Beauceron

[idaasp]

Har ikke en beauceron selv eller noen spesiell erfaring med rasen så all info er hentet fra Norsk Beauceron gruppe!

Beauceron

Den allsidige gjeterhunden fra Frankrike, med sitt spesielle kjennetegn i form av doble sporer på bakbenene.

Denne franske sjarmøren er langt ifra noen ny rase, men er lite kjent utenfor hjemlandet. Det er en stor og kraftig brukshund som passer best hos aktive eiere.

Historie

På 1800-tallet var beauceronen, eller "båserånen" som det uttales i Norge og Sverige, en gjeter og vakthund på franske gårder. Rasen hadde to pelsvarianter, korthåret og langhåret.

De tidligste noteringene om en rase kalt beauceron finnes i et renessanse manuskript fra 1578. I 1809 skrev abboten Rozier en bok "hundene fra slettene" hvor han nevnte en hund med lang pels (berger de brie) og en med kort pels (berger de beauce). Den første offisielle fremvisningen av rasen var på en utstilling i Paris i 1863. Men ikke før i 1896 fikk rasen med kort pels offisielt navnet Berger de Beauce (gjeteren fra Beauce, beauceron), og den med lang pels Berger de Brie (briard). Etter dette kom de første standardene og i 1897 ble den franske gjeterhundklubben stiftet. På denne tiden ble briard och beauceron ansett som samme rase med to ulike pelsvarianter. Først i 1911 ble de to rasene delt og den franske beauceronklubben ble stiftet.

Under verdenskrigen var rasen nær utryddelse, men etter andre verdenskrig ble rasen bygget opp fra rundt 50 utvalgte individer.

Rasen i Norge

Den første beauceronen kom til Norge i 1992 og den er ennå svært fåtallig.

Vi har totalt i overkant av 140 registrerte beauceroner i Norge.

Helse

Helsetilstanden er lite kartlagt på rasen enda. Men beauceronen ser ut til å være en sunn og frisk rase med få rasetypiske problemer.

HD er den mest utbredte lidelsen hos beauceron og ser ut til å ha middels utbredelse (varierer på linjene og det er vanskelig å vite sikker statistikk, da mange beauceroner ikke røntges og ikke alle resultater registreres). AA/AD har også vært påvist hos enkelte beauceroner, her er det få hunder som røntges og statistikken er vanskelig å si.

Øyelidelser er lite utbredt, og det er ikke vanlig å øyelyse beauceroner i Europa. I Sverige har det vært rapportert tilfeller av epilepsi og ryggproblemer på enkelte individer og linjer. Men om det kan regnes som typisk for rasen eller om dette bare dreier seg om enkeltindivider, vet vi lite om enda.

Som mange store raser er de disponert for trommesyke/magedreinig. Ellers er det ingen spesielt utbredte sykdommer innen rasen som det er kjennskap til for øyeblikket. Jeg vil så ofte jeg er oppdatert, skrive det jeg vet om helsetilstanden i rasen! Jeg jobber også med å lage en spørreundersøkelse for å få kartlagt helsetilstanden i rasen som kommer til å legges ut på siden her etterhvert.

Beauceron er en generelt sunn rase med høy levealder, 12-15 år er ikke uvanlig.

Opplæring, familieliv, bruk

Beauceron er en herlig hund med mange gode egenskaper.

Det er allsidige hunder som kan brukes til det meste, de har bl.a. blitt brukt innen søk og redningsarbeid, som politi og narkotikahund, førerhund for blinde, servicehund og terapihund. De har konkurrert fremgangsrikt i bruks, lydighet, agility, skydds, ringsport m.m. såvel som deres opprinnelige bruksområde gjeting. Til og med som jakthund på bjørn og villsvin har jeg hørt at beauceronen har blitt brukt.

Rasen er kjent for sin ekstreme intelligens (altså evne til å lære, assosiere, finne løsninger osv.) og er uten tvil en av de mest intelligente hunderasene. De husker utrolig godt, og deres hovedsaklige kvalitet er lydighet, vaktsomhet, ro, mot, hardhet og deres vilje til å være sin flokkleder til lags. Det er følsomme hunder og de har en utrolig god evne til å kjenne sin eiers humør og ønsker. Det kan noen ganger virke som de er tankelesere, men det er de selvfølgelig ikke, bare veldig oppmerksom på signaler fra deg.

Det er en avbalansert hund som bjeffer lite. Den viser ansvar og tar initiativ når det trengs å handle. Beauceronen lærer svært lett, fort og mye. Dette på grunn av sin evne til assosiasjon og gode hukommelse. Derfor er det lurt å ha tenkt litt gjennom hva du vil den skal lære og hva du ikke vil den skal lære på forhånd. Ha klare regler før den nye hunden kommer i hus og vær konsekvent.

Den har et ærlig blikk og en røff holdning. På tross av det tøffe ytre, er den en stor kjælegris som elsker alle kjærtegn. Med sine 35-45 kg blir den som en kjempebaby i disse kosestundene, og vil gjerne sitte på fanget og kose.

Den er hard utenpå, og myk inni. Den har karakter. En sterk og stolt natur, og et stort hjerte!

Hardfør og motstandsdyktig tåler den både varme og stor kulde. Det er en dynamisk og aktiv hund som trenger å få bruke energien sin. Den elsker å leke og å gå lange turer. Rasen har stor arbeidsglede og samarbeidsvilje.

Beauceronen er en flott hund, men det sies at det ikke er en hund for nybegynneren. Jeg kan ikke anbefale beauceron som førstegangshund, men en nybegynner kan fint klare en beauceron med riktig veiledning og forberedelser. Kunnskap er viktig. Det er viktig å vite hva som er typisk for beauceron og hvordan man skal forholde seg til hunden. Det er lurt å ha en god oppdretter/rasekjenner å rådføre seg med. Beauceronen behøver en dedikert og engasjert eier som tar seg tid og har tålmodighet til å trene en slik hund. Om beauceronen ikke blir riktig håndtert kan den bli veldig motarbeidende og vanskelig.

Beauceron er en rase som gjerne blir dominant, spesielt hannhunden, og den har en naturlig autoritet som gjør at den lett tar over bestemmelsene for en svak og nølende leder.

En beauceron liker ikke å bli undertrykt. Det hele dreier seg om en balanse mellom fasthet og mildhet. Den må domineres uten å kveles, og den må få utvikle og uttrykke seg uten at det utarter seg. Det krever kunnskap og konsekvens fra eierens side.

Rasen krever tidlig trening og sosialisering. Den er beskyttende og tålmodig med barn, men man må huske på at det er en stor hund som lett kan bli voldsom i lek. Barn og hund bør alltid være under oppsyn og aldri alene sammen. En beauceron må lære å omgås barn under oppveksten, dette hører til sosialiseringen. Da dette er en stor og kraftig hund bør den lære at i omgang med barn, små hunder og dyr skal den oppføre seg rolig. Det er en god regel å kun la barn få kose med hunden og leke i rolige former. La aldri barna leke og herje voldsomt med valpen! Med riktig behandlig er beauceron en veldig herlig familiehund.

En veloppdragen beauceron er ikke overaktiv, sett bort fra opptil 2-3 års alder da de kan være veldig aktive og krever en del aktivisering. Samtidig er det viktig at hunden ikke utsettes for store belastinger på ledd og skjelett i vekstperioden. Det er viktig at hunden får riktig mosjon, har oppgaver og noe å jobbe med - dette er en brukshund og ingen hund for sofasliteren. Vær klar over at ensomhet og mangel på sysselsetting er beauceronens værste fiende. Hunden må gradvis vennes til å være alene hjemme og bør få være aktivt med på ting og oppleve noe den tiden den ikke er alene.

Beauceronen er generelt en hund som holder seg i nærheten av deg/flokken på tur og de er ofte ukompliserte å ha løse, det er heller ikke typiske hunder som streifer eller stikker av på egne turer. Men mange beauceroner har et jaktinnstinkt som lett kan ta overhånd. Derfor må du være konsekvent på at hunden ikke får lov til å jage (løpe etter dyr e.l). Den skal helst aldri få sjansen - ha hunden i bånd/langline til du har en god innkalling på hunden og den ikke viser interesse for katter o.l. Er det først igang kan du lett få problemer med innkallingen og det kan bli vanskelig å ha den løs. En god innkalling er det viktigste du lærer din hund.

[Djervekvinnen]

Har alltid likt rasen Syns den høres ganske spennende ut. Finest kupert da, ellers har den en type blandings preg over seg. Møtte en sånn en gang. Trivelig hund. Minnet litt om dobber eller rottweiler.

[Nowisclee]

Utseendemessig minner de nesten om en mix av rottweiler og dobermann. Roya som jeg hadde, så jo nesten helt ut som en sånn i ansiktet. De virker som veldig herlige hunder! Har møtt et par på utstilling. Har faktisk tenkt på sånn som brukshund en gang i framtiden.

[idaasp]

Ja de gjør det! Sa det til ei venninna av meg som hadde en slik en, hun ble meget fornærmet :rolleyes2:

[Nowisclee]

Ja altså, du kan si at det nederste bildet her i første innlegget, er nesten som å se Roya, bare at hun hadde litt mer tan-farge enn den der. Mora hennes var rottweiler, faren dobermann. Det var jo derfor jeg først fattet interesse for beauceronen, fordi hun lignet en. :rolleyes2:

[Gjest]

De som vil vite mer om beauceron kan jo følge trådene til sonens to beauceroner

Sjef

og

Nova

Da får man et mye bedre inntrykk enn å lese noen få poster i denne rasetråden (skrevet av noen som ikke engang kjenner rasen selv). 

[mushi]

For en forskjell på kupert/ukupert! Fra godselig familiehund til noe du ikke vil møte når det er mørkt ute. Kuperes alle i utlandet?

[Gjest]

Just now, mushi said:

For en forskjell på kupert/ukupert! Fra godselig familiehund til noe du ikke vil møte når det er mørkt ute. Kuperes alle i utlandet?

Nei, det varierer veldig mellom oppdrettere og eiere (og mellom ulike land selvfølgelig).

[Siri]

Nå er vel ørekupering forbudt i svært mange land i Europa, så man finner vel sjeldnere og sjeldnere hunder med kuperte ører. 

[Guest *Kat84*]

Det er svært få steder man ser kuperte føler jeg. Det er helst i østeuropa og i USA er mitt inntrykk. Og det er ikke alle der som kuperer heller, så det blir mindre og mindre av det. 

Selv føler jeg at kuperte ører er helt feil, for de får et så mye hardere uttrykk enn hva personlighet og gemytt tilsier. 

Og ellers er jo informasjonen fra Norsk Beauceron Gruppe veldig grei å lese, i og med at det er en av de personene her til lands jeg føler kan mest om rasen som har skrevet det.  
 

[Gjest]

4 minutes ago, *Kat84* said:

Det er svært få steder man ser kuperte føler jeg. Det er helst i østeuropa og i USA er mitt inntrykk. Og det er ikke alle der som kuperer heller, så det blir mindre og mindre av det. 

Selv føler jeg at kuperte ører er helt feil, for de får et så mye hardere uttrykk enn hva personlighet og gemytt tilsier. 

Og ellers er jo informasjonen fra Norsk Beauceron Gruppe veldig grei å lese, i og med at det er en av de personene her til lands jeg føler kan mest om rasen som har skrevet det.  
 

Hos enkelte franske oppdrettere, via fb-sider, har jeg lagt merke til en del ørekuperte. Det rare er at kun noen (ca50/50) i samme «flokker» er kuperte.

[Guest *Kat84*]

Akkurat nå, enna skrev:

Hos enkelte franske oppdrettere, via fb-sider, har jeg lagt merke til en del ørekuperte. Det rare er at kun noen (ca50/50) i samme «flokker» er kuperte.

Det har jeg faktisk ikke lagt merke til. Merkelig å kupere halvparten da. Men kommer vel kanskje av at noen dommere liker kupert og andre ikke? Ikke godt å si. 

[Gjest]

22 minutes ago, *Kat84* said:

Det har jeg faktisk ikke lagt merke til. Merkelig å kupere halvparten da. Men kommer vel kanskje av at noen dommere liker kupert og andre ikke? Ikke godt å si. 

De har neppe lov til å stille øre-kuperte i Frankrike, siden de har forbud mot ørekupering (men ikke halekupering). Så hvorfor de kuperer enkelte er for meg en gåte. 

Ift land og kupering: 
https://en.wikipedia.org/wiki/Docking_(dog)#Legal_status_of_dog_tail_docking_and_ear_cropping_by_country

Endret 9. Mars 2018 av Gjest

[mushi]

Akkurat nå, enna skrev:

De har neppe lov til å stille øre-kuperte i Frankrike, siden de har forbud mot ørekupering (men ikke halekupering). Så hvorfor de kuperer enkelte er for meg en gåte. 

Ift land og kupering: 
https://en.wikipedia.org/wiki/Docking_(dog)#Legal_status_of_dog_tail_docking_and_ear_cropping_by_country

Det er jo klart fordi folk ønsker seg en ørekupert hund. Bare å ta en titt på finn.no eller hundegrupper på Facebook. De fleste har ikke behov for å stille ut, selv på hunder som skal i avl.

[Gjest]

6 hours ago, mushi said:

Det er jo klart fordi folk ønsker seg en ørekupert hund. Bare å ta en titt på finn.no eller hundegrupper på Facebook. De fleste har ikke behov for å stille ut, selv på hunder som skal i avl.

Enda rarere i mine øyne...ønske seg en hund som har fått skåret av en kroppsdel... 

[Debbie]

Kan vi se bilder av de to forskjellene? Ørekupert og ikke.

[Lola Pagola]

Akkurat nå, Debbie skrev:

Kan vi se bilder av de to forskjellene? Ørekupert og ikke.

Se første post?

[Debbie]

OK. PS bildene så veldig rare og dradde ut i posten

[simira]

Just now, Debbie said:

OK. PS bildene så veldig rare og dradde ut i posten

De var ikke særlig gode nei.

[Gjest]

ikke kuperte beauceron, Novas onkel:  

Kuperte:

[Lola Pagola]

14 timer siden, simira skrev:

De var ikke særlig gode nei.

 

15 timer siden, Debbie skrev:

OK. PS bildene så veldig rare og dradde ut i posten

Blir riktige om de klikkes på :-)

Er det noen som teiper ørene?

Endret 10. Mars 2018 av Lola Pagola

[Gjest]

1 minute ago, Lola Pagola said:

 

Blir riktige om de klikkes på :-)

Er det noen som teiper ørene?

Nei, det har jeg ikke hørt om. Det meste er lov ift standard selv om «ønskelig» fasong er som Novas onkel har på bildet over.

[Gjest]

Noen generelle betraktninger om beauceron (siden dette er rasetråd): 

Beauceron er en hund som trenger oppgaver for ikke å slå over i vokt. De kan godt brukes i gjeting, og bla er søster av min innkjøpt som gjeterhund av en norsk bonde som konsekvent bare bruker beauceron som gjeter. Driver man ikke med gjeting er alle typer hundesport bra for beauceron: min har halvbror som er redningshund, en halvbror som er narkohund, og har flere slektninger som driver med spor, spesialsøk, bruks, agility, lydighet, rally osv.  Det viktigste er at de får brukt seg, hodebry og fysisk. For det er en fysisk rase, med mye kropp...De kan være voldsomme fysisk (kvegdrivere), og selv har jeg til stadighet blåflekker pent spredt nedover kroppen etter "sosial kos" med min. 

Man må være superkonsekvent i oppdragelsen av beauceron, for de er særdeles pågående og intense og tar ikke nei for et svar. En godt oppdratt beauceron går godt sammen med barn - de er sosiale og elsker familien sin.

Det er en stor hund.  Tisper fra 35 kg og oppover, hannhunder en del tyngre. Kort pels, røyter i perioder. Har underull og overpels. De trenger lang tid på å bli voksne, både fysisk og psykisk. Tisper får første løpetid sent, er fra 10 mnd til 18 mnd gamle ved første løpetid. 

Med økende alder får en del sterk jaktlyst og de er nyskjerrige. Kombinert med vokt så kan de nok løpe etter både andre dyr og folk - siste som regel av nyskjerrighet - men det er ikke morsomt å få en stor svart hund løpende etter seg... Og de varsler kraftig om fremmede nærmer seg hus/gård. De er førerfokuserte og med rett oppdragelse og konsekvent eier som de har fokus på, kan de derfor gå løse i skog og mark. De er egnet som trekkhunder (mor til min har vunnet flere svenske mesterskap i barmark), og har både fysikken, styrken og trekklysten som trengs for å få skikkelig fremdrift. De går godt overens med andre dyr som de sosialiseres på, inkl katter.  En beauceron trenger ganske mye aktivitet. Det er større sannsynlighet for at den får mindre enn den vil ha, enn mer enn den vil ha.  Aktiviteten må i stor grad inneholde "hodebry", for om beauceronen ikke får oppgaver den må løse, lager den seg oppgaver selv. Og det kan bli dyrt. Det er ikke en hund man setter i en hundegård og etterlater der. Den bør heller ikke etterlates timesvis alene på et gårdstun eller i en hage. Da får man en vokter som eventuelt blir "gatas skrekk". 

En beauceron skal være trygg og selvsikker og miljøsterk, men en del dårlig avl (Norge, Danmark, Finland) medbringer en del individer som er engstelige, usikre, osv. En usikker og engstelig beauceron er en "farlig hund". Den trives også best hakk-i-hel med eier, den er veldig knyttet til sin fører og setter seg gjerne på fanget ditt, 40 kg til tross... 

Endret 10. Mars 2018 av Gjest

[QUEST]

Jeg ser det er et kull med beauceron på finn nå, der de fleste hvalpene er harlequin. Hvor utbredt er det og hvor 'ønskelig' er det om man kan si det slik i rasemiljøet? 

[Guest *Kat84*]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg ser det er et kull med beauceron på finn nå, der de fleste hvalpene er harlequin. Hvor utbredt er det og hvor 'ønskelig' er det om man kan si det slik i rasemiljøet? 

Harlequin er egentlig det samme som merle. De skal ikke dobles, så en harlequin skal kun brukes på en B/T hund.   De som ikke er født med harlequin tegningene er heller ikke bærere av det genet, på lik linje med merle.