Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne milt på hund


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har fjernet milten på sin hund? Hva var årsaken, og hvor lenge levde hunden etterpå? Noen problemer? Og hvor lenge tok det før hunden var "fit for fight" igjen etter operasjonen?

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ja, jeg har fjernet milten på en av mine.

Hun hadde kreft, og vi håpet i det lengste at det kun var kreft der... Men det var det ikke - det var litt overalt. Hun levde ikke så veldig lenge etterpå, men sånn etter operasjonen kom hun seg jo fort og elegant. (Akkurat like greit som når hun fjernet livmoren)

Susanne

Skrevet

Jeg har skjønt at prognosene er svært dårlige ja... Fant et sted at det var gjennomsnittlig 3 mnd levetid etter diagnose. Slik som jeg skjønte det på dyrlegen, var dette en kreftform som oftest kom med spredning?

Jeg har googlet litt, og har vel egentlig funnet de svarene jeg ikke ville ha. Det går hurtig har jeg forstått. Men er hundene veldig syke på slutten? Eneste hunden jeg veit noe om var veldig syk på slutten.

Skrevet

Vet ikke noe om prognoser og annet du spør om, men er lei meg på dine vegne. Ønsker alt vel for deg og hunden gjennom dette. :P

Skrevet

årsaken til at milten fjernes,vil være vesentlig for hundens helse og levetid i etterkant! kreft i milten er visst nok forbundet med spredning (dessverre..), men dersom man fjerner milten f.eks fordi den ødelegger produksjonen av cellene som gjør at blodet koagulerer, vil nok prognosen vær bedre! men dersom en fjerner milten vil det være nødvendig med vaksiner for både ditt og datt resten av livet, ettersom fjerningen ødelegger imunforsvaret.

håper hunden din blir bra igjen:) LYKKE TIL!:P

Guest Gråtass
Skrevet

For mange år siden var det en irsk ulvehund som fjernet milten pga en blodansamling, da veide milten 11kg (om trent en corgi liksom..)den hunden levde ett langt og lykkelig liv etterpå, så jeg tror det er avhengig av årsak.

Skrevet

Jeg mener å huske at vet'en vår snakket om sjanse på 1:3 at det ikke var spredning hvis man har kreft i det området.. Så ja - ikke særlig gode odds, da.

Milten må min veide over 2 kilo, og det er mye på en liten skye terrier, da...

Men ja, hun ble skikkelig dårlig på slutten, og så mye kreft i hele buken at vi valgte å avlive henne når vi merket at også fordøyelsesorganene var påvirket (hun greide nesten ikke å bærsje). Og liten tvil om at hun var døende i almenntilstanden også.

Tviler på om jeg hadde operert en hund for det igjen. Men samtidig så VET man jo ikke, og det er så lett å gi vet'en okey for å "åpne og kikke" også...

Beklager at jeg ikke har noen positive ting å si om dette.

Susanne

Skrevet

Min ene tispe fikk milten fjernet rundt påsketider iår. Hun hadde, antakelig på grunn av svulsten, også nedsatt lever og nyrefunksjon. Det ble tatt biopsi av alt. Svulsten var godartet, nyrer ok, men lever på vei mot svikt.

Noen dager etter operasjonen utviklet hun livmorbetennelse og måtte inn igjen og ta denne også. Hun var syk lenge; slapp, utmattet, forferdelig tynn, faktisk helt skrapet. Jeg tror aldri jeg har sett tynnere hund. Hun sov veldig mye, når hun ikke sov lå hun bare og fulgte med oss andre. Vi hadde bare bittesmå tisseturer i hagen. Heldigvis spiste hun godt.

I sommer var hun mer eller mindre fit for fight igjen, dog begrenset jeg henne en del.

Idag er hun helt bananas, den sprekeste og mest "gærne" av de jeg har.

Det eneste jeg kan se fysisk er at hun bygger dårlig med muskler. Hun har omtrent ingen musklatur igjen i hodet og hals, veldig lite rundt skuldrene og frambein, noe mage og side men lårene har faktisk bygd seg ganske bra opp.

Hun har vist en smule nedsatt immnuforsvar som har gitt seg utslag i bla en heftig øyebetennelse, litt i ører og noe pelsavfall. Men vet var ikke veldig bekymret over det da alt annet viser veldig god progresjon. Hun ble seff behandlet for "det andre" og er nå kvitt det igjen. Alle kontroller hittil har bare vist bedring. Jeg håper det fortsetter slik og at hun blir en riktig gammel dame. Hun var 8 1/2 da dette skjedde.

Hun får pr idag ikke noe ekstra pga manglende milt, men hun får spes.fòr og medisinering pga leveren.

Lykke til med din hund :P

Skrevet

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

Skrevet

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

God bedring til Nirm! :P

Skrevet

Huff, dette var trist. Masse god bedring til Nirm! Vi krysser fingre og tær for at dette skal gå bra og at han kommer seg fort :P

Skrevet

Min hadde tydelige mage/buksmerter veldig akutt, vi hastet til vet og de åpnet for å se, og opererte, dagen etter. Og hun ble så frisk hun kan være selv om hun også hadde en del andre "ting".

Håper det samme blir tilfellet for Nirm, at svulsten er god og milten fjernes uten komplikasjoner.

Indiana sender bli frisk-vibber :P

Lykke, lykke til og en stor klem til deg...

Skrevet

Måtte sjekke med venninnen min før jeg svarte. Hennes irske ulvehund fikk fjernet milten,godartet svulst.Han levde i nesten tre år etter operasjonen og hadde ingen komplikasjoner.

Tvi tvi.

Skrevet

Da er Nirm operert. Milt er fjernet, og biopsi av lever tatt (han har jo denne levergreia si og...). Operasjonen gikk bra, han sover enda og kommer hjem i morgen. Det er tatt vevsprøver av svulsten, og svar på den kommer i løpet av uka.

Men. Det kunne ha vært verre beskjeder å få. Dyrlegen fant faktisk ingen tegn til spredning i han, og mente at om denne er ondartet, så kan det hende vi har fått oppdaget og fjernet den før den har fått spredd seg. Men det vites ikke noe sikkert enda. Det er i hvert fall bedre å høre at de ikke har funnet noe mer, enn at de har funnet masse rart...

Han var i fin form da jeg leverte han. Sov i bilen i natt, og brukte lunsjen til å plage kollegaer om kos, fortelle høylytt om hva han mener om fravær av kos og løpe rundt tulling på en gressflekk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...