ut jordgråtten sin,IGJEN...siden hun helst ville lagt dem der!

Og ellers fin i formen,men trøtt..så hun konsentrerer seg om og vaske/stelle de små og sove innimellom...

Synes hun er veldig flink mamma jeg da! :-D Så nå blander ikke jeg meg særlig mer :rolleyes2: bare litt klåfingra...heeh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puuuh, da var det overstått.. og det var jo et greit antall hunder, tiltross for grunnen..

Kom til å tenke på noe her, det samme gjelder jo oss mennesker. Når dukker behovet for oksygen opp? Ja jeg skjønner at det kommer via blodet når man er inni magen. Men når kuttes dette båndet, og behovet dukker opp?

Altså hvordan kan en valp bli kvalt? Når begynner den å puste?

Sikkert et utrolig dumt spørsmål fra min side, men jeg kom til å lure :rolleyes2:

Du får ha lykke til videre da! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puuuh, da var det overstått.. og det var jo et greit antall hunder, tiltross for grunnen..

Kom til å tenke på noe her, det samme gjelder jo oss mennesker. Når dukker behovet for oksygen opp? Ja jeg skjønner at det kommer via blodet når man er inni magen. Men når kuttes dette båndet, og behovet dukker opp?

Altså hvordan kan en valp bli kvalt? Når begynner den å puste?

Sikkert et utrolig dumt spørsmål fra min side, men jeg kom til å lure :rolleyes2:

Du får ha lykke til videre da! :whistle:

På kalver og lam blir pusten satt i gang når navlesnoren ryker, normalt idét de kommer ut. Ryker navlesnoren mens de ennå er inni magen eller i fødselsveiene (baklengsfødsel eller annen feilstilling), eller hvis snoren f. eks blir avklemt eller røket ved et uhell i forbindelse med fødselshjelp, puster de inn fostervann/slim og blir dermed kvalt. Derfor er vi raske med å hente ut lam som kommer med bakbeina først. En annen utfordring ved bakfot/setefødsel er at ribbena er i fare for å brekke.

Red: til trådstarter: Gratulerer med søte små!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På kalver og lam blir pusten satt i gang når navlesnoren ryker, normalt idét de kommer ut. Ryker navlesnoren mens de ennå er inni magen eller i fødselsveiene (baklengsfødsel eller annen feilstilling), eller hvis snoren f. eks blir avklemt eller røket ved et uhell i forbindelse med fødselshjelp, puster de inn fostervann/slim og blir dermed kvalt. Derfor er vi raske med å hente ut lam som kommer med bakbeina først. En annen utfordring ved bakfot/setefødsel er at ribbena er i fare for å brekke.

Red: til trådstarter: Gratulerer med søte små!

Glemte helt den strengen :whistle: Takk for oppklaring :rolleyes2:

(beklager litt OT, håper det går greit)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Camilla, vil barra ønska deg lykke te med kullet, og håpe alt går bra:) Uhell kan skje den beste Camilla , så du har ingenting og skamme deg for ...

Fra ein ting te ein annen ,Koss går det med Lucy da?

Fabiola har det veldig bra :rolleyes2:

Linn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Camilla, vil barra ønska deg lykke te med kullet, og håpe alt går bra:) Uhell kan skje den beste Camilla , så du har ingenting og skamme deg for ...

Fra ein ting te ein annen ,Koss går det med Lucy da?

Fabiola har det veldig bra :whistle:

Linn

Hei! Takk for det!

Går kjempefint med Lus,men hun er på utlånsbesøk..

Vi er så heldige og ha familie og venner som av og til stikker av med hundene... :rolleyes2: Sist så måtte jeg mase 3 uker for å få igjen Ottar ,hehehe..Han er den mest hendige!

Og alle har sin smak,og nå fungerte det fint at Lucy forsvant for hun er litt ekstra "meg meg meg"! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...