Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er med stor uro og skam at jeg må meddele


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Litt ille å si det, men kanskje "greit" at noen av dem var dødfødte. Mindre å gjøre for tispa og enklere avgjørelser for deg :) Håper det går fint med de andre da :)

Det er ikke ille,det er sannheten.

Jeg har tenkt tanken selv om det ikke er kult og ta bort døde valper...spesielt ikke den ene som var så...spesiell...

Huff jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis den levde,den var fæl..Et grusomt syn.

Makaber som jeg er så tok jeg bilde av akkurat den pga jeg synes det var så sykt :)

Ja det går fint,jeg er få meter unna dem,de sov nettop,men nå småklager de og demonstrerer litt på vask og sånt..hehehe,begynner tidlig å si fra ;)

  • Svar 251
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Kom det flere i natt, mon tro? Håper mor og eier får hvile nå, etter å ha kommet seg gjennom fødselen alenesammen.

Men jeg sier som IW, hell i uhell at noen av dem allerede var døde, så ble det ikke et så stort kull som fryktet/ventet.

Skrevet

Dere er jo kjempeflinke både du og dyret som klarer dere alene.Sier som Emma,håper alt er bra og at dere har fått hvilt litt mellom slagene :)

Skrevet

Jamen de kan være med hår selv om kineseren er naken. Det genet må nok dobbles som alle andre mutasjoner tenker jeg :)

Hvordan er fødselsvekten?

Nakengenet er faktisk dominant.

Inustaff: Gratulerer med kull ;)

Skrevet

Gratulerer med valper, gleder meg veldig til bilder!

Er nok som deg, og hadde nok tatt frem kameraet selv jeg. Makaber som jeg er kunne jeg godt tenkt meg å se bildet og :)

Skrevet

Jeg er halvdød,jeg stinker,fluene er som gribber,og det ser ikke ut her ;)

Det har vært one hell of a night,jeg har ikke sovet mer enn 2-3 timer,ikke sammenhengende Gjeeesp!

Det kom totalt 10 valper...

6 er da altså døde,4 ligger og smårister på ører,og lager koselyder.. ;)

Jeg måtte dessverre ta livet av den ene med egne hender :) fordi den gapte og gapte og hadde spasmer og ingenting hjalp så jeg fant ut jeg måtte innfinne meg med at den ville gape og si "keh keh" hele tiden.

Dyrlegen ville brukt for lang tid så jeg gjorde det selv,og det var ikke noe jeg hadde lysst til,men heller det enn å pines mer.

Den var jo allerede ødelagt,ingenting å gjøre annet enn å la den slippe.

De andre 5 var dødfødte og kom ut med tunga ut.

Har grått noen tårer ja, i frustrasjon og sinne,og litt glede over de som er... ;)

Det lever nå altså 4 stk,2 hanner og 2 tisper.De virker fine,og rolige og mette og blabla :)

Alle sorte med hvite labber og bryst.

Dessverre,bilder går ikke...pc nekter å reagere! :)

Må få kjøpt meg et nytt minnekort,men jeg er nok dessverre stuck her på øya ;)

Skrevet

Uff da, det hørtes ikke bra ut ;) Så rart at så mange var døde.. trist, men på den lyse siden endte du opp med en fin størrelse på kullet til slutt, og du slapp å ta avgjørelser som jeg ikke orker tenke på engang :)

Skrevet

Off, det er trist med de dødfødte men som folk sier så er det jo kanskje greit at naturen går sin gang og du slipper å måtte ta avgjørelsen selv. Uansett hvor brutalt det høres ut. Fælt med valpen du måtte la slippe da, men du gjorde det riktige.

De du har igjen vil du helt sikkert klare å finne gode hjem til! Gratulerer så mye med de du sitter igjen med :)

Skrevet

Godt jobbet! Som alle her sier, så er det vel hell i uhell med de som døde. Så får vi håpe de 4 vokser seg store og flotte!

Skrevet

Tusen takk for oppmuntrende ord og gratulasjoner :whistle:

Nå bare slapper de av,mens jeg dreper fluer!

Det var merkelig at så mange var døde ja,men 1 var jo ikke død(den jeg måtte ta),og en annen ble dessverre født mens jeg var på toalettet,og jeg tror ikke den hadde vært død om jeg var der og hjalp til,men jeg måtte på do tilslutt...og da satt nok den fast litt lenge,for den var halveis ute når jeg kom tilbake etter bare usle 2 minutt og da strevde jeg litt med å få den ut..

Det hadde nettopp kommet en valp så jeg trodde jeg rakk og gå på do før neste :rolleyes2: Huff..

Men uansett så var den død når den kom ut,selv om jeg er stygt redd den kan ha blitt kvalt på veien :whistle:

Men jeg var tilstede alle timene utenom,og det var ikke så mye jeg kunne gjøre...så akkurat den var nok min feil..men jeg er jo ikke overmenneske heller,så tisse må man...

Skrevet

Gratulerer med de fire fine små! :whistle:

Hvordan går det med mammahunden da? :whistle:

Takker!

Hun slapper av med sine søte små,har vært ute å tisset,og sjekket ut jordgråtten sin,IGJEN...siden hun helst ville lagt dem der!

Og ellers fin i formen,men trøtt..så hun konsentrerer seg om og vaske/stelle de små og sove innimellom...

Synes hun er veldig flink mamma jeg da! :-D Så nå blander ikke jeg meg særlig mer :rolleyes2: bare litt klåfingra...heeh

Skrevet

Puuuh, da var det overstått.. og det var jo et greit antall hunder, tiltross for grunnen..

Kom til å tenke på noe her, det samme gjelder jo oss mennesker. Når dukker behovet for oksygen opp? Ja jeg skjønner at det kommer via blodet når man er inni magen. Men når kuttes dette båndet, og behovet dukker opp?

Altså hvordan kan en valp bli kvalt? Når begynner den å puste?

Sikkert et utrolig dumt spørsmål fra min side, men jeg kom til å lure :rolleyes2:

Du får ha lykke til videre da! :whistle:

Skrevet

Puuuh, da var det overstått.. og det var jo et greit antall hunder, tiltross for grunnen..

Kom til å tenke på noe her, det samme gjelder jo oss mennesker. Når dukker behovet for oksygen opp? Ja jeg skjønner at det kommer via blodet når man er inni magen. Men når kuttes dette båndet, og behovet dukker opp?

Altså hvordan kan en valp bli kvalt? Når begynner den å puste?

Sikkert et utrolig dumt spørsmål fra min side, men jeg kom til å lure :rolleyes2:

Du får ha lykke til videre da! :whistle:

På kalver og lam blir pusten satt i gang når navlesnoren ryker, normalt idét de kommer ut. Ryker navlesnoren mens de ennå er inni magen eller i fødselsveiene (baklengsfødsel eller annen feilstilling), eller hvis snoren f. eks blir avklemt eller røket ved et uhell i forbindelse med fødselshjelp, puster de inn fostervann/slim og blir dermed kvalt. Derfor er vi raske med å hente ut lam som kommer med bakbeina først. En annen utfordring ved bakfot/setefødsel er at ribbena er i fare for å brekke.

Red: til trådstarter: Gratulerer med søte små!

Skrevet

På kalver og lam blir pusten satt i gang når navlesnoren ryker, normalt idét de kommer ut. Ryker navlesnoren mens de ennå er inni magen eller i fødselsveiene (baklengsfødsel eller annen feilstilling), eller hvis snoren f. eks blir avklemt eller røket ved et uhell i forbindelse med fødselshjelp, puster de inn fostervann/slim og blir dermed kvalt. Derfor er vi raske med å hente ut lam som kommer med bakbeina først. En annen utfordring ved bakfot/setefødsel er at ribbena er i fare for å brekke.

Red: til trådstarter: Gratulerer med søte små!

Glemte helt den strengen :whistle: Takk for oppklaring :rolleyes2:

(beklager litt OT, håper det går greit)

Skrevet

Hei hei Camilla, vil barra ønska deg lykke te med kullet, og håpe alt går bra:) Uhell kan skje den beste Camilla , så du har ingenting og skamme deg for ...

Fra ein ting te ein annen ,Koss går det med Lucy da?

Fabiola har det veldig bra :rolleyes2:

Linn

Skrevet

Hei hei Camilla, vil barra ønska deg lykke te med kullet, og håpe alt går bra:) Uhell kan skje den beste Camilla , så du har ingenting og skamme deg for ...

Fra ein ting te ein annen ,Koss går det med Lucy da?

Fabiola har det veldig bra :whistle:

Linn

Hei! Takk for det!

Går kjempefint med Lus,men hun er på utlånsbesøk..

Vi er så heldige og ha familie og venner som av og til stikker av med hundene... :rolleyes2: Sist så måtte jeg mase 3 uker for å få igjen Ottar ,hehehe..Han er den mest hendige!

Og alle har sin smak,og nå fungerte det fint at Lucy forsvant for hun er litt ekstra "meg meg meg"! :whistle:

Skrevet

En smart fyr,min stefar...han ba meg stappe minnebrikken i printeren for da kunne jeg overføre (jeg visste ikke det :rolleyes2: )

og voila..det funka!

TRYKK PÅ bildene,de blir litt "bedre" da...

post-670-12817880624398_thumb.jpg

post-670-12817879406187_thumb.jpg

post-670-12817879940424_thumb.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...