Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan hunden min få valper


Nikitaf

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min fikk HD i høst, så hun er ikke medfødt med det. Å jeg har alltis hatt lyst på valper på hun. Men nå vet jeg ikke om jeg kan det. siden hun har fått HD. Om det kommer til å gjøre vondt for hun når hun skal føde. Eller om jeg kan ta keisersnitt. å om valpene kan få HD, selv om ikke det er medfødt på hunden min. Hun går på smertestillende, så hun har ikke noe særlig vondt..

Skrevet

Du har en blanding, så du burde så absolutt ikke sette valper på henne, selv om hun er både søt og snill. Det at hun har fått HD etterhvert viser også at hun har en svakhet som kommer frem med alderen og som mest sansynelig er arvelig.

Skrevet

Du inviterer til mange diskusjoner - for eksempel hvorvidt HD kan oppstå ut av det blå, eller om det må være en medfødt disposisjon for det. Det igjen gir spørsmål om hvorvidt det kan være arvelig for hennes valper.

Utover hennes status på HD, er det viktig å vite hva som er status for hennes søsken og halvsøsken - HD har en komplisert arvegang, det vet vi, og det hjelper ikke om avlsdyret er fritt hvis søsken er belastet. Det samme gjelder da for avlsdyrets foreldre og deres søsken.

Det anbefales ikke å ta keisersnitt som rutineinngrep - ethvert kirurgisk inngrep er en risiko, både for kullets mor og valpene. Du må også huske på komplikasjoner som kan oppstå etterpå - infeksjon i såret, og ikke alle former for antibiotika kan gies tispa fordi det går i valpenes melk.

Et keisersnitt kan også gjøre den første tiden med valpene tyngre, ved at en del skjer med tispa gjennom fødselen som ikke skjer ved keisersnitt. Altså kan det ta lengre tid før amming og andre ting en nybakt mor skal gjøre kommer i gang, og da må du flaske valpene, hver tredje-fjerde time, den første uka.

Hvis hun har noe som helst smerter, vil en vektøkning med stor sannsynlighet øke hennes belastning og smerter. Det er ikke alle smertestillende en kan gi til drektige tisper, fordi det kan skade fostrene.

En tispe som har fått HD som hun plages med burde etter min mening ikke gå gjennom et svangerskap, det er ni tunge uker som drektig og åtte krevende uker som mor.

Skrevet

Man vet jo enda ikke alle faktorer som gjør at en hund får HD idag. Selv om den har fått det i senere tid, så kan det allikevel ligge i genene og være medfødt, uten at du vet det. Og det vil alltid være en risiko for at valpene hennes da også vil få det.

Hvilken grad av HD har hun da? Hvis hun må gå på smertestillende for å ikke ha vondt, så høres det jo ganske alvorlig ut spør du meg! Det er mange hunder med HD som fungerer uten smertestillende kun med for og riktig trening!

Jeg synes ikke at man skal avle på det, det blir for stor risiko etter min mening.

Og keisersnitt er jo en stor risiko det og!

Skrevet

HD er aldri medfødt, det er ervervet. Hunder utvikler HD etterhvert som de vokser til, og det er mange faktorer som kan påvirke. Det som arves er "potensialet" for å få HD, kan du si litt enkelt.. Fôring, mosjon ++ kan påvirke om dette "potensialet" ender opp som HD eller ikke, eller i hvilken grad.

Når hun går på smertestillende, tyder det på at HD'en er såpass vond at jeg vil anta hun har relativt sterk grad? (Ikke alle HD-hunder går på smertestillende.) Da er det uansett ikke noe å avle på - sjansen er stor for at valpene vil få HD. Tispen vil sannsynligvis også få vondt i hoftene under drektigheten, fordi hun jo må gå og bære på ekstra vekt (valpene ++). Å presse en syk hund gjennom en drektighet er rett og slett bare ondskapsfullt.

Du bør ikke sette valper på henne fordi du har en syk hund som kan føre sykdommen sin videre til valpene. Såvidt jeg ser har du også blandingshund, og dermed vet du heller ikke om søsknene til tispen din er friske, eller om en potensiell hannhunds søsken (og slekt forøvrig) er friske. Sånt bør man vite. Man bør heller ikke få valper på en tispe på over seks år (vet ikke hvor gammel din er), dvs førstegangsfødende.

Skrevet

Hva er formålet med kullet da?

Jeg personlig er i mot balndigsavl, men hver sin smak selvfølgelig.

At hunden din fikk hd i høst synes jeg høres merkelig ut, at det ble oppdaget nå i høst er jo gjerne mer aktuelt?

Grunnen til at hunden din ikke har vondt er jo nettopp fordi hun går på smertestillende, om det blir kuttet ut så har nok hunden vondt...

Jeg har selv kjøpt valp av mor med c-hofter, far har a, så jeg er gjerne ikke den som skal belære om hd-problematikken.

Jeg hadde nok ikke gjort det om det hadde vært en større rase, Birk er ca 11 kg.

Men nei, jeg synes ikke du skal sette valper på henne.

Skrevet

Man bør heller ikke få valper på en tispe på over seks år (vet ikke hvor gammel din er), dvs førstegangsfødende.

Hvis det som står på hjemmesiden hennes er korrekt, vil denne tispen bli 8 år til sommeren.

Skrevet

Jeg spør mest av nysgjerrighet. Hvordan vet du at hun har fått HD nå i høst? Har dere røntget henne tidligere og fått A eller B, og nå har dere røntget på nytt med C, D eller E?

Skrevet

Jeg mener at hvilken grad HD det er snakk om, ikke har så stor betydning.

En hund kan ha HD grad E og leve et helt liv uten smerter/smertestillende. Da er på en måte det greit, men man skal ikke avle uansett. En hund med grad C uten noen smerter er også helt fint, og avles på i flere land. Problemet er at man ikke kan være sikker på om denne hunden får store smerter når den blir eldre... Til og med hunder som er HD-fri kan få store smerter i ryggog hofter. Altså har ikke graden av HD alltid sammenheng med smerter! Men man bør uansett ta det med i beregningen, da sansynligheten for smerter er større jo høyere grad HD hunden har.

Ettersom din hund HAR smerter, er jo den saken ganske grei...!

Skrevet

Det som er at jeg passet en hannhund for 1 ukes tid en helg . Da var de to en del alene. Så derfor så tenkte jeg veldig på dette nå..

For symtomene til at en hund er gravid ?

Skrevet

De spørsmålene dine er liksom sånn at jeg lurer på om du mener dem alvorlig, eller om du er ute etter å provosere fram en storm av svar ...

Man avler ikke på en åtte år gammel blandingstispe med HD, og man lar ikke en tispe med løpetid være alene sammen en hanhund. Dette er liksom så grunnleggende kunnskap at jeg klarer ikke å tro at dette er noe annet enn en dårlig spøk.

Skrevet

Det som er at jeg passet en hannhund for 1 ukes tid en helg . Da var de to en del alene. Så derfor så tenkte jeg veldig på dette nå..

For symtomene til at en hund er gravid ?

Hadde hun løpetid da? Parret de?

Det er ikke noen klare symptomet etter en uke. Men en drektig tispe er ofte veldig kontaktsøkende og vill etter mat.

Skrevet

Det som er at jeg passet en hannhund for 1 ukes tid en helg . Da var de to en del alene. Så derfor så tenkte jeg veldig på dette nå..

For symtomene til at en hund er gravid ?

Hvis hun ikke hadde løpetid, kan hun ikke ha blitt drektig. Hvis hun hadde løpetid, ville jeg kontaktet dyrlegen og hørt hva du kan gjøre for å avbryte drektigheten. Blør hun enda? Jeg mener fremdeles at det er ondskapsfullt ovenfor tispen din om du lar henne gå gjennom en (første) drektighet i en alder av åtte år, og med smertefull HD. Lar du henne gå gjennom drektigheten, så sørg i alle fall for å fortelle dette til valpekjøperne; de som er rimelig oppegående og fornuftige vil skygge banen, og ergo får du ikke solgt til gode hjem.

Jeg synes du nå bør konsentrere deg om å holde tispen din i slank og veltrent form (det er bra for HD'en hennes; hun bør ha masse muskler for å holde hofteleddene "på plass" ettersom hofteskålene ikke gjør jobben).

Skrevet

De spørsmålene dine er liksom sånn at jeg lurer på om du mener dem alvorlig, eller om du er ute etter å provosere fram en storm av svar ...

Man avler ikke på en åtte år gammel blandingstispe med HD, og man lar ikke en tispe med løpetid være alene sammen en hanhund. Dette er liksom så grunnleggende kunnskap at jeg klarer ikke å tro at dette er noe annet enn en dårlig spøk.

Det samme tenkte jeg: En 7 1/2 år gammel blandingshund med HD, som går på smertestillende, skal avles på..??? :icon_confused:

Ærlig talt..

Men nå ser jeg at du er redd for at ho ble drektig da ho var sammen med hannen. Hvis ho ikke hadde løpetid, og var høyløpsk, så er det ingen fare for drektighet.

HVIS ho var høyløpsk, så regner jeg med at du visste det...og at du også visste at de da kunne parre seg.

Er det fare for at ho kan være drektig, så ta henne med til dyrlegen og få tatt en abortsprøyte, hvis det ikke er for sent. Den skal helst tas iløpet av noen få døgn etter parring.

En såpass gammel tispe med HD skal ikke gå gjennom en drektighet og fødsel.

Skrevet

Nei, denne tispa bør ikke avles på, av flere grunnen, alle nevnt i innleggene over. Det er ditt ansvar å følge med om hun har løpetid eller ikke, men om det nå skulle være slik at hun er drektig kan du avbryte svangerskapet hos dyrlegen, hvilket jeg håper og ber om at du gjør.

Skrevet

De spørsmålene dine er liksom sånn at jeg lurer på om du mener dem alvorlig, eller om du er ute etter å provosere fram en storm av svar ...

Man avler ikke på en åtte år gammel blandingstispe med HD, og man lar ikke en tispe med løpetid være alene sammen en hanhund. Dette er liksom så grunnleggende kunnskap at jeg klarer ikke å tro at dette er noe annet enn en dårlig spøk.

Samme tenkte jeg..

Skrevet

Man setter bare ikke valper på en 7,5 år gammel tispe, særlig ikke på ei som har sterk HD (regner med at det er det pga. meidsinering) og som aldri har hatt valper før.

Det blir som om din bestemor skulle få barn det...

Skrevet

Hei Nikita.

Jeg bare tenker for min egen del, at jeg aldri ville finne på å kjøpe en valp etter en hund som har HD. Markedet flommer over av blandingsvalper, så å finne seg valp etter noen friske foreldre er ikke så vanskelig. Jeg tror derfor at du kan få store problemer med å finne gode hjem til eventuelle valper. Tenk om det kommer 10 stk? Slett ikke umulig. Min hund har forøvrig HD, men er slett ikke så dårlig (enda) at han må ha smertestillende. Dette vil nok være en stor påkjenning for tispen din, både pga. helsestatus og alder.

Nei, mitt råd er at om du er redd for at hunden er drektig, så tar du kontakt med veterinær og tar en abortsprøyte. Dette er uansett en billigere løsning enn å fø opp et valpekull :icon_confused:

Skrevet

Selvfølgelig skal ikke denne tispen gå igjennom en drektighet. Jeg må si jeg blir sjokkert over at du kan være såpass uansvarlig og la henne gå alene med en hann hvis hun hadde løpetid?

Jeg skal ikke angripe deg, men du bør ta kontakt med veterinær så raskt som mulig og få ordnet opp i dette. Hvis hun har så store smerter at hun må gå på smertestillende har hun for vondt til å klare å gå gjennom et svangerskap. Håper virkelig for hunden sin del at du tar dette på alvor og drar til veterinæren for hjelp.

  • 4 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...