Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki-jenta mi kommer til helga.


KristinR

Recommended Posts

Ville bare dele med dere. Etter å ha vært oppvokst med boxer og hatt 6-7 stykker de siste 20 årene er tiden inne for å prøve noe nytt. Hjemme har jeg ei boxertispe på 15 mnd. Gamlegutten min døde rett før jul. Har også ei boxertispe ute på fòr. Har alltid vært fasinert av mynder, og da særlig saluki og afgansk mynde. Og nå er tiden inne for å prøve noe nytt. For ei som kun har erfaring med boxer er dette både spennende og skremmende.

Til helga skal jeg hente ei 4 mnd gammel tispe fra kennel Al Wathba i Sverige. Denne jenta skulle egentlig til Saudi Arabia, men jeg tror hun får det mye bedre hjemme hos meg, hi hi:-)

Hun er en korthåret saluki. Det vil si at hun ikke har pels på ørene, halen og bak beina.

Siden hun ikke er 8 uker så har hun rukket å bli ganske stor allerede. Jeg tror hun er godt sosialisert så for min del gjør det ingenting.

Til helga tar jeg buss i mange timer og skal overnatte to netter hos oppdretteren. Gleder meg til å bli kjent med henne og hundene hennes + lille Calwa Takida som er kennelnavnet hennes.

Kom gjerne med forslag til daglignavn. Jeg har noen navn på blokka: Lulu, Loppa, Suki, Sienna og Aurora. Navnet bør passe med Lykke som jenta jeg har hjemme heter.

Her er et par bilder av henne. De første to er hun 8 uker på, de to neste 3,5 mnd.

calwa017.jpg

calwa130.jpg

DSCN2813.jpg-for-web-normal.jpg

DSCN2814.jpg-for-web-normal.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Jeg gleder meg sikkelig til å få møtt henne! Hun er knall søt :banana: jeg likte LULU. hihi

For min del ble overgangen til Mynde ganske bra. Ble mye mer positivt overrasket. Eneste store forkjell som jeg har lagt merke til (forutenom personlige forskjeller) var at det var litt uvant med at maten kunne være et problem. Jeg har jo/hatt matglade hunder, og en hund som ikke vil spise kan være ganske fustrerende! Mynder kan ha problemer med å spise bra, spesiellt i unghund tiden. Og de som er tynne fra før, så skal det ikke mye til før de blir enda tynnere. Jeg vet ikke om saluki har et vanlig problem med dette da. :lol:

Gleder meg til å høre mer når hun har kommet hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg skjønner det kan de være ganske småspiste i matveien ja. Men vi får håpe at en kombinasjon av litt konkurranse i matveien + litt Vom & Hundemat blandet med tørrfòr skal hjelpe på en eventuell spisevegring.

Vi får se hva navnet blir. Må møte henne først tror jeg før jeg tar noe endelig valg. Takk for forslag:-)

Skal legge inn mer bilder etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, hun var veldg fin. Jeg liker de med hår, men er nok særlig glad i de uten fjoner.

Jeg synes hun burde hete Lyst. Lyst og Lykke, det passer fint sammen og det sier litt om hvilket syn du har på hunder. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...