Gå til innhold
Hundesonen.no

Allroundhund nr 1?


SuperMarvin

Recommended Posts

Mange fine svar her :P med allround hund mener jeg ikke noe bestemt. for meg er jo bc den perfekte raser, og for andre er det aussie, for noen toller osv.

En hund du kan bruke til det meste, som fungerer både i en familie, spor,agility,lydighet og hva enn man måtte bruke den til.

er vell en stor del hunder som er allrounder (tenker da ikke på individer som skiller seg ut mot at en bc som kun fungerer til gjeting,så de fleste allrounder som fungerer til det meste med rett trening etc)

mest int å høre hva dere brukere ser på som en allrounder, hvem og hvorfor, og har derfor fått en masse fine svar her :rolleyes2::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador er og blir for meg den ultimate allroundhund for "den gjennomsnittlige norske familie". Er med på alt fra kløv og trekk til LP, agility, bruks og jakt, fjellturer og hytteliv - mens den samtidig enkelt tilpasser seg familielivet og de dagene det er flest av : hverdagene med jobb.

Det som jeg synes den skiller seg ut i fra i forhold til f.eks en Golden i "allround-het" er intensiteten og farten i det den gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig skiller imellom allrounder og en potet. Forsjellen er nivået/potensiale til å faktisk prestere på høyeste nivå.

En Berner ville jeg nok sett på som potet, og buhund også. Du har individene som KAN gjøre det bra (det har vel finnes Bernere i Elite og mange jeg har sett gjør det veldig bra i dem laveste klassene i lp).

Men det er ikke en rase man gjerne satser på om man har som mål å nå langt, men pussle litt med alt. En potet, passer til det meste.

Enig med Jeanette, sånn ser jeg også på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm jeg tenkte også på allround mer for familien, og tenkte også på berner som den perfekte allrounder.

Når jeg tenker på "allround" så tenker jeg på en hund som er enkel å trene til "alt mulig rart", som man enkelt kan både trene og gjerne konkurrere litt med i både LP, AG, spor, felt, og som man kan bruke til trekk og kløv og gudene vet hva. Synes selv å ha funnet en god rase til sånt (springer), men det finnes da mange andre også. :P Den er forresten heller ikke så dum som førstegangshund, men jeg vet noen anbefaler welshen fremfor springer, fordi welshen visstnok skal være hakket enklere; ikke ha så mange egne meninger om saker og ting.

litt OT men det er jo en rasetråd så:

Jeg er enig med deg men idag fikk jeg høre at det var omvendt?

Da jeg uttrykte min tvil til dette, fikk jeg høre at det kanskje hadde med fargen å gjøre - de røde setterne var visst også 'striere' enn resten.

Vel jeg er fortsatt enig med deg tror jeg, men jeg kjenner ikke den engelske varianten godt nok :rolleyes2:

Får også endel kommentarer fra endel at de trodde welshen var mye mer pysete enn de er, men det skal de ikke være.

Pga komentarene mistenker jeg at de var mer forsiktige før i tiden, men de fleste individene jeg har truffet er bare glade og 'bekymringsløse'!

(Ellie er nok faktisk den mest forsiktige jeg har truffet av rasen..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok en grunn for at schæfer er verdens mest populære hunderase. Det er en flott allround hund. Hvis man finner gode , friske individer tror jeg schæfer er en flott potet! De er også hardfør og tåler litt vær og vind også, itillegg til at de er vakre. Problemet er avlen her, desverre.

Ellers er det nok mange raser som er gode allroundhunder. Vanskelig å si kun en konkret, da mange har like gode egenskaper, men samtidig er ulike på visse områder. Kommer helt av på hva man foretrekker personlig innen pels, gemytt, størrelse, utseende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tenkte også slik som Emma her - at man må definere hva en allarounder er i forhold til de forventningene som ligger bak utrykket. Jeg personlig ville definert min rase som en god allarounder, men jeg tror ikke den kan nå til topps i hvilken som helst gren. Men jevnt over kan den brukes til alt. Så per flere her sin definisjon er denne rasen da en potet, ikke en allarounder? Jeg tror ikke helt jeg forstod hva dere la i de to uttrykkene forskjellsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt OT men det er jo en rasetråd så:

Jeg er enig med deg men idag fikk jeg høre at det var omvendt?

Da jeg uttrykte min tvil til dette, fikk jeg høre at det kanskje hadde med fargen å gjøre - de røde setterne var visst også 'striere' enn resten.

Vel jeg er fortsatt enig med deg tror jeg, men jeg kjenner ikke den engelske varianten godt nok :D

Får også endel kommentarer fra endel at de trodde welshen var mye mer pysete enn de er, men det skal de ikke være.

Pga komentarene mistenker jeg at de var mer forsiktige før i tiden, men de fleste individene jeg har truffet er bare glade og 'bekymringsløse'!

(Ellie er nok faktisk den mest forsiktige jeg har truffet av rasen..)

Hmm, jeg vet ikke helt, men i forhold til de mange springerne og de få welshene jeg har møtt, har welshene virket enklere. Ikke at springere er så himla vanskelige, men welshene har virket mer ukomplisert; litt mer "dum og deilig" om du skjønner? :D Når det gjelder Tulla, er nok hun av de mer vanskelig springerne; dvs at hun har så absolutt egne tanker om ting, og meninger om når ting skal gjøres. Med det mener jeg at hun lett lærer seg "unoter" eller vaner (hun kan jo åpenbart klokka, og når den nærmer seg 22, er det tid for mat, og da sier man ifra helt til man får maten servert:getlost:); slike ting altså, ikke nødvendigvis at hun er så vanskelig å trene (tvert imot), eller at hun motsetter seg diverse (overhodet ikke, for hun er enkelt å håndtere og finner seg i alt). Vanskelig å forklare, men jeg har verken sett eller hørt om noe slikt hos welsh; dog har jeg som sagt ganske lite erfaring med rasen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en Allrounder for DEG? (aldså, det du ser på som en allrounder, og hvorfor det er det. ikke hva en allrounder er, da ville tråden vært det..)

Da vil "sannheten" om hva en allrounder er, nødvendigvis henge på hva hundeholderen er; - behovet, og være uendelig variabel.

Mitt svar blir da: siden jeg er et generelt aktivt friluftsmenneske, men ikke bryr meg om konkurranser, bor ved sjøen i en aktiv kystkultur båt/fiske etc, og liker å holde hund som "familiemedlem", dvs gå greitt mellom mennesker innendørs og i dagliglivet, så velger jeg portugisisk vannhund, som er kjent for nettopp "great versability" bruksmessig/genetisk, men som i moderne avl er noe "dempet" ifht bruksperspektivet når det gjelder heftighet/motstand, og dessuten kan stilles ut hvis man også det liker, har såkalt "personlighet", samt at det sterke flokkinstinktet borger for "familievennlighet".

Er jeg mer sedat og/eller skrøpelig - f.eks. senere i livet - og trenger en "rusleturhund" for å holde meg regelmessig "på beina", men ha gleden av samvær med en hund og andre hundemennesker,kanskje stille ut, dvs, - det sosiale perspektivet, er møkk lei av "å trene hund" daglig osv, så tror jeg at jeg ville valgt en Cavalier King Charles, rett og slett. Det mest "instinktflate", men vakre ifht rasestandard, individet jeg kunne komme over;- dvs minste motstands vei - "dum og deilig".

Da vi hadde sauer på gard, valgte vi selvfølgelig BC for gjeting, og hadde buhund som nr 2. Av de to "sklei" buhund "rett inn" som som familiehund, og ble ikke "gneldrete gardabikkjer" når man ikke lot dem stå i band/hundegård utendørs, men voktet passelig. BC krevde av og til "tilpasninger"/ kondisjonering i så måte. Det varierte med individet, men BC har noe "krontrollatferd" på det instinktive gjeter - reportoiret, som hos enkelte hunder - gjerne med alderen - kom opp f.eks. i fht barn. (snappe foran nesen for å stoppe dyr/lam.) Av den grunn nøler jeg med å ville si at Bc som rase er umiddelbart familievennlig samtidig med bruks, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så denne tråden, tenkte jeg at endelig skal jeg foreslå min egen rase. Den kan brukes på de fleste bruksarenaer, selvom den er en vannapporterende fuglehund med en luringfinesse som tilleggsegenskap. (Luring uttales på engelsk og betyr enkelt at den lokker endene nærmere land ved å vake i strandkanten). For de som er utstillingsinteresserte, er det også et rimelig stort tollermiljø i utstillingsringene også, selvom det til tider virker som om dømmingen bærer preg av at dette er en ganske ny rase og dermed er dommerene ikke alltid helt eninge om hva som er en "riktig" hund. Så vidt jeg har sett her inne, er det forresten slik for flere raser. Men, tilbake til allrounden. I mine øyne ville jeg ikke valgt en slik typisk brukshund, hvis det er en familiehund jeg ønsker. Det betyr ikke at ikke en toller kan være en super familehund, men det er først og fremst en brukshund og i mine øyne vil det være misbruk av hunden å bare lære den innkalling, gå pent og noen partytriks. (Forresten er "gå og legg deg" også populært å lære bikkja si i visse kretser.) Den kan være reservert mot fremmede, står det i rasebeskrivelden. Det vil for oss si at min tispe setter seg bak meg når hun ikke ønsker å hilse på folk jeg stopper og skravler med. Så må jeg igjen svært ofte stoppe folk som gjerne følger etter henne rundt meg fordi de på død og liv skal kose på en hund som ikke ønsker å bli klådd på av fremmede. Nå har vi jo fått allrounderhunden Scilos, som elsker den oppmerksomheten han kan få. Han sender jeg da fram, så klapperne får tilfredstilt sine behov. :whistle: Han er mer allrounder i den forstand at han er rundt omkring og all around, så nå skal jeg ikke tulle mer med det.

Unnskyld hvis jeg tråkker noen på tærne, men en brukshund skal brukes. Noen brukshunder (her er jo flere raser aktuelle) kan brukes innen flere grener og utmerke seg bra. En familiehund som en showgolden, kan jo også gjøre det bra både her og der, men er ikke først og fremst avlet på bruksegenskapene sine. Stemmer ikke det? Vår andre hund er fornøyd med å bli elsket, han. Han kan gå pent, innkalling, sitte, de fleste agilitymomenter, danse og det er vel det. Men hadde vi satt litt krefter inn, så hadde han sikkert kunnet både det ene og det andre. Ja, han er rå på godbitsøk, forresten. Så, jeg får vel stå for det jeg sa, da. Kjøtere er de beste allroundere. slik jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en god allrounder jaktlabrador og border collie. De er topp konkurransehunder, familiehunder, gårdshunder, lette men sterke hunder for friluftsliv. Man kan jakte due en dag, pelle stein en annen dag og sløve i skyggen en tredje dag. Tilpasningsdyktige og trivelige :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Hvit gjeter er en god all round hund. De kan brukes i Lydighet, agility, spor, IPO, servicehund, førerhund, politihund, familiehund, gjeterhund, utstillingshund osv Jeg kjenner jo ikke så godt til rasen enda, men ser at det er litt forskjell på linjer her også akkurat som på Schæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...