Gå til innhold
Hundesonen.no

Tullas første kull


Huldra

Recommended Posts

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar

Nå, endelig begynner ting å virke normalt; etter å knapt ha sovet på tre døgn, ikke spist regelmessig og i alle fall ikke sunt, har kroppen kjentes "urven" ut. Men jeg skal ikke klage - vet om en stk sliten tispe som sikkert er mer enn bare urven i kroppen sin, men nå ser det ut til å gå rette veien også der. :D Vi har hentet oss litt inn, og vi kan si at roen har definitivt lagt seg over valpekassen. Men fra fredag og til nå har det skjedd mye, tenkte å skrive litt om det, og avslutte med noen bilder.

Fredag kveld i ti-tiden begynte Tulla å pese, gå rastløst rundt, og lete etter steder å grave. Hun holdt på hele natten, men avbrutt av noen pauser hvor hun sov. Fredag hadde hun et lite temperaturfall, så vi trodde det var oppblokkingsfasen som startet. Om den startet da eller ikke, er ikke helt godt å si, hun fortsatte å være urolig, pese og grave på lørdag. På lørdag fikk hun nok et fall i temperaturen (som hadde steget bittelitt siden fredag), og dette fallet var større. Hun ble målt nede på 36,5. Hun fortsatte som sagt å være urolig utover lørdagen, samtidig som at tempen steg - noe som er et tegn på at fødselen snart setter igang.

På lørdagskvelden kom Fannhvìt for å være moralsk støtte og "på opplæring". Fannhvit kjenner Tulla veldig godt, og Tulla syntes det var helt greit at hun var her. Tulla fortsatte å styre; peste og var rastløs. Vi var ute flere ganger, og hun prøvde å tømme seg hver gang. Men lite og ingenting skjedde..

Da klokken var ca to-tre natt til søndag, bestemt vi oss for å få oss litt søvn før det kanskje braket løs på morgenkvisten. Men jeg fikk ikke sove; Tulla var alt for urolig. Da klokken var tre kastet hun opp. Det ble forøvrig spist igjen før jeg rakk å fjerne det, og dermed kom det opp igjen tre ganger til.. Klokken fire vekket jeg Fannhvit og typen min; da begynte det å komme noen kynnere, halen hang rett ned og det kom etterhvert også litt slim. Jeg tilkalte fødselshjelpen min. Jeg hadde dobbeltbooket fødselshjelp sånn i tilfelle, så Dratini var back-up på telefon.

0715 gikk åpningsvannet, riene begynte å komme tettere og tettere, men de var ikke spesielt sterke. 0810 begynte pressveene, og den første valpen var ute kl 1100. Tulla var rolig og fattet mens det stod på, men akkurat da førstemann (typisk nok den største) kom ut, fikk hun nok litt sjokk. Det gjorde veldig vondt for henne, og hun hylte til og glefset mot meg (som var nærmest). Pga en blanding mellom sjokk og at det tross alt er første gangen, visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre, men vi fikk valpen tørr og han fikk patte av henne. 1125 var det nok; da begynte pressriene å komme igjen, og 1135 kom valp nr to. Pressriene for valp tre begynte 1200, og han var ute kl 1230. Jo flere valper som kom, desto flinkere ble hun til å stelle de. Pressriene for valp 4 begynte 1305, og hun var ute 1325. 1355 begynte riene for valp 5, og først 1545 kom hun ut. Da begynte Tulla virkelig å bli sliten. Riene var ikke spesielt sterke, så hun måtte ta i mye selv. Men hun hadde knapt krefter til det etter å ha styrt på i halvannet døgn før de første pressriene kom, så til tross for druesukker, velling og elektrolyttblanding, var hun helt utmattet, øynene var blodsprengt.

Vi bestemte oss for å tilkalle dyrlege for å få satt ve-sprøyte på henne. Like etter at vi hadde tatt telefonen, begynte pressriene for valp 6 å komme, kl 1735, og da klokken var 1810 var han ute. Hun drev fortsatt å stelte han da dyrlegen kom, og etter litt tid ble sprøyten satt. 1830 begynte riene, og siden de var sterkere enn de tidligere, kom valp 7 ploppende ut kl 1840. Dyrlegen fikk kjenne på henne fordi vi ville være sikre på at hun var ferdig, vi visste jo at røntgen ikke er 100% sikkert, og vi manglet en morkake. Dyrlegen kjente på henne, og kunne si at han neppe trodde hun var tom. Gjett om vi ble overrasket! Og jeg syntes spesielt synd på Tulla som enda ikke var ferdig. Vi har glemt å notere tidspunkt for når pressriene satte igang igjen, men det var ikke veldig lenge etter valp 7. Vi gikk ut en tur for å få fortgang i sakene, og valp 8 kom i alle fall ut ca 1920, midt på fortauet rett utenfor hagen! Hun fikk såvidt slikke litt på henne før vi måtte inn, og var veldig opptatt av valpen som hadde kommet ut, men da vi kom inn var hun jammen ikke helt sikker på at dette var helt riktig likevel? Det gikk seg heldigvis til.

Jeg husker ikke når det var, men tror det var under riene til valp 5; Tulla var som sagt utmattet, veene var litt svake, og hun presset bare halvhjertet. Jeg tenkte å forsøke å legge henne på ryggen opp etter meg selv (slik man ser på barselkurs på TV), for å få valpen til skli litt mer ned og hjelpe til med å presse. Jeg husker hvordan hun lå der, slapp og helt gåen; jeg kjente riene bølge seg gjennom henne, men hodet hennes hang slapt ned over armen min.. Hun hadde ikke krefter igjen, og jeg tenkte at nå forsvinner hun snart for meg. :) Jeg sprøytet inn druesukkervann i munnen hennes, noe orket hun slikke i seg, men mesteparten rant bare ut. At det skulle komme to valper til visste vi jo, så det var godt vi fikk ve-sprøyte, spesielt når det skulle vise seg at det var hele tre stykk som skulle ut.

Da alle valpene var ute, gikk fødselshjelpen min. Fannhvit måtte gå kl 1800 pga jobb, så jeg tror ikke hun fikk med seg at valp 6 kom? Jeg må bare få si at jeg er utrolig takknemlig for den hjelpen og støtten jeg fikk fra Fannhvit og fødselshjelpen min! Det var veldig betryggende å ha noen mer erfaren med seg, og moralsk støtte, tegner og sekretær! :D

Jeg gikk ut og luftet Tulla etterpå, og hun var så sliten at bakbeina holdt på å klappe sammen under henne.. :D På merkelig vis kom vi oss ut, hun fikk gjort fra seg og vi gikk inn. Både jeg og typen sov på valperommet i natt, men jeg kan ikke si det ble så veldig mye og tung søvn. Det verket i hele kroppen (nei, jeg skal vel egentlig ikke klage), og vi våknet hver gang valpene begynte å pipe.

I dag har vi prøvd å få en så normal dag som mulig; skikkelig frokost, kaffe til riktig tid, middag utover en pølse i brød, osv. Helt utrolig hvor mye slikt har å si for formen! Tulla har kost seg med flere store måltider mat, Aynï har fått komme inn i varmen igjen stakkars (og Tulla godtar det fint). Men vi måtte raskt innse at valperommet ikke var helt optimalt; det er et lite bad i andre etasje, rett ved loftsstuen vår. Jeg hadde tenkt at vi kunne være på loftsstuen og Tulla og kullet på badet med døren oppe, men den gang ei. Hun roet seg ikke skikkelig ned med mindre vi var der inne med henne. Kanskje ikke så rart; en sosial springer som hun jo tross alt er! Så vi flyttet kassen ut på loftsstuen, og vi kunne med en gang se at dèt var tingen. :P

Hun blir bare flinkere og flinkere; steller de mer og mer og de begynner å bli godt kjent. Hun har villet legge seg oppå de (kanskje for å beskytte eller varme de?), men nå begynner hun å skjønne at det får holde med å bare legge hodet på de.. :P Det var nemlig ikke helt riktig fant hun ut, å skulle legge seg på de heller.

Flere bilder (av hver enkelt valp) kommer senere i kveld eller i morgen, men her er foreløpig en liten smakebit:

63dager%20001.jpg

Tulla peser mellom riene.

63dager%20001%20(3).jpg

Den første valpen prøver å finne en pupp eller et godt sted å ligge. Tulla har tatt en liten pause.

63dager%20001%20(10).jpg

En fødsel er blodig. Her ligger valp 5 og dier.

63dager%20001%20(20).jpg

Hele kullet, i dag.

63dager%20001%20(22).jpg

En sliten, nybakt mor slapper av, mens valpene dier og sover om hverandre.

63dager%20001%20(25).jpg

Går helt greit å spise selv om man ligger.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink Tulla har vært, både med den slitsomme parringen (det vil si turen hjem igjen) og den tøffe fødselen. Jeg har tenkt mye på dere i helgen, og ble litt bekymret når det drøyet sånn i tid. God å se at mor og barn har det fint, og de er helt nydelige hele gjengen :) Gratulerer med 8 velskapte herlige valper. Gleder meg til å følge med på de fremover. Vært veldig gøy om noen av de ble sonenhunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får helt tårer i øynene av å lese dette (holdt på å skrive ørene :) ), stakkars Tulla, for en strevsom fødsel-debut! Og de blodskutte øynene på det ene bildet, :D

MEN, endelig var det over, etter en nervepirrende tråd, tusen takk for at du holder oss oppdatert, elsker denne tråden og gleder meg veldig til å følge den i ukene som går, små Tullasnusker :D

Spent på navnene og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er det med springer som endel andre raser at tan-tegningene kommer etterhvert? Min Bc fikk ikke tan tegningene sine før hun var 3 mnd og de blir mer fremtredende med alderen tydeligvis på tricolor Bc. Eller er det sånn at om noen av valpene har tan så ser man det med en gang, som på rottweiler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de andre! :):D

Ogå må jeg le litt av oss som engasjerer oss så i en hundefødsel til noen vi (de fleste av oss) bare kjenner via nett :D Tipper mine venninner uten hund og med barn, bare vil riste på hodet av oss *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle lykkeønskninger, håpefulle ytringer, medfølelse og engasjement, og alle gratulasjoner! :P

Nå har vi fått veid og tatt bilde av alle valpene - og dette ser lovende ut! Alle bortsett fra en tispe, har gått OPP i vekt! Vanligvis taper de litt vekt (10-15%) de første par døgnene, så dette må jo sies å være bra? :P

Her kommer en oversikt. Fødselsvekten står først, deretter oppgangen/nedgangen, deretter dagens vekt.

Valp 1, hann: 405 + 65 = 470

Valp 2, hann: 366 + 44 = 410

Valp 3, hann: 370 + 30 = 400

Valp 4, tispe: 370 - 25 = 345

Valp 5, tispe: 390 + 45 = 435

Valp 6, hann: 375 + 25 = 400

Valp 7, tispe: 370 + 45 = 415

Valp 8, tispe: 375 + 25 = 400

Jeg husker da den første valpen kom, jeg tenkte steike meg for en livskraftig kar! Han var stor, og han sprellet og hylte som om han kom fra en annen verden! Og det ser ikke ut til at han har tenkt å slutte med det første; hele 65 gram oppgang første døgnet må jo være helt enormt! Jammen godt han kom ut nå, og ikke ventet noe lengre. Han går sikkert i Tullas fotspor; hun var nemlig hele 10 kg ved 9 ukers alder, og vanlig vekt er vel heller nærmere 5 ... :P

Som lovt kommer det nå bilder. Vi har blått underlag for hanner, og rosa for tisper. Tallet bak kjønnet sier hvilket nummer i rekka valpen har.

Hann 1:

Hann1%20copy.jpg

Hann 2:

Hann2%20copy.jpg

Hann 3:

Hann3%20copy.jpg

Tispe 4:

Tispe4%20copy(1).jpg

Tispe 5:

Tispe5%20copy(1).jpg

Hann 6:

Hann6%20copy(1).jpg

Tispe 7:

Tispe7%20copy(1).jpg

Tispe 8:

Tispe8%20copy(1).jpg

Hodebilder får komme en annen dag.

Er det med springer som endel andre raser at tan-tegningene kommer etterhvert? Min Bc fikk ikke tan tegningene sine før hun var 3 mnd og de blir mer fremtredende med alderen tydeligvis på tricolor Bc. Eller er det sånn at om noen av valpene har tan så ser man det med en gang, som på rottweiler?

Det er ikke alltid mulig å se allerede så tidlig om de har tan eller ikke, nei. Men jeg har aldri hørt om noen hvor det har dukket opp så sent som i 3 mnds alder (betyr jo ikke at det ikke har skjedd). Hvordan ordner de det med registrering og sånt da mon tro; de registreres jo med en farge? Det er nok også enklere å se på sort/hvite kan jeg tenke meg.

Foreløpig ser det ikke ut som om noen har tan (og sjansen for det var jo forsvinnende liten), men for de av oss som håper, så trenger vi ikke gi opp helt enda.. :)

Helt enig med de andre! :P:P

Ogå må jeg le litt av oss som engasjerer oss så i en hundefødsel til noen vi (de fleste av oss) bare kjenner via nett :P Tipper mine venninner uten hund og med barn, bare vil riste på hodet av oss *ler*

:D Det kan jeg så absolutt skjønne! Skrev med en venninne i dag, og hun var enig i at hundefolk er rare. Sjarmerende rare, mener jeg da. :P

Hjertelig tillykke med åtte pjusketroll!

(Men hvis det skal være så slitsomt, dramatisk og nervepirrende så vil jeg aldri ha noe kull! :P ).

Gjett om de tankene raste gjennom hodet mitt da? :P Hannhund neste gang? :D

Men det er jo slett ikke alltid det går sånn; det kunne jo gått som med cairn-tispa jeg tok imot valpene til for et par år siden: tempen sank på morgenen, forsatte til formiddagen og steg på ettermiddagen. Tidlig kveld begynte oppblokkingen, kl 2200 kom første valp, kl 0200 var alt over. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...