Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrehagen i Tvedestrand


Argyr

Recommended Posts

Skrevet

Hihi, etter å ha hatt aussie i 10 år blir slike farger blue merle! Se bare:

Jada, men merle er mer enn flekker. :P

Nå er det ikke lenge igjen for Lily tror jeg. Litt vanskelig å vite siden hun oppfører seg mer som en rodeo-okse enn en geit når man nærmer seg. :rolleyes2:

Fikk dratt av litt løs pels da, så nå ser hun ikke like skabbete ut.

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Takk Argyr for denne herlige tråden (og den med de vakre damene..). Kommenterer for lite her - men skulle jeg kommentrt like mye som jeg verdsetter tråden så hadde hele tråden stortsett bare bestått av innlegg fra meg!

Grattis med små killinger - og at de leve r- og at det ble 2 små bitcher innimellom snoppene!

Skrevet

Å, du hellige jul! :blink: :blink:

Jeg har fått kjørt meg!

Lily leverte tre små hvite UTE akkurat når det var begynt å snø, og der skulle hun pokker meg være! Nybakt hormonbombe forstår ikke at selv om hun er varm, kan de små fryse ihjel, og jeg kunne bare pelle meg til h*lvete vekk fra ungene hennes. Hun skulle ingen steder, og ikke de heller. :blink:

Prøvde å gå mot med stokk på tvers (det er effektivt for å flytte geiter, jeg tror man ser ut som et eller annet med digre horn), men hun gikk rett mot. Prøvde med "vegg", den skulle dø. Prøvde å hive tau over hodet på henne, da skulle jeg dø. Var inne på tanken om å få til et provisorisk skjul på et vis, men hun så ikke ut til å ville flytte seg en millimeter og de små begynte å bli synlig kalde.

Til slutt hentet jeg nøklene til pickupen, kjørte opp på siden av henne og brukte vel et kvarter eller mer på å få tauet rundt halsen hennes uten at hun vred seg løs. Så var det ut av bilen og taue henne med seg, og i det vi runder hjørnet på bilen så synes hun det var langt nok, og gikk til angrep. Jeg klarte å få fatt i horna og hold dem fast med en hånd mens jeg dro tauet gjennom hengerfestet med den andre. Rask retrett til siden av bilen og feste enden av tauet, sprinte bort og putte tre små kalde i jakka, opp i fødselsbåsen med dem og ned for å slippe løs mamma. "Dette kan jo bli interessant", tenkte jeg. Hun er sinna og høy på adrenalin, jeg har fjernet henne fra bebisene, hun har kanskje sett at jeg har tatt dem men vet kanskje ikke hvor de er. Når hun oppdager at de er borte, hva da?

Bare det å måtte gå bort for å løsne tauet var liksom ugreit. Jeg kunne ikke la henne løpe rundt med et tau hengende bak seg heller, det er jo farlig. Så da fikk jeg litt juling igjen da, men klarte å løsne henne og beinfløy inn i bilen som den pysa jeg er. :lol:

Og da var vi visst bare halvveis. *sukk* Hun registrerte at bebisene var vekk men ble stående og lete og skrike etter dem, de svarte ikke. Prøvde nok en gang å flytte henne med stokk og med vegg, men hun skulle ingen steder.

Så hentet jeg en softgun (sånn med gummikuler til å skyte på blink med), stilte meg opp så hun stod mellom meg og låven og skjøt i lufta (det smeller godt, er trykkluft). ENDELIG løp hun inn i låven og etterhvert inn i båsen. Jeg snek meg opp og kikket inn rundt hjørnet for å forsikre meg om at hun hadde funnet dem og så gjorde jeg hastig retrett.

f035.gif

Jeg vurderer å få hengt opp en varmelampe der ute, men vet ikke om det er så lurt at jeg går ut der mer i dag. Nå er de inne i tørt høy og får ligge inntil mamma, så det bør gå bra. Det er ikke så innmari kaldt ute, men når man har tre ferske små å holde styr på og det snør, så blir det ikke bra.

Tre stykker har ikke god plass, og jeg mistenker at den ene har kontrakterte eller strukne leddbånd i bakbena, den klarer ikke å sette dem innunder seg. Det kan også tenkes at hun har klart å tråkke på den og rett og slett skadet eller brukket ryggen på den. Når jeg kom ut så jeg at hun tråkket den ene på beinet uten å reagere på at den skrek, så det er ikke så far fetched. De er virkelig helt "bortreist" under/rett etter fødsel.

Om det ER et leddbåndproblem så kan det fint løse seg av seg selv, trillinger og firlinger er ikke så uvanlig og dette er noe som ofte oppstår. Hvis det ikke blir bedre, så får jeg vurdere om jeg skal ta den inn og gjøre flaskebarn av den og forsøke å hjelpe (jeg har liten tro på at jeg får lov å drive og låne bebiser her, hun er ganske sur på meg til vanlig også).

Hvis hun skal fortsette å være så hissig blir jeg nødt til å ha henne boende i båsen til jeg evt. får laget noe større, for jeg må i det minste kunne omgås de andre geitene og killingene uten å bli angrepet.

Killingene er forresten Casper sine og jeg tror det er to gutter og en jente.

*sliten*

Skrevet

Oisann! Lykke til med de små! Håper alt går bra med Lilys små killinger! :) Hadde du mistanke om at det kommer flere enn en denne gangen også?

Skrevet

Oisann! Lykke til med de små! Håper alt går bra med Lilys små killinger! :) Hadde du mistanke om at det kommer flere enn en denne gangen også?

Jeg ventet på to egentlig, men ante jo ikke hva som ville komme. Jeg vet at hun har fått minst to før og hun var jo stor som et hus. Men det er ikke mulig å vite sikkert før de dukker opp. :) Med ultralyd eller røntgen går det sikkert an da.

Jeg har tenkt litt og bestemt meg for å sjekke senere i natt og i morgen og hvis jeg ikke liker det jeg ser får jeg forsøke å "fiske ut" og ta inn. Er ingen ønskesituasjon å måtte flaskemate, men jeg har ihvertfall tilgang på melk hos de andre geitene.

Edit:

Var ute nå klokka to og alt så bra ut. Alle tre er oppe og går (på alle fire) og ser våkne og fine ut, så da var det nok bare om å gjøre å få strukket på beina. Veldig bra. :)

Lily er like sur (snøft sier hun når hun ser meg), heldigvis trenger jeg ikke å gå inn for å dele ut vann og mat.

Stakkars.. Var jo ingen trivelig opplevelse for henne heller, akkurat. :( Er bare glad vi "fikk noe igjen for det" begge to, nemlig at alle tre er trygge og ser friske ut.

Skrevet

Oi! Drama! Går det bra med deg og da? Tipper du er rimelig mørbanket. Godt å lese at det går bra med de små, og jeg syns fryktelig synd på Lilly - dustegeit! Satser på at hun kommer over det og tilgir deg.

Skrevet

Huff, sorry altså, men nå lo jeg så høyt av dine levende beskrivelser av kampen mot geitzilla at jeg måtte lukke kontordøra mi! :lol:

Godt det ordna seg, jeg synes du er tøff og flink, altså, herregud.

Og så er det greit å få et litt mindre romantisk bilde av hva geitehold egentlig kan innebære... :whistle:

Skrevet

Oi! Drama! Går det bra med deg og da? Tipper du er rimelig mørbanket. Godt å lese at det går bra med de små, og jeg syns fryktelig synd på Lilly - dustegeit! Satser på at hun kommer over det og tilgir deg.

Det går bra med meg, har litt småsår og blåmerker her og der.

Det tror jeg nok ikke hun gjør, for hun liker ikke folk fra før av.. :hmm:

Og så er det greit å få et litt mindre romantisk bilde av hva geitehold egentlig kan innebære... :whistle:

Nå må du ikke glemme omstendighetene her da. Lily er en omplasseringsgeit som jeg sa ja til med forbehold - nemlig at hun med all sannsynlighet ikke ville bli værende (det var det samme med Børjan - de vurderte å avlive ham og ville ikke ha ham tilbake om det ikke funket her). Jeg vil ha dverggeiter fordi de er kjent for å være sosiale og greie, blant annet - det samme kan ikke sies for melkegeiter som Lily. I tillegg er hun nok helt usosialisert og jeg tror aldri noen har gitt henne noe omsorg.

Til vanlig er hun helt grei å omgås, men vil ikke tas på eller håndteres. Nå var hun nettopp ferdig med fødsel, og da slo instinktene inn. Geiter som ER sosiale med folk vil vanligvis ikke reagere sånn, de andre lar meg jo plukke på barna så mye jeg vil (men så er det stort sett dverg i dem også da).

Moralen er altså - usosialiserte melkegeiter er ikke kjæledyr. *ler*

Lily blir nok ikke boende her. Siden jeg har alle gående sammen vil hun bli drektig igjen til høsten, og det har jeg ingen planer om å hanskes med en gang til. Jeg skal prøve å omplassere/selge, i en annen driftsform kan det fungere annerledes - hun kunne f.eks. fungert flott som beiterydder og gjerne i en gruppe uten bukk så man slipper sånne situasjoner igjen. Jeg kommer uansett til å informere om alt sammen. Hun må gå sammen med killingene til de blir avvent, så enten selges de samlet med mor på kjøpet eller så må alle være her imens.

Før jeg legger ut noen annonse skal jeg se hvordan det går fremover, jeg venter på et melkebord (basically en hevet bås med "hodelås") og vil prøve henne der for å se om hun lar seg melke, i så fall kan hun jo selges til det hun er - melkegeit. Hun har store jur og mye melk. Da får jeg også en sjanse til å prøve å fikse klovene hennes, de er overgrodde og har begynt å bli skjeve.

Skrevet

Flere bilder! Tok dem på søndag men har ikke orket å redigere og slikt før nå.

Tre små bøllefrø (det er gutten til Geiss som er den største)

IMG_3544.jpg

Jentene som skal bli her trenger navn!

IMG_3547.jpg

IMG_3565.jpg

Argyr liker seg godt hos dem. Om jeg spør hvor bebisene er så blir han helt på styr, piper og hopper og skal ha meg med inn til dem. :wub:

IMG_3556.jpg

Lukte og vaske!

IMG_3562.jpg

IMG_3564.jpg

IMG_3577.jpg

IMG_3578.jpg

IMG_3580.jpg

Geiss med sine to sønner

IMG_3598.jpg

IMG_3610.jpg

Trillingene sover

IMG_3566.jpg

IMG_3570.jpg

Goatzilla synes ikke jeg skulle ta bilder :P

IMG_3569.jpg

Skrevet

Så gøy med bilder - og heftige opplevelser!

Men killingene er bare såå nydelige -også de hvite. Kan man få temmet de hvite når de har goatzilla til mor? (Fanker'n, det blikket på henne da - skal sannelig ikke titte på barna hennes nei)

vedr navn - jeg lengter sånn etter vår og disse små nurkene var liksom et grassalt vårtegn da, så jeg ble sittende å tenke på blomster jeg.. Fleur, Blossom, Florry (fra Flora), Jasmin (litt "belastet" navn.. er vel en hovedperson i en eller annen Disney tegnefilm tror jeg), Latyrus, Gladiola.. øh skal gi meg nå før det skjærer helt ut i Ranunculus, Narcissa etc!

Skrevet

Narcissa! *ler* Måtte blitt jenta til Lily det da. :P

Om de kan temmes - tja. Etterhvert som de vokser til vil det bli løsere og løsere kontakt med mor og da vil de kunne utforske mer på egenhånd. Så da er sprørsmålet hvordan genene ser ut, der seg jeg veldig forskjell på de forskjellige. Jentene til Edel og gutten til Geiss er veldig sosiale og uredde, mens gutten til Fauna har fått for seg at jeg er skummel, så han spretter kjekt unna om jeg kommer for nærme. Jeg vet at det går seg til når de blir eldre, både Casper og Ferdinand hadde en lang periode der folk av en eller annen grunn var skumle, men så bare gikk det over, helt plutselig.

De har vel sine spøkelsesaldre de også, kanskje.

Så svaret blir vel at jeg egentlig ikke aner, men tror og håper at det går seg til etterhvert. Fauna er jo en riktig trivelig geit. :)

Jeg har jo faktisk ikke hilst på de tre små enda (annet enn å spurte 50 meter med dem i jakka), jeg har ikke villet pushe noenting med Lily og har bare kikket fra utsiden av båsen. Nå er hun ute av båsen, så jeg finner vel fort ut hvordan ting står til.

Jeg er sær på navn altså. Enten faller de bare ned i hodet på meg (sånn som med Ferdinand - han måtte bare hete det, han), eller så må de planlegges og være riktige. Blomster er jeg ingen fan av, og jeg er så overtroisk at Vilja er uaktuelt (red på en fjording med det navnet en gang - hun levde opp til det!).

Silva ramlet ned i hodet mitt, men det blir liksom ikke riktig. Det er katten som bor hos Raksha og ikke en geit. Vurderer navn på edelstener (mor heter jo Edel) men har ikke kikket på det enda.

Jeg kjenner nå at jeg er veldig glad for at fødslene er over for i år - det er ganske nervepirrende og gå sånn og vente og ikke ane hvem og når og om det går bra. Jeg gleder meg stort over at alle er friske og raske! :D Og du dæven så moro det blir her utover våren med SJU søte sprettballer! :lol::D

Nå måtte jeg telle over og det er jaggu flere småtasser enn det er voksne geiter her nå. 13 totalt! :icon_redface:

Skrevet

:lol: Deilig ja!

Edelstener er jo et kjempefint tema - særlig hvis man tar med seg "halvedelstener" også -

Safir, Rubin (eller Ruby), Smaragd (emerald, esmeralde), Olivin (Olivia), Agat (blir jo Agate med en gang det), jade, turkis eller noe sånt.. øh.. kunne visst ikke fler jeg.. (og de jeg kan kommer jo fra sporadiske forsøk på kryssordet i lørdags-VG.. :icon_redface: )

Skrevet

Så søte de er! Og for en dramatikk, ikke helt samarbeidende mor. Håper alt fortsetter bra framover også!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg ga opp å ha separate tråder, det ble bare rør. Så nå havner alle ikke-hundedyr i denne tråden.

Nevner nok en gang at smileyene i eldre innlegg er helt på jordet, de er sånn på hele forumet.

Var ute og knipset litt i dag. :ahappy:

Fauna med sin gutt (og de to bukkene bruse + søster)

IMG_3748.jpg

:wub:

IMG_3746.jpg

IMG_3739.jpg

De fremdeles navnløse jentene

IMG_3727.jpg

Øverst fra venstre: Fauna, Lilybaby, Bytting, Edel, Lilybaby, Faunababy, Edelbabyer *puh*

IMG_3734.jpg

Fetter og kusine (eller noe sånt - jentas farmor er guttens mor og jentas mor er guttens farmor, eller sagt på en enklere måte - to geiter har fått killing med hverandres sønn) :blink:

IMG_3729.jpg

Edel har alltid mye å prate om

IMG_3719.jpg

IMG_3720.jpg

Det er VÅR!

IMG_3697.jpg

Delta hilser på Herr Trøttesen

IMG_3710.jpg

Han var virkelig gått ned for telling, det tar på å utforske fjellsider!

IMG_3702.jpg

Goatzilla :lol: med sine små

IMG_3685.jpg

Lamaene har endelig lært seg å gå i trapper

IMG_3670.jpg

Hellooo! :D

IMG_3655.jpg

Det er tilogmed noe grønt å finne her og der

IMG_3754.jpg

En kalkun titter innom

IMG_3733.jpg

Utrolig kule dyr synes jeg. :ahappy:

IMG_3663.jpg

Sjefen demonstrerer hvorfor de heter Bronsekalkun

IMG_3750.jpg

De har ganske god kamuflasje også

IMG_3755.jpg

IMG_3756.jpg

Det var alt for i dag. :)

Skrevet

Du verden hvor voksne kalkunene har blitt,fine fuglene :)

Geitekillingene er jo bare skjønne :wub: Hvor mange av dem skal bli boende?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...