Gå til innhold
Hundesonen.no

Tullas første kull


Huldra

Recommended Posts

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar

Nå, endelig begynner ting å virke normalt; etter å knapt ha sovet på tre døgn, ikke spist regelmessig og i alle fall ikke sunt, har kroppen kjentes "urven" ut. Men jeg skal ikke klage - vet om en stk sliten tispe som sikkert er mer enn bare urven i kroppen sin, men nå ser det ut til å gå rette veien også der. :D Vi har hentet oss litt inn, og vi kan si at roen har definitivt lagt seg over valpekassen. Men fra fredag og til nå har det skjedd mye, tenkte å skrive litt om det, og avslutte med noen bilder.

Fredag kveld i ti-tiden begynte Tulla å pese, gå rastløst rundt, og lete etter steder å grave. Hun holdt på hele natten, men avbrutt av noen pauser hvor hun sov. Fredag hadde hun et lite temperaturfall, så vi trodde det var oppblokkingsfasen som startet. Om den startet da eller ikke, er ikke helt godt å si, hun fortsatte å være urolig, pese og grave på lørdag. På lørdag fikk hun nok et fall i temperaturen (som hadde steget bittelitt siden fredag), og dette fallet var større. Hun ble målt nede på 36,5. Hun fortsatte som sagt å være urolig utover lørdagen, samtidig som at tempen steg - noe som er et tegn på at fødselen snart setter igang.

På lørdagskvelden kom Fannhvìt for å være moralsk støtte og "på opplæring". Fannhvit kjenner Tulla veldig godt, og Tulla syntes det var helt greit at hun var her. Tulla fortsatte å styre; peste og var rastløs. Vi var ute flere ganger, og hun prøvde å tømme seg hver gang. Men lite og ingenting skjedde..

Da klokken var ca to-tre natt til søndag, bestemt vi oss for å få oss litt søvn før det kanskje braket løs på morgenkvisten. Men jeg fikk ikke sove; Tulla var alt for urolig. Da klokken var tre kastet hun opp. Det ble forøvrig spist igjen før jeg rakk å fjerne det, og dermed kom det opp igjen tre ganger til.. Klokken fire vekket jeg Fannhvit og typen min; da begynte det å komme noen kynnere, halen hang rett ned og det kom etterhvert også litt slim. Jeg tilkalte fødselshjelpen min. Jeg hadde dobbeltbooket fødselshjelp sånn i tilfelle, så Dratini var back-up på telefon.

0715 gikk åpningsvannet, riene begynte å komme tettere og tettere, men de var ikke spesielt sterke. 0810 begynte pressveene, og den første valpen var ute kl 1100. Tulla var rolig og fattet mens det stod på, men akkurat da førstemann (typisk nok den største) kom ut, fikk hun nok litt sjokk. Det gjorde veldig vondt for henne, og hun hylte til og glefset mot meg (som var nærmest). Pga en blanding mellom sjokk og at det tross alt er første gangen, visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre, men vi fikk valpen tørr og han fikk patte av henne. 1125 var det nok; da begynte pressriene å komme igjen, og 1135 kom valp nr to. Pressriene for valp tre begynte 1200, og han var ute kl 1230. Jo flere valper som kom, desto flinkere ble hun til å stelle de. Pressriene for valp 4 begynte 1305, og hun var ute 1325. 1355 begynte riene for valp 5, og først 1545 kom hun ut. Da begynte Tulla virkelig å bli sliten. Riene var ikke spesielt sterke, så hun måtte ta i mye selv. Men hun hadde knapt krefter til det etter å ha styrt på i halvannet døgn før de første pressriene kom, så til tross for druesukker, velling og elektrolyttblanding, var hun helt utmattet, øynene var blodsprengt.

Vi bestemte oss for å tilkalle dyrlege for å få satt ve-sprøyte på henne. Like etter at vi hadde tatt telefonen, begynte pressriene for valp 6 å komme, kl 1735, og da klokken var 1810 var han ute. Hun drev fortsatt å stelte han da dyrlegen kom, og etter litt tid ble sprøyten satt. 1830 begynte riene, og siden de var sterkere enn de tidligere, kom valp 7 ploppende ut kl 1840. Dyrlegen fikk kjenne på henne fordi vi ville være sikre på at hun var ferdig, vi visste jo at røntgen ikke er 100% sikkert, og vi manglet en morkake. Dyrlegen kjente på henne, og kunne si at han neppe trodde hun var tom. Gjett om vi ble overrasket! Og jeg syntes spesielt synd på Tulla som enda ikke var ferdig. Vi har glemt å notere tidspunkt for når pressriene satte igang igjen, men det var ikke veldig lenge etter valp 7. Vi gikk ut en tur for å få fortgang i sakene, og valp 8 kom i alle fall ut ca 1920, midt på fortauet rett utenfor hagen! Hun fikk såvidt slikke litt på henne før vi måtte inn, og var veldig opptatt av valpen som hadde kommet ut, men da vi kom inn var hun jammen ikke helt sikker på at dette var helt riktig likevel? Det gikk seg heldigvis til.

Jeg husker ikke når det var, men tror det var under riene til valp 5; Tulla var som sagt utmattet, veene var litt svake, og hun presset bare halvhjertet. Jeg tenkte å forsøke å legge henne på ryggen opp etter meg selv (slik man ser på barselkurs på TV), for å få valpen til skli litt mer ned og hjelpe til med å presse. Jeg husker hvordan hun lå der, slapp og helt gåen; jeg kjente riene bølge seg gjennom henne, men hodet hennes hang slapt ned over armen min.. Hun hadde ikke krefter igjen, og jeg tenkte at nå forsvinner hun snart for meg. :) Jeg sprøytet inn druesukkervann i munnen hennes, noe orket hun slikke i seg, men mesteparten rant bare ut. At det skulle komme to valper til visste vi jo, så det var godt vi fikk ve-sprøyte, spesielt når det skulle vise seg at det var hele tre stykk som skulle ut.

Da alle valpene var ute, gikk fødselshjelpen min. Fannhvit måtte gå kl 1800 pga jobb, så jeg tror ikke hun fikk med seg at valp 6 kom? Jeg må bare få si at jeg er utrolig takknemlig for den hjelpen og støtten jeg fikk fra Fannhvit og fødselshjelpen min! Det var veldig betryggende å ha noen mer erfaren med seg, og moralsk støtte, tegner og sekretær! :D

Jeg gikk ut og luftet Tulla etterpå, og hun var så sliten at bakbeina holdt på å klappe sammen under henne.. :D På merkelig vis kom vi oss ut, hun fikk gjort fra seg og vi gikk inn. Både jeg og typen sov på valperommet i natt, men jeg kan ikke si det ble så veldig mye og tung søvn. Det verket i hele kroppen (nei, jeg skal vel egentlig ikke klage), og vi våknet hver gang valpene begynte å pipe.

I dag har vi prøvd å få en så normal dag som mulig; skikkelig frokost, kaffe til riktig tid, middag utover en pølse i brød, osv. Helt utrolig hvor mye slikt har å si for formen! Tulla har kost seg med flere store måltider mat, Aynï har fått komme inn i varmen igjen stakkars (og Tulla godtar det fint). Men vi måtte raskt innse at valperommet ikke var helt optimalt; det er et lite bad i andre etasje, rett ved loftsstuen vår. Jeg hadde tenkt at vi kunne være på loftsstuen og Tulla og kullet på badet med døren oppe, men den gang ei. Hun roet seg ikke skikkelig ned med mindre vi var der inne med henne. Kanskje ikke så rart; en sosial springer som hun jo tross alt er! Så vi flyttet kassen ut på loftsstuen, og vi kunne med en gang se at dèt var tingen. :P

Hun blir bare flinkere og flinkere; steller de mer og mer og de begynner å bli godt kjent. Hun har villet legge seg oppå de (kanskje for å beskytte eller varme de?), men nå begynner hun å skjønne at det får holde med å bare legge hodet på de.. :P Det var nemlig ikke helt riktig fant hun ut, å skulle legge seg på de heller.

Flere bilder (av hver enkelt valp) kommer senere i kveld eller i morgen, men her er foreløpig en liten smakebit:

63dager%20001.jpg

Tulla peser mellom riene.

63dager%20001%20(3).jpg

Den første valpen prøver å finne en pupp eller et godt sted å ligge. Tulla har tatt en liten pause.

63dager%20001%20(10).jpg

En fødsel er blodig. Her ligger valp 5 og dier.

63dager%20001%20(20).jpg

Hele kullet, i dag.

63dager%20001%20(22).jpg

En sliten, nybakt mor slapper av, mens valpene dier og sover om hverandre.

63dager%20001%20(25).jpg

Går helt greit å spise selv om man ligger.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink Tulla har vært, både med den slitsomme parringen (det vil si turen hjem igjen) og den tøffe fødselen. Jeg har tenkt mye på dere i helgen, og ble litt bekymret når det drøyet sånn i tid. God å se at mor og barn har det fint, og de er helt nydelige hele gjengen :) Gratulerer med 8 velskapte herlige valper. Gleder meg til å følge med på de fremover. Vært veldig gøy om noen av de ble sonenhunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får helt tårer i øynene av å lese dette (holdt på å skrive ørene :) ), stakkars Tulla, for en strevsom fødsel-debut! Og de blodskutte øynene på det ene bildet, :D

MEN, endelig var det over, etter en nervepirrende tråd, tusen takk for at du holder oss oppdatert, elsker denne tråden og gleder meg veldig til å følge den i ukene som går, små Tullasnusker :D

Spent på navnene og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er det med springer som endel andre raser at tan-tegningene kommer etterhvert? Min Bc fikk ikke tan tegningene sine før hun var 3 mnd og de blir mer fremtredende med alderen tydeligvis på tricolor Bc. Eller er det sånn at om noen av valpene har tan så ser man det med en gang, som på rottweiler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de andre! :):D

Ogå må jeg le litt av oss som engasjerer oss så i en hundefødsel til noen vi (de fleste av oss) bare kjenner via nett :D Tipper mine venninner uten hund og med barn, bare vil riste på hodet av oss *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle lykkeønskninger, håpefulle ytringer, medfølelse og engasjement, og alle gratulasjoner! :P

Nå har vi fått veid og tatt bilde av alle valpene - og dette ser lovende ut! Alle bortsett fra en tispe, har gått OPP i vekt! Vanligvis taper de litt vekt (10-15%) de første par døgnene, så dette må jo sies å være bra? :P

Her kommer en oversikt. Fødselsvekten står først, deretter oppgangen/nedgangen, deretter dagens vekt.

Valp 1, hann: 405 + 65 = 470

Valp 2, hann: 366 + 44 = 410

Valp 3, hann: 370 + 30 = 400

Valp 4, tispe: 370 - 25 = 345

Valp 5, tispe: 390 + 45 = 435

Valp 6, hann: 375 + 25 = 400

Valp 7, tispe: 370 + 45 = 415

Valp 8, tispe: 375 + 25 = 400

Jeg husker da den første valpen kom, jeg tenkte steike meg for en livskraftig kar! Han var stor, og han sprellet og hylte som om han kom fra en annen verden! Og det ser ikke ut til at han har tenkt å slutte med det første; hele 65 gram oppgang første døgnet må jo være helt enormt! Jammen godt han kom ut nå, og ikke ventet noe lengre. Han går sikkert i Tullas fotspor; hun var nemlig hele 10 kg ved 9 ukers alder, og vanlig vekt er vel heller nærmere 5 ... :P

Som lovt kommer det nå bilder. Vi har blått underlag for hanner, og rosa for tisper. Tallet bak kjønnet sier hvilket nummer i rekka valpen har.

Hann 1:

Hann1%20copy.jpg

Hann 2:

Hann2%20copy.jpg

Hann 3:

Hann3%20copy.jpg

Tispe 4:

Tispe4%20copy(1).jpg

Tispe 5:

Tispe5%20copy(1).jpg

Hann 6:

Hann6%20copy(1).jpg

Tispe 7:

Tispe7%20copy(1).jpg

Tispe 8:

Tispe8%20copy(1).jpg

Hodebilder får komme en annen dag.

Er det med springer som endel andre raser at tan-tegningene kommer etterhvert? Min Bc fikk ikke tan tegningene sine før hun var 3 mnd og de blir mer fremtredende med alderen tydeligvis på tricolor Bc. Eller er det sånn at om noen av valpene har tan så ser man det med en gang, som på rottweiler?

Det er ikke alltid mulig å se allerede så tidlig om de har tan eller ikke, nei. Men jeg har aldri hørt om noen hvor det har dukket opp så sent som i 3 mnds alder (betyr jo ikke at det ikke har skjedd). Hvordan ordner de det med registrering og sånt da mon tro; de registreres jo med en farge? Det er nok også enklere å se på sort/hvite kan jeg tenke meg.

Foreløpig ser det ikke ut som om noen har tan (og sjansen for det var jo forsvinnende liten), men for de av oss som håper, så trenger vi ikke gi opp helt enda.. :)

Helt enig med de andre! :P:P

Ogå må jeg le litt av oss som engasjerer oss så i en hundefødsel til noen vi (de fleste av oss) bare kjenner via nett :P Tipper mine venninner uten hund og med barn, bare vil riste på hodet av oss *ler*

:D Det kan jeg så absolutt skjønne! Skrev med en venninne i dag, og hun var enig i at hundefolk er rare. Sjarmerende rare, mener jeg da. :P

Hjertelig tillykke med åtte pjusketroll!

(Men hvis det skal være så slitsomt, dramatisk og nervepirrende så vil jeg aldri ha noe kull! :P ).

Gjett om de tankene raste gjennom hodet mitt da? :P Hannhund neste gang? :D

Men det er jo slett ikke alltid det går sånn; det kunne jo gått som med cairn-tispa jeg tok imot valpene til for et par år siden: tempen sank på morgenen, forsatte til formiddagen og steg på ettermiddagen. Tidlig kveld begynte oppblokkingen, kl 2200 kom første valp, kl 0200 var alt over. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...