Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne milt på hund


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har fjernet milten på sin hund? Hva var årsaken, og hvor lenge levde hunden etterpå? Noen problemer? Og hvor lenge tok det før hunden var "fit for fight" igjen etter operasjonen?

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ja, jeg har fjernet milten på en av mine.

Hun hadde kreft, og vi håpet i det lengste at det kun var kreft der... Men det var det ikke - det var litt overalt. Hun levde ikke så veldig lenge etterpå, men sånn etter operasjonen kom hun seg jo fort og elegant. (Akkurat like greit som når hun fjernet livmoren)

Susanne

Skrevet

Jeg har skjønt at prognosene er svært dårlige ja... Fant et sted at det var gjennomsnittlig 3 mnd levetid etter diagnose. Slik som jeg skjønte det på dyrlegen, var dette en kreftform som oftest kom med spredning?

Jeg har googlet litt, og har vel egentlig funnet de svarene jeg ikke ville ha. Det går hurtig har jeg forstått. Men er hundene veldig syke på slutten? Eneste hunden jeg veit noe om var veldig syk på slutten.

Skrevet

Vet ikke noe om prognoser og annet du spør om, men er lei meg på dine vegne. Ønsker alt vel for deg og hunden gjennom dette. :P

Skrevet

årsaken til at milten fjernes,vil være vesentlig for hundens helse og levetid i etterkant! kreft i milten er visst nok forbundet med spredning (dessverre..), men dersom man fjerner milten f.eks fordi den ødelegger produksjonen av cellene som gjør at blodet koagulerer, vil nok prognosen vær bedre! men dersom en fjerner milten vil det være nødvendig med vaksiner for både ditt og datt resten av livet, ettersom fjerningen ødelegger imunforsvaret.

håper hunden din blir bra igjen:) LYKKE TIL!:P

Guest Gråtass
Skrevet

For mange år siden var det en irsk ulvehund som fjernet milten pga en blodansamling, da veide milten 11kg (om trent en corgi liksom..)den hunden levde ett langt og lykkelig liv etterpå, så jeg tror det er avhengig av årsak.

Skrevet

Jeg mener å huske at vet'en vår snakket om sjanse på 1:3 at det ikke var spredning hvis man har kreft i det området.. Så ja - ikke særlig gode odds, da.

Milten må min veide over 2 kilo, og det er mye på en liten skye terrier, da...

Men ja, hun ble skikkelig dårlig på slutten, og så mye kreft i hele buken at vi valgte å avlive henne når vi merket at også fordøyelsesorganene var påvirket (hun greide nesten ikke å bærsje). Og liten tvil om at hun var døende i almenntilstanden også.

Tviler på om jeg hadde operert en hund for det igjen. Men samtidig så VET man jo ikke, og det er så lett å gi vet'en okey for å "åpne og kikke" også...

Beklager at jeg ikke har noen positive ting å si om dette.

Susanne

Skrevet

Min ene tispe fikk milten fjernet rundt påsketider iår. Hun hadde, antakelig på grunn av svulsten, også nedsatt lever og nyrefunksjon. Det ble tatt biopsi av alt. Svulsten var godartet, nyrer ok, men lever på vei mot svikt.

Noen dager etter operasjonen utviklet hun livmorbetennelse og måtte inn igjen og ta denne også. Hun var syk lenge; slapp, utmattet, forferdelig tynn, faktisk helt skrapet. Jeg tror aldri jeg har sett tynnere hund. Hun sov veldig mye, når hun ikke sov lå hun bare og fulgte med oss andre. Vi hadde bare bittesmå tisseturer i hagen. Heldigvis spiste hun godt.

I sommer var hun mer eller mindre fit for fight igjen, dog begrenset jeg henne en del.

Idag er hun helt bananas, den sprekeste og mest "gærne" av de jeg har.

Det eneste jeg kan se fysisk er at hun bygger dårlig med muskler. Hun har omtrent ingen musklatur igjen i hodet og hals, veldig lite rundt skuldrene og frambein, noe mage og side men lårene har faktisk bygd seg ganske bra opp.

Hun har vist en smule nedsatt immnuforsvar som har gitt seg utslag i bla en heftig øyebetennelse, litt i ører og noe pelsavfall. Men vet var ikke veldig bekymret over det da alt annet viser veldig god progresjon. Hun ble seff behandlet for "det andre" og er nå kvitt det igjen. Alle kontroller hittil har bare vist bedring. Jeg håper det fortsetter slik og at hun blir en riktig gammel dame. Hun var 8 1/2 da dette skjedde.

Hun får pr idag ikke noe ekstra pga manglende milt, men hun får spes.fòr og medisinering pga leveren.

Lykke til med din hund :P

Skrevet

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

Skrevet

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

God bedring til Nirm! :P

Skrevet

Huff, dette var trist. Masse god bedring til Nirm! Vi krysser fingre og tær for at dette skal gå bra og at han kommer seg fort :P

Skrevet

Min hadde tydelige mage/buksmerter veldig akutt, vi hastet til vet og de åpnet for å se, og opererte, dagen etter. Og hun ble så frisk hun kan være selv om hun også hadde en del andre "ting".

Håper det samme blir tilfellet for Nirm, at svulsten er god og milten fjernes uten komplikasjoner.

Indiana sender bli frisk-vibber :P

Lykke, lykke til og en stor klem til deg...

Skrevet

Måtte sjekke med venninnen min før jeg svarte. Hennes irske ulvehund fikk fjernet milten,godartet svulst.Han levde i nesten tre år etter operasjonen og hadde ingen komplikasjoner.

Tvi tvi.

Skrevet

Da er Nirm operert. Milt er fjernet, og biopsi av lever tatt (han har jo denne levergreia si og...). Operasjonen gikk bra, han sover enda og kommer hjem i morgen. Det er tatt vevsprøver av svulsten, og svar på den kommer i løpet av uka.

Men. Det kunne ha vært verre beskjeder å få. Dyrlegen fant faktisk ingen tegn til spredning i han, og mente at om denne er ondartet, så kan det hende vi har fått oppdaget og fjernet den før den har fått spredd seg. Men det vites ikke noe sikkert enda. Det er i hvert fall bedre å høre at de ikke har funnet noe mer, enn at de har funnet masse rart...

Han var i fin form da jeg leverte han. Sov i bilen i natt, og brukte lunsjen til å plage kollegaer om kos, fortelle høylytt om hva han mener om fravær av kos og løpe rundt tulling på en gressflekk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...