Gå til innhold
Hundesonen.no

Julemat til hunden


Victoria

Recommended Posts

Nei det er vel lite av julematen som egner seg for hundene. For salt og for fett, kan lett bli diare av det. Jeg ser for meg at rester av potet og grønnsaker går an, kanskje er stekt eple hvis noen foretrekker det :)

Her i gården får hundene ikke restemat uansett høytid. Men man kan gi dem noe ekstra godt på julaften feks. griseører, tørrfisk eller margbein. Tror nok de blir like glad for det, som alt annet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av julematen kan vel gi eierne litt ekstra juletrim om ikke hundemagene er vant til det fra før. :lol:

Men jeg har tidligere hatt elghunder i familien som har tålt å gnage på restene fra pinnekjøttet i dagevis. Men dette har vært "restemathunder" som har vært vant med mye rart i kosten.

Ang salt og fett i kjøttet, så er jo ikke pinnekjøtt så veldig fett, men det kan være ganske salt. Hvis en kjøper ei hel side, vil ofte stykkene nederst på kjøttet være veldig salt, mens midten på ribba vil være såpass tynn at en god del av saltet blir vannet ut. Så fett og brusk fra midten de tynneste stykkene kan vel gå som hundemat. Kan det forresten være en ide å la restene fra julematen ligge å vannes ut ei stund..? Ikke det at jeg har gjort dette selv, det var bare en tanke som slo meg nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nok innrømme at mine også spiser bedre i jula' enn ellers.. De får jo ofte litt middagsrester på fôret sitt, men vi vet jo at det alltids er litt ekstra mat akkurat denne høytiden, da :wub:

Dessverre har "damen" min, Milla, bestemt seg for å få løpetid nå - så hun flytter inn til foreldra' i dag eller i morgen, antar jeg. Og jeg sier dessverre for at det er flere der inne som virkelig ikke innser at hun har både 2 og 3 kilo for mye på kroppen, og siden hun jo aaaaaallltid er sulten, så må hun jo få både frokost, middag, brunch og lunch - troligvis også litt nattmat...

Men, men... Hun HAR det jo fint der inne, da!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er så ømfintlig i magen at julemat tør jeg ikke gi henne, dvs av typen pinnekjøtt, ribbe osv.

Nå spiser vi torsk til jul, og litt av det kan hun fint få, fisk tåler hun godt.

Hun får som regel et skikkelig bein å kose seg med mens vi spiser julemiddagen :wub: Kjøper kraftbein eller lignende og gir henne. Det blir hun overlykkelig for.

Det vanker også gjerne et griseøre eller noe annet snacks rundt juletreet.

Hun lider ingen nød for å si det sånn, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...