Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensa angående hundehold?


Hundepsyk

Recommended Posts

Tankeeksperimentet er:

Hvilken situasjon er du i den dagen du tar avgjørelsen om at nok er nok, jeg må omplassere/selge bikkja.

Jeg vil ikke si så mye mer enn det, annet enn at det ikke er grunn til å avlive hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankeeksperimentet er:

Hvilken situasjon er du i den dagen du tar avgjørelsen om at nok er nok, jeg må omplassere/selge bikkja.

Jeg vil ikke si så mye mer enn det, annet enn at det ikke er grunn til å avlive hunden.

Den situasjonen kan jeg ikke se for meg. Han blir nok med på lasset så lenge han lever :whistle:

Kort sagt, så lenge Buster er fysisk og mentalt frisk nok til å bli omplassert, så blir han ikke omplassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett barn som har visse utfordringer og ventet nr 2. Jeg trodde min sønn var slik som barn skulle være og så frem til ett ******* med nattevåk og skriking døgnet rundt. Quando var en gjennomtrent hund og krevde sine turer og treninger. Dette så jeg for meg kom til å bli kjempevanskelig. Så med alle tanker om hvor vanskelig ting kanskje kom til å bli gikk jeg inn i en dyp depresjon... På det grunnlaget ble vi enige her i huset om at det beste for alle parter var å omplassere gutten. Det tok tid og stunder, men til slutt fant vi verdens herligste menneske som kunne ta over gullgutten min. Dette var kanskje den tyngste avgjørelsen jeg noen sinne har måttet ta og som jeg angrer på den dag i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen er er for syk til å ta meg av hundene, så vil jeg velge å omplasere dem.

Står for den. På det punktet jeg av helsemessige, eller forsåvidt andre årsaker, ikke kan gi hunden det den trenger for å trives, så vil omplassering vurderes. Da snakker jeg såklart om at det gjelder over tid, ikke et par mnd. Eller om noe skulle skje med min eller hundens livssituasjon så den mistrivdes hos meg (flytte til nytt sted, familie/økonomiske problemer, osv.).

I det store og det hele, dersom jeg trodde han fikk et mye bedre hjem et annet sted, og da tatt i betraktning at han ganske langt ville foretrekke å være hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur eneste årsak må være at jeg blir så alvorlig og kronisk/dødelig syk at jeg ikke kan ta meg av de, og jeg ikke har noen til å hjelpe meg. Nå har jeg familie som vil stille opp om noe skjer, og jeg hadde ikke kvittet meg med de om andre ting skjedde. Som familieting, jobb, flytting etc.

Jeg hadde garantert ikke blitt bedre om jeg måtte ha kvittet meg med hundene i tillegg til at andre ting hadde skjedd i livet mitt, siden de er min største kilde til ro og "heling" (i mangel av et bedre ord. :whistle: ). Jeg er ikke noe særlig "people person", og finner ikke den samme hjelpen i hverken å prate om ting eksempel (som "alle" sier at man må gjøre for å takle negative ting) som å kose med en hund, gå tur med den eller trene litt... Det er terapi for meg. Så jeg hadde nok vært egoistisk og beholdt de da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplassert hund en gang. Det vil si at jeg gav han tilbake til oppdretter. Dette var fordi hunden hadde det vondt, jeg fikk ikke hjulpet han som jeg ville pga boområde, og div andre ting, og alternativet var avliving fordi han var agressiv mot barn. Dette var en spesiell situasjon, og hadde jeg hatt han nå hadde jeg muligens kunne taklet det bedre.

I min situasjon nå, så skal det mye til før hundene blir omplassert. Det måtte som andre sier her, være om jeg ble alvorlig syk og ingen kunne hjelpe meg å trene de. Hundene skal være hos meg til siste åndedrag, og om vi får barn og dårligere tid til å trene en periode er ikke det grunn til omplassering. Da skal det være sykdom i uoverskuelig fremtid, og ingen andre muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ikke til å skje, det er helt usansynlig at jeg kommer til å vurdere det noen gang i det hele tatt. Vi hører sammen, på godt og vondt.

Hvor gammel er du...? Hvis du ble syk og ikke hadde mulighet til å gå mer enn maks 30 minutter tur med hunden hver dag? Ikke mulighet til å gi noe mental aktivisering eller trening? Ville du, etter å ha kjøpt et hus et sted du var sikker på at du, hunden og evt. gubber og andre dyr ville trives, solgt og funnet et annet sted dersom hunden åpenbart mistrivdes der? Eller om du ble ufør og slett ikke hadde råd til å bo et sted hunden trivdes? Og om du ikke hadde familie og/eller venner som kunne/ville stilt opp?

Klart, omplassering er ikke det første man vurderer. Men å si "aldri" er i mine øyne ganske naivt. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, hvis jeg ble overbevist om at jeg ikke gir mini'n min det han trenger, da kanskje...men jeg tror det dessverre er langt fra punktet der jeg bør, til der jeg innser at jeg bør omplassere hunden min. Jeg plages veldig av boligkjøp for tiden, og jeg er vettaskremt over at man må søke om dyrehold i alle borettslag - og i mange tilfeller må alle i oppgangen godkjenne hundeholdet. Får helt angst, jeg :ahappy: Jeg tror jeg hadde insistert på å evt selge igjen hvis vi ikke får ha N der - men det er jo ikke sikkert at det blir praktisk og økonomisk mulig! :whistle:

Men så lenge jeg har et reelt valg, så vil jeg aldri omplassere hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som noen andre her, det eneste som kunne fått meg til å skilles fra dyrene mine var om jeg ikke klarte å ta meg av dem pga sykdom. Alle mulige løsninger ville blitt grundig vurdert før jeg ga dem fra meg.

(Jeg ser forresten for meg et skrekkscenario til, nemlig hvis jeg skulle få barnebarn med alvorlig allergi. Da måtte enten hundene eller barnebarna omplasseres. :whistle: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å omplassere min forrige hund etter at jeg fikk min yngste sønn.. Vi bodde da på et helt nytt sted, uten noen avlasting eller hjelp, og selv om min x samboer gikk turer med henne og jeg hadde henne med i parken med barnevogna så var det ikke nok for henne.. Hun ville trene lydighet, spor, bruks og komme seg ut i skogen.. Bli brukt! Da hun til slutt ble så ille at hun sto klar ved døra og pep bare vi reise oss for å gå på do, så fant jeg ut at det var ren egoisme å beholde henne.. Så hun ble omplassert til et godt voksent ektepar som jobbet i røde kors, og som ville prøve å få henne som godkjent redningshund og som var villige til å bruke all fritid på henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, hvis jeg ble overbevist om at jeg ikke gir mini'n min det han trenger, da kanskje...men jeg tror det dessverre er langt fra punktet der jeg bør, til der jeg innser at jeg bør omplassere hunden min. Jeg plages veldig av boligkjøp for tiden, og jeg er vettaskremt over at man må søke om dyrehold i alle borettslag - og i mange tilfeller må alle i oppgangen godkjenne hundeholdet. Får helt angst, jeg :ahappy: Jeg tror jeg hadde insistert på å evt selge igjen hvis vi ikke får ha N der - men det er jo ikke sikkert at det blir praktisk og økonomisk mulig! :whistle:

Men så lenge jeg har et reelt valg, så vil jeg aldri omplassere hunden min.

Så lenge du eier leiligheten selv, og hunden ikke er "til sjenanse" for andre leieboere (bjeffing, driter og pisser overalt og du ikke tar opp, osv.) så har du lov til å ha hund der. Det er etterhvert blitt vanskelig (forsåvidt ulovlig) å nekte folk å ha hund i egen bolig. Søk på "Emmeline-dommen", så får du mer info om det. Men klart, kjipt å starte på et nytt sted med å bli uvenner med alle naboene da, så det er vel greit å gå litt hensynsfullt fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du eier leiligheten selv, og hunden ikke er "til sjenanse" for andre leieboere (bjeffing, driter og pisser overalt og du ikke tar opp, osv.) så har du lov til å ha hund der. Det er etterhvert blitt vanskelig (forsåvidt ulovlig) å nekte folk å ha hund i egen bolig. Søk på "Emmeline-dommen", så får du mer info om det. Men klart, kjipt å starte på et nytt sted med å bli uvenner med alle naboene da, så det er vel greit å gå litt hensynsfullt fram.

Hmmm, det er akkurat det jeg også har hørt, men noen meglere - og borettslag - påstår fortsatt at jeg må få skriftlig OG anonym godkjenning av alle i oppgangen før styret kan godkjenne, men at hvis det bare er styret som må godkjenne, så kan de ikke nekte (med mindre noen i oppgangen kan bevise at de har alvorlig allergi og kommer til å dø akutt hvis de tråkker på litt vofseull) :whistle: Virker som om ikke alle meglerne er like oppdaterte, kanskje... Jeg velger i alle fall å tro på deg og evt slå borettslagstyret i hodet med en utskrift av Emmelinedommen hvis de prøver å sende bort pelsdotten min :ahappy:

Hurra! N er trygg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen jeg ikke kan ta vare på dem. Det vil i første omgang si fysisk kronisk sykdom. Men selvsagt, får jeg allergiske barn så må hundene gå eller i det minste finne en løsning som gjør at barnet er skånet.

Et annet scenario er jo at jeg skaffer meg en hund som er "for mye" for meg. Der jeg rett og slett ikke klarer å følge den opp.

En annen ting jeg syns er omplasseringsgrunn er faktisk seperasjonsangst - jeg har det på Kahlo, og det kommer aldri til å bli en omplasseringsgrunn på henne fordi jeg klarer å tilrettelegge hverdagen slik at det ikke er et problem. Men jeg vet at ikke alle er like heldige som meg der, og seperasjonsangst i alvorlig grad er virkelig ikke lett å bli kvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min grense gikk den dagen Arn valgte å gå til angrep på et annet menneske i en ikke-truende situasjon. Den fryktagressive atferden hadde vi sett fra han var ung og det var en avgjørelse vi brukte vel ett år på å ta. Han flyttet tilbake til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er du...? Hvis du ble syk og ikke hadde mulighet til å gå mer enn maks 30 minutter tur med hunden hver dag? Ikke mulighet til å gi noe mental aktivisering eller trening? Ville du, etter å ha kjøpt et hus et sted du var sikker på at du, hunden og evt. gubber og andre dyr ville trives, solgt og funnet et annet sted dersom hunden åpenbart mistrivdes der? Eller om du ble ufør og slett ikke hadde råd til å bo et sted hunden trivdes? Og om du ikke hadde familie og/eller venner som kunne/ville stilt opp?

Klart, omplassering er ikke det første man vurderer. Men å si "aldri" er i mine øyne ganske naivt. :whistle:

Gammel nok til å kunne stå for det jeg sier, men det er ikke særlig relevant. Alderen min altså. Jeg har mennesker rundt meg som stiller opp om noe skulle skje. Tviler sterkt på at Casper ville mistrivdes noe sted egentlig, men om det skulle bli så ille, så ville jeg flyttet ja. Mulig det er vanlig at hunder er kresne på hvor de bor, så kresne at man blir nødt til å vurdere omplassering, men slik er ikke han her iallefall :ahappy:

Mulig du synes det er naivt, men det er nå sant, ville ikke omplassert ungen min heller for å si det slik. Og ja, akkurat her menneskeliggjør jeg hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankeeksperimentet er:

Hvilken situasjon er du i den dagen du tar avgjørelsen om at nok er nok, jeg må omplassere/selge bikkja.

Jeg vil ikke si så mye mer enn det, annet enn at det ikke er grunn til å avlive hunden.

Den dagen jeg ikke kan gi hunden min nok tid, mosjon eller aktivisering - og da trolig pga kronisk sykdom. Et annet mareritt er at allergien og astmaen skal slå seg enda mer vrang og jeg ikke lenger vil tåle hunden min.

Mitt rasevalg er basert på denne problemstillingen, dvs jeg har kjøpt hund etter hva jeg kan klare - og ikke hva jeg aller mest ønsket meg i en perfekt verden. Storpuddel var drømmen, men helsen tilsa dverg eller toy og da ble det det - og jeg har ikke angret en dag. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka blir IKKE omplassert, hvis jeg skulle bli så syk at jeg ikke kan ta vare på hun så hjelper familien til.

Jeg har vært igjennom en periode da jeg lå på Rikshospitalet i en måned pga akutt sykdom og da bodde Chicka hos mormor, har heldigvis en familie som er utrolig glade i Chicka :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke hadde klart å gitt hundene det de trenger. Om det så hadde vært samlivsbrudd, jobbsituasjon, sykdom etc. Det er egentlig flere ting som kan gjøre at man ikke klarer å ha hundene, ihvertfall begge to. Jeg gjør veldig mye for dem, og jeg ville nok ha strukket meg så langt det hadde gått, for å beholdt dem eller en av dem. Men det må ikke gå på bekostning av trivsel og behov for hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel nok til å kunne stå for det jeg sier, men det er ikke særlig relevant. Alderen min altså. Jeg har mennesker rundt meg som stiller opp om noe skulle skje. Tviler sterkt på at Casper ville mistrivdes noe sted egentlig, men om det skulle bli så ille, så ville jeg flyttet ja. Mulig det er vanlig at hunder er kresne på hvor de bor, så kresne at man blir nødt til å vurdere omplassering, men slik er ikke han her iallefall :whistle:

Mulig du synes det er naivt, men det er nå sant, ville ikke omplassert ungen min heller for å si det slik. Og ja, akkurat her menneskeliggjør jeg hunden min.

Å flytte hunden til familie og venner på permanent basis vil jeg i dette tilfellet anse som omplassering. Og det hender faktisk at folk blir ute av stand til å ta seg av barna sine også... så mange at det ikke er nok hjem til barna det gjelder, her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har to ulike hunder med ganske forskjellige behov. Eldstemann hadde blitt til den dagen jeg ikke kunne kommet meg opp av sengen på egenhånd. Yngstemann hadde jeg nok hatt lavere terskel for å omplassere. Både fordi han er ung og energisk, men også fordi han er svært tilpasningsdyktig og elsker alt og alle. Tispeskinnet derimot er såpass knyttet til meg, hun begynner å dra på årene og hun leser meg som en åpen bok, og jeg henne. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt samvittighet til å omplassere henne egentlig :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da måtte jeg vært utroolig syk!. Synes det er fælt hvor mange hunder som blir omplassert. Om du skjekker på finn så ser man at det ofte er "krevende" raser. Tyder på at mange kjøper hun uten å tenke seg om to ganger, og velger den rasen som er finest av utsende. Synes også mange omplaserer hunder når de får barn. Dette er helt uforståelig for meg. har de ikke tenkt over at sannsynligvis kommer til å få barn i fremtiden når de kjøper hund? Huff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene jeg har nå hadde blitt omplassert om jeg, som flere har nevnt, blir alvorlig syk og ikke kan gi dem det de trenger. Da går begge to rett til min mor/far som hadde tatt dem imot med åpne armer.

Det samme hadde skjedd her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...