Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sparke bak etter å ha gjort fra seg


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Fasitsvar (fikk det av daværende typen til venninna mi): De tørker seg på beina etter å ha drete! ;)

:wub:

Godt å vite hvorfor de gjør det.

Her gjør begge mine det, om de får lov. Men siden jeg som oftest skal plukke opp dritten etter de, så har jeg ikke noe ønske om å stå og bli sparka ned med jord og gress, så de får pent stå i ro etter de har gjort i fra seg. ;)

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Her gjør begge mine det, om de får lov. Men siden jeg som oftest skal plukke opp dritten etter de, så har jeg ikke noe ønske om å stå og bli sparka ned med jord og gress, så de får pent stå i ro etter de har gjort i fra seg. ;)

Kjenner problemet... om jeg står og fikler med en bæsjepose og ikke er helt obs så hender det jeg ender opp med grus og gress og jord (og gjørme en gang...) langt oppover beina.... Nice.... ;)

Skrevet

Kjenner problemet... om jeg står og fikler med en bæsjepose og ikke er helt obs så hender det jeg ender opp med grus og gress og jord (og gjørme en gang...) langt oppover beina.... Nice.... ;)

Og det er direkte dritgøy når sånt havner på en stakkars tilfeldig forbipasserende, som selvsagt frykter at det ikke er kun gjørme som har havnet på leggene.. ;)

Skrevet

Micko gjør det ganske ofte, spesielt rett etter at vi har kommet ut og begynt på turen, og det trenger ikke å være fordi han har vært på "do" heller.. ;) Han småbjeffer ofte litt mens han gjør det også, ser ut som han synes han er innmari tøff. Men jeg vet jo egentlig at han ikke er så veldig tøff :wub:

Han kan også finne på å stå å sparke rundt seg hvis vi møter andre hunder, altså mer enn en hund. I begynnelsen av ett hundetreff for eksempel, før han har fått av båndet. Da står han ved siden av meg og ser ut som han skikkelig tøffer seg. DET synes jeg er litt merkelig, siden jeg egentlig ikke ser på han som spesielt tøff eller selvsikker sammen med andre hunder. Han er sjelden sjefen i lek liksom.. ;)

Skrevet

Ingen av mine hunder har drevet med dette, så jeg fikk en noe uventet overraskelse da jeg bøyde meg ned for å plukke opp etter en hund jeg passet, og ble truffet av en grussky i hodet ;)

Skrevet

Ingen av mine hunder har drevet med dette, så jeg fikk en noe uventet overraskelse da jeg bøyde meg ned for å plukke opp etter en hund jeg passet, og ble truffet av en grussky i hodet ;)

;) Jeg måtte gå hjem fra tur med grus i øyet og så nok kjempe lur ut der jeg bantes og "gråt" om hverandre bortover veien med en liten og en stor hund. Øyet rant i stie strømmer og jeg var knallrød på "øyehviten" når jeg kom hjem, og skitten rundt øyet etter å ha prøvet å tørka vekk jord og grus :wub:

Skrevet

Valpen min gjør også det, og hu er i 15uker gammel, hu har vel gjort det i et par uker eller så.

Skrevet

Begge mine tisper sparker bak når de har både tissa og bæsja. Det er ingen av de som er naturlig dominante og høyrange. Dina er fordi jeg har fortalt henne det, men hun har egentlig ikke tyngden bak til å virkelig være dominant. Nora er en snill flowerpower-hund som ikke liker bråk.

Begge to har høy sigarføring når de bedriver slike aktiviteter, så skal jeg gjette, så har det mer med selvfølelse, at de føler seg "tøffe"/"sterke" og trygge å gjøre, enn dominans. Dina markerer forøvrig hele året, med økning siste halvannen måned før løpetid (og selvsagt under løpetid, det er viktig å virkelig få flagget at man er klar for litt action), Nora har bare hatt en løpetid enda, og da markerte hun bare så vidt, og ikke med løftet bein som Dina gjør.

En valp som sparker bak seg når han har vært på do, er jo en sånn valp jeg hadde syns var kul, det er aldri feil med selvtillitt ;)

Skrevet

Jeg kan ikke huske at X'en har gjort det en eneste gang, uten at jeg av den grunn anser henne for å være svak, ustabil, pinglete og redd i psyken sin ;)

To av hannhundene har gjort det til og fra, mens Even-lille ikke gjør det så vidt jeg vet - men han går gjerne et par meter mens han driter, det sprer jo luktene det også...

Bitten sparket slettes ikke bakut, hun tverrsnudde for å få gulpet i seg fortest mulig før vi tok det fra henne, så hun hadde ikke tid til sparking. Grisen...

Laika sparket som bare det, til stor forferdelse for enkelte, det var jo bare hannhunder som skulle gjøre sånt. Laika var nok en dame med selvtilliten i orden, flokkleder og mange meninger. Men vi har da hatt andre slike, som ikke har sparket etterpå.

Skrevet

Begge mine tisper sparker bak når de har både tissa og bæsja. Det er ingen av de som er naturlig dominante og høyrange. Dina er fordi jeg har fortalt henne det, men hun har egentlig ikke tyngden bak til å virkelig være dominant. Nora er en snill flowerpower-hund som ikke liker bråk.

Begge to har høy sigarføring når de bedriver slike aktiviteter, så skal jeg gjette, så har det mer med selvfølelse, at de føler seg "tøffe"/"sterke" og trygge å gjøre, enn dominans. Dina markerer forøvrig hele året, med økning siste halvannen måned før løpetid (og selvsagt under løpetid, det er viktig å virkelig få flagget at man er klar for litt action), Nora har bare hatt en løpetid enda, og da markerte hun bare så vidt, og ikke med løftet bein som Dina gjør.

En valp som sparker bak seg når han har vært på do, er jo en sånn valp jeg hadde syns var kul, det er aldri feil med selvtillitt :wub:

Ja, det var det jeg egentlig tenkte selv også, men ble litt i stuss om noen kanskje ville trodd han var "dominant" og måtte "kues" eller noe sånt. Forøvrig passer det han ypperlig å sparke bak; han er en stødig gutt med god selvtillit og troen på seg selv. Roligheten selv, og en hund jeg alltid har sagt at "hvis noen i kullet skal vokse opp og bli virkelig dominant (disse sjeldne hundene), så må det bli han". Konfliktsky er han også blitt, og er en sånn som trives godt i eget selskap, han trenger overhodet ikke støtte fra de andre. ;) Så var det dette med å finne en passende eier da, for det er jo nettopp han vi har igjen...

Jeg kan ikke huske at X'en har gjort det en eneste gang, uten at jeg av den grunn anser henne for å være svak, ustabil, pinglete og redd i psyken sin ;)

To av hannhundene har gjort det til og fra, mens Even-lille ikke gjør det så vidt jeg vet - men han går gjerne et par meter mens han driter, det sprer jo luktene det også...

Bitten sparket slettes ikke bakut, hun tverrsnudde for å få gulpet i seg fortest mulig før vi tok det fra henne, så hun hadde ikke tid til sparking. Grisen...

Laika sparket som bare det, til stor forferdelse for enkelte, det var jo bare hannhunder som skulle gjøre sånt. Laika var nok en dame med selvtilliten i orden, flokkleder og mange meninger. Men vi har da hatt andre slike, som ikke har sparket etterpå.

:wub:

Skrevet

Tara sparket ofte bak, særlig når hun hadde tisset. Hun var sjefstispa i strøket, og det var vel hakket før hun løftet på bakbeinet når hun tisset. Hun kunne markere hver 10-ende meter (om hun fikk lov) og da ble det mye sparking. Ganzie har aldri gjort det, men så er hun en veldig ranglav hund.

Skrevet

Så rart du lagde denne tråden nå egentlig, for tenkte å lage en lignende selv ;) Casper sparker og ordner skikkelig for tiden nemlig. Han er en trygg fin hund egentlig, ikke redd for noe, så han er nok ganske selvsikker tror jeg, men spesielt dominant oppfatter jeg ham ikke.

Skrevet

Så artig at denne tråden dukka opp nå, for dette har jeg tenkt litt på i det siste.

Sita sparker bak innimellom når hun har bajset, men det som slo meg da hun gjorde det her om dagen er at jeg aldri har sett henne gjøre det på snø. Nå er all snøen borte, så nå sparker hun i vei ;) Men det er jo litt rart da, at med henne er ikke sparkinga i sammenheng med løpetid, men med årstid.

Her gjør begge mine det, om de får lov. Men siden jeg som oftest skal plukke opp dritten etter de, så har jeg ikke noe ønske om å stå og bli sparka ned med jord og gress, så de får pent stå i ro etter de har gjort i fra seg. ;)

Sita vimser som regel avgårde en meter eller to, og sparker gjerne i "feil" retning i forhold til hvor hun har bajset. Jeg slipper å få jord og sand sparket på meg, men stakkar hunden min er jo ikke kjempelur.. Hehe!

Guest Gråtass
Skrevet

Svaret jeg har fått fortalt er at det forsterker kjønnsdriften, noe som bekreftes av at hyppigheten ofte øker rundt løpetid (og hannhunders stadig pågående løpetid..)

Skrevet

Litt sånn på siden, men likevel litt på tema med tanke på en del av svarene her. Jeg synes det virker som det er veldig mange som blander det å være dominant, med det å gjøre dominerende ting. En hund som hele tiden prøver å dominere andre hunder osv, er ikke dominant selv om den viser dominerende atferd. Det er veldig mange usikre hunder som viser mye slik atferd feks.

Skrevet

Litt sånn på siden, men likevel litt på tema med tanke på en del av svarene her. Jeg synes det virker som det er veldig mange som blander det å være dominant, med det å gjøre dominerende ting. En hund som hele tiden prøver å dominere andre hunder osv, er ikke dominant selv om den viser dominerende atferd. Det er veldig mange usikre hunder som viser mye slik atferd feks.

Og det er derfor jeg har skrevet dominant og "dominant", men det er vel kanskje ikke så tydelig hva jeg har ment ser jeg. ;)

Skrevet

Litt sånn på siden, men likevel litt på tema med tanke på en del av svarene her. Jeg synes det virker som det er veldig mange som blander det å være dominant, med det å gjøre dominerende ting. En hund som hele tiden prøver å dominere andre hunder osv, er ikke dominant selv om den viser dominerende atferd. Det er veldig mange usikre hunder som viser mye slik atferd feks.

Enig. Derfor jeg ikke kan si om Falco er dominant, selv om han kan gjøre dominerende ting... Synes neste det er motsatt ofte at de som viser masse "se så tøff jeg er"-atferd ofte egentlig er noen læfser (nemlig! ;) )... Men unge hunder vil vel egentlig ganske sjelden ha nok tyngde bak seg til å kunne være virkelig dominante uansett...? Mulig man da vil gjøre dominerende ting som man senere i livet ikke vil gidde fordi man bare ER sånn...? Selv de stødigste naturlig dominerende hundene har vel en gang vært unge og dumme...?

Skrevet

Hehe, så hvis man gjør "dominerende ting" så er man i alle fall ikke dominant, for det gjør ikke dominante hunder? ;) Snakk om å forvirre her! ;)

Men når det kommer til akkurat dette med å sparke bak, så er vel de fleste enige i at hunder som gjør dette, ikke er redde for å "synes" litt, uansett hvordan de ellers er, dominante, "domintante" eller ingen av delene? Jeg synes i alle fall at det høres logisk ut at hunder som helst ikke vil bli sett, som kanskje gjemmer seg litt, ikke gjør sånt?

Skrevet

Hehe, så hvis man gjør "dominerende ting" så er man i alle fall ikke dominant, for det gjør ikke dominante hunder? :wub: Snakk om å forvirre her! ;)

Men når det kommer til akkurat dette med å sparke bak, så er vel de fleste enige i at hunder som gjør dette, ikke er redde for å "synes" litt, uansett hvordan de ellers er, dominante, "domintante" eller ingen av delene? Jeg synes i alle fall at det høres logisk ut at hunder som helst ikke vil bli sett, som kanskje gjemmer seg litt, ikke gjør sånt?

Hihi, forvirrende, neeeeei??? :wub:

Mente at om man virkelig ER tøff så trenger man ikke å tøffe seg for da vet alle at man bare ER det... liksom... eller noe... Nå ble jeg nesten forvirret selv her! ;)

Skrevet

Kee-Kee har aldri sparket bak, kanskje EN gang når hun har bæsjet. Men ikke så jeg husker det. Mens Lundii, bittelille pingleforskremte kengurudyret, sparker bak, spesielt når hun bæsjer, og av og til når hun tisser.

Såvidt jeg har forstått/det jeg tror/det jeg gjetter meg til at de gjør: Selvsikre hunder viser at de er selvsikre. Usikre hunder prøver å vise at de er selvsikre. Evt forsterker selvfølelsen med å sparke bak? (sånn som når man skal fortelle seg selv i speilet at man er vakker og pen og flink osv, sier du det mange nok ganger, tror du på det.)

Da tenker jeg at for eksempel Lundii, som er ei lita pingle som bjeffer mot skumle hunder og trekker seg litt tilbake for fremmede folk og sånn, sparker bak seg for å bevise for seg selv(og eventuelt noen som ser henne?) at hun er stor og tøff og HVERTFALL ikke redd for noe/noen. I forhold til luktspreding, så er det vel de selvsikre/wannabeselvsikre hundene som gjerne vil ha lukta si spredt blant nabolagets hunder? (nå har jeg ikke lest side 2, og bare skummet gjennom side 3, så om alt dette er nevnt før får dere bare unnskylde meg, det er sent, jeg skal legge meg, gidder ikke lese gjennom alt og skal reise i morra så da får jeg ikke skrevet her.) ;)

Skrevet

Noen hunder sparker bak etter å ha gjort fra seg, er det noen som vet hva dette "betyr"? Synes å høre at noen sier at det er "dominans", andre sier det er for å spre lukten, andre igjen sier det er for å skjule lukten.. Hvilken type hund er det som gjør noe sånt; kan det "ramme" alle, eller er det hunder som tror/mener/vet de er litt "høyt oppe"? Ifølge den nye store boken alle fikk til jul om hundespråk, står det bare at "det forekommer" oftest hos hanner, men observeres også hos tisper.

I den også store boken som kom til jul: "Hunders språk og atferd/B.Handelman/Canis" er sparking i bakken plassert under temaet: Markeringsatferd.s 163

-sitater: "enhver atferd som brukes for å kommunisere informasjon om revirgrenser, evolusjonær fitness, alder og helsestatus til andre dyr

... noen hundedyr sparker med bakbeina etter at de har urinert eller gjort fra seg for å spre sin egen lukt. Markering er en måte å hevde territorium. Noe som er viktig fordi hundedyr ofte konkurrerer om ressurser i omgivelsene.

...under et bilde: denne ulven sprer sin lukt ved å skrape og sparke i bakken med både fram- og bakbeina. Å skrape i bakken er både en luktmarkerinog en visuell markering."

Det med at sparking også er en visuell markering er jo interessant å bli minnet om, ettersom man da skulle tro at atferden forekommer mer hyppig om det er andre hunder i synlig nærhet? ..eller om andres lukter er så ferske at hunden "tror" de finnes i synlig nærhet - dvs instinktet utløses fordi hunden "tror seg sett"?

Det kan virke slik på mange av de erfaringene det fortelles om i tråden.

Skrevet

Det med at sparking også er en visuell markering er jo interessant å bli minnet om, ettersom man da skulle tro at atferden forekommer mer hyppig om det er andre hunder i synlig nærhet? ..eller om andres lukter er så ferske at hunden "tror" de finnes i synlig nærhet - dvs instinktet utløses fordi hunden "tror seg sett"?

Den visuelle delen er vel kanskje jord og gress som sparkes opp og rundt, tror jeg. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...