Gå til innhold
Hundesonen.no

Maskothunder - hva ville du hatt?


Benedicte

Recommended Posts

Jeg har kjempelyst på Engelsk bulldog! Mannen er ikke like entusiastisk over det :knegg:

Og drømmen om en chihuahua lever fremdeles.... men vil vente til de ikke er motehunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Syntes det er så kult at flere har nevnt saluki jeg, det hadde jeg vel egentlig ikke trodd.

*bli bittelitt rørt på egen rases vegne*

Jeg har jo et liv med saluki så min lille maskot-tanke er en hårete kineser, men jeg har ikke filla peilig på hvordan de er, syntes bare de ser så kule ut *smil* Samt at vi hadde en sånn til nabo en gang og den tørna mine gærne med alle sine sprett og tjo og hopp og hei mellom beina på dem, det var såååå morro for både puffen og stankeldyra *lol*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke helt å se denne heeler'n som maskothund heller jeg da... Vi snakker bruksschæfer i minikropp her liksom. Ikke akkurat en hund som krever lite i forhold til andre :icon_confused:

For meg er ikke betydningen av "maskothund" den samme som "neglisjert hund". Når jeg ønsker meg maskothunder, ser jeg for meg at jeg har f.eks. en belger eller en kelpie eller en schäfer som jeg trener aktivt med og ønsker å konkurrere med i høyere klasser av bruks/lydighet. En maskothund vil da være en hund som får være med på de samme turene som konkurransehunden, og som får komme fram og trene når konkurransehunden skal ha pause - men som jeg ikke har ambisjoner om å konkurrere med på høyt nivå. Selv om en heeler krever mye, betyr ikke det at den nødvendigvis er egnet til å brukes på et høyt nivå. :whistle: Og selv om en heeler er maskothund, betyr ikke det at den ikke får det den trenger av både mental og fysisk stimuli...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2: Patterdale terrier... vet ikke om den funker som bare maskothund, den krever jo sitt liksom. Vi tar den med uansett :hmm:

20020605221148_172152_2.jpg

OT

Uææ, har du noen gang møtt en sånn hund? På hundepansjonatet jeg jobbet på har det vært to sånne. Aldri sett reddere hunder, de løp omtrent oppover veggene av frykt (eller løp in i buret og nektet å komme ut) når man skulle ta de med ut. Fikk til slutt lokket de ut av buret med masse pølsebiter, noe som tok en halvtime :icon_confused: Jeg håper virkelig ikke disse hundene var representative for rasen, for da er det ikke rart det er så få av de.. Kan hende de manglet alt av sosialisering, men likevell. (At eieren tar med hundene på hundepansjonat når de er såppas redde kan ikke jeg forstå..) Men ja, skal ikke skjære alle under en kam! Sikkert noen veldig fine individer av rasen også :whistle:

Jeg har maskothunden min her og nå jeg, papillonen ;) Hun er ikke noe konkurransehund, men liker å trene for morro skyld, hun krever ikke mye, men blir gjerne med på lange skogsturer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå Mari da :icon_confused:

jeg vil definitivt ha en laidback patterdale ja :whistle:

Men huff, da tror jeg den går ut av listen...

Hvilken annen liten hund kan jeg ha istedenfor da? Hmm... en veldig slank staffordshire bullterrier da, som ikke ligner på en minigris i ansiktet. (Jeg synes noen hanner gjør det, ikke for å støte noen *flir* og jeg synes ingen aktive brukere her inne har en slik. Disclaimer end.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg allerede en maskot, men om det skulle komme en maskot til i flokken måtte det bli enten en rød eller sort toypuddeltispe, og kanskje en toy Xoloitzcuintlefrøken. Og en klon av Baghera bullmastiff, men da må jeg selvfølgelig bli u-allergisk først og rik nok til å kjøpe en klon - så det spørs vel litt i grunn. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, de er jo så vakre :)

1012.jpg

:lol: Synes den er vakker jeg, på en veldig eksotisk gremlingsinspirert måte.

Ja.... lekker...

Snakk om å våkne opp skrikende av mareritt - og bare fortsette skrikingen!

Men de skal visst være veldig sjarmerende, sies det.

Susanne

Skjønnhet kommer innenfra vettu :)

152260792_ff231af22a.jpg stjelt fra flikr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg hatt en maskot måtte det blitt Saluki, Afghaner, Löwchen, Pomeranian eller Dvergpuddel. De to myndene krever jo sitt, spesielt Afghaneren ift. pelsstell. Men det er to av de vakreste rasene jeg vet om! Og det blir nok aldri aktuelt (en kan jo drømme om at typen begynner å like dem bedre etterhvert). Dvergpuddel er en rase jeg virkelig digger, men tviler på at kjæresten er så begeistret for dem. Han liker faktisk pomme, så det kunne blitt aktuelt.

Egentlig vil jeg bare ha Portugisisk vannhund. Men når jeg blir voksen og har fire unger og volvo, DA kan jeg ha maskot, sant? :) Akkurat nå har ikke studenten så mye tid til sånt. :) Jeg tror nok aldri jeg vil klare å ha masse hunder, jeg tror på mange måter jeg må roe megh ned mye før jeg kan ha det i hvertfall. Foreløpig er det så mye jeg vil gjøre og mange steder jeg vil dra til at å ha maskothund eller flere hunder ville vært urettferdig ovenfor hunden.

Forøvrig tenker ikke jeg heller på maskothund som neglisjert hund. Jeg tenker på maskothund ofte som en hund som er tilskudd til en flokk av flere hunder som er av samme rase. Enten en "utstikker", eller en miniatyr-/kjempeversjon av rasen man har fra før. Men de skal jo få det de trenger, på lik linje med resten av hundene! Mange vannhundoppdrettere har löwchen. Jeg nekter forøvrig å tro at det ikke har noe med rompeklippen å gjøre. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pablo er kombohund - rallyhund og maskot i ett - så da trenger jeg strengt tatt ikke en til. Men har jo pleid å ha to, og savner det litt (har sikkert bare glemt alle ulempene :)). Whippet kunne kanskje vært morsomt hvis jeg skulle ha en hund som bare skulle løpe rundt og være pen og dum :lol:. Men allergi og et par andre ting, gjør at jeg plasserer det i kategorien "morsom tanke". Ellers er de fleste rasene jeg kunne tenke meg å ha større og mer arbeidskrevende, så da blir det ikke akkurat noen maskot. Får en sånn ååå-har-lyst-på-fornemmelse når jeg ser portugisiske vannhunder, storpudler eller bearded collie (allergigrenseland). Men hvis jeg skal ha en større hund i tillegg til den jeg har, så må jeg nesten få meg bil (+ noen som kan kjøre) først.

En havanais til hadde passet bra, men det er litt feigt å velge samme rase 4 ganger på rad. Løwchen er forsåvit interessant (måtte treffe noen flere først), men det ville bli så likt havanais at det fortsatt ville havne i katorien feigt. Noen ganger tenker jeg at en nappeterrier kanskje kunne vært et alternativ for å begrense pelsstell. Flere fine som matcher Pablo i størrelse og tempo, men jeg tror kanskje ikke at jeg er noen terrierperson når alt kommer til alt?

Jeg kommer hele tiden tilbake til mellompuddel, jeg :) Den krever omtrent det samme som havanaisen. Hund nr. 2 ville fått muligheten til å bruke hodet sitt den også, men jeg tror ikke at jeg hadde siktet meg inn på konkurranse med begge hundene, så da ville den bli maskoten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge ut bilde av en st bernard jeg syns er fin:

saint_bernard_h04.jpg

saint_bernard_v04.jpg

Er ikke ofte man ser slike, desverre-

Kommer an på linjene det. Dyr etter europeiske linjer gir avkom med lengre bein og mindre hud. Vet ikke hva som er mest vanlig i Norge, men vil anta det er de amerikanske linjene som er mest populær foreløpig - de hundene er mer kompakte, lavere og har en del hud.

OT

Uææ, har du noen gang møtt en sånn hund? På hundepansjonatet jeg jobbet på har det vært to sånne. Aldri sett reddere hunder, de løp omtrent oppover veggene av frykt (eller løp in i buret og nektet å komme ut) når man skulle ta de med ut. Fikk til slutt lokket de ut av buret med masse pølsebiter, noe som tok en halvtime :lol: Jeg håper virkelig ikke disse hundene var representative for rasen, for da er det ikke rart det er så få av de.. Kan hende de manglet alt av sosialisering, men likevell. (At eieren tar med hundene på hundepansjonat når de er såppas redde kan ikke jeg forstå..) Men ja, skal ikke skjære alle under en kam! Sikkert noen veldig fine individer av rasen også :)

OT, men: Når hunder plasseres i et nytt miljø, uten støtte fra føreren, er det alltid noen individer som takler det bedre enn andre. Det er veldig mange hunder som helt endrer atferdsmønster når eieren ikke er til stede, og det kan ha vært tilfelle for disse to hundene du beskriver. Mest sannsynlig vet ikke eierne hvordan hundene oppfører seg uten førerens støtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg allerede en maskot, men om det skulle komme en maskot til i flokken måtte det bli enten en rød eller sort toypuddeltispe, og kanskje en toy Xoloitzcuintlefrøken. Og en klon av Baghera bullmastiff, men da må jeg selvfølgelig bli u-allergisk først og rik nok til å kjøpe en klon - så det spørs vel litt i grunn. :)

Men hvor ble det av havanaisen!?! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase? Den var snasen da! (for det er ikke parson?)

Thihi, en sort parson! Men enig i at den var snasen ja! Parsons brukes jo også til grevling, villsvin osv. Så de skal være tøffe de også :lol:

Ohhh, jeg glemte jo helt amerikansk cocker! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er vanskelig, jeg vil jo ha så mange! Får prøve å lage en topp 5-liste da;

Azawakh

Greyhound

Grand Danois (brindle :lol: )

Newfoundlander (sort og hvit :) )

Pomeranian, kinesisk nakenhund eller basenji på delt 5.plass (sånn hvis jeg skal tenke litt praktisk i forhold til størrelse)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på linjene det. Dyr etter europeiske linjer gir avkom med lengre bein og mindre hud. Vet ikke hva som er mest vanlig i Norge, men vil anta det er de amerikanske linjene som er mest populær foreløpig - de hundene er mer kompakte, lavere og har en del hud.

OT, men: Når hunder plasseres i et nytt miljø, uten støtte fra føreren, er det alltid noen individer som takler det bedre enn andre. Det er veldig mange hunder som helt endrer atferdsmønster når eieren ikke er til stede, og det kan ha vært tilfelle for disse to hundene du beskriver. Mest sannsynlig vet ikke eierne hvordan hundene oppfører seg uten førerens støtte.

De har vært der flere ganger når jeg jobbet der. Og eieren av pensjonatet har sagt til eieren at de ikke trives :lol: Skikkelige pysehunder altså, langt ifra så heftige som rasen vistnok skal være.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer AAALDRI til å skaffe en afganer. Snakket med ei svensk dame som driver oppdrett av de. Hanhundene må bades hver 5 dag og tispene hver 10. Og stellet tok mange timer hver gang...

What! Må de bades så ofte? Greit at det er masse pelsstell, men det var da voldsomt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har maskothunden min jeg - en miniatyrblanding som lever livets glade dager. Ellers har vel labradoren blitt mer og mer maskothund ettersom vi har lagt utstillingskarrierern hennes på hylla og vi har ei heller noen andre konkurranseplaner. Og det som egentlig skulle være maskothunden ble konkurransehunden i stedet, eller rettere sagt den hunden jeg har høye ambisjoner for. Så vi håper engelske bulldogen lever opp til forventningene sine :lol:

Så må jeg bare slenge med at jeg har jo min egen maskotgris også jeg..

Ellers er vel fransk bulldog høyt på lista over aktuelle maskothunder.

DSC_6473.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...