Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Har ikke en beauceron selv eller noen spesiell erfaring med rasen så all info er hentet fra Norsk Beauceron gruppe!

Beauceron

Den allsidige gjeterhunden fra Frankrike, med sitt spesielle kjennetegn i form av doble sporer på bakbenene.

Denne franske sjarmøren er langt ifra noen ny rase, men er lite kjent utenfor hjemlandet. Det er en stor og kraftig brukshund som passer best hos aktive eiere.

Historie

På 1800-tallet var beauceronen, eller "båserånen" som det uttales i Norge og Sverige, en gjeter og vakthund på franske gårder. Rasen hadde to pelsvarianter, korthåret og langhåret.

De tidligste noteringene om en rase kalt beauceron finnes i et renessanse manuskript fra 1578. I 1809 skrev abboten Rozier en bok "hundene fra slettene" hvor han nevnte en hund med lang pels (berger de brie) og en med kort pels (berger de beauce). Den første offisielle fremvisningen av rasen var på en utstilling i Paris i 1863. Men ikke før i 1896 fikk rasen med kort pels offisielt navnet Berger de Beauce (gjeteren fra Beauce, beauceron), og den med lang pels Berger de Brie (briard). Etter dette kom de første standardene og i 1897 ble den franske gjeterhundklubben stiftet. På denne tiden ble briard och beauceron ansett som samme rase med to ulike pelsvarianter. Først i 1911 ble de to rasene delt og den franske beauceronklubben ble stiftet.

Under verdenskrigen var rasen nær utryddelse, men etter andre verdenskrig ble rasen bygget opp fra rundt 50 utvalgte individer.

Rasen i Norge

Den første beauceronen kom til Norge i 1992 og den er ennå svært fåtallig.

Vi har totalt i overkant av 140 registrerte beauceroner i Norge.

Helse

Helsetilstanden er lite kartlagt på rasen enda. Men beauceronen ser ut til å være en sunn og frisk rase med få rasetypiske problemer.

HD er den mest utbredte lidelsen hos beauceron og ser ut til å ha middels utbredelse (varierer på linjene og det er vanskelig å vite sikker statistikk, da mange beauceroner ikke røntges og ikke alle resultater registreres). AA/AD har også vært påvist hos enkelte beauceroner, her er det få hunder som røntges og statistikken er vanskelig å si.

Øyelidelser er lite utbredt, og det er ikke vanlig å øyelyse beauceroner i Europa. I Sverige har det vært rapportert tilfeller av epilepsi og ryggproblemer på enkelte individer og linjer. Men om det kan regnes som typisk for rasen eller om dette bare dreier seg om enkeltindivider, vet vi lite om enda.

Som mange store raser er de disponert for trommesyke/magedreinig. Ellers er det ingen spesielt utbredte sykdommer innen rasen som det er kjennskap til for øyeblikket. Jeg vil så ofte jeg er oppdatert, skrive det jeg vet om helsetilstanden i rasen! Jeg jobber også med å lage en spørreundersøkelse for å få kartlagt helsetilstanden i rasen som kommer til å legges ut på siden her etterhvert.

Beauceron er en generelt sunn rase med høy levealder, 12-15 år er ikke uvanlig.

Opplæring, familieliv, bruk

Beauceron er en herlig hund med mange gode egenskaper.

Det er allsidige hunder som kan brukes til det meste, de har bl.a. blitt brukt innen søk og redningsarbeid, som politi og narkotikahund, førerhund for blinde, servicehund og terapihund. De har konkurrert fremgangsrikt i bruks, lydighet, agility, skydds, ringsport m.m. såvel som deres opprinnelige bruksområde gjeting. Til og med som jakthund på bjørn og villsvin har jeg hørt at beauceronen har blitt brukt.

Rasen er kjent for sin ekstreme intelligens (altså evne til å lære, assosiere, finne løsninger osv.) og er uten tvil en av de mest intelligente hunderasene. De husker utrolig godt, og deres hovedsaklige kvalitet er lydighet, vaktsomhet, ro, mot, hardhet og deres vilje til å være sin flokkleder til lags. Det er følsomme hunder og de har en utrolig god evne til å kjenne sin eiers humør og ønsker. Det kan noen ganger virke som de er tankelesere, men det er de selvfølgelig ikke, bare veldig oppmerksom på signaler fra deg.

Det er en avbalansert hund som bjeffer lite. Den viser ansvar og tar initiativ når det trengs å handle. Beauceronen lærer svært lett, fort og mye. Dette på grunn av sin evne til assosiasjon og gode hukommelse. Derfor er det lurt å ha tenkt litt gjennom hva du vil den skal lære og hva du ikke vil den skal lære på forhånd. Ha klare regler før den nye hunden kommer i hus og vær konsekvent.

Den har et ærlig blikk og en røff holdning. På tross av det tøffe ytre, er den en stor kjælegris som elsker alle kjærtegn. Med sine 35-45 kg blir den som en kjempebaby i disse kosestundene, og vil gjerne sitte på fanget og kose.

Den er hard utenpå, og myk inni. Den har karakter. En sterk og stolt natur, og et stort hjerte!

Hardfør og motstandsdyktig tåler den både varme og stor kulde. Det er en dynamisk og aktiv hund som trenger å få bruke energien sin. Den elsker å leke og å gå lange turer. Rasen har stor arbeidsglede og samarbeidsvilje.

Beauceronen er en flott hund, men det sies at det ikke er en hund for nybegynneren. Jeg kan ikke anbefale beauceron som førstegangshund, men en nybegynner kan fint klare en beauceron med riktig veiledning og forberedelser. Kunnskap er viktig. Det er viktig å vite hva som er typisk for beauceron og hvordan man skal forholde seg til hunden. Det er lurt å ha en god oppdretter/rasekjenner å rådføre seg med. Beauceronen behøver en dedikert og engasjert eier som tar seg tid og har tålmodighet til å trene en slik hund. Om beauceronen ikke blir riktig håndtert kan den bli veldig motarbeidende og vanskelig.

Beauceron er en rase som gjerne blir dominant, spesielt hannhunden, og den har en naturlig autoritet som gjør at den lett tar over bestemmelsene for en svak og nølende leder.

En beauceron liker ikke å bli undertrykt. Det hele dreier seg om en balanse mellom fasthet og mildhet. Den må domineres uten å kveles, og den må få utvikle og uttrykke seg uten at det utarter seg. Det krever kunnskap og konsekvens fra eierens side.

Rasen krever tidlig trening og sosialisering. Den er beskyttende og tålmodig med barn, men man må huske på at det er en stor hund som lett kan bli voldsom i lek. Barn og hund bør alltid være under oppsyn og aldri alene sammen. En beauceron må lære å omgås barn under oppveksten, dette hører til sosialiseringen. Da dette er en stor og kraftig hund bør den lære at i omgang med barn, små hunder og dyr skal den oppføre seg rolig. Det er en god regel å kun la barn få kose med hunden og leke i rolige former. La aldri barna leke og herje voldsomt med valpen! Med riktig behandlig er beauceron en veldig herlig familiehund.

En veloppdragen beauceron er ikke overaktiv, sett bort fra opptil 2-3 års alder da de kan være veldig aktive og krever en del aktivisering. Samtidig er det viktig at hunden ikke utsettes for store belastinger på ledd og skjelett i vekstperioden. Det er viktig at hunden får riktig mosjon, har oppgaver og noe å jobbe med - dette er en brukshund og ingen hund for sofasliteren. Vær klar over at ensomhet og mangel på sysselsetting er beauceronens værste fiende. Hunden må gradvis vennes til å være alene hjemme og bør få være aktivt med på ting og oppleve noe den tiden den ikke er alene.

Beauceronen er generelt en hund som holder seg i nærheten av deg/flokken på tur og de er ofte ukompliserte å ha løse, det er heller ikke typiske hunder som streifer eller stikker av på egne turer. Men mange beauceroner har et jaktinnstinkt som lett kan ta overhånd. Derfor må du være konsekvent på at hunden ikke får lov til å jage (løpe etter dyr e.l). Den skal helst aldri få sjansen - ha hunden i bånd/langline til du har en god innkalling på hunden og den ikke viser interesse for katter o.l. Er det først igang kan du lett få problemer med innkallingen og det kan bli vanskelig å ha den løs. En god innkalling er det viktigste du lærer din hund.

post-5965-1275146467,4068_thumb.jpg

post-5965-1275146473,9494_thumb.jpg

post-5965-1275146504,459_thumb.jpg

post-5965-1275146513,3978_thumb.jpg

post-5965-1275146565,7541_thumb.jpg

Link to post
Share on other sites
  • Replies 74
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bruksmessig vil jeg vel påstå at beauceron er hakket hvassere enn briarden egentlig, og det er vel ikke til å stikke under en stol at utstilling har vært et stort fokus i klubben i mange år. Det er de

Har ikke mye erfaring med rasen, men har truffet noen få bl.a. gjennom redningshundmiljøet. Skal du kjøpe deg brukshund/redningshund og skal velge en rase fordi man vil ha best mulig forutsetning for

Nå er vel ørekupering forbudt i svært mange land i Europa, så man finner vel sjeldnere og sjeldnere hunder med kuperte ører. 

Posted Images

Utseendemessig minner de nesten om en mix av rottweiler og dobermann. Roya som jeg hadde, så jo nesten helt ut som en sånn i ansiktet. De virker som veldig herlige hunder! :getlost: Har møtt et par på utstilling. :wub: Har faktisk tenkt på sånn som brukshund en gang i framtiden.

Link to post
Share on other sites

Ja altså, du kan si at det nederste bildet her i første innlegget, er nesten som å se Roya, bare at hun hadde litt mer tan-farge enn den der. Mora hennes var rottweiler, faren dobermann. Det var jo derfor jeg først fattet interesse for beauceronen, fordi hun lignet en. :rolleyes2:

Link to post
Share on other sites
  • 7 years later...

De som vil vite mer om beauceron kan jo følge trådene til sonens to beauceroner

Sjef

og

Nova

Da får man et mye bedre inntrykk enn å lese noen få poster i denne rasetråden (skrevet av noen som ikke engang kjenner rasen selv). 

Link to post
Share on other sites
Just now, mushi said:

For en forskjell på kupert/ukupert! Fra godselig familiehund til noe du ikke vil møte når det er mørkt ute. :huh: Kuperes alle i utlandet?

Nei, det varierer veldig mellom oppdrettere og eiere (og mellom ulike land selvfølgelig).

Link to post
Share on other sites
Guest *Kat84*

Det er svært få steder man ser kuperte føler jeg. Det er helst i østeuropa og i USA er mitt inntrykk. Og det er ikke alle der som kuperer heller, så det blir mindre og mindre av det. 

Selv føler jeg at kuperte ører er helt feil, for de får et så mye hardere uttrykk enn hva personlighet og gemytt tilsier. 

Og ellers er jo informasjonen fra Norsk Beauceron Gruppe veldig grei å lese, i og med at det er en av de personene her til lands jeg føler kan mest om rasen som har skrevet det. :) 
 

Link to post
Share on other sites
4 minutes ago, *Kat84* said:

Det er svært få steder man ser kuperte føler jeg. Det er helst i østeuropa og i USA er mitt inntrykk. Og det er ikke alle der som kuperer heller, så det blir mindre og mindre av det. 

Selv føler jeg at kuperte ører er helt feil, for de får et så mye hardere uttrykk enn hva personlighet og gemytt tilsier. 

Og ellers er jo informasjonen fra Norsk Beauceron Gruppe veldig grei å lese, i og med at det er en av de personene her til lands jeg føler kan mest om rasen som har skrevet det. :) 
 

Hos enkelte franske oppdrettere, via fb-sider, har jeg lagt merke til en del ørekuperte. Det rare er at kun noen (ca50/50) i samme «flokker» er kuperte.

Link to post
Share on other sites
Guest *Kat84*
Akkurat nå, enna skrev:

Hos enkelte franske oppdrettere, via fb-sider, har jeg lagt merke til en del ørekuperte. Det rare er at kun noen (ca50/50) i samme «flokker» er kuperte.

Det har jeg faktisk ikke lagt merke til. Merkelig å kupere halvparten da. Men kommer vel kanskje av at noen dommere liker kupert og andre ikke? Ikke godt å si. 

Link to post
Share on other sites
22 minutes ago, *Kat84* said:

Det har jeg faktisk ikke lagt merke til. Merkelig å kupere halvparten da. Men kommer vel kanskje av at noen dommere liker kupert og andre ikke? Ikke godt å si. 

De har neppe lov til å stille øre-kuperte i Frankrike, siden de har forbud mot ørekupering (men ikke halekupering). Så hvorfor de kuperer enkelte er for meg en gåte. 

Ift land og kupering: 
https://en.wikipedia.org/wiki/Docking_(dog)#Legal_status_of_dog_tail_docking_and_ear_cropping_by_country

Edited by Guest
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, enna skrev:

De har neppe lov til å stille øre-kuperte i Frankrike, siden de har forbud mot ørekupering (men ikke halekupering). Så hvorfor de kuperer enkelte er for meg en gåte. 

Ift land og kupering: 
https://en.wikipedia.org/wiki/Docking_(dog)#Legal_status_of_dog_tail_docking_and_ear_cropping_by_country

Det er jo klart fordi folk ønsker seg en ørekupert hund. Bare å ta en titt på finn.no eller hundegrupper på Facebook. De fleste har ikke behov for å stille ut, selv på hunder som skal i avl.

Link to post
Share on other sites
6 hours ago, mushi said:

Det er jo klart fordi folk ønsker seg en ørekupert hund. Bare å ta en titt på finn.no eller hundegrupper på Facebook. De fleste har ikke behov for å stille ut, selv på hunder som skal i avl.

Enda rarere i mine øyne...ønske seg en hund som har fått skåret av en kroppsdel... :blink:

Link to post
Share on other sites
14 timer siden, simira skrev:

De var ikke særlig gode nei.

 

15 timer siden, Debbie skrev:

OK. PS bildene så veldig rare og dradde ut i posten

Blir riktige om de klikkes på :-)

Er det noen som teiper ørene?

Edited by Lola Pagola
Link to post
Share on other sites
1 minute ago, Lola Pagola said:

 

Blir riktige om de klikkes på :-)

Er det noen som teiper ørene?

Nei, det har jeg ikke hørt om. Det meste er lov ift standard selv om «ønskelig» fasong er som Novas onkel har på bildet over.

Link to post
Share on other sites

Noen generelle betraktninger om beauceron (siden dette er rasetråd): 

Beauceron er en hund som trenger oppgaver for ikke å slå over i vokt. De kan godt brukes i gjeting, og bla er søster av min innkjøpt som gjeterhund av en norsk bonde som konsekvent bare bruker beauceron som gjeter. Driver man ikke med gjeting er alle typer hundesport bra for beauceron: min har halvbror som er redningshund, en halvbror som er narkohund, og har flere slektninger som driver med spor, spesialsøk, bruks, agility, lydighet, rally osv.  Det viktigste er at de får brukt seg, hodebry og fysisk. For det er en fysisk rase, med mye kropp...De kan være voldsomme fysisk (kvegdrivere), og selv har jeg til stadighet blåflekker pent spredt nedover kroppen etter "sosial kos" med min. 

Man må være superkonsekvent i oppdragelsen av beauceron, for de er særdeles pågående og intense og tar ikke nei for et svar. En godt oppdratt beauceron går godt sammen med barn - de er sosiale og elsker familien sin.

Det er en stor hund.  Tisper fra 35 kg og oppover, hannhunder en del tyngre. Kort pels, røyter i perioder. Har underull og overpels. De trenger lang tid på å bli voksne, både fysisk og psykisk. Tisper får første løpetid sent, er fra 10 mnd til 18 mnd gamle ved første løpetid. 

Med økende alder får en del sterk jaktlyst og de er nyskjerrige. Kombinert med vokt så kan de nok løpe etter både andre dyr og folk - siste som regel av nyskjerrighet - men det er ikke morsomt å få en stor svart hund løpende etter seg... Og de varsler kraftig om fremmede nærmer seg hus/gård. De er førerfokuserte og med rett oppdragelse og konsekvent eier som de har fokus på, kan de derfor gå løse i skog og mark. De er egnet som trekkhunder (mor til min har vunnet flere svenske mesterskap i barmark), og har både fysikken, styrken og trekklysten som trengs for å få skikkelig fremdrift. De går godt overens med andre dyr som de sosialiseres på, inkl katter.  En beauceron trenger ganske mye aktivitet. Det er større sannsynlighet for at den får mindre enn den vil ha, enn mer enn den vil ha.  Aktiviteten må i stor grad inneholde "hodebry", for om beauceronen ikke får oppgaver den må løse, lager den seg oppgaver selv. Og det kan bli dyrt. Det er ikke en hund man setter i en hundegård og etterlater der. Den bør heller ikke etterlates timesvis alene på et gårdstun eller i en hage. Da får man en vokter som eventuelt blir "gatas skrekk". 

En beauceron skal være trygg og selvsikker og miljøsterk, men en del dårlig avl (Norge, Danmark, Finland) medbringer en del individer som er engstelige, usikre, osv. En usikker og engstelig beauceron er en "farlig hund". Den trives også best hakk-i-hel med eier, den er veldig knyttet til sin fører og setter seg gjerne på fanget ditt, 40 kg til tross... 

Edited by Guest
Link to post
Share on other sites
Guest *Kat84*
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg ser det er et kull med beauceron på finn nå, der de fleste hvalpene er harlequin. Hvor utbredt er det og hvor 'ønskelig' er det om man kan si det slik i rasemiljøet? 

Harlequin er egentlig det samme som merle. De skal ikke dobles, så en harlequin skal kun brukes på en B/T hund. :)  De som ikke er født med harlequin tegningene er heller ikke bærere av det genet, på lik linje med merle. :) 

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Så må jeg skyte inn at som nybakt mor, kan det være overveldende på mange måter. Så det kan være at ting kan gå seg til. Første gang vi fikk barn valgte vi å redusere antall hunder, og da vi fikk barn igjen var det en periode hvor jeg seriøst vurdere omplassering (hadde til og med annonse på finn), og jeg er glad for at jeg tok tida til hjelp og ikke omplasserte. Vanskelig situasjon. Ønsker deg lykke til!
    • Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv) Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er? Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund. Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.
    • Hei. For 2 måneder siden ble jeg far for første gang. Jeg har vert så lykkelig, men i dag ble jeg skikkelig satt ut. Min samboer / kone i 10 år sa at hun ikke ville ha hund lenger. Hunden vår er 4 år gammel og det var en avgjørelse vi tok sammen å få hund, men jeg var mer gira en henne da jeg har vokst opp med hund mens hun ikke har hatt noe særlig forhold til dyr. Hun sier at hun mer og mer det siste året har følt et ubehag ved å ha hund heller en glede og trives ikke med det lenger. Jeg tror også hun er ganske lei av å være ekstra påpasselig hele tiden da vi har en ganske kraftig liten plugg. Vi har en engelsk Staff som inntil for 2 år siden var snill mot alt og alle, selv aggressive hunder. Men etter to episoder med løse hunder hvor han ble angrepet er han blitt skeptisk til noen hunder, særlig hvis de viser litt tegn til agresjon, spesielt hann hunder. Skal sies at jeg har trent på deeskalering så jeg klarer stort sett å plukke opp og avvepne situasjoner som kunne ført til knurring og bjeffing selv når den andre hunden bjeffer i vei. Men nylig så var det en episode hvor kona ammet den 2 måneder gamle sønnen vår og hadde bundet hunden vår til et tre (kort bånd), men så kom en løs hund og det ble et basketak. Det var over ganske raskt, men hun ble ganske satt ut. Jeg er nå ganske fortvilet for uansett hvor mye jeg sier at jeg skal redusere lasten på henne å ha hund (stell, turer, rengjøring hjemme) så har hun sagt at hun bare ikke vil ha hund i hjemmet lenger.    Det gjør meg ganske fortvilet da jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å beholde hunden som jeg ser på som et familiemedlem, noe hun desverre ikke gjør lenger.    Kunne trengt noen gode råd...
    • Er det ellers ro rundt valpekassa?  Så lenge hun gjør det hun skal så tror jeg at jeg kanskje ville sørget for ro rundt kassa, minst mulig påvirkning fra dere som kan stresse eller påvirke på noe sett. Og se om det går seg til? Er det riktig temperatur der osv?  Jeg er ikke så godt på avel, bare "tenker høyt" 😊
    • Fra 2016-2018 ble om lag halvparten av alle registrerte corgis i Finland røntget, og kun ca 10% av cardigan og ca 20% av pembroke var fri, resten har HD. Jeg kjenner jeg er skeptisk til påstanden om at de ikke plages av sin diagnose og at dvergveksten gjør det vanskelig å lese bildene, all den tid man hører om hunder av rasen som har blitt avlivet pga. nettopp HD. Jeg ville nok sett til Sverige eller Finland om jeg var deg, og jeg ville nok ikke kjøpt dersom jeg ikke fant et kull med godt kartlagte linjer som har en relativt pen HD-statistikk.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...