Gå til innhold
Hundesonen.no

Umotivert med tanke på hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Kommer du i perioder hvor du har totalt mistet all motivasjon og er uinspirert når det kommer til trening av hund, eller hund generellt? Hva gjør du da? Prøver å finne inspirasjonen igjen, tvinger deg videre, eller tar du bare helt pause og kobler ut.

Jeg er inne i en fase hvor jeg har mistet all motiavajon. Jeg bare sukker ved tanken på å trene noe. Lydighet frister svært lite (overhodet ikke), og blodspor, ja det har det blitt nada av etter kurset. Jeg orker ikke gå rundt i skogen og dryppe blod! Blæh, er så lei. huff hehe. Er jo med i hundeklubben og jeg har ikke hatt noe lyst å dra dit i hele sommer. Såvidt jeg orker å gå ut i hagen for å trene ringtrening! Kjenner at jeg er litt lei. :P Så nå er det bare nødveninge turer på bikkjene. Jeg som hadde flere mål, har gitt opp. Motivasjonen var jo så på topp her i vår, og skulle tro at nå på sommeren skulle det være masse greier man kunne gjøre. Jeg er jo sååå kjedelig jooo..

Så, jeg vet ikke.. Er det andre som føler det samme iblant? Eller er alle overivrig på alt som heter hund og trener med stor ivrighet hele tiden? Jeg blir litt sur over at "alle" er så motiverte og har sine mål og jeg ikke. :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Lange turer i skogen :P

En gang gikk jeg også hinderkurs AG. Bare for å gjøre noe helt annet enn jeg gjør normalt.

Eller jeg melder meg på kurs til noen jeg vet kommer til å inspirere meg til videre trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My har bare fått småtrening i noen uker nå, jeg er også lei. Merker at jeg heller går en tur med henne enn å trene, mens vanligvis er det omvendt... Jeg tror det er naturlig, og det kommer nok litt ann på formen "ellers" - og har lite eller ingenting med hundene å gjøre. Det er resten av livet som påvirker en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte veldig målretta for å trene ene hunden vår etter jeg skrev en tråd her inne, men jeg har resignert igjen.

Skulle ønske jeg kunne trylle bikkja slik jeg vil den skal være, men er realistisk nok til å skjønne det ikke funker sånn.

Jeg er møkk lei hele bikkja og har sagt til mannen han kan ta den med på jobb, for jeg orker ikke ha ham hjemme lenger.

Vet at det er like realistisk som at jeg kan trylle, så jeg sitter her med ei bikkje jeg har så langt oppi halsen at jeg blir i dårlig humør av å høre ham og får ikke mannen til å innse at vi har en hund som ikke passer inn i familien.

Går han, går Gullet...

Så ja, jeg har NULL motivasjon og innsatsvilje.

Håper du finner på noe lurt snart, for det er ikke moro å havne så langt nede på lista som det jeg har havna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lange turer i skogen :P

En gang gikk jeg også hinderkurs AG. Bare for å gjøre noe helt annet enn jeg gjør normalt.

Eller jeg melder meg på kurs til noen jeg vet kommer til å inspirere meg til videre trening.

Høres ut som meg, det der... En slik periode varte en gang i mange år. Jeg trente ikke en meter med hundene, dro kun på turer - og jeg tror de hadde et vel så bra liv som om jeg hadde trent fletta av dem mot konkurranse.

Kurs er supert for å få tilbake motivasjonen om man er litt lei (om instruktøren er bra vel og merke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere som er slik ja. Er en grunn til at Kasko bare kan sitt og innkalling. :P Snusern har ikke sett et spor siden i høst en gang, og trening frister fryktelig lite. Turer og kos holder lenge her nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen der, ja... Jeg har vært inne i en sånn periode nå, og det er et par-tre av disse i løpet av året. Da bruker vi heller tiden på lange turer og kos, samt andre aktiviteter enn det vi pleier. Jeg ser ikke det som negativt - både hund og eier kan da trenge en pause/avkobling innimellom? Jeg gjør i hvert fall det :P

Nå er riktignok inspirasjonen og motivasjonen på vei opp igjen, så vi skal nok få sus i sakene igjen i løpet av sensommeren og høsten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en utrolig skuffende lydighetsdebut i fjor høst, Tinka dempet og dempet nervøs lille meg. Så falt ting litt sammen, jeg la ting litt på is og begynte å trene Chico (jakthunden til mamma) istedenfor. Det ble litt hundekjøring også, og jeg ble flere erfaringer rikere.

Selvfølgelig var det litt trening her og der innimellom med Tinka, og jeg holdt ting vedlike. Så sakte dro jeg opp freestyle igjen, og nå etter nesten et års pause er jeg klar for lydighet for alle penga!

Neida, men vi skal prøve oss på en ny uoffisiell debutt, eller bronsemerke denne høsten også. Bare at denne gang skal jeg trene mye mer, og mye mer variert!

Så jeg har tro på å koble ut, legge ting litt på is, gjøre noe annet. Prøve noe nytt, for så å vende tilbake til det man vil drive med, med nye krefter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra å høre at man er flere i samme båt :P Er jo ikke noe galt i være lei av trening. Husker med Hera at jeg mistet all motivasjon etter at jeg "mislykket" på en cup. Hunden i seg selv var veldig flink, men det var jeg som var problemet og ble for nervøs. Så da kutta jeg det ut i en periode.

Kurs pleier å gjøre susen. Men motivasjonen er somregel kun på topp de første ukene etter kurset, kjenner jeg meg selv rett. Her jeg bor er det ekstremt lite som skjer, og etter flere avlyste kurs pga lite deltagelse, kjenner jeg også mistet litt motivasjonen pga det. Hadde gledet meg skikkelig til flere av dem, blant annet Eva Bodfaldt kurs, som ble avlyst. kjipt. :P

Som Ann-C. skiver, kan man også bli lei av hund generellt. Men det virker som det er mer tabu å snakke om.. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært dritt lei hele hunderiet til tider. Det er et ork å gi dem mat og et tiltak å skal klippe klør og gå tur. Heldigvis er dette perioder som går raskere over enn den treningsbiten. Har jo også følt det mye tyngre hvis man plages med hunden sånn adferdsmessig. Da kjenner man at man sliter litt ekstra.

Det viktigste er jo at dette er kun faser, og at ting blir bedre etterhvert. Det er nok det som skiller "vanlig" leihet, kontra det å være SKIKKELIG lei og på kanten til å ikke vil ha hund mer.

Moro å høre erfaringene deres :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er lei bikkjene så kan du jo prøve å finne deg en annen interesse. Ikke la hunden(e) bli hele livet ditt - ha andre ting å falle tilbake til. Har man bare én interesse man holder på med hele tiden så blir man naturlig nok lei. Hagearbeid, bøker, spill, pusling, biler, padling, sying.... ett eller annet du kan ta en pause fra hundeholdet med?

En annen ting er å roe ned hundeholdet. La hundene være hundene, og ha ditt liv. Plutselig blir kloklippen og turen en bonus i ditt liv, ikke en del av ditt liv.

That's my tips iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er helt sant. :P Man må prøve å gjøre andre ting som ikke innebærer hund. Ser at man kan bli ekstra lei hvis man omgås hundene hele dagen, hele tiden og de er rundt deg konstant. Så det er veldig godt å koble av å gå ut i hagen alene, eller dra på besøk til veninner uten hund. Det er som et friskt pust :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mister aldri helt motivasjonen til å trene, men det det varierer hvor mye jeg gidder, og hva, og hvor langt jeg orker å reise.

Jeg syns regnvær er pyton og finner mange unnskyldninger for å slippe og trene i regnvær, men da finner vi på noe annet inne i stedet. Om det er lydighetspirk som opptak, sideforflytning og innsitt eller om det er noe "unødvendige" tricks spiller ingen rolle, jeg syns det er interessert å lirke ut hva som skal til for å få poletten til å trille ned for hundene. Jeg syns også det er interessant å forske på forskjellige metoder og kombinere. Uansett, deler av døgnet går med til å finslipe, motivere og lære nye ting, både for meg og hundene, og stort sett inngår det liksom i den daglige virksomheten.

Jeg kan ikke huske jeg har hatt dårlige perioder hvor jeg syns bikkjer og trening har vært et ork, men jeg er litt lat og lett værpåvirket og har hatt noen treningsøkter fra sofaen :P

Problemet for mange er nok at man har så høye forventninger til både seg selv, valp og trening - og ikke minst resultater, og det er sjelden at man rekker å trene alt det man hadde planer om før man fikk hunden i hus. Og det er sjelden resultatene blir som man har tenkt også, og da tror jeg nok motivasjonen daler raskt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjeldent at all motivasjon er helt borte. Merker jeg at motivasjonen begynner å dale, blir jeg veldig inspirert og motivert av hva andre får til med sine hunder. Det synes jeg er kjempegøy! Å se videoer av Fanny som shaper en av hundene sine, eller se på videoer av folk som trener LP og bruks er gøy! Og titte rundt på blogger og hjemmesider til flinke mennesker. Det setter ting litt i perspektiv, og man ser at selv de flinke har utfordringer (selv om det ikke ser sånn ut når man ser dem i ringen :P ). Utfordringer må løses, og det gjør man ved å trene. Dessuten må man ha realistiske mål for seg og sin hund, og ta et skritt av gangen. Det er også gøy å filme seg selv eller å få noen til å ta bilder under en økt, for så å sette det sammen med musikk og tekst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motivasjonen min dalte bort for et par måneder siden. Ingenting ved hundetrening fristet. meldte meg på et kurs med det hjalp ikke. Ble veldig skuffet over meg selv egentlig, for hunden var jo like motivert til og lære nye ting som alltid mens jeg dappa helt ut :/ Men nå har jeg vært "slask" ei stund. Nå har jeg fått intressen for og trene igjen, og meldt oss på kurs : ) Men det som er utrolig kjipt er at bikkja har mista motivasjonen og huske ikke alt etter en del måneder uten trening.. Skulle ønske jeg kunne starte treninger der jeg avsluttet den (da var vi på topp i treningen vår) men slik er det da ikke. Det er ikke bikkja sin feil, men min. Så jeg har bestemt meg for og gi henne en myk start på treningene igjen. Ikke irritere meg over at hun ikke forstår slalåmen helt og at hun ikke har like bra fokus og kontakt som før. Det som er litt irriterende at hun har glemt hvordan hun bukker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ikke all motivasjon borte. Bare alt som gjelder lydighet. Men sånn blir det vel kanskje etter en total fiasko i lp debutten. Er EKSTREMT demotiverende og trene målrettet og bra mot et mål, alt sitter, hunden er om mulig enda mer motivert enn deg og øvelsene sitter som støpt. Så kommer man inn i ringen og bikkja ser ut som et spørsmålstegn fra start til slutt.

"Hvem er Ben? Hvor er sitt? Fot? Hø? Hva er det? Hvem er dekk? Er det en jeeeeenteee?". Nerver er noe dritt vet jeg. Ødelegger alt joo..

Har prøvd og få trent litt lydighet etterpå, men jeg er dødsskuffa enda og bikkja merker at jeg ikke syns det er noe gøy i det hele tatt og da blir han en ukonsentrert fjott og jeg gir opp.

Men, det begynner så smått og bedre seg. Merker at jeg begynner og komme litt mer i slaget når det gjelder lydigheten her. Tenker av og til at; ikke f om vi skal gi oss! Vi kan det og det skal vi vise!

Hadde også en periode for en stund siden hvor jeg var så lei av og gå tur at jeg hadde mest lyst til og slippe dyra på tur aleina. Er så få steder og gå her at man blir drittlei den samme runda om og om igjen. Samme hvor fin den egentlig er... Men ja, det blir jo bedre igjen! Og det går da bra om man lar bikkja leve som kose/turhund en stund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ikke all motivasjon borte. Bare alt som gjelder lydighet. Men sånn blir det vel kanskje etter en total fiasko i lp debutten. Er EKSTREMT demotiverende og trene målrettet og bra mot et mål, alt sitter, hunden er om mulig enda mer motivert enn deg og øvelsene sitter som støpt. Så kommer man inn i ringen og bikkja ser ut som et spørsmålstegn fra start til slutt.

"Hvem er Ben? Hvor er sitt? Fot? Hø? Hva er det? Hvem er dekk? Er det en jeeeeenteee?". Nerver er noe dritt vet jeg. Ødelegger alt joo..

Har prøvd og få trent litt lydighet etterpå, men jeg er dødsskuffa enda og bikkja merker at jeg ikke syns det er noe gøy i det hele tatt og da blir han en ukonsentrert fjott og jeg gir opp.

Men, det begynner så smått og bedre seg. Merker at jeg begynner og komme litt mer i slaget når det gjelder lydigheten her. Tenker av og til at; ikke f om vi skal gi oss! Vi kan det og det skal vi vise!

Hadde også en periode for en stund siden hvor jeg var så lei av og gå tur at jeg hadde mest lyst til og slippe dyra på tur aleina. Er så få steder og gå her at man blir drittlei den samme runda om og om igjen. Samme hvor fin den egentlig er... Men ja, det blir jo bedre igjen! Og det går da bra om man lar bikkja leve som kose/turhund en stund :P

Haha kjenner den der veldig godt, men nå er det gått et år og vi skal hoppe i det igjen! :P

Men så var det, hvordan får man trente gradvis mer og mer nerver? Hmmm, nesten så man burde laget en tråd for denne type situasjoner :P

Freestyle må jeg fortelle at faktisk er et veldig godt avbrekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det sjelden gleden av å trene forsvinner helt, men innimellom er jeg mer motivert enn andre ganger(naturlig nok). Nå venter jeg på valp og vet at om bare noen få uker har jeg et helt nytt prosjekt i fanget, så jeg sliter litt med å motivere meg selv til å trene bøllehunden med alle hennes brister.. Jeg er også en person som liker konkrete mål, og nå som bølle er pensjonert fra konkurranser er jeg ikke like flink til å trene jevnt og målrettet.

I de periodene det blir mindre trening går vi mye på tur og koser oss i stede. I tillegg blir det som regel litt kjøkkengulvstrening, for det er veldig sjelden jeg blir så lei at selv ikke det frister.. Det skader ikke å ta en trening sammen med flinke og motiverende treningskompiser heller, det hjelper ofte mye hos meg i hvert fall. Også prøver jeg å tenke at treningen ikke er en nødvendighet, det er noe man gjør om man har lyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er ganske normalt for de fleste å ha kortere eller lengre perioder hvor man er lei, og ikke orker å trene så målbevisst. Det er ikke hundene som har dette prestasjonsjaget, det er vi. Derfor trenger du ikke å ha vond samvttighet ovenfor de for at det bare blir tur og kos en periode. Jeg har hatt flere slike perioder med Dina, fordi det krevde så utrolig mye av meg å bare komme museskritt videre. Tilslutt gav jeg opp hele treningen med henne, og nå er hun spor, kose og turhund. Men Midas føler jeg at jeg er motivert, men så har vi meldt oss på flere valpekurs i sommer, som har blitt avlyst grunnet få påmeldte. Nå ser jeg frem til høsten og mer systematisk trening med han, frem til da trener vi selv og koser oss sammen for å knytte bånd rett og slett.

Jeg mener at vi selv presser oss ganske mye ift trening og at vi har høye forventninger til oss selv og hva vi skal klare å gjennomføre med hundene. Så får vi kanskje vond samvittighet for hunden når ting ikke blir som vi har tenkt. Hunden har ikke vondt av å bare få være hund innimellom, og ikke ha så høye forventninger til seg. Så når man har perioder og er lei, så er det bare å slappe av, rusle turer med hunden, og heller gi den en annen form for mental stimuli som ikke krever så mye av hundefører. For eksempel bruksspor eller leker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer du i perioder hvor du har totalt mistet all motivasjon og er uinspirert når det kommer til trening av hund, eller hund generellt? Hva gjør du da? Prøver å finne inspirasjonen igjen, tvinger deg videre, eller tar du bare helt pause og kobler ut.

Jeg er inne i en fase hvor jeg har mistet all motiavajon. Jeg bare sukker ved tanken på å trene noe. Lydighet frister svært lite (overhodet ikke), og blodspor, ja det har det blitt nada av etter kurset. Jeg orker ikke gå rundt i skogen og dryppe blod! Blæh, er så lei. huff hehe. Er jo med i hundeklubben og jeg har ikke hatt noe lyst å dra dit i hele sommer. Såvidt jeg orker å gå ut i hagen for å trene ringtrening! Kjenner at jeg er litt lei. :P Så nå er det bare nødveninge turer på bikkjene. Jeg som hadde flere mål, har gitt opp. Motivasjonen var jo så på topp her i vår, og skulle tro at nå på sommeren skulle det være masse greier man kunne gjøre. Jeg er jo sååå kjedelig jooo..

Så, jeg vet ikke.. Er det andre som føler det samme iblant? Eller er alle overivrig på alt som heter hund og trener med stor ivrighet hele tiden? Jeg blir litt sur over at "alle" er så motiverte og har sine mål og jeg ikke. :P:P

Ja, jeg er også inne i en sånn periode. Trening er et ork, målene jeg har satt for året motiverer ikke lenger og vi koser oss stort sett bare sammen med turer og kos. Rina har heldigvis ikke mistet sin motivasjon, så det er hun som pusher på for å trene nå :P Og hun er knallflink og morsom å trene med, så jeg kjenner at for hver lille økt vi har, så kommer motivasjonen litt tilbake (at det er en sann glede å få apporttere metallapport over hinder skulle man ikke tro :P ). Samtidig blir jeg inspirert av å lese andres blogger, men de jeg følger har vært lite aktive i det siste, og gå kurs. Gleder meg til to kurs nå iløpet av høsten og håper at de gir meg ny giv :P

En ting som gjør at jeg mistet motivasjonen litt, er at dobbeltstevne som jeg siktet mot som vårt første stevne for høsten, ser ut til å bli i elendige forhold, og da vet jeg ikke om jeg gidder å melde på. Vil ikke risikere at hunden ødelegger seg pga underlaget. Også har fellesdekken tatt litt knekken på meg :P Kjeeeeedelige øvelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også vært inne i en litt "dårlig" periode i forhold til lydighetstrening. Jeg trudde liksom det skulle bli deilig med sommer og sol, men det ble bare et herk. Frost blir treg og seig å jobbe med i varmen, når vi trener sitt/dekk og bli så ståre hu og napper etter de slitsome myggene. Jeg får myggstikk, jeg blir meget svett og varm ved å gi mye av meg selv. Og Frost har i tilegg "fluer i hode" nå om dagen, så hver treningsøkt har vært noe herk. Men jeg trur da hu har hatt godt av litt ro periode, hu er jo bare unghund, for nå om dagen så merker jeg hu begynner å kvikne til igjen.

Det som er dritt er at jeg trente så godt i vår når jeg gikk på kurs, og planen var bronsjemerketkurs til høsten, men nå syns jeg ikke det målet ser oppnåelig ut pågrunn av lite trening i sommer :P Vet også om en hviss trener som sikkert blir skuffet når vi kommer tilbake til kurs i høst og ikke har kommet oss stort lengre enn i vår :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, motivasjonen min varierer i løpet av et år og en sesong. Spesielt ser jeg at jeg er ganske lite motivert i oktober/november, mens jeg tidlig på våren er veldig motivert. Eller så kan det være andre ting som gjør det, som noen ovenfor her sa: det varierer med resten av livet. Nylig har jeg gått igjennom en kjempelang periode hvor jeg har vært dritlei hund. Jeg har faktisk ikke visst om jeg har hatt lyst på hund mer, ever. Men så kommer det seg.

Jeg tenker det er helt naturlig at motivasjonen svinger. Den gjør det jo med det meste annet i livet, ikke sant? Da er det om å gjøre og ikke få dårlig samtvittighet for alt man ikke får gjort eller presse seg med at man burde gjøre mer.

Det som hjelper for meg er enten å ta helt fri en stund, hvor jeg bare går turer med hunden, koser meg og ikke tenker på trening og konkurranser (haha, så langt det går). Eller så deltar jeg på kurs, leser bøker, blogger etc. Sistnevnte bruker å være en skikkelig motivasjonsboost -så fremst det er gode kurs/bøker/blogger.

Ellers kan jo manglende motivasjon være et tegn på at man bør forandre på noe i treningen sin. At man kanskje ikke trives helt med det man gjør eller at det er andre ting man bør gripe fatt i - f.eks planlegge treningen bedre, sette seg flere delmål etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det flere faktorer som er viktige for å holde motivasjonen:

- Klare mål

- Dyktige treningsvenner med samme holdninger, som jeg har mer enn bare hund tilfelles med

- Delta på konkurranser/prøver jevnlig

- Delta på aktiviteter jeg ikke ønsker å satse på, men som jeg vil ha igjen for senere

- Kurs

- Pauser ved behov

I tillegg synes jeg det er inspirerende å se på konkurranser/prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja, jeg hadde mistet motivasjonen for LP jeg, så jeg tenkte at siden jeg tross alt hadde en bc så kunne vi jo prøve oss på litt gjeting om ikke annet for variasjonen sin skyld..Nå er alt som heter LP lagt på hylla og jeg trener gjeting så ofte jeg kan :P Ble skikkelig bitt av basillen kan man si. Det er det mest positive jeg har gjort for meg selv og bikkja noengang. Det anbefales. Ikke gjeting nødvendigvis, men noe helt annet enn det man er lei. Det morsomme er jo at jeg skulle jo absolutt ikke drive med gjeting, for jeg hadde jo ingen interesse av sau- what so ever, nå planlegger vi hvordan vi skal ha sau i fremtiden.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det flere faktorer som er viktige for å holde motivasjonen:

- Klare mål

- Dyktige treningsvenner med samme holdninger, som jeg har mer enn bare hund tilfelles med

- Delta på konkurranser/prøver jevnlig

- Delta på aktiviteter jeg ikke ønsker å satse på, men som jeg vil ha igjen for senere

- Kurs

- Pauser ved behov

I tillegg synes jeg det er inspirerende å se på konkurranser/prøver.

Ja, jeg merker selv at motivasjonen er på topp i perioder med mange konkurranser. Hadde det knallgøy i vår, også dalte motivasjonen så snart siste konkurranse før sommeren var over. Håper den kommer tilbake nå til høsten :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle på ferie og tenkte at der fikk jeg trent skikkelig mye, men så ble det faktisk ikke annet enn blåbærturer og svømming. Har blitt litt daff i ferien, men nå som høsten er her (sorry jeg har høstfølelse) så gleder jeg meg til å begynne igjen. Tror daffeperioden bare var bra for oss. (Håper iallefall det.)

Når det kommer til å bli lei av å ha hund, så er det utenkelig per d.d - men det betyr ikke at jeg ikke har forståelse for det, eller dømmer andre som opplever det slik :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...