Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrehagen i Tvedestrand


Argyr

Recommended Posts

Skrevet

*presse,presse* Nope, skjer ingenting her, heia Geiss! :hmm: :hmm:

:hmm:

Nå skulle jeg akkurat til å spørre om den geita hadde tenkt å gå omkring høygravid i årevis. Men da har hun vel endelig tenkt å foreta seg noe da.

Bilder av fødsel og geitebaby ønskes!

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Velkommen til verden, lille geitebukk! :hmm::hmm:

Geiss fødte en liten gutt 11.55. Jeg kom ut etter frokost og så et par bein og en nese stikke ut, så jeg rakk det på håret! Hun trengte ingen hjelp og tok det hele veldig pent, men jeg hjalp til likevel - dro ham ut når det bare var bakbeina igjen, sørget for å tørke ut av nese og munn og grovtørket ham med håndkle så han ikke skulle bli kald. Kikket raskt under halen og hvis jeg ikke så helt feil så er det en bukk.

Geiss var veldig flink og rundvasket ham og pratet med ham. Det er viktig at de får i seg råmelk så fort som mulig, så jeg hjalp ham med å finne en pupp før han klarte å reise seg selv. Etter en time var han mer eller mindre på bena og med litt starthjelp suger han nå flott selv.

13.20 var morkaka helt ute, Geiss fikk litt kraftfôr og kos, så satt jeg og beundret og tok bilder og film og så forsvant jeg inn for å dele bilder med dere! :)

I og med at morkaka var på vei ut ganske fort, konkluderte jeg med at det bare ble en. Jeg kan heller ikke kjenne noen killing der inne, så det ble nok bare den ene gutten. Skulle helst hatt to jenter, men man kan ikke få alt! Jeg er bare glad for at alt gikk etter boka og at det nå befinner seg et aldeles nudelig lite nurk ute i låven sammen med mamman sin! :):hmm:

Nok prat, bilder! Film må komme senere. Jeg rakk ikke å filme noe fødsel, for alt gikk så fort og jeg var alene - men jeg har masse film av de første to timene.

IMG_6812.jpg

IMG_6814.jpg

IMG_6815.jpg

IMG_6816.jpg

IMG_6817.jpg

IMG_6825.jpg

IMG_6827.jpg

IMG_6831.jpg

IMG_6832.jpg

IMG_6837.jpg

IMG_6843.jpg

IMG_6844.jpg

Han ser ut som en eksakt mix av foreldrene sine, og jeg fikk de svarte beina jeg ønsket meg! :hmm:

Skrevet

Gratulerer med en liten geitebukk, og at alt gikk bra denne gang :hmm:

Hva skal skje med den lille? Beholder du den selv om det ble en bukk?

Mini-Børjan er kjempesøt! :hmm:

Skrevet

Guri malla - såååå søt!

Men kanskje synd at det ikke var en liten dame.. (Beholde lillegutt, så klart?)

Susanne

Skrevet

Det er nok fare for at lillegutt blir værende ja :hmm: - men da skal han bli tante før han blir kjønnsmoden. Jeg har ingen planer om å ha bukk igjen, og ingen planer om mor/sønn-barn.

Skrevet

Gratulerer med fiine bukkekillingen! Og nå får du jo oppdratt han fra begynnelsen av i hvordan bukker skal oppføre seg, husramponering er ikke tillatt. Og tanter er finde dyr de :hmm:

Skrevet

Gratulerer med søt geitevalp!

Men bukker har horn, denne har ikke horn, altså må det være jentegeitebaby... :hmm:

Skrevet

Takk for gratulasjoner! Jeg er så glad for at alt gikk riktig for seg at han nesten kunne vært grønn og blå, så lenge han er frisk og fin. :hmm:

Gratulerer med søt geitevalp!

Men bukker har horn, denne har ikke horn, altså må det være jentegeitebaby... :hmm:

Horna kommer senere. :hmm:

Hadde ikke vært noe særlig å være mammageit om de ble født med horn tror jeg. :hmm:

Jeg har studert mer under halen og under magen, og jo - det er nok en liten bukk. Men sånn er det, alle kan ikke være så heldige å være født jenter. :)

Jeg driver og laster opp videoer til vimeo nå, men de må jo konverteres og greier før man får sett dem. Hrmpf.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ååååå geitekillinger er bare så innmari søøøøøte :hmm:

Gratulerer med lille søte bukkenbruse.

Skrevet

Nei, navn driver jeg og lurer på. Vurderer å kalle ham opp etter Børjan på et vis, men jeg er så overtroisk at jeg tror jeg lar være. :hmm:

Gneis var et godt forslag! *flir*

Men tror det blir litt for likt, i og med at jeg faktisk bruker navnene deres.

Skrevet

Dobbeltposter litt jeg, siden det er min tråd. :hmm:

Fauna var veldig nysgjerrig og holdt seg utenfor boksen mye av tiden, hun var tilogmed innom en snarvisitt og ble jaget på dør av en beskyttende mor. Hun prater en del i bakgrunnen (for de som ikke vet hvem som er hvem, det er Geiss som høres ut som en sliten motor).

Noen minutter gammel, akkurat grovtørket og fått slimet ut av munnen

Det er ikke lett å være ny med uprøvde ben og ikke vite hvor puppen er hen

Skrevet

Trippelpost faktisk, fikk ikke lov å poste fire videoer på en gang..

Øvelse gjør mester (og Fauna bråker)

Mot slutten her øver han på å bruke snakketøyet (og han er blitt riktig flink til det :hmm: )

Edit: Det ble dobbelpost og ikke trippel, gitt.

Beist er jeg for overtroisk til. :hmm:

Gnist er litt feminint og vanskelig å rope?

Skrevet

Sender du slike på postordre? :hmm:

Nei, en dag vil jeg ha geiter altså! Og gris. Og kalkun. Og sau. Og kyr. Og hest. Og og og... :hmm:

Skrevet

Nei, navn driver jeg og lurer på. Vurderer å kalle ham opp etter Børjan på et vis, men jeg er så overtroisk at jeg tror jeg lar være. :hmm:

Gneis var et godt forslag! *flir*

Men tror det blir litt for likt, i og med at jeg faktisk bruker navnene deres.

Jeg stemmer for Gneis, det hadde jeg lyst til at Geiss skulle hete (Men gubben var ikke enig) :hmm:

Gjør ikke noe at det er likt vel? Det er vel sjelden du roper og forventer at bare en av de skal komme likevel :hmm:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...