Jump to content
Hundesonen.no

Umotivert med tanke på hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Kommer du i perioder hvor du har totalt mistet all motivasjon og er uinspirert når det kommer til trening av hund, eller hund generellt? Hva gjør du da? Prøver å finne inspirasjonen igjen, tvinger deg videre, eller tar du bare helt pause og kobler ut.

Jeg er inne i en fase hvor jeg har mistet all motiavajon. Jeg bare sukker ved tanken på å trene noe. Lydighet frister svært lite (overhodet ikke), og blodspor, ja det har det blitt nada av etter kurset. Jeg orker ikke gå rundt i skogen og dryppe blod! Blæh, er så lei. huff hehe. Er jo med i hundeklubben og jeg har ikke hatt noe lyst å dra dit i hele sommer. Såvidt jeg orker å gå ut i hagen for å trene ringtrening! Kjenner at jeg er litt lei. :P Så nå er det bare nødveninge turer på bikkjene. Jeg som hadde flere mål, har gitt opp. Motivasjonen var jo så på topp her i vår, og skulle tro at nå på sommeren skulle det være masse greier man kunne gjøre. Jeg er jo sååå kjedelig jooo..

Så, jeg vet ikke.. Er det andre som føler det samme iblant? Eller er alle overivrig på alt som heter hund og trener med stor ivrighet hele tiden? Jeg blir litt sur over at "alle" er så motiverte og har sine mål og jeg ikke. :P:P

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Lange turer i skogen :P

En gang gikk jeg også hinderkurs AG. Bare for å gjøre noe helt annet enn jeg gjør normalt.

Eller jeg melder meg på kurs til noen jeg vet kommer til å inspirere meg til videre trening.

Link to comment
Share on other sites

My har bare fått småtrening i noen uker nå, jeg er også lei. Merker at jeg heller går en tur med henne enn å trene, mens vanligvis er det omvendt... Jeg tror det er naturlig, og det kommer nok litt ann på formen "ellers" - og har lite eller ingenting med hundene å gjøre. Det er resten av livet som påvirker en..

Link to comment
Share on other sites

Jeg begynte veldig målretta for å trene ene hunden vår etter jeg skrev en tråd her inne, men jeg har resignert igjen.

Skulle ønske jeg kunne trylle bikkja slik jeg vil den skal være, men er realistisk nok til å skjønne det ikke funker sånn.

Jeg er møkk lei hele bikkja og har sagt til mannen han kan ta den med på jobb, for jeg orker ikke ha ham hjemme lenger.

Vet at det er like realistisk som at jeg kan trylle, så jeg sitter her med ei bikkje jeg har så langt oppi halsen at jeg blir i dårlig humør av å høre ham og får ikke mannen til å innse at vi har en hund som ikke passer inn i familien.

Går han, går Gullet...

Så ja, jeg har NULL motivasjon og innsatsvilje.

Håper du finner på noe lurt snart, for det er ikke moro å havne så langt nede på lista som det jeg har havna.

Link to comment
Share on other sites

Lange turer i skogen :P

En gang gikk jeg også hinderkurs AG. Bare for å gjøre noe helt annet enn jeg gjør normalt.

Eller jeg melder meg på kurs til noen jeg vet kommer til å inspirere meg til videre trening.

Høres ut som meg, det der... En slik periode varte en gang i mange år. Jeg trente ikke en meter med hundene, dro kun på turer - og jeg tror de hadde et vel så bra liv som om jeg hadde trent fletta av dem mot konkurranse.

Kurs er supert for å få tilbake motivasjonen om man er litt lei (om instruktøren er bra vel og merke).

Link to comment
Share on other sites

Flere som er slik ja. Er en grunn til at Kasko bare kan sitt og innkalling. :P Snusern har ikke sett et spor siden i høst en gang, og trening frister fryktelig lite. Turer og kos holder lenge her nå.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner meg igjen der, ja... Jeg har vært inne i en sånn periode nå, og det er et par-tre av disse i løpet av året. Da bruker vi heller tiden på lange turer og kos, samt andre aktiviteter enn det vi pleier. Jeg ser ikke det som negativt - både hund og eier kan da trenge en pause/avkobling innimellom? Jeg gjør i hvert fall det :P

Nå er riktignok inspirasjonen og motivasjonen på vei opp igjen, så vi skal nok få sus i sakene igjen i løpet av sensommeren og høsten :P

Link to comment
Share on other sites

Etter en utrolig skuffende lydighetsdebut i fjor høst, Tinka dempet og dempet nervøs lille meg. Så falt ting litt sammen, jeg la ting litt på is og begynte å trene Chico (jakthunden til mamma) istedenfor. Det ble litt hundekjøring også, og jeg ble flere erfaringer rikere.

Selvfølgelig var det litt trening her og der innimellom med Tinka, og jeg holdt ting vedlike. Så sakte dro jeg opp freestyle igjen, og nå etter nesten et års pause er jeg klar for lydighet for alle penga!

Neida, men vi skal prøve oss på en ny uoffisiell debutt, eller bronsemerke denne høsten også. Bare at denne gang skal jeg trene mye mer, og mye mer variert!

Så jeg har tro på å koble ut, legge ting litt på is, gjøre noe annet. Prøve noe nytt, for så å vende tilbake til det man vil drive med, med nye krefter!

Link to comment
Share on other sites

Så bra å høre at man er flere i samme båt :P Er jo ikke noe galt i være lei av trening. Husker med Hera at jeg mistet all motivasjon etter at jeg "mislykket" på en cup. Hunden i seg selv var veldig flink, men det var jeg som var problemet og ble for nervøs. Så da kutta jeg det ut i en periode.

Kurs pleier å gjøre susen. Men motivasjonen er somregel kun på topp de første ukene etter kurset, kjenner jeg meg selv rett. Her jeg bor er det ekstremt lite som skjer, og etter flere avlyste kurs pga lite deltagelse, kjenner jeg også mistet litt motivasjonen pga det. Hadde gledet meg skikkelig til flere av dem, blant annet Eva Bodfaldt kurs, som ble avlyst. kjipt. :P

Som Ann-C. skiver, kan man også bli lei av hund generellt. Men det virker som det er mer tabu å snakke om.. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært dritt lei hele hunderiet til tider. Det er et ork å gi dem mat og et tiltak å skal klippe klør og gå tur. Heldigvis er dette perioder som går raskere over enn den treningsbiten. Har jo også følt det mye tyngre hvis man plages med hunden sånn adferdsmessig. Da kjenner man at man sliter litt ekstra.

Det viktigste er jo at dette er kun faser, og at ting blir bedre etterhvert. Det er nok det som skiller "vanlig" leihet, kontra det å være SKIKKELIG lei og på kanten til å ikke vil ha hund mer.

Moro å høre erfaringene deres :P

Link to comment
Share on other sites

Om du er lei bikkjene så kan du jo prøve å finne deg en annen interesse. Ikke la hunden(e) bli hele livet ditt - ha andre ting å falle tilbake til. Har man bare én interesse man holder på med hele tiden så blir man naturlig nok lei. Hagearbeid, bøker, spill, pusling, biler, padling, sying.... ett eller annet du kan ta en pause fra hundeholdet med?

En annen ting er å roe ned hundeholdet. La hundene være hundene, og ha ditt liv. Plutselig blir kloklippen og turen en bonus i ditt liv, ikke en del av ditt liv.

That's my tips iallefall :P

Link to comment
Share on other sites

Ja det er helt sant. :P Man må prøve å gjøre andre ting som ikke innebærer hund. Ser at man kan bli ekstra lei hvis man omgås hundene hele dagen, hele tiden og de er rundt deg konstant. Så det er veldig godt å koble av å gå ut i hagen alene, eller dra på besøk til veninner uten hund. Det er som et friskt pust :P

Link to comment
Share on other sites

Nei, jeg mister aldri helt motivasjonen til å trene, men det det varierer hvor mye jeg gidder, og hva, og hvor langt jeg orker å reise.

Jeg syns regnvær er pyton og finner mange unnskyldninger for å slippe og trene i regnvær, men da finner vi på noe annet inne i stedet. Om det er lydighetspirk som opptak, sideforflytning og innsitt eller om det er noe "unødvendige" tricks spiller ingen rolle, jeg syns det er interessert å lirke ut hva som skal til for å få poletten til å trille ned for hundene. Jeg syns også det er interessant å forske på forskjellige metoder og kombinere. Uansett, deler av døgnet går med til å finslipe, motivere og lære nye ting, både for meg og hundene, og stort sett inngår det liksom i den daglige virksomheten.

Jeg kan ikke huske jeg har hatt dårlige perioder hvor jeg syns bikkjer og trening har vært et ork, men jeg er litt lat og lett værpåvirket og har hatt noen treningsøkter fra sofaen :P

Problemet for mange er nok at man har så høye forventninger til både seg selv, valp og trening - og ikke minst resultater, og det er sjelden at man rekker å trene alt det man hadde planer om før man fikk hunden i hus. Og det er sjelden resultatene blir som man har tenkt også, og da tror jeg nok motivasjonen daler raskt..

Link to comment
Share on other sites

Sjeldent at all motivasjon er helt borte. Merker jeg at motivasjonen begynner å dale, blir jeg veldig inspirert og motivert av hva andre får til med sine hunder. Det synes jeg er kjempegøy! Å se videoer av Fanny som shaper en av hundene sine, eller se på videoer av folk som trener LP og bruks er gøy! Og titte rundt på blogger og hjemmesider til flinke mennesker. Det setter ting litt i perspektiv, og man ser at selv de flinke har utfordringer (selv om det ikke ser sånn ut når man ser dem i ringen :P ). Utfordringer må løses, og det gjør man ved å trene. Dessuten må man ha realistiske mål for seg og sin hund, og ta et skritt av gangen. Det er også gøy å filme seg selv eller å få noen til å ta bilder under en økt, for så å sette det sammen med musikk og tekst :P

Link to comment
Share on other sites

Motivasjonen min dalte bort for et par måneder siden. Ingenting ved hundetrening fristet. meldte meg på et kurs med det hjalp ikke. Ble veldig skuffet over meg selv egentlig, for hunden var jo like motivert til og lære nye ting som alltid mens jeg dappa helt ut :/ Men nå har jeg vært "slask" ei stund. Nå har jeg fått intressen for og trene igjen, og meldt oss på kurs : ) Men det som er utrolig kjipt er at bikkja har mista motivasjonen og huske ikke alt etter en del måneder uten trening.. Skulle ønske jeg kunne starte treninger der jeg avsluttet den (da var vi på topp i treningen vår) men slik er det da ikke. Det er ikke bikkja sin feil, men min. Så jeg har bestemt meg for og gi henne en myk start på treningene igjen. Ikke irritere meg over at hun ikke forstår slalåmen helt og at hun ikke har like bra fokus og kontakt som før. Det som er litt irriterende at hun har glemt hvordan hun bukker :P

Link to comment
Share on other sites

Her er ikke all motivasjon borte. Bare alt som gjelder lydighet. Men sånn blir det vel kanskje etter en total fiasko i lp debutten. Er EKSTREMT demotiverende og trene målrettet og bra mot et mål, alt sitter, hunden er om mulig enda mer motivert enn deg og øvelsene sitter som støpt. Så kommer man inn i ringen og bikkja ser ut som et spørsmålstegn fra start til slutt.

"Hvem er Ben? Hvor er sitt? Fot? Hø? Hva er det? Hvem er dekk? Er det en jeeeeenteee?". Nerver er noe dritt vet jeg. Ødelegger alt joo..

Har prøvd og få trent litt lydighet etterpå, men jeg er dødsskuffa enda og bikkja merker at jeg ikke syns det er noe gøy i det hele tatt og da blir han en ukonsentrert fjott og jeg gir opp.

Men, det begynner så smått og bedre seg. Merker at jeg begynner og komme litt mer i slaget når det gjelder lydigheten her. Tenker av og til at; ikke f om vi skal gi oss! Vi kan det og det skal vi vise!

Hadde også en periode for en stund siden hvor jeg var så lei av og gå tur at jeg hadde mest lyst til og slippe dyra på tur aleina. Er så få steder og gå her at man blir drittlei den samme runda om og om igjen. Samme hvor fin den egentlig er... Men ja, det blir jo bedre igjen! Og det går da bra om man lar bikkja leve som kose/turhund en stund :P

Link to comment
Share on other sites

Her er ikke all motivasjon borte. Bare alt som gjelder lydighet. Men sånn blir det vel kanskje etter en total fiasko i lp debutten. Er EKSTREMT demotiverende og trene målrettet og bra mot et mål, alt sitter, hunden er om mulig enda mer motivert enn deg og øvelsene sitter som støpt. Så kommer man inn i ringen og bikkja ser ut som et spørsmålstegn fra start til slutt.

"Hvem er Ben? Hvor er sitt? Fot? Hø? Hva er det? Hvem er dekk? Er det en jeeeeenteee?". Nerver er noe dritt vet jeg. Ødelegger alt joo..

Har prøvd og få trent litt lydighet etterpå, men jeg er dødsskuffa enda og bikkja merker at jeg ikke syns det er noe gøy i det hele tatt og da blir han en ukonsentrert fjott og jeg gir opp.

Men, det begynner så smått og bedre seg. Merker at jeg begynner og komme litt mer i slaget når det gjelder lydigheten her. Tenker av og til at; ikke f om vi skal gi oss! Vi kan det og det skal vi vise!

Hadde også en periode for en stund siden hvor jeg var så lei av og gå tur at jeg hadde mest lyst til og slippe dyra på tur aleina. Er så få steder og gå her at man blir drittlei den samme runda om og om igjen. Samme hvor fin den egentlig er... Men ja, det blir jo bedre igjen! Og det går da bra om man lar bikkja leve som kose/turhund en stund :P

Haha kjenner den der veldig godt, men nå er det gått et år og vi skal hoppe i det igjen! :P

Men så var det, hvordan får man trente gradvis mer og mer nerver? Hmmm, nesten så man burde laget en tråd for denne type situasjoner :P

Freestyle må jeg fortelle at faktisk er et veldig godt avbrekk :P

Link to comment
Share on other sites

For meg er det sjelden gleden av å trene forsvinner helt, men innimellom er jeg mer motivert enn andre ganger(naturlig nok). Nå venter jeg på valp og vet at om bare noen få uker har jeg et helt nytt prosjekt i fanget, så jeg sliter litt med å motivere meg selv til å trene bøllehunden med alle hennes brister.. Jeg er også en person som liker konkrete mål, og nå som bølle er pensjonert fra konkurranser er jeg ikke like flink til å trene jevnt og målrettet.

I de periodene det blir mindre trening går vi mye på tur og koser oss i stede. I tillegg blir det som regel litt kjøkkengulvstrening, for det er veldig sjelden jeg blir så lei at selv ikke det frister.. Det skader ikke å ta en trening sammen med flinke og motiverende treningskompiser heller, det hjelper ofte mye hos meg i hvert fall. Også prøver jeg å tenke at treningen ikke er en nødvendighet, det er noe man gjør om man har lyst.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det er ganske normalt for de fleste å ha kortere eller lengre perioder hvor man er lei, og ikke orker å trene så målbevisst. Det er ikke hundene som har dette prestasjonsjaget, det er vi. Derfor trenger du ikke å ha vond samvttighet ovenfor de for at det bare blir tur og kos en periode. Jeg har hatt flere slike perioder med Dina, fordi det krevde så utrolig mye av meg å bare komme museskritt videre. Tilslutt gav jeg opp hele treningen med henne, og nå er hun spor, kose og turhund. Men Midas føler jeg at jeg er motivert, men så har vi meldt oss på flere valpekurs i sommer, som har blitt avlyst grunnet få påmeldte. Nå ser jeg frem til høsten og mer systematisk trening med han, frem til da trener vi selv og koser oss sammen for å knytte bånd rett og slett.

Jeg mener at vi selv presser oss ganske mye ift trening og at vi har høye forventninger til oss selv og hva vi skal klare å gjennomføre med hundene. Så får vi kanskje vond samvittighet for hunden når ting ikke blir som vi har tenkt. Hunden har ikke vondt av å bare få være hund innimellom, og ikke ha så høye forventninger til seg. Så når man har perioder og er lei, så er det bare å slappe av, rusle turer med hunden, og heller gi den en annen form for mental stimuli som ikke krever så mye av hundefører. For eksempel bruksspor eller leker.

Link to comment
Share on other sites

Kommer du i perioder hvor du har totalt mistet all motivasjon og er uinspirert når det kommer til trening av hund, eller hund generellt? Hva gjør du da? Prøver å finne inspirasjonen igjen, tvinger deg videre, eller tar du bare helt pause og kobler ut.

Jeg er inne i en fase hvor jeg har mistet all motiavajon. Jeg bare sukker ved tanken på å trene noe. Lydighet frister svært lite (overhodet ikke), og blodspor, ja det har det blitt nada av etter kurset. Jeg orker ikke gå rundt i skogen og dryppe blod! Blæh, er så lei. huff hehe. Er jo med i hundeklubben og jeg har ikke hatt noe lyst å dra dit i hele sommer. Såvidt jeg orker å gå ut i hagen for å trene ringtrening! Kjenner at jeg er litt lei. :P Så nå er det bare nødveninge turer på bikkjene. Jeg som hadde flere mål, har gitt opp. Motivasjonen var jo så på topp her i vår, og skulle tro at nå på sommeren skulle det være masse greier man kunne gjøre. Jeg er jo sååå kjedelig jooo..

Så, jeg vet ikke.. Er det andre som føler det samme iblant? Eller er alle overivrig på alt som heter hund og trener med stor ivrighet hele tiden? Jeg blir litt sur over at "alle" er så motiverte og har sine mål og jeg ikke. :P:P

Ja, jeg er også inne i en sånn periode. Trening er et ork, målene jeg har satt for året motiverer ikke lenger og vi koser oss stort sett bare sammen med turer og kos. Rina har heldigvis ikke mistet sin motivasjon, så det er hun som pusher på for å trene nå :P Og hun er knallflink og morsom å trene med, så jeg kjenner at for hver lille økt vi har, så kommer motivasjonen litt tilbake (at det er en sann glede å få apporttere metallapport over hinder skulle man ikke tro :P ). Samtidig blir jeg inspirert av å lese andres blogger, men de jeg følger har vært lite aktive i det siste, og gå kurs. Gleder meg til to kurs nå iløpet av høsten og håper at de gir meg ny giv :P

En ting som gjør at jeg mistet motivasjonen litt, er at dobbeltstevne som jeg siktet mot som vårt første stevne for høsten, ser ut til å bli i elendige forhold, og da vet jeg ikke om jeg gidder å melde på. Vil ikke risikere at hunden ødelegger seg pga underlaget. Også har fellesdekken tatt litt knekken på meg :P Kjeeeeedelige øvelsen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også vært inne i en litt "dårlig" periode i forhold til lydighetstrening. Jeg trudde liksom det skulle bli deilig med sommer og sol, men det ble bare et herk. Frost blir treg og seig å jobbe med i varmen, når vi trener sitt/dekk og bli så ståre hu og napper etter de slitsome myggene. Jeg får myggstikk, jeg blir meget svett og varm ved å gi mye av meg selv. Og Frost har i tilegg "fluer i hode" nå om dagen, så hver treningsøkt har vært noe herk. Men jeg trur da hu har hatt godt av litt ro periode, hu er jo bare unghund, for nå om dagen så merker jeg hu begynner å kvikne til igjen.

Det som er dritt er at jeg trente så godt i vår når jeg gikk på kurs, og planen var bronsjemerketkurs til høsten, men nå syns jeg ikke det målet ser oppnåelig ut pågrunn av lite trening i sommer :P Vet også om en hviss trener som sikkert blir skuffet når vi kommer tilbake til kurs i høst og ikke har kommet oss stort lengre enn i vår :P

Link to comment
Share on other sites

Jada, motivasjonen min varierer i løpet av et år og en sesong. Spesielt ser jeg at jeg er ganske lite motivert i oktober/november, mens jeg tidlig på våren er veldig motivert. Eller så kan det være andre ting som gjør det, som noen ovenfor her sa: det varierer med resten av livet. Nylig har jeg gått igjennom en kjempelang periode hvor jeg har vært dritlei hund. Jeg har faktisk ikke visst om jeg har hatt lyst på hund mer, ever. Men så kommer det seg.

Jeg tenker det er helt naturlig at motivasjonen svinger. Den gjør det jo med det meste annet i livet, ikke sant? Da er det om å gjøre og ikke få dårlig samtvittighet for alt man ikke får gjort eller presse seg med at man burde gjøre mer.

Det som hjelper for meg er enten å ta helt fri en stund, hvor jeg bare går turer med hunden, koser meg og ikke tenker på trening og konkurranser (haha, så langt det går). Eller så deltar jeg på kurs, leser bøker, blogger etc. Sistnevnte bruker å være en skikkelig motivasjonsboost -så fremst det er gode kurs/bøker/blogger.

Ellers kan jo manglende motivasjon være et tegn på at man bør forandre på noe i treningen sin. At man kanskje ikke trives helt med det man gjør eller at det er andre ting man bør gripe fatt i - f.eks planlegge treningen bedre, sette seg flere delmål etc.

Link to comment
Share on other sites

For meg er det flere faktorer som er viktige for å holde motivasjonen:

- Klare mål

- Dyktige treningsvenner med samme holdninger, som jeg har mer enn bare hund tilfelles med

- Delta på konkurranser/prøver jevnlig

- Delta på aktiviteter jeg ikke ønsker å satse på, men som jeg vil ha igjen for senere

- Kurs

- Pauser ved behov

I tillegg synes jeg det er inspirerende å se på konkurranser/prøver.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Tja, jeg hadde mistet motivasjonen for LP jeg, så jeg tenkte at siden jeg tross alt hadde en bc så kunne vi jo prøve oss på litt gjeting om ikke annet for variasjonen sin skyld..Nå er alt som heter LP lagt på hylla og jeg trener gjeting så ofte jeg kan :P Ble skikkelig bitt av basillen kan man si. Det er det mest positive jeg har gjort for meg selv og bikkja noengang. Det anbefales. Ikke gjeting nødvendigvis, men noe helt annet enn det man er lei. Det morsomme er jo at jeg skulle jo absolutt ikke drive med gjeting, for jeg hadde jo ingen interesse av sau- what so ever, nå planlegger vi hvordan vi skal ha sau i fremtiden.. :P

Link to comment
Share on other sites

For meg er det flere faktorer som er viktige for å holde motivasjonen:

- Klare mål

- Dyktige treningsvenner med samme holdninger, som jeg har mer enn bare hund tilfelles med

- Delta på konkurranser/prøver jevnlig

- Delta på aktiviteter jeg ikke ønsker å satse på, men som jeg vil ha igjen for senere

- Kurs

- Pauser ved behov

I tillegg synes jeg det er inspirerende å se på konkurranser/prøver.

Ja, jeg merker selv at motivasjonen er på topp i perioder med mange konkurranser. Hadde det knallgøy i vår, også dalte motivasjonen så snart siste konkurranse før sommeren var over. Håper den kommer tilbake nå til høsten :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Skulle på ferie og tenkte at der fikk jeg trent skikkelig mye, men så ble det faktisk ikke annet enn blåbærturer og svømming. Har blitt litt daff i ferien, men nå som høsten er her (sorry jeg har høstfølelse) så gleder jeg meg til å begynne igjen. Tror daffeperioden bare var bra for oss. (Håper iallefall det.)

Når det kommer til å bli lei av å ha hund, så er det utenkelig per d.d - men det betyr ikke at jeg ikke har forståelse for det, eller dømmer andre som opplever det slik :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...