Gå til innhold
Hundesonen.no

Maskothunder - hva ville du hatt?


Benedicte

Recommended Posts

Jeg har kjempelyst på Engelsk bulldog! Mannen er ikke like entusiastisk over det :knegg:

Og drømmen om en chihuahua lever fremdeles.... men vil vente til de ikke er motehunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Syntes det er så kult at flere har nevnt saluki jeg, det hadde jeg vel egentlig ikke trodd.

*bli bittelitt rørt på egen rases vegne*

Jeg har jo et liv med saluki så min lille maskot-tanke er en hårete kineser, men jeg har ikke filla peilig på hvordan de er, syntes bare de ser så kule ut *smil* Samt at vi hadde en sånn til nabo en gang og den tørna mine gærne med alle sine sprett og tjo og hopp og hei mellom beina på dem, det var såååå morro for både puffen og stankeldyra *lol*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke helt å se denne heeler'n som maskothund heller jeg da... Vi snakker bruksschæfer i minikropp her liksom. Ikke akkurat en hund som krever lite i forhold til andre :icon_confused:

For meg er ikke betydningen av "maskothund" den samme som "neglisjert hund". Når jeg ønsker meg maskothunder, ser jeg for meg at jeg har f.eks. en belger eller en kelpie eller en schäfer som jeg trener aktivt med og ønsker å konkurrere med i høyere klasser av bruks/lydighet. En maskothund vil da være en hund som får være med på de samme turene som konkurransehunden, og som får komme fram og trene når konkurransehunden skal ha pause - men som jeg ikke har ambisjoner om å konkurrere med på høyt nivå. Selv om en heeler krever mye, betyr ikke det at den nødvendigvis er egnet til å brukes på et høyt nivå. :whistle: Og selv om en heeler er maskothund, betyr ikke det at den ikke får det den trenger av både mental og fysisk stimuli...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2: Patterdale terrier... vet ikke om den funker som bare maskothund, den krever jo sitt liksom. Vi tar den med uansett :hmm:

20020605221148_172152_2.jpg

OT

Uææ, har du noen gang møtt en sånn hund? På hundepansjonatet jeg jobbet på har det vært to sånne. Aldri sett reddere hunder, de løp omtrent oppover veggene av frykt (eller løp in i buret og nektet å komme ut) når man skulle ta de med ut. Fikk til slutt lokket de ut av buret med masse pølsebiter, noe som tok en halvtime :icon_confused: Jeg håper virkelig ikke disse hundene var representative for rasen, for da er det ikke rart det er så få av de.. Kan hende de manglet alt av sosialisering, men likevell. (At eieren tar med hundene på hundepansjonat når de er såppas redde kan ikke jeg forstå..) Men ja, skal ikke skjære alle under en kam! Sikkert noen veldig fine individer av rasen også :whistle:

Jeg har maskothunden min her og nå jeg, papillonen ;) Hun er ikke noe konkurransehund, men liker å trene for morro skyld, hun krever ikke mye, men blir gjerne med på lange skogsturer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå Mari da :icon_confused:

jeg vil definitivt ha en laidback patterdale ja :whistle:

Men huff, da tror jeg den går ut av listen...

Hvilken annen liten hund kan jeg ha istedenfor da? Hmm... en veldig slank staffordshire bullterrier da, som ikke ligner på en minigris i ansiktet. (Jeg synes noen hanner gjør det, ikke for å støte noen *flir* og jeg synes ingen aktive brukere her inne har en slik. Disclaimer end.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg allerede en maskot, men om det skulle komme en maskot til i flokken måtte det bli enten en rød eller sort toypuddeltispe, og kanskje en toy Xoloitzcuintlefrøken. Og en klon av Baghera bullmastiff, men da må jeg selvfølgelig bli u-allergisk først og rik nok til å kjøpe en klon - så det spørs vel litt i grunn. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, de er jo så vakre :)

1012.jpg

:lol: Synes den er vakker jeg, på en veldig eksotisk gremlingsinspirert måte.

Ja.... lekker...

Snakk om å våkne opp skrikende av mareritt - og bare fortsette skrikingen!

Men de skal visst være veldig sjarmerende, sies det.

Susanne

Skjønnhet kommer innenfra vettu :)

152260792_ff231af22a.jpg stjelt fra flikr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg hatt en maskot måtte det blitt Saluki, Afghaner, Löwchen, Pomeranian eller Dvergpuddel. De to myndene krever jo sitt, spesielt Afghaneren ift. pelsstell. Men det er to av de vakreste rasene jeg vet om! Og det blir nok aldri aktuelt (en kan jo drømme om at typen begynner å like dem bedre etterhvert). Dvergpuddel er en rase jeg virkelig digger, men tviler på at kjæresten er så begeistret for dem. Han liker faktisk pomme, så det kunne blitt aktuelt.

Egentlig vil jeg bare ha Portugisisk vannhund. Men når jeg blir voksen og har fire unger og volvo, DA kan jeg ha maskot, sant? :) Akkurat nå har ikke studenten så mye tid til sånt. :) Jeg tror nok aldri jeg vil klare å ha masse hunder, jeg tror på mange måter jeg må roe megh ned mye før jeg kan ha det i hvertfall. Foreløpig er det så mye jeg vil gjøre og mange steder jeg vil dra til at å ha maskothund eller flere hunder ville vært urettferdig ovenfor hunden.

Forøvrig tenker ikke jeg heller på maskothund som neglisjert hund. Jeg tenker på maskothund ofte som en hund som er tilskudd til en flokk av flere hunder som er av samme rase. Enten en "utstikker", eller en miniatyr-/kjempeversjon av rasen man har fra før. Men de skal jo få det de trenger, på lik linje med resten av hundene! Mange vannhundoppdrettere har löwchen. Jeg nekter forøvrig å tro at det ikke har noe med rompeklippen å gjøre. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pablo er kombohund - rallyhund og maskot i ett - så da trenger jeg strengt tatt ikke en til. Men har jo pleid å ha to, og savner det litt (har sikkert bare glemt alle ulempene :)). Whippet kunne kanskje vært morsomt hvis jeg skulle ha en hund som bare skulle løpe rundt og være pen og dum :lol:. Men allergi og et par andre ting, gjør at jeg plasserer det i kategorien "morsom tanke". Ellers er de fleste rasene jeg kunne tenke meg å ha større og mer arbeidskrevende, så da blir det ikke akkurat noen maskot. Får en sånn ååå-har-lyst-på-fornemmelse når jeg ser portugisiske vannhunder, storpudler eller bearded collie (allergigrenseland). Men hvis jeg skal ha en større hund i tillegg til den jeg har, så må jeg nesten få meg bil (+ noen som kan kjøre) først.

En havanais til hadde passet bra, men det er litt feigt å velge samme rase 4 ganger på rad. Løwchen er forsåvit interessant (måtte treffe noen flere først), men det ville bli så likt havanais at det fortsatt ville havne i katorien feigt. Noen ganger tenker jeg at en nappeterrier kanskje kunne vært et alternativ for å begrense pelsstell. Flere fine som matcher Pablo i størrelse og tempo, men jeg tror kanskje ikke at jeg er noen terrierperson når alt kommer til alt?

Jeg kommer hele tiden tilbake til mellompuddel, jeg :) Den krever omtrent det samme som havanaisen. Hund nr. 2 ville fått muligheten til å bruke hodet sitt den også, men jeg tror ikke at jeg hadde siktet meg inn på konkurranse med begge hundene, så da ville den bli maskoten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge ut bilde av en st bernard jeg syns er fin:

saint_bernard_h04.jpg

saint_bernard_v04.jpg

Er ikke ofte man ser slike, desverre-

Kommer an på linjene det. Dyr etter europeiske linjer gir avkom med lengre bein og mindre hud. Vet ikke hva som er mest vanlig i Norge, men vil anta det er de amerikanske linjene som er mest populær foreløpig - de hundene er mer kompakte, lavere og har en del hud.

OT

Uææ, har du noen gang møtt en sånn hund? På hundepansjonatet jeg jobbet på har det vært to sånne. Aldri sett reddere hunder, de løp omtrent oppover veggene av frykt (eller løp in i buret og nektet å komme ut) når man skulle ta de med ut. Fikk til slutt lokket de ut av buret med masse pølsebiter, noe som tok en halvtime :lol: Jeg håper virkelig ikke disse hundene var representative for rasen, for da er det ikke rart det er så få av de.. Kan hende de manglet alt av sosialisering, men likevell. (At eieren tar med hundene på hundepansjonat når de er såppas redde kan ikke jeg forstå..) Men ja, skal ikke skjære alle under en kam! Sikkert noen veldig fine individer av rasen også :)

OT, men: Når hunder plasseres i et nytt miljø, uten støtte fra føreren, er det alltid noen individer som takler det bedre enn andre. Det er veldig mange hunder som helt endrer atferdsmønster når eieren ikke er til stede, og det kan ha vært tilfelle for disse to hundene du beskriver. Mest sannsynlig vet ikke eierne hvordan hundene oppfører seg uten førerens støtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg allerede en maskot, men om det skulle komme en maskot til i flokken måtte det bli enten en rød eller sort toypuddeltispe, og kanskje en toy Xoloitzcuintlefrøken. Og en klon av Baghera bullmastiff, men da må jeg selvfølgelig bli u-allergisk først og rik nok til å kjøpe en klon - så det spørs vel litt i grunn. :)

Men hvor ble det av havanaisen!?! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase? Den var snasen da! (for det er ikke parson?)

Thihi, en sort parson! Men enig i at den var snasen ja! Parsons brukes jo også til grevling, villsvin osv. Så de skal være tøffe de også :lol:

Ohhh, jeg glemte jo helt amerikansk cocker! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er vanskelig, jeg vil jo ha så mange! Får prøve å lage en topp 5-liste da;

Azawakh

Greyhound

Grand Danois (brindle :lol: )

Newfoundlander (sort og hvit :) )

Pomeranian, kinesisk nakenhund eller basenji på delt 5.plass (sånn hvis jeg skal tenke litt praktisk i forhold til størrelse)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på linjene det. Dyr etter europeiske linjer gir avkom med lengre bein og mindre hud. Vet ikke hva som er mest vanlig i Norge, men vil anta det er de amerikanske linjene som er mest populær foreløpig - de hundene er mer kompakte, lavere og har en del hud.

OT, men: Når hunder plasseres i et nytt miljø, uten støtte fra føreren, er det alltid noen individer som takler det bedre enn andre. Det er veldig mange hunder som helt endrer atferdsmønster når eieren ikke er til stede, og det kan ha vært tilfelle for disse to hundene du beskriver. Mest sannsynlig vet ikke eierne hvordan hundene oppfører seg uten førerens støtte.

De har vært der flere ganger når jeg jobbet der. Og eieren av pensjonatet har sagt til eieren at de ikke trives :lol: Skikkelige pysehunder altså, langt ifra så heftige som rasen vistnok skal være.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer AAALDRI til å skaffe en afganer. Snakket med ei svensk dame som driver oppdrett av de. Hanhundene må bades hver 5 dag og tispene hver 10. Og stellet tok mange timer hver gang...

What! Må de bades så ofte? Greit at det er masse pelsstell, men det var da voldsomt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har maskothunden min jeg - en miniatyrblanding som lever livets glade dager. Ellers har vel labradoren blitt mer og mer maskothund ettersom vi har lagt utstillingskarrierern hennes på hylla og vi har ei heller noen andre konkurranseplaner. Og det som egentlig skulle være maskothunden ble konkurransehunden i stedet, eller rettere sagt den hunden jeg har høye ambisjoner for. Så vi håper engelske bulldogen lever opp til forventningene sine :lol:

Så må jeg bare slenge med at jeg har jo min egen maskotgris også jeg..

Ellers er vel fransk bulldog høyt på lista over aktuelle maskothunder.

DSC_6473.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...