Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne milt på hund


Nirm

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Ja, jeg har fjernet milten på en av mine.

Hun hadde kreft, og vi håpet i det lengste at det kun var kreft der... Men det var det ikke - det var litt overalt. Hun levde ikke så veldig lenge etterpå, men sånn etter operasjonen kom hun seg jo fort og elegant. (Akkurat like greit som når hun fjernet livmoren)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skjønt at prognosene er svært dårlige ja... Fant et sted at det var gjennomsnittlig 3 mnd levetid etter diagnose. Slik som jeg skjønte det på dyrlegen, var dette en kreftform som oftest kom med spredning?

Jeg har googlet litt, og har vel egentlig funnet de svarene jeg ikke ville ha. Det går hurtig har jeg forstått. Men er hundene veldig syke på slutten? Eneste hunden jeg veit noe om var veldig syk på slutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

årsaken til at milten fjernes,vil være vesentlig for hundens helse og levetid i etterkant! kreft i milten er visst nok forbundet med spredning (dessverre..), men dersom man fjerner milten f.eks fordi den ødelegger produksjonen av cellene som gjør at blodet koagulerer, vil nok prognosen vær bedre! men dersom en fjerner milten vil det være nødvendig med vaksiner for både ditt og datt resten av livet, ettersom fjerningen ødelegger imunforsvaret.

håper hunden din blir bra igjen:) LYKKE TIL!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For mange år siden var det en irsk ulvehund som fjernet milten pga en blodansamling, da veide milten 11kg (om trent en corgi liksom..)den hunden levde ett langt og lykkelig liv etterpå, så jeg tror det er avhengig av årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske at vet'en vår snakket om sjanse på 1:3 at det ikke var spredning hvis man har kreft i det området.. Så ja - ikke særlig gode odds, da.

Milten må min veide over 2 kilo, og det er mye på en liten skye terrier, da...

Men ja, hun ble skikkelig dårlig på slutten, og så mye kreft i hele buken at vi valgte å avlive henne når vi merket at også fordøyelsesorganene var påvirket (hun greide nesten ikke å bærsje). Og liten tvil om at hun var døende i almenntilstanden også.

Tviler på om jeg hadde operert en hund for det igjen. Men samtidig så VET man jo ikke, og det er så lett å gi vet'en okey for å "åpne og kikke" også...

Beklager at jeg ikke har noen positive ting å si om dette.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene tispe fikk milten fjernet rundt påsketider iår. Hun hadde, antakelig på grunn av svulsten, også nedsatt lever og nyrefunksjon. Det ble tatt biopsi av alt. Svulsten var godartet, nyrer ok, men lever på vei mot svikt.

Noen dager etter operasjonen utviklet hun livmorbetennelse og måtte inn igjen og ta denne også. Hun var syk lenge; slapp, utmattet, forferdelig tynn, faktisk helt skrapet. Jeg tror aldri jeg har sett tynnere hund. Hun sov veldig mye, når hun ikke sov lå hun bare og fulgte med oss andre. Vi hadde bare bittesmå tisseturer i hagen. Heldigvis spiste hun godt.

I sommer var hun mer eller mindre fit for fight igjen, dog begrenset jeg henne en del.

Idag er hun helt bananas, den sprekeste og mest "gærne" av de jeg har.

Det eneste jeg kan se fysisk er at hun bygger dårlig med muskler. Hun har omtrent ingen musklatur igjen i hodet og hals, veldig lite rundt skuldrene og frambein, noe mage og side men lårene har faktisk bygd seg ganske bra opp.

Hun har vist en smule nedsatt immnuforsvar som har gitt seg utslag i bla en heftig øyebetennelse, litt i ører og noe pelsavfall. Men vet var ikke veldig bekymret over det da alt annet viser veldig god progresjon. Hun ble seff behandlet for "det andre" og er nå kvitt det igjen. Alle kontroller hittil har bare vist bedring. Jeg håper det fortsetter slik og at hun blir en riktig gammel dame. Hun var 8 1/2 da dette skjedde.

Hun får pr idag ikke noe ekstra pga manglende milt, men hun får spes.fòr og medisinering pga leveren.

Lykke til med din hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

God bedring til Nirm! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde tydelige mage/buksmerter veldig akutt, vi hastet til vet og de åpnet for å se, og opererte, dagen etter. Og hun ble så frisk hun kan være selv om hun også hadde en del andre "ting".

Håper det samme blir tilfellet for Nirm, at svulsten er god og milten fjernes uten komplikasjoner.

Indiana sender bli frisk-vibber :P

Lykke, lykke til og en stor klem til deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er Nirm operert. Milt er fjernet, og biopsi av lever tatt (han har jo denne levergreia si og...). Operasjonen gikk bra, han sover enda og kommer hjem i morgen. Det er tatt vevsprøver av svulsten, og svar på den kommer i løpet av uka.

Men. Det kunne ha vært verre beskjeder å få. Dyrlegen fant faktisk ingen tegn til spredning i han, og mente at om denne er ondartet, så kan det hende vi har fått oppdaget og fjernet den før den har fått spredd seg. Men det vites ikke noe sikkert enda. Det er i hvert fall bedre å høre at de ikke har funnet noe mer, enn at de har funnet masse rart...

Han var i fin form da jeg leverte han. Sov i bilen i natt, og brukte lunsjen til å plage kollegaer om kos, fortelle høylytt om hva han mener om fravær av kos og løpe rundt tulling på en gressflekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...