Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne milt på hund


Nirm

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Ja, jeg har fjernet milten på en av mine.

Hun hadde kreft, og vi håpet i det lengste at det kun var kreft der... Men det var det ikke - det var litt overalt. Hun levde ikke så veldig lenge etterpå, men sånn etter operasjonen kom hun seg jo fort og elegant. (Akkurat like greit som når hun fjernet livmoren)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skjønt at prognosene er svært dårlige ja... Fant et sted at det var gjennomsnittlig 3 mnd levetid etter diagnose. Slik som jeg skjønte det på dyrlegen, var dette en kreftform som oftest kom med spredning?

Jeg har googlet litt, og har vel egentlig funnet de svarene jeg ikke ville ha. Det går hurtig har jeg forstått. Men er hundene veldig syke på slutten? Eneste hunden jeg veit noe om var veldig syk på slutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

årsaken til at milten fjernes,vil være vesentlig for hundens helse og levetid i etterkant! kreft i milten er visst nok forbundet med spredning (dessverre..), men dersom man fjerner milten f.eks fordi den ødelegger produksjonen av cellene som gjør at blodet koagulerer, vil nok prognosen vær bedre! men dersom en fjerner milten vil det være nødvendig med vaksiner for både ditt og datt resten av livet, ettersom fjerningen ødelegger imunforsvaret.

håper hunden din blir bra igjen:) LYKKE TIL!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For mange år siden var det en irsk ulvehund som fjernet milten pga en blodansamling, da veide milten 11kg (om trent en corgi liksom..)den hunden levde ett langt og lykkelig liv etterpå, så jeg tror det er avhengig av årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske at vet'en vår snakket om sjanse på 1:3 at det ikke var spredning hvis man har kreft i det området.. Så ja - ikke særlig gode odds, da.

Milten må min veide over 2 kilo, og det er mye på en liten skye terrier, da...

Men ja, hun ble skikkelig dårlig på slutten, og så mye kreft i hele buken at vi valgte å avlive henne når vi merket at også fordøyelsesorganene var påvirket (hun greide nesten ikke å bærsje). Og liten tvil om at hun var døende i almenntilstanden også.

Tviler på om jeg hadde operert en hund for det igjen. Men samtidig så VET man jo ikke, og det er så lett å gi vet'en okey for å "åpne og kikke" også...

Beklager at jeg ikke har noen positive ting å si om dette.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene tispe fikk milten fjernet rundt påsketider iår. Hun hadde, antakelig på grunn av svulsten, også nedsatt lever og nyrefunksjon. Det ble tatt biopsi av alt. Svulsten var godartet, nyrer ok, men lever på vei mot svikt.

Noen dager etter operasjonen utviklet hun livmorbetennelse og måtte inn igjen og ta denne også. Hun var syk lenge; slapp, utmattet, forferdelig tynn, faktisk helt skrapet. Jeg tror aldri jeg har sett tynnere hund. Hun sov veldig mye, når hun ikke sov lå hun bare og fulgte med oss andre. Vi hadde bare bittesmå tisseturer i hagen. Heldigvis spiste hun godt.

I sommer var hun mer eller mindre fit for fight igjen, dog begrenset jeg henne en del.

Idag er hun helt bananas, den sprekeste og mest "gærne" av de jeg har.

Det eneste jeg kan se fysisk er at hun bygger dårlig med muskler. Hun har omtrent ingen musklatur igjen i hodet og hals, veldig lite rundt skuldrene og frambein, noe mage og side men lårene har faktisk bygd seg ganske bra opp.

Hun har vist en smule nedsatt immnuforsvar som har gitt seg utslag i bla en heftig øyebetennelse, litt i ører og noe pelsavfall. Men vet var ikke veldig bekymret over det da alt annet viser veldig god progresjon. Hun ble seff behandlet for "det andre" og er nå kvitt det igjen. Alle kontroller hittil har bare vist bedring. Jeg håper det fortsetter slik og at hun blir en riktig gammel dame. Hun var 8 1/2 da dette skjedde.

Hun får pr idag ikke noe ekstra pga manglende milt, men hun får spes.fòr og medisinering pga leveren.

Lykke til med din hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

God bedring til Nirm! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde tydelige mage/buksmerter veldig akutt, vi hastet til vet og de åpnet for å se, og opererte, dagen etter. Og hun ble så frisk hun kan være selv om hun også hadde en del andre "ting".

Håper det samme blir tilfellet for Nirm, at svulsten er god og milten fjernes uten komplikasjoner.

Indiana sender bli frisk-vibber :P

Lykke, lykke til og en stor klem til deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er Nirm operert. Milt er fjernet, og biopsi av lever tatt (han har jo denne levergreia si og...). Operasjonen gikk bra, han sover enda og kommer hjem i morgen. Det er tatt vevsprøver av svulsten, og svar på den kommer i løpet av uka.

Men. Det kunne ha vært verre beskjeder å få. Dyrlegen fant faktisk ingen tegn til spredning i han, og mente at om denne er ondartet, så kan det hende vi har fått oppdaget og fjernet den før den har fått spredd seg. Men det vites ikke noe sikkert enda. Det er i hvert fall bedre å høre at de ikke har funnet noe mer, enn at de har funnet masse rart...

Han var i fin form da jeg leverte han. Sov i bilen i natt, og brukte lunsjen til å plage kollegaer om kos, fortelle høylytt om hva han mener om fravær av kos og løpe rundt tulling på en gressflekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...