Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge/ gi bort Tila?


pippin

Recommended Posts

Ja.. Jeg får dårlig samvittighet ovenfor Tila når jeg tenker på neste år.. :yawn: For da kommer vi til å flytte til by. Enten Oslo eller i Trondheim. Og jeg har ikke hjerte til å ta henne med i byen for jeg VET hun ikke kommer til å trives der. Hun bør få bo litt landlig til synes jeg. Hun elsker jo å løpe. Og vi har ikke bil og derfor ikke mulighet til å kjøre et stykke for å komme litt landlig til.

Selv om hun kanskje blir gitt bort til noen andre så har det vært godt for henne å komme til oss. Da hun kom hit var hun redd ganske mye, og SVÆRT skeptisk til andre folk. Nå har hun "løsnet" en hel del og er ikke redd folk lengre. Bare litt småskeptisk til enkelte. Hun har fått utfolde seg mye og vært på hundrevis av lange turer. Fordi jeg har hatt mye tid med henne.

Men når jeg skal begynne å studere kommer hun til å savne all aktiviteten. Og jeg har ikke samvittighet til å holde på denne fine jenta da.. :yes: Det ville vært egoistiskt av meg..

Så jeg vil vel egentlig høre hva dere synes?

Det er jo trist at hun må skifte hjem enda en gang, men tror hun også hadde hatt godt av å være med andre huskyer. Kanskje få mulighet til å trekke i et lite spann. Hun er ganske ivrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor mye Tila er vant til å få av aktivisering og mosjon, men vi er veldig mange hundeeiere i Oslo som klarer å gi våre hunder et godt liv.

Det er mye mark i Oslo, som en kan komme seg til ganske greit med kollektivtransport. Du kan jo også være litt strategisk med hvor du bosetter deg, du må ikke bo på Grünerløkka.

Jeg har bodd i Trondheim, riktignok uten hund, men en kommer seg til marka uten bil der også.

Det er selvfølgelig forskjell på å ha skogen ved stuedøra, og å måtte kjøre med buss i 34 minutter - men en må jo også justere livet sitt noe etter hunden en har, og noen ganger krever det mer innsats enn andre ganger.

Båndtvangen gir sine restriksjoner, selvfølgelig, men det gjelder vel de fleste steder i landet.

Men som sagt, jeg kjenner ikke hunden din og hva hun er vant til, så mulig hun er en av de få som ikke kan få et godt hundeliv ved å bo i en by.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kommer jo litt an på hvor i byen du bosetter deg da :yawn: Jeg har bodd i Oslo Øst med Siberian Husky i leilighet jeg. Det gikk helt fint (hunden er stille, det er et must at den ikke uler/bjeffer mye). Bodde slik at jeg kunne gå hjemmefra og ut i marka. Måtte bruke godt over 20 min med bane til sentrum, men det var verdt det. Nå har jeg flyttet på landet igjen, Byliv er ikke noe for meg (bikkja taklet det bedre enn meg) :yes: (og så har hundeholdet blitt LITT utvidet, ikke plass til en hel gjeng i en 30 kvm leilighet...)

Hadde den samme hunden da jeg studerte. Satt ofte hjemme og leste i stedet for på lesesalen. La opp dagen slik at hvis jeg skulle bort på kvelden og ikke kunne ta med bikkja (tok den som oftest med) så var jeg hjemme på dagen. Ikke så mye obligatorisk deltagelse i min utdannelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg vet jo at man må justere seg etter hundens behov. Men jeg er redd jeg ikke klarer å gi henne nok tid. Jeg får i tillegg masse studier jeg må jobbe med. Det blir en del ekstra timer på skolen tenker jeg. Og mannen i huset skal også ut å jobbe.

Nå er hun jo vant med dager med ro og dager med turer. Det varierer veldig. Og hun er veldig flink, selv om hun maser litt når det ikke skjer noe spesielt.

Jeg vil bare hun skal ha det så godt som mulig. :yawn:

Men jeg vil jo heller ikke gi henne ifra meg. Har blitt glad i bæra.. Men jeg må nesten tenke på hennes beste først føler jeg.

Nå er ingenting bestemt enda da.. Men jeg har det i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si som Emma, det er ikke veldig begrensende her i Oslo. Selv bor jeg heldig til på Skøyen så jeg har gangavstand til marka (tar ca 45min å gå til Røa, hvor marka starter) og det er svært lett å komme seg ut til marka på alle sider med off.komm.

Det er aktivt hundemiljø her, både i byen og på alle kanter, det er til og med et hundekjøringsmiljø rett utenfor byen, så vidt jeg vet (kolbotn-traktene).

Jeg har selv bare hatt hund på landet tidligere, men ble gledelig overrasket over hvor "grønt" det er i byen her, og hvor lett det er å få gått turer både på sti og grusvei selv nesten midt i byen.

Så jeg vil anbefale deg å prøve å finne bosted ikke midt i værste gørra i indre sentrum, så du slipper kvartalene av asfalt denne består av, og ta med deg hunden din. Gi det et helhjertet forsøk, og ta avgjørelsen om du må omplassere henne først etter du har prøvd :yes: Jeg har tro på at det går mye bedre enn du frykter!

Nå vet ikke jeg hvor du skal studere hen, men er det Blindern kan du jo bo på den siden av byen, altså Sogn, Kringsjå osv, og der ER marka utafor vinduet :yawn:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sånn helt ærlig tror jeg egentlig det er et spørsmål om hva du har lyst til. Vil du ha hund, så får du det til. Jeg tror aldri jeg noen gang vil ha så mye tid til hund og turer i marka som nå som jeg er student. Jada, man "må" på forelesninger, har obligatoriske innleveringer, mye lesing og eksamen. Men sånn i det store og det hele står du (på de fleste studier) veldig fritt til hvordan du disponerer tida di. Jeg bor i Trondheim og har 5 min gange til skogen og 15 min gange til lysløype og kan å gå ned til sentrum på 30 min. eller ta bussen (at jeg oftest kjører er en annen sak :yawn: ). Du trenger ikke bo midt i sentrum eller på studenthybel for å være student, og du trenger ikke bo langt uti gokk for å ha hund. Nå kjenner jo ikke jeg hunden din da, så det kan være noe spesielt som gjør at hun ikke vil trives i et annet miljø. Men sånn generelt sett vil jeg si det er opp til deg. Hva vil du? Vil du ha hund så klarer du det :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor selv i Bærum.. og nei det er ikke så himla dyrt for hybel eller leilighet her. Bor da på Eiksmarka så jeg har t-banen rett ved og den går direkte ned til byen. Har selv studert to semester ved Universitet og Høgskolen.. ikke noe problem!

Og jeg bor rett ved Nordmarka. Tar 20min å gå før jeg er skikkelig i skogen, men det er jorder før det. Her er det flott å ha hund, det er også hundetreninger i området hvis man vil slite ut hunden litt mentalt.

Jeg tror heller spørsmålet er om du vil ha hund ved siden av studier eller ikke. For vil du, så klarer du det fint! Og man MÅ ikke studere i byer, selv skal jeg komme meg vekk fra store skoler for det funker ikke for meg, og blir nok å dra til Hønefoss til høsten 2010.

Men vil du virkelig ha henne, så får du det til. Har du litt bedre råd så finnes det også hundeluftere som tar hunden din på en daglig tur 5 dager i uken, 2700kr/mnd var prisen der jeg selv jobbet. Og det vil jo lette både på samvittigheten din og behovene til Tila.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og en hund som elsker å løpe, og har heller ikke bil. Skal flytte til oslo etterhvert, og da er det jo bare å ta banen opp i marka etc, ikke noe problem :yawn:

Blir som Therese sier, vil du ha hund så klarer du det. At du i det hele tatt vurderer omplassering er jo en tankevekker synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg personlig ville ikke sett på flytting som grunn for å omplassere hundene mine. Hvis jeg måtte ha flyttet, ville jeg prøvd å finne noen hundevennlige områder å bosette meg på, kanskje i utkanten av bykjernen. Men tid er et annet tema. Du sier du skal jobbe mye med studier osv, så her må du tenke relalistisk og finne ut hvor mye tid du bruker daglig på hund, og på jobb/studie. Mange har hund og studerer/jobber samtidig og det går fint. Hunden tilpasser seg bra, og kan takle noen rolige dager. Men hvis du vet at du kommer til å jobbe 8-18 hver dag feks, og vet at hunden vil få for lite oppmerksomhet og aktivitet over lange perioder, så er det flott at du ser dette, og kan gi hunden et bedre alternativ.

Det er ingen skam å omplassere en hund hvis man ikke kan gi hunden det den trenger. Og jo før jo heller egentlig. Å ta hunden med til byen når du vet at det blir mye jobb og bortetid i lang tid, og lar hunden ligge i leiligheta i flere måneder før du omplasserer, syns jeg er litt dårlig iforhold til hunden. Da er det best å finne nytt hjem før dette skjer.

Lykke til med vurderingen. Håper du finner ut av det :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djervekvinnen: Ja jeg føler på den måte at hvis hun skal omplasseres så synes jeg det beste for henne er å gjøre det FØR vi flytter. Men jeg vet jo ikke nøyaktig hvor mye jeg kommer til å jobbe. Og jeg må også bo hjemme den første tiden fordi jeg ikke har penger til leilighet. Så da må jeg bo hjemme til jeg har fått meg jobb også.. Og den ene familien min er allergiske, og den andre har en hund som ikke går så godt overens med andre hunder..

Jeg får tenke skikkelig på dette.. Vil det beste for Tilajenta jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du studere ved Dragvoll, ligger ikke det mange metrene unna populære turområder og store jorder med mulighet for å slippe hunden. TØH ligger heller ikke så langt unna, og i nærheten av Gløshaugen er det også en stor fin mark. Vi bodde selv i Trondheim i nesten et år, da med to hunder. Gikk helt fint det; med god mulighet til å løpe løs og kose seg! Du trenger ikke bosette deg midt i svarteste sentrum liksom, men så ligger heller ikke skolene der... :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart er grunnen manglende tid er det jo bra du vurderer hva som er best for hun.Men,er det mest for det er by så er det ikke nå ille med hund i by altså :yawn:

Bor i Trondheim og kjører ikke bil.Går overalt vi eller sitter på med venner til marka og kan ta buss så klart.Sentralt her kun 15 minutter til byen men,også 15 minutter gåavstand til kjempe fin tursti.Masse muligheter til ha hunden løs mi er for det meste alltid løs hun.

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal muligens studere ved NKF.. Altså ganske så midt i byen det. Men det er ikke mest fordi det er by nei. Det har ikke NOE å si for meg om jeg hadde bodd på landet eller i midtbyen. :getlost:

Men fordi hun mest sannsynligvis ikke kommer til å trives så veldig godt der. Og jeg er som sagt mest bekymret pga tiden jeg går glipp av. Med henne altså. Vi må jo som sagt bo hjemme. Jeg må pendle hver dag og jeg vet ikke når jeg måtte slutte på dagene. Og i tillegg må jeg ha meg deltidsjobb. Så da føler jeg det ikke blir rett ovenfor henne, at hun ikke får det hun trenger for å være 100% fornøyd og jeg ha god samvittighet.

Men jeg kommer jo til å tenke mye på dette. Men slik som jeg ser det akkurat nå så føler jeg hun ville hatt det bedre utenfor byen, med noen som har masse tid å bruke på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanksje du kan finne noen som har lyst til og passe hund et par dager i uka? Finnes jo en del hunde og tur glade mennesker som kanskje ikke har tid eller mulighet til og ha selv. Eller om hovedproblemet er mindre tid til tur så kan du jo feks kjøpe en kløv så hun får jobbet litt, selv på kortere turer inne i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kunne ikke evt ha prøvd å finne navn og nummer, evt hjemmesider, til litt folk i hundekjøringsmiljø i Oslo, for så å høre med noen der om de evt ville hatt henne på prøve/passet henne til du var kommet i orden og funnet ut hvor mye tid du hadde, for så å se om det var best at de tok henne over, eller at du da kunne få henne tilbake? Er jo en mulighet, iallefall, hvis du hadde funnet det rette mennesket. :getlost:

Edit: skriveleifs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis du vil så klarer du helt fint å gi hunden din et aktivt liv både i Oslo og Trondheim.

Jeg bodde i Trondheim før, og bor nå i Oslo, har hatt hund begge plassene. Jeg synes Oslo er en fin by å ha hund i. Det er flere hunder, og det virker som det er mer godtatt å ta med hund på kollektiv transport og sånn i Oslo. Jeg er i marka stort sett hver dag med hunden min. Du kommer deg opp til Maridalen med buss, sognsvann med bane og det er mange andre steder det er fint å gå tur som du kommer deg til med kollektivt.

Som andre her også sier så kan du være litt strategisk med hvor du bosetter deg. Jeg bor på Bjølsen, og selv om det er nære sentrum er det ikke lange biten opp til Maridalen hvor du kan gå i timevis på masse stier og turveier. Hvis du går på stier treffer du nesten ikke folk, og det er helt herlig å se hvor fin Oslomarka er, som ligger så nært til Oslo sentrum. Sånn er det også i Trondheim. Bosetter du deg på dragvoll/moholt siden eller byåsen siden har du masse turmuligheter rett utenfor huset. Så jeg ville ikke sett så negativt på å bo i by med hund, det går faktisk kjempefint. Så har du flere muligheter til å gå kurs, være med på treff osv fordi det er mer som skjer i byene :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kunne ikke evt ha prøvd å finne navn og nummer, evt hjemmesider, til litt folk i hundekjøringsmiljø i Oslo, for så å høre med noen der om de evt ville hatt henne på prøve/passet henne til du var kommet i orden og funnet ut hvor mye tid du hadde, for så å se om det var best at de tok henne over, eller at du da kunne få henne tilbake? Er jo en mulighet, iallefall, hvis du hadde funnet det rette mennesket. :flowers:

Edit: skriveleifs

Vet at min søster en periode var på utkikk etter en hund å bruke i snørekjøring.. vet ikke hvordan det ligger an nå men kan alltids sjekke.

Selv er jeg også interessert i å prøve meg litt, og skal det med lille hunden min.. men det er jo ikke noe å satse på :wub:

Men det er nok flere som oss. Og da vil jo Tila få brukt seg, og du slipper og tenke på det. Ellers så har du som sagt hundeluftere.. både profesjonelle og tilfeldig mennesker som går mye tur med hunden sin og gjerne tar med en ekstra en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...