Gå til innhold
Hundesonen.no

Til klikkerfolk


Ka

Recommended Posts

  • Svar 205
  • Created
  • Siste svar
Astrid: tror ikke det er så lurt å dra opp alle verdens navn her på forumet...

Kan jo være du en gang har missforstått hva de mener også skriver du det du tror og hvem du har hørt/lært det av her på sonen.

greit det :) Jeg ville bare si at det finnes faktisk flere gode hundemennesker her i verden :( Mange som er flinke, som man kan skryte av. Jeg sier det bare som det var, og hva jeg hørte på et kurs :( Hvorfor skal folk bare henge seg opp i det negative?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

greit det :) Jeg ville bare si at det finnes faktisk flere gode hundemennesker her i verden :( Mange som er flinke, som man kan skryte av. Jeg sier det bare som det var, og hva jeg hørte på et kurs :( Hvorfor skal folk bare henge seg opp i det negative?

Er ikke snakk om å henge seg opp i det negative, men det som er FEIL! I 99,99% og sikkert enda flere av tilfellene kan det ikke forsvares under noen omstendigheter å slippe sammen hunder for å ordne opp selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Sheriff' date=' inget poeng i å dra opp navn på folk og påstå at de har sagt ting. Det du viste til ovenfor er jeg rimelig sikker på at du har dratt ut av en sammenheng, og da blir det feil å bruke det til å støtte opp under argumentet ditt..[/quote']

ok, daså :) Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor folk skal ta ting så negativt. Er det ikke lov å si hva man har fått hørt på kurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe i veien med det, men jeg bare anbefaler deg å ikke bruke navn...det er så kjedelig hvis du sier noe du kanskje har missforstått.

Ikke noe negativt i det.

hvis du ikke vil det så :) Jeg sa bare det jeg hadde hørt jeg. Men jeg kan holde kjeft jeg :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, nå har jeg lest gjennom hele diskusjonen her (noe må jeg jo gjøre når jeg er syk). Og. Jeg har sittet på fingrene en liten stund nå, for det er en del jeg har hatt lyst til å kommentere, men jeg har funnet ut at det beste er å bare holde kjeft, nå som jeg kommer inn såpass seint i diskusjonen.

Jeg har ikke hatt mulighet til å være på sonen på noen dager nå, har rett og slett hatt det alt for travelt. Derfor har jeg heller ikke fått deltatt i denne diskusjonen.

En ting tar jeg meg friheten til å kommentere dog - og det er dette:

men hva hvis f.eks hunden er igang med å jokke på beinet eller noe da? Bare tar dere den vekk, uten å gi det noen konsekvenser? Det med timeouten der tviler jeg på at funker. F.eks wesminster trener jo sånn, og hun får jo ikke hunden til å slutte å jokke. Jeg tillater hvertfall ikke jokking. Men så har ikke min hund noen gang gjort det :(

For det første, så syns jeg det er dårlig gjort å dra inn meg og min hund som et eksempel på noe negativt i en diskusjon hvor jeg ikke har sagt en dritt. Jeg ville aldri dratt fram deg og Vicky (eller noen andre for den saks skyld) på en negativ måte i en diskusjon hvor du ikke deltar (positive ting derimot, det er en annen sak).

For det andre, så skulle jeg ønske at du selv hadde fått prøvd å ta henne for å ri. Da hadde du nok tvert fått andre meninger om akkurat dette temaet.

Hvis Tinka rir på meg, så er det fordi hun er stressa. Hunder har forskjellige måter å vise stress på (eller, alle kan vise det likedan, men hunder bruker ofte spesielt en måte å vise stress på). Tinkas måte er å ri. Det ideelle da, er selvsagt å fjerne stressårsaken. Og det hender at det lar seg gjøre - f.eks. kan jeg fylle opp vannskåla igjen hvis hun er stressa pga tørste.

Andre stressårsaker derimot, er vanskelige å fjerne sånn helt umiddelbart, sånn som f.eks. når hun snart skal ha løpetid og er full av hormoner og energi - da kan jeg fjerne stressårsaken ved å gi henne aktivisering. Dog er det litt vanskelig å bare sånn helt uten videre gi henne en og en halv times lydighetstrening på et øyeblikk - derfor må jeg i sånne situasjoner få slutt på selve adferden (å ri på meg) og deretter gå ut en tur og aktivisere henne sånn at hun blir sliten og ikke stressa.

Da er spørsmålet - hvordan skal jeg få slutt på denne adferden fortest mulig? Sånn som jeg ser det fins det tre "grove" muligheter:

1. På en eller annen måte ta henne for det (klyp i øret, sprut fra sitronflaske osv).

2. Ignorere det (snu ryggen til og ikke gi henne oppmerksomhet før hun står plantet med alle bena på bakken).

3. Gi henne time-out (binde henne fast i f.eks. et tre, gå unna, la henne roe seg ned litt og gå tilbake og fortsette turen).

Før jeg ble klikkertrener og Tinka ble klikkerhund brukte jeg den første metoden på henne når hun red. Dette gjorde henne bare mer stressa, i tillegg til at hun fikk oppmerksomhet for å ri, og resulterte i at hun bare red enda mer og ble helt febrilsk.

Så en dag bestemte jeg meg for å bare snu ryggen til henne når hun gjorde det. Hva skjedde? Hun stoppet nesten med en gang! Neste gang stoppet hun også nesten med en gang, og gangen etter der stoppet hun med en gang. Å ignorere - metode to altså - fungerte supert.

Når jeg har mulighet til det, bruker jeg metode tre - å gi henne time-out. Det er helt klart det mest effektive, men det er også den metoden som er mest avhengig av omgivelsene (vanskelig å binde henne fast i et tre om vi står på en åker liksom).

Til slutt må jeg legge til noen ting:

- Nå høres det ut som om Tinka er en hund som ikke gjør annet enn å ri, men det er ikke sant. Hun rir pga ekstra hormoner og energi før og under løpetida, og hun kan ri om det skjer noe særskilt som gjør henne stressa (som f.eks. hvis hun er tørst og vannskåla er tom).

- Å ta symptomene gir ikke en slutt på selve kjernen av problemet (Tinka ville fremdeles ha vært stresset om det å ta henne for å ri hadde funket, og hun hadde sluttet å ri for godt liksom).

- Unnskyld for at jeg tar opp denne diskusjonen igjen, men når noen urettferdig kritiserer meg og min hund når jeg ikke har mulighet til å komme å forklare, da blir jeg sint. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, nå har jeg lest gjennom hele diskusjonen her (noe må jeg jo gjøre når jeg er syk). Og. Jeg har sittet på fingrene en liten stund nå, for det er en del jeg har hatt lyst til å kommentere, men jeg har funnet ut at det beste er å bare holde kjeft, nå som jeg kommer inn såpass seint i diskusjonen.

Jeg har ikke hatt mulighet til å være på sonen på noen dager nå, har rett og slett hatt det alt for travelt. Derfor har jeg heller ikke fått deltatt i denne diskusjonen.

En ting tar jeg meg friheten til å kommentere dog - og det er dette:

For det første, så syns jeg det er dårlig gjort å dra inn meg og min hund som et eksempel på noe negativt i en diskusjon hvor jeg ikke har sagt en dritt. Jeg ville aldri dratt fram deg og Vicky (eller noen andre for den saks skyld) på en negativ måte i en diskusjon hvor du ikke deltar (positive ting derimot, det er en annen sak).

For det andre, så skulle jeg ønske at du selv hadde fått prøvd å ta henne for å ri. Da hadde du nok tvert fått andre meninger om akkurat dette temaet.

Hvis Tinka rir på meg, så er det fordi hun er stressa. Hunder har forskjellige måter å vise stress på (eller, alle kan vise det likedan, men hunder bruker ofte spesielt en måte å vise stress på). Tinkas måte er å ri. Det ideelle da, er selvsagt å fjerne stressårsaken. Og det hender at det lar seg gjøre - f.eks. kan jeg fylle opp vannskåla igjen hvis hun er stressa pga tørste.

Andre stressårsaker derimot, er vanskelige å fjerne sånn helt umiddelbart, sånn som f.eks. når hun snart skal ha løpetid og er full av hormoner og energi - da kan jeg fjerne stressårsaken ved å gi henne aktivisering. Dog er det litt vanskelig å bare sånn helt uten videre gi henne en og en halv times lydighetstrening på et øyeblikk - derfor må jeg i sånne situasjoner få slutt på selve adferden (å ri på meg) og deretter gå ut en tur og aktivisere henne sånn at hun blir sliten og ikke stressa.

Da er spørsmålet - hvordan skal jeg få slutt på denne adferden fortest mulig? Sånn som jeg ser det fins det tre "grove" muligheter:

1. På en eller annen måte ta henne for det (klyp i øret, sprut fra sitronflaske osv).

2. Ignorere det (snu ryggen til og ikke gi henne oppmerksomhet før hun står plantet med alle bena på bakken).

3. Gi henne time-out (binde henne fast i f.eks. et tre, gå unna, la henne roe seg ned litt og gå tilbake og fortsette turen).

Før jeg ble klikkertrener og Tinka ble klikkerhund brukte jeg den første metoden på henne når hun red. Dette gjorde henne bare mer stressa, i tillegg til at hun fikk oppmerksomhet for å ri, og resulterte i at hun bare red enda mer og ble helt febrilsk.

Så en dag bestemte jeg meg for å bare snu ryggen til henne når hun gjorde det. Hva skjedde? Hun stoppet nesten med en gang! Neste gang stoppet hun også nesten med en gang, og gangen etter der stoppet hun med en gang. Å ignorere - metode to altså - fungerte supert.

Når jeg har mulighet til det, bruker jeg metode tre - å gi henne time-out. Det er helt klart det mest effektive, men det er også den metoden som er mest avhengig av omgivelsene (vanskelig å binde henne fast i et tre om vi står på en åker liksom).

Til slutt må jeg legge til noen ting:

- Nå høres det ut som om Tinka er en hund som ikke gjør annet enn å ri, men det er ikke sant. Hun rir pga ekstra hormoner og energi før og under løpetida, og hun kan ri om det skjer noe særskilt som gjør henne stressa (som f.eks. hvis hun er tørst og vannskåla er tom).

- Å ta symptomene gir ikke en slutt på selve kjernen av problemet (Tinka ville fremdeles ha vært stresset om det å ta henne for å ri hadde funket, og hun hadde sluttet å ri for godt liksom).

- Unnskyld for at jeg tar opp denne diskusjonen igjen, men når noen urettferdig kritiserer meg og min hund når jeg ikke har mulighet til å komme å forklare, da blir jeg sint. :wink:

det er greit wes :( Skjønner hva du mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å passe en hund (engelsk setter) som rir veldig masse.

Jeg har prøvd dette med å overse ham. Det nytter ikke uansett hva jeg gjør...Dette er ikke bare vanlig riding. Han KLORER seg fast i armen/hofta di og står og jokker og jokker. Jeg har stått med ryggen til og snudd meg når han begynte..Men da klorte han seg bare helt fast og sto der i sikkert 5 minutter og styrte på. Jeg prøvde å bare dytte ham ned og SÅ overse ham men da hoppet han bare opp igjen(pluss at det er vanskelig å dytte 20 kg hund ned som KLORER seg fast i deg) jeg hadde svære røde arr etter ham...Tilslutt tok jeg tak i halsbåndet hans,dro hodet nedover (slik at han MÅTTE slippe taket på meg og holdt ham der til han roa seg..Har ikke peiling på hva jeg skulle gjøre jeg...Han begynner slik hvis han stresser eller girer seg opp..Hvis jeg løper med ham så blir han så gira at han hobber og jokker..slitsomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å passe en hund (engelsk setter) som rir veldig masse.

Jeg har prøvd dette med å overse ham. Det nytter ikke uansett hva jeg gjør...Dette er ikke bare vanlig riding. Han KLORER seg fast i armen/hofta di og står og jokker og jokker. Jeg har stått med ryggen til og snudd meg når han begynte..Men da klorte han seg bare helt fast og sto der i sikkert 5 minutter og styrte på. Jeg prøvde å bare dytte ham ned og SÅ overse ham men da hoppet han bare opp igjen(pluss at det er vanskelig å dytte 20 kg hund ned som KLORER seg fast i deg) jeg hadde svære røde arr etter ham...Tilslutt tok jeg tak i halsbåndet hans,dro hodet nedover (slik at han MÅTTE slippe taket på meg og holdt ham der til han roa seg..Har ikke peiling på hva jeg skulle gjøre jeg...Han begynner slik hvis han stresser eller girer seg opp..Hvis jeg løper med ham så blir han så gira at han hobber og jokker..slitsomt!

Hva med å gi ham en timeout?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...