Gå til innhold
Hundesonen.no

Allroundhund nr 1?


SuperMarvin

Recommended Posts

Skrevet

Mange fine svar her :P med allround hund mener jeg ikke noe bestemt. for meg er jo bc den perfekte raser, og for andre er det aussie, for noen toller osv.

En hund du kan bruke til det meste, som fungerer både i en familie, spor,agility,lydighet og hva enn man måtte bruke den til.

er vell en stor del hunder som er allrounder (tenker da ikke på individer som skiller seg ut mot at en bc som kun fungerer til gjeting,så de fleste allrounder som fungerer til det meste med rett trening etc)

mest int å høre hva dere brukere ser på som en allrounder, hvem og hvorfor, og har derfor fått en masse fine svar her :rolleyes2::P

Skrevet

Labrador er og blir for meg den ultimate allroundhund for "den gjennomsnittlige norske familie". Er med på alt fra kløv og trekk til LP, agility, bruks og jakt, fjellturer og hytteliv - mens den samtidig enkelt tilpasser seg familielivet og de dagene det er flest av : hverdagene med jobb.

Det som jeg synes den skiller seg ut i fra i forhold til f.eks en Golden i "allround-het" er intensiteten og farten i det den gjør.

Skrevet

Alltid sett på schæfer som den perfekte allroundhund, enda ikke sett noe som skal motsi det. Kelpi slår meg som en god nr 2. Flotte hunder!

Skrevet

Jeg personlig skiller imellom allrounder og en potet. Forsjellen er nivået/potensiale til å faktisk prestere på høyeste nivå.

En Berner ville jeg nok sett på som potet, og buhund også. Du har individene som KAN gjøre det bra (det har vel finnes Bernere i Elite og mange jeg har sett gjør det veldig bra i dem laveste klassene i lp).

Men det er ikke en rase man gjerne satser på om man har som mål å nå langt, men pussle litt med alt. En potet, passer til det meste.

Enig med Jeanette, sånn ser jeg også på det.

Skrevet

Hmm jeg tenkte også på allround mer for familien, og tenkte også på berner som den perfekte allrounder.

Når jeg tenker på "allround" så tenker jeg på en hund som er enkel å trene til "alt mulig rart", som man enkelt kan både trene og gjerne konkurrere litt med i både LP, AG, spor, felt, og som man kan bruke til trekk og kløv og gudene vet hva. Synes selv å ha funnet en god rase til sånt (springer), men det finnes da mange andre også. :P Den er forresten heller ikke så dum som førstegangshund, men jeg vet noen anbefaler welshen fremfor springer, fordi welshen visstnok skal være hakket enklere; ikke ha så mange egne meninger om saker og ting.

litt OT men det er jo en rasetråd så:

Jeg er enig med deg men idag fikk jeg høre at det var omvendt?

Da jeg uttrykte min tvil til dette, fikk jeg høre at det kanskje hadde med fargen å gjøre - de røde setterne var visst også 'striere' enn resten.

Vel jeg er fortsatt enig med deg tror jeg, men jeg kjenner ikke den engelske varianten godt nok :rolleyes2:

Får også endel kommentarer fra endel at de trodde welshen var mye mer pysete enn de er, men det skal de ikke være.

Pga komentarene mistenker jeg at de var mer forsiktige før i tiden, men de fleste individene jeg har truffet er bare glade og 'bekymringsløse'!

(Ellie er nok faktisk den mest forsiktige jeg har truffet av rasen..)

Skrevet

Er nok en grunn for at schæfer er verdens mest populære hunderase. Det er en flott allround hund. Hvis man finner gode , friske individer tror jeg schæfer er en flott potet! De er også hardfør og tåler litt vær og vind også, itillegg til at de er vakre. Problemet er avlen her, desverre.

Ellers er det nok mange raser som er gode allroundhunder. Vanskelig å si kun en konkret, da mange har like gode egenskaper, men samtidig er ulike på visse områder. Kommer helt av på hva man foretrekker personlig innen pels, gemytt, størrelse, utseende osv.

Skrevet

jeg tenkte også slik som Emma her - at man må definere hva en allarounder er i forhold til de forventningene som ligger bak utrykket. Jeg personlig ville definert min rase som en god allarounder, men jeg tror ikke den kan nå til topps i hvilken som helst gren. Men jevnt over kan den brukes til alt. Så per flere her sin definisjon er denne rasen da en potet, ikke en allarounder? Jeg tror ikke helt jeg forstod hva dere la i de to uttrykkene forskjellsmessig.

Skrevet

litt OT men det er jo en rasetråd så:

Jeg er enig med deg men idag fikk jeg høre at det var omvendt?

Da jeg uttrykte min tvil til dette, fikk jeg høre at det kanskje hadde med fargen å gjøre - de røde setterne var visst også 'striere' enn resten.

Vel jeg er fortsatt enig med deg tror jeg, men jeg kjenner ikke den engelske varianten godt nok :D

Får også endel kommentarer fra endel at de trodde welshen var mye mer pysete enn de er, men det skal de ikke være.

Pga komentarene mistenker jeg at de var mer forsiktige før i tiden, men de fleste individene jeg har truffet er bare glade og 'bekymringsløse'!

(Ellie er nok faktisk den mest forsiktige jeg har truffet av rasen..)

Hmm, jeg vet ikke helt, men i forhold til de mange springerne og de få welshene jeg har møtt, har welshene virket enklere. Ikke at springere er så himla vanskelige, men welshene har virket mer ukomplisert; litt mer "dum og deilig" om du skjønner? :D Når det gjelder Tulla, er nok hun av de mer vanskelig springerne; dvs at hun har så absolutt egne tanker om ting, og meninger om når ting skal gjøres. Med det mener jeg at hun lett lærer seg "unoter" eller vaner (hun kan jo åpenbart klokka, og når den nærmer seg 22, er det tid for mat, og da sier man ifra helt til man får maten servert:getlost:); slike ting altså, ikke nødvendigvis at hun er så vanskelig å trene (tvert imot), eller at hun motsetter seg diverse (overhodet ikke, for hun er enkelt å håndtere og finner seg i alt). Vanskelig å forklare, men jeg har verken sett eller hørt om noe slikt hos welsh; dog har jeg som sagt ganske lite erfaring med rasen. :whistle:

Skrevet

Hva er en Allrounder for DEG? (aldså, det du ser på som en allrounder, og hvorfor det er det. ikke hva en allrounder er, da ville tråden vært det..)

Da vil "sannheten" om hva en allrounder er, nødvendigvis henge på hva hundeholderen er; - behovet, og være uendelig variabel.

Mitt svar blir da: siden jeg er et generelt aktivt friluftsmenneske, men ikke bryr meg om konkurranser, bor ved sjøen i en aktiv kystkultur båt/fiske etc, og liker å holde hund som "familiemedlem", dvs gå greitt mellom mennesker innendørs og i dagliglivet, så velger jeg portugisisk vannhund, som er kjent for nettopp "great versability" bruksmessig/genetisk, men som i moderne avl er noe "dempet" ifht bruksperspektivet når det gjelder heftighet/motstand, og dessuten kan stilles ut hvis man også det liker, har såkalt "personlighet", samt at det sterke flokkinstinktet borger for "familievennlighet".

Er jeg mer sedat og/eller skrøpelig - f.eks. senere i livet - og trenger en "rusleturhund" for å holde meg regelmessig "på beina", men ha gleden av samvær med en hund og andre hundemennesker,kanskje stille ut, dvs, - det sosiale perspektivet, er møkk lei av "å trene hund" daglig osv, så tror jeg at jeg ville valgt en Cavalier King Charles, rett og slett. Det mest "instinktflate", men vakre ifht rasestandard, individet jeg kunne komme over;- dvs minste motstands vei - "dum og deilig".

Da vi hadde sauer på gard, valgte vi selvfølgelig BC for gjeting, og hadde buhund som nr 2. Av de to "sklei" buhund "rett inn" som som familiehund, og ble ikke "gneldrete gardabikkjer" når man ikke lot dem stå i band/hundegård utendørs, men voktet passelig. BC krevde av og til "tilpasninger"/ kondisjonering i så måte. Det varierte med individet, men BC har noe "krontrollatferd" på det instinktive gjeter - reportoiret, som hos enkelte hunder - gjerne med alderen - kom opp f.eks. i fht barn. (snappe foran nesen for å stoppe dyr/lam.) Av den grunn nøler jeg med å ville si at Bc som rase er umiddelbart familievennlig samtidig med bruks, men...

Skrevet

Jeg vil si kelpie. For meg er en god allrounder en som kan brukes til "alt" og som også kan gjøre det bra. I tillegg skal den ikke ha ulike "diller" som kan være forstyrrende for hverdagslivet.

Skrevet

Da jeg så denne tråden, tenkte jeg at endelig skal jeg foreslå min egen rase. Den kan brukes på de fleste bruksarenaer, selvom den er en vannapporterende fuglehund med en luringfinesse som tilleggsegenskap. (Luring uttales på engelsk og betyr enkelt at den lokker endene nærmere land ved å vake i strandkanten). For de som er utstillingsinteresserte, er det også et rimelig stort tollermiljø i utstillingsringene også, selvom det til tider virker som om dømmingen bærer preg av at dette er en ganske ny rase og dermed er dommerene ikke alltid helt eninge om hva som er en "riktig" hund. Så vidt jeg har sett her inne, er det forresten slik for flere raser. Men, tilbake til allrounden. I mine øyne ville jeg ikke valgt en slik typisk brukshund, hvis det er en familiehund jeg ønsker. Det betyr ikke at ikke en toller kan være en super familehund, men det er først og fremst en brukshund og i mine øyne vil det være misbruk av hunden å bare lære den innkalling, gå pent og noen partytriks. (Forresten er "gå og legg deg" også populært å lære bikkja si i visse kretser.) Den kan være reservert mot fremmede, står det i rasebeskrivelden. Det vil for oss si at min tispe setter seg bak meg når hun ikke ønsker å hilse på folk jeg stopper og skravler med. Så må jeg igjen svært ofte stoppe folk som gjerne følger etter henne rundt meg fordi de på død og liv skal kose på en hund som ikke ønsker å bli klådd på av fremmede. Nå har vi jo fått allrounderhunden Scilos, som elsker den oppmerksomheten han kan få. Han sender jeg da fram, så klapperne får tilfredstilt sine behov. :whistle: Han er mer allrounder i den forstand at han er rundt omkring og all around, så nå skal jeg ikke tulle mer med det.

Unnskyld hvis jeg tråkker noen på tærne, men en brukshund skal brukes. Noen brukshunder (her er jo flere raser aktuelle) kan brukes innen flere grener og utmerke seg bra. En familiehund som en showgolden, kan jo også gjøre det bra både her og der, men er ikke først og fremst avlet på bruksegenskapene sine. Stemmer ikke det? Vår andre hund er fornøyd med å bli elsket, han. Han kan gå pent, innkalling, sitte, de fleste agilitymomenter, danse og det er vel det. Men hadde vi satt litt krefter inn, så hadde han sikkert kunnet både det ene og det andre. Ja, han er rå på godbitsøk, forresten. Så, jeg får vel stå for det jeg sa, da. Kjøtere er de beste allroundere. slik jeg ser det.

Skrevet

For meg er en god allrounder jaktlabrador og border collie. De er topp konkurransehunder, familiehunder, gårdshunder, lette men sterke hunder for friluftsliv. Man kan jakte due en dag, pelle stein en annen dag og sløve i skyggen en tredje dag. Tilpasningsdyktige og trivelige :hmm:

Skrevet

Haha, ja Huldra! Prøver så godt jeg kan å lære cockeren å stjele mat, men får det ikke til! :whistle:

Nei, mente selvfølgelig at det er vanskelig å lære han å IKKE stjele mat! :whistle:

Skrevet

Jeg synes Hvit gjeter er en god all round hund. De kan brukes i Lydighet, agility, spor, IPO, servicehund, førerhund, politihund, familiehund, gjeterhund, utstillingshund osv Jeg kjenner jo ikke så godt til rasen enda, men ser at det er litt forskjell på linjer her også akkurat som på Schæfer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...