Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge/ gi bort Tila?


pippin

Recommended Posts

Ja.. Jeg får dårlig samvittighet ovenfor Tila når jeg tenker på neste år.. :yawn: For da kommer vi til å flytte til by. Enten Oslo eller i Trondheim. Og jeg har ikke hjerte til å ta henne med i byen for jeg VET hun ikke kommer til å trives der. Hun bør få bo litt landlig til synes jeg. Hun elsker jo å løpe. Og vi har ikke bil og derfor ikke mulighet til å kjøre et stykke for å komme litt landlig til.

Selv om hun kanskje blir gitt bort til noen andre så har det vært godt for henne å komme til oss. Da hun kom hit var hun redd ganske mye, og SVÆRT skeptisk til andre folk. Nå har hun "løsnet" en hel del og er ikke redd folk lengre. Bare litt småskeptisk til enkelte. Hun har fått utfolde seg mye og vært på hundrevis av lange turer. Fordi jeg har hatt mye tid med henne.

Men når jeg skal begynne å studere kommer hun til å savne all aktiviteten. Og jeg har ikke samvittighet til å holde på denne fine jenta da.. :yes: Det ville vært egoistiskt av meg..

Så jeg vil vel egentlig høre hva dere synes?

Det er jo trist at hun må skifte hjem enda en gang, men tror hun også hadde hatt godt av å være med andre huskyer. Kanskje få mulighet til å trekke i et lite spann. Hun er ganske ivrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor mye Tila er vant til å få av aktivisering og mosjon, men vi er veldig mange hundeeiere i Oslo som klarer å gi våre hunder et godt liv.

Det er mye mark i Oslo, som en kan komme seg til ganske greit med kollektivtransport. Du kan jo også være litt strategisk med hvor du bosetter deg, du må ikke bo på Grünerløkka.

Jeg har bodd i Trondheim, riktignok uten hund, men en kommer seg til marka uten bil der også.

Det er selvfølgelig forskjell på å ha skogen ved stuedøra, og å måtte kjøre med buss i 34 minutter - men en må jo også justere livet sitt noe etter hunden en har, og noen ganger krever det mer innsats enn andre ganger.

Båndtvangen gir sine restriksjoner, selvfølgelig, men det gjelder vel de fleste steder i landet.

Men som sagt, jeg kjenner ikke hunden din og hva hun er vant til, så mulig hun er en av de få som ikke kan få et godt hundeliv ved å bo i en by.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kommer jo litt an på hvor i byen du bosetter deg da :yawn: Jeg har bodd i Oslo Øst med Siberian Husky i leilighet jeg. Det gikk helt fint (hunden er stille, det er et must at den ikke uler/bjeffer mye). Bodde slik at jeg kunne gå hjemmefra og ut i marka. Måtte bruke godt over 20 min med bane til sentrum, men det var verdt det. Nå har jeg flyttet på landet igjen, Byliv er ikke noe for meg (bikkja taklet det bedre enn meg) :yes: (og så har hundeholdet blitt LITT utvidet, ikke plass til en hel gjeng i en 30 kvm leilighet...)

Hadde den samme hunden da jeg studerte. Satt ofte hjemme og leste i stedet for på lesesalen. La opp dagen slik at hvis jeg skulle bort på kvelden og ikke kunne ta med bikkja (tok den som oftest med) så var jeg hjemme på dagen. Ikke så mye obligatorisk deltagelse i min utdannelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg vet jo at man må justere seg etter hundens behov. Men jeg er redd jeg ikke klarer å gi henne nok tid. Jeg får i tillegg masse studier jeg må jobbe med. Det blir en del ekstra timer på skolen tenker jeg. Og mannen i huset skal også ut å jobbe.

Nå er hun jo vant med dager med ro og dager med turer. Det varierer veldig. Og hun er veldig flink, selv om hun maser litt når det ikke skjer noe spesielt.

Jeg vil bare hun skal ha det så godt som mulig. :yawn:

Men jeg vil jo heller ikke gi henne ifra meg. Har blitt glad i bæra.. Men jeg må nesten tenke på hennes beste først føler jeg.

Nå er ingenting bestemt enda da.. Men jeg har det i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si som Emma, det er ikke veldig begrensende her i Oslo. Selv bor jeg heldig til på Skøyen så jeg har gangavstand til marka (tar ca 45min å gå til Røa, hvor marka starter) og det er svært lett å komme seg ut til marka på alle sider med off.komm.

Det er aktivt hundemiljø her, både i byen og på alle kanter, det er til og med et hundekjøringsmiljø rett utenfor byen, så vidt jeg vet (kolbotn-traktene).

Jeg har selv bare hatt hund på landet tidligere, men ble gledelig overrasket over hvor "grønt" det er i byen her, og hvor lett det er å få gått turer både på sti og grusvei selv nesten midt i byen.

Så jeg vil anbefale deg å prøve å finne bosted ikke midt i værste gørra i indre sentrum, så du slipper kvartalene av asfalt denne består av, og ta med deg hunden din. Gi det et helhjertet forsøk, og ta avgjørelsen om du må omplassere henne først etter du har prøvd :yes: Jeg har tro på at det går mye bedre enn du frykter!

Nå vet ikke jeg hvor du skal studere hen, men er det Blindern kan du jo bo på den siden av byen, altså Sogn, Kringsjå osv, og der ER marka utafor vinduet :yawn:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sånn helt ærlig tror jeg egentlig det er et spørsmål om hva du har lyst til. Vil du ha hund, så får du det til. Jeg tror aldri jeg noen gang vil ha så mye tid til hund og turer i marka som nå som jeg er student. Jada, man "må" på forelesninger, har obligatoriske innleveringer, mye lesing og eksamen. Men sånn i det store og det hele står du (på de fleste studier) veldig fritt til hvordan du disponerer tida di. Jeg bor i Trondheim og har 5 min gange til skogen og 15 min gange til lysløype og kan å gå ned til sentrum på 30 min. eller ta bussen (at jeg oftest kjører er en annen sak :yawn: ). Du trenger ikke bo midt i sentrum eller på studenthybel for å være student, og du trenger ikke bo langt uti gokk for å ha hund. Nå kjenner jo ikke jeg hunden din da, så det kan være noe spesielt som gjør at hun ikke vil trives i et annet miljø. Men sånn generelt sett vil jeg si det er opp til deg. Hva vil du? Vil du ha hund så klarer du det :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor selv i Bærum.. og nei det er ikke så himla dyrt for hybel eller leilighet her. Bor da på Eiksmarka så jeg har t-banen rett ved og den går direkte ned til byen. Har selv studert to semester ved Universitet og Høgskolen.. ikke noe problem!

Og jeg bor rett ved Nordmarka. Tar 20min å gå før jeg er skikkelig i skogen, men det er jorder før det. Her er det flott å ha hund, det er også hundetreninger i området hvis man vil slite ut hunden litt mentalt.

Jeg tror heller spørsmålet er om du vil ha hund ved siden av studier eller ikke. For vil du, så klarer du det fint! Og man MÅ ikke studere i byer, selv skal jeg komme meg vekk fra store skoler for det funker ikke for meg, og blir nok å dra til Hønefoss til høsten 2010.

Men vil du virkelig ha henne, så får du det til. Har du litt bedre råd så finnes det også hundeluftere som tar hunden din på en daglig tur 5 dager i uken, 2700kr/mnd var prisen der jeg selv jobbet. Og det vil jo lette både på samvittigheten din og behovene til Tila.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og en hund som elsker å løpe, og har heller ikke bil. Skal flytte til oslo etterhvert, og da er det jo bare å ta banen opp i marka etc, ikke noe problem :yawn:

Blir som Therese sier, vil du ha hund så klarer du det. At du i det hele tatt vurderer omplassering er jo en tankevekker synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg personlig ville ikke sett på flytting som grunn for å omplassere hundene mine. Hvis jeg måtte ha flyttet, ville jeg prøvd å finne noen hundevennlige områder å bosette meg på, kanskje i utkanten av bykjernen. Men tid er et annet tema. Du sier du skal jobbe mye med studier osv, så her må du tenke relalistisk og finne ut hvor mye tid du bruker daglig på hund, og på jobb/studie. Mange har hund og studerer/jobber samtidig og det går fint. Hunden tilpasser seg bra, og kan takle noen rolige dager. Men hvis du vet at du kommer til å jobbe 8-18 hver dag feks, og vet at hunden vil få for lite oppmerksomhet og aktivitet over lange perioder, så er det flott at du ser dette, og kan gi hunden et bedre alternativ.

Det er ingen skam å omplassere en hund hvis man ikke kan gi hunden det den trenger. Og jo før jo heller egentlig. Å ta hunden med til byen når du vet at det blir mye jobb og bortetid i lang tid, og lar hunden ligge i leiligheta i flere måneder før du omplasserer, syns jeg er litt dårlig iforhold til hunden. Da er det best å finne nytt hjem før dette skjer.

Lykke til med vurderingen. Håper du finner ut av det :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djervekvinnen: Ja jeg føler på den måte at hvis hun skal omplasseres så synes jeg det beste for henne er å gjøre det FØR vi flytter. Men jeg vet jo ikke nøyaktig hvor mye jeg kommer til å jobbe. Og jeg må også bo hjemme den første tiden fordi jeg ikke har penger til leilighet. Så da må jeg bo hjemme til jeg har fått meg jobb også.. Og den ene familien min er allergiske, og den andre har en hund som ikke går så godt overens med andre hunder..

Jeg får tenke skikkelig på dette.. Vil det beste for Tilajenta jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du studere ved Dragvoll, ligger ikke det mange metrene unna populære turområder og store jorder med mulighet for å slippe hunden. TØH ligger heller ikke så langt unna, og i nærheten av Gløshaugen er det også en stor fin mark. Vi bodde selv i Trondheim i nesten et år, da med to hunder. Gikk helt fint det; med god mulighet til å løpe løs og kose seg! Du trenger ikke bosette deg midt i svarteste sentrum liksom, men så ligger heller ikke skolene der... :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart er grunnen manglende tid er det jo bra du vurderer hva som er best for hun.Men,er det mest for det er by så er det ikke nå ille med hund i by altså :yawn:

Bor i Trondheim og kjører ikke bil.Går overalt vi eller sitter på med venner til marka og kan ta buss så klart.Sentralt her kun 15 minutter til byen men,også 15 minutter gåavstand til kjempe fin tursti.Masse muligheter til ha hunden løs mi er for det meste alltid løs hun.

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal muligens studere ved NKF.. Altså ganske så midt i byen det. Men det er ikke mest fordi det er by nei. Det har ikke NOE å si for meg om jeg hadde bodd på landet eller i midtbyen. :getlost:

Men fordi hun mest sannsynligvis ikke kommer til å trives så veldig godt der. Og jeg er som sagt mest bekymret pga tiden jeg går glipp av. Med henne altså. Vi må jo som sagt bo hjemme. Jeg må pendle hver dag og jeg vet ikke når jeg måtte slutte på dagene. Og i tillegg må jeg ha meg deltidsjobb. Så da føler jeg det ikke blir rett ovenfor henne, at hun ikke får det hun trenger for å være 100% fornøyd og jeg ha god samvittighet.

Men jeg kommer jo til å tenke mye på dette. Men slik som jeg ser det akkurat nå så føler jeg hun ville hatt det bedre utenfor byen, med noen som har masse tid å bruke på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanksje du kan finne noen som har lyst til og passe hund et par dager i uka? Finnes jo en del hunde og tur glade mennesker som kanskje ikke har tid eller mulighet til og ha selv. Eller om hovedproblemet er mindre tid til tur så kan du jo feks kjøpe en kløv så hun får jobbet litt, selv på kortere turer inne i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kunne ikke evt ha prøvd å finne navn og nummer, evt hjemmesider, til litt folk i hundekjøringsmiljø i Oslo, for så å høre med noen der om de evt ville hatt henne på prøve/passet henne til du var kommet i orden og funnet ut hvor mye tid du hadde, for så å se om det var best at de tok henne over, eller at du da kunne få henne tilbake? Er jo en mulighet, iallefall, hvis du hadde funnet det rette mennesket. :getlost:

Edit: skriveleifs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis du vil så klarer du helt fint å gi hunden din et aktivt liv både i Oslo og Trondheim.

Jeg bodde i Trondheim før, og bor nå i Oslo, har hatt hund begge plassene. Jeg synes Oslo er en fin by å ha hund i. Det er flere hunder, og det virker som det er mer godtatt å ta med hund på kollektiv transport og sånn i Oslo. Jeg er i marka stort sett hver dag med hunden min. Du kommer deg opp til Maridalen med buss, sognsvann med bane og det er mange andre steder det er fint å gå tur som du kommer deg til med kollektivt.

Som andre her også sier så kan du være litt strategisk med hvor du bosetter deg. Jeg bor på Bjølsen, og selv om det er nære sentrum er det ikke lange biten opp til Maridalen hvor du kan gå i timevis på masse stier og turveier. Hvis du går på stier treffer du nesten ikke folk, og det er helt herlig å se hvor fin Oslomarka er, som ligger så nært til Oslo sentrum. Sånn er det også i Trondheim. Bosetter du deg på dragvoll/moholt siden eller byåsen siden har du masse turmuligheter rett utenfor huset. Så jeg ville ikke sett så negativt på å bo i by med hund, det går faktisk kjempefint. Så har du flere muligheter til å gå kurs, være med på treff osv fordi det er mer som skjer i byene :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kunne ikke evt ha prøvd å finne navn og nummer, evt hjemmesider, til litt folk i hundekjøringsmiljø i Oslo, for så å høre med noen der om de evt ville hatt henne på prøve/passet henne til du var kommet i orden og funnet ut hvor mye tid du hadde, for så å se om det var best at de tok henne over, eller at du da kunne få henne tilbake? Er jo en mulighet, iallefall, hvis du hadde funnet det rette mennesket. :flowers:

Edit: skriveleifs

Vet at min søster en periode var på utkikk etter en hund å bruke i snørekjøring.. vet ikke hvordan det ligger an nå men kan alltids sjekke.

Selv er jeg også interessert i å prøve meg litt, og skal det med lille hunden min.. men det er jo ikke noe å satse på :wub:

Men det er nok flere som oss. Og da vil jo Tila få brukt seg, og du slipper og tenke på det. Ellers så har du som sagt hundeluftere.. både profesjonelle og tilfeldig mennesker som går mye tur med hunden sin og gjerne tar med en ekstra en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...