Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din hatøvelse, uansett hundesport, og hvorfor?


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Fri ved fot.

Jeg klarer ikke finne ut hvordan jeg skal stokke beina. Nå, etter over 1,5års trening med My, har jeg begynt å fått feelingen på hvordan jeg går best mulig rett fram med henne på siden. Men vendingene er en evig ond sirkel..

Det som irriterer meg mest er at jeg ikke klarer å "fortelle" My hva jeg ønsker av henne. Hun har sååå fin attitude, skikkelig "på" og med god kontakt, også kommer matmora inn i vendingene og ødelegger alt. Hadde jeg bare klart å være på samme nett som henne..

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Fri ved fot.

Jeg klarer ikke finne ut hvordan jeg skal stokke beina. Nå, etter over 1,5års trening med My, har jeg begynt å fått feelingen på hvordan jeg går best mulig rett fram med henne på siden. Men vendingene er en evig ond sirkel..

Det som irriterer meg mest er at jeg ikke klarer å "fortelle" My hva jeg ønsker av henne. Hun har sååå fin attitude, skikkelig "på" og med god kontakt, også kommer matmora inn i vendingene og ødelegger alt. Hadde jeg bare klart å være på samme nett som henne..

Du får finne noen som har gått en del fvf for å se på beinarbeidet, og få noen til å se på deg:) På en fellestrening eller noe sånt! :whistle:

Skrevet

Genial tråd, Carina :whistle:

I lydighet har jeg følgende hatøvelser med Rinalinaen:

Neseprøver og treapport. Føler at hun like gjerne kunne tygge på tålmodigheten min.

Avstand. Hun flytter nemlig rompa litt og litt mot meg, og vil aller helst ende opp i utgangsstilling. Og jeg hater sånt pirk. Sari hadde fantastisk fin avstandsøvelse... *savne litt og tuppe seg selv i leggen fordi jeg burde trene skikkelig med Rina også*

Lineføring er litt hat... Synes den er helt unødvendig, og lina kommer i veien for vimser som meg. Fvf derimott er en favoritt.

Og fellesøvelsene, sitt og ligg... For det først er det kjedelig å trene på. Ja, jeg kjeder meg nok mer enn hunden. For det andre er man så avhengig av å ha andre å få trent litt med, og når man ikke har det, da er det bare surt...

Ellers har jeg lagt hele det amerikanske lydighetsprogrammet for hat :ahappy:

Skrevet

Jeg blir såppass nervøs på fellestreninger at jeg såvidt klarer å gå rett frem :whistle: Men det er vel forhåpentligvis noe som kommer seg når man bare får møtt "skrekken" sin i øynene litt oftere. Håper jeg.

Skrevet
Jeg blir såppass nervøs på fellestreninger at jeg såvidt klarer å gå rett frem :whistle: Men det er vel forhåpentligvis noe som kommer seg når man bare får møtt "skrekken" sin i øynene litt oftere. Håper jeg.

Om du vil så kan jeg møte deg en dag å se på der du pleier trene.

Skrevet
Apport! Uten tvil! Og da tenker jeg på tre, metall og tung.

Med Laska gikk den sånn tåelig ok, var ikke vår favorittøvelse og hun hadde ikke noe gjenstandsinteresse. Med Lyng toppet det seg og vi brukte evigheter på å få den noenlunde bra. Det var det ene eller det andre. Metallen er ennå ikke super, men den fungerer. Den tunge har blitt ganske bra, og treapporten vil jeg si er veldig bra nå.

Så kom Lira i hus, med masse gjenstandsinteresse og som selv bar så stolt på metallapporten lenge. Og hva gjør jeg? Jo, jeg greier å ødelegge alt, så nå må det reinnlæres. Hurra for den gode hundetreneren Mailin :) Nå er vi på vei igjen, så treapporten er morro igjen, men metallen må vi nok jobbe litt mer med.

Jeg også.. :P Tulla er jo spontanapportør, men å bruke noe så enkelt når man trener hund, dèt kan man jo ikke gjøre! :ahappy: Så apporten er altså hat-øvelse nr 1. Og når jeg endelig gidder å trene på den over litt tid, og vi får fremskritt på ett punkt, så får vi tilbakefall på et annet. Argh. Jo, jeg blir skikkelig sinna av å trene apport! :whistle:

Med Aynï kan det egentlig være alt mulig som er hat-øvelse; det kommer helt an på. Problemet er at hvis vi trener for lenge, faller hun ut, og da kan hva som helst være et problem, og jeg blir bare mer og mer sint og sur og til slutt slenger jeg henne i bilen og tar en røyk.. :aww: Men plutselig en dag kan hun tigge om å få trene mer og mer og mer, og da er selvsagt alt glemt.. :lol:

Ja, også slalom i agility. Fyttikatta jeg hater den... Lyng har vært en utrolig flink trener og har shapet meg til å gjøre det enklere for ham. Så fra å være 12pinners slalom er vi nå nede i 4 pinner igjen. God "klikkertrener" som jeg var/er så hadde jeg lært at de skal lykkes mest mulig, så i god ånd så gjore jeg det lettere for ham når han slet litt. Gutten tok hele hånda, så fant fort ut at når man tuller litt så blir det enklere :D Tok meg faktisk 1,5-2år å se hva som hadde skjedd. Jaja, man lærer i alle fall :ahappy::(

:) Uff, føler med deg, men det er jo litt tragikomisk når sånt endelig går opp for en at bikkja har rundlurt deg.. :D

Edit: Kom på Aynï's hatøvelse (søren og, jeg som trodde jeg hadde fortrengt den); og det er slalåm. Jeg hater slalåm med Aynï, og kjenner det knytter seg i hele meg bare jeg tenker tanken på å gå ut og trene det med henne! Hun tar 4-5 repetisjoner helt korrekt (og kanskje også forbedringer underveis) før hun plutselig ikke kan NOEN ting! Hun skjønner ikke bæret, hun hopper bare frem og tilbake og vimser og ser på meg og piper og lurer på hva hun skal gjøre, hun starter men avslutter ikke, hun er bare så TEIT at jeg tror jeg sprekker. Og jeg er nesten helt sikker på at det er hennes feil! :D

Skrevet

Tror ruta må være min definitive hat øvelse - ørten timer med trening, ørten metoder - så ble den aldri bra på de to foregående...

Skrevet

Kommer sikkert til å bli like nervøs de første X-antall km jeg går foran "hvem som helst" som har litt greie på lydighet og lydighetstrening, men det er vel bare trening som skal til for å slippe det der uro-momentet mitt. Man må liksom hoppe i det og lære seg at det ikke er skummelt.

På fellestreninger merker jeg at jeg trener på ting som jeg er ganske "trygg" på, for da blir det mindre stress for meg på en måte, og jeg trenger ikke tenke like mye på hvordan ting ser ut utenifra. Det er så teit å se det jeg skriver egentlig for jeg skjønner jo selv hvor teit det er, men det er jo sånn alikevel liksom.. Tror det har vært sånn så lenge at skrekken er blitt en slags vane. Hadde folk sendt hundene sine alene på fellestrening hadde det vært noe annet, for det er jo bare folkene jeg syns er "skumle" :ahappy:

Som 2ne sa en gang husker jeg, "Jeg trodde ikke det var mulig men du tenker og tolker jo ting enda mer enn jeg gjør!" :whistle: Det er nok mitt O-store problem. Når jeg bare klarer å "være og ikke tenke" så mye, så går ALT så mye bedre. Sikkert fri ved fot også. :ahappy:

EDIT: Og tusen takk for tilbudet!

Skrevet

Fellesdekk og apport er de værste øvelsene.

Apport nevner jeg nettopp fordi jeg ikke føler jeg får det til. Jeg jobber og jobber, men kommer ikke så langt som jeg skulle ønske. Det har løsnet litt nå, så håper det går riktig vei og det blir en øvelse vi begge kommer til å like. For det hadde vært gøy å få det til.

Det kommer nok andre øvelser jeg kommer til å hate intenst, men så langt her jeg ikke kommet med noen ennå :whistle:

Skrevet

På Turbo må det være fellesdekk! Den gutten har jo ikke ro i rumpa og det gjør at jeg igjen ikke stoler på han og at hver gang jeg starter med han blir jeg nervøs (selv om jeg så fint mener at jeg ikke er det er det eneste løsningen hehe) som igjen gjør at han iallefall begynner å tulle og vi bryter før vi i det hele tatt har prøvd oss i fellesdekk...

Med Bajaz er det ingen spesiell enda :whistle:

Skrevet

Kanskje litt slemt å si men jeg merker jeg blir litt glad inni meg når jeg ser at det er flere som hater apporten:D he he, godt vi er flere som sliter... Og derfor skal jeg lage en ny tråd i treningsforumet: tips, triks og irritasjon for oss som hater apporten:P

Skrevet

Ehm ja, apporten. Definitivt! Synes også fellesdekken er grusomt kjedelig å trene på, selv om jeg har en superlat hund som ikke burde være den største utfordringen å trene til en god fellesdekk.

Skrevet
Fvf/lineføring. :ahappy: Jeg får det ikke til! barnie.gif

Godt jeg ikke er alene. :banana: Hva er det du plages med? Selv føler jeg at hunden er kjempe flink og gjør alt den kan for å gjøre riktig, men så kommer jo kjerriga den går på siden av inn i bildet og da skjærer ALT seg. :)

Skrevet
Godt jeg ikke er alene. :ahappy: Hva er det du plages med? Selv føler jeg at hunden er kjempe flink og gjør alt den kan for å gjøre riktig, men så kommer jo kjerriga den går på siden av inn i bildet og da skjærer ALT seg. :banana:

Hele greia! Jeg klarer ikke å få ham til å forstå hva jeg vil, og jeg får ikke til den fine måten Elin viste meg. Han vil jo ikke ha godbiter av meg.. :)

Skrevet
I agility synes jeg felt er utrolig kjedelig å trene - tar lang tiiiiiid, og jeg er en utålmodig person.

I lydighet er det even steven mellom neseprøve, rute og avstand. Pirkepirkepirk. Boring.-

Gaaad... kunne ikke vært mer enig. Vegrer meg for å trene felt! :banana:

Ace som trenger all farten han kan få, også må jeg stoppe han et tiendedelssekund på feltene... *riste på hodet* :)

Men jeg fikk gjennombrudd på trening på tirs, så jeg burde vel beholdt trenden ved å kjøre til Varden å trene felt i dag! :ahappy:

Skrevet

Jeg haterhaterhater felttrening. Det er gørrkjedelig..

Fvf, apport og neseprøve er også noe dritt..

Apport fordi jeg får han IKKE til å komme inn på plass med apporten. Han spytter den ut forran meg og går så på plass.

Fvf fordi det er kjeeeeedelig. Terpe, pirke, terpe. Ikke min ting gitt..

Neseprøve fordi han elsker å holde ting i kjeften og tar den første å beste og løper lykkelig avgårde mens han tygger å koser seg.

Skrevet
Er flokegreing en hundesport?? :):lol:

Det kan vel gå under utstilling vel. :-P

Hos meg er det kryp. Den har jeg aldri fått skikkelig til. Selv om jeg har kommet såpass langt som å ha to hunder som kryper riktig vei i det minste (dvs magen ned og ryggen opp), og ikke hunder som åler seg på siden i fotposisjon (spør meg ikke hvordan jeg har fått fram den atferden...)

Skrevet

Stå under marsj har vært hat øvelse er... men mest fordi det var den eneste jeg manglet før et uoffisielt stevne. Dermed ble det kjemperaskt trent inn, og ekstremt dårlig gjennomført må jeg si.

Nå har vi gått over til klikkertrening/positivtrening, og da har vi også begynt litt fra bunnen av for å pusse litt på alle atferder. Derfra skal vi prøve å baklengskjede alt sammen, da håper jeg alle øvelser sitter bedre.

Dessverre har en av våre beste øvelser, fvf/lineføring blitt en av de dårligste.. har helt glemt å trene på det så nå skjønner hun ikke hvorfor hun skal følge etter. Men prøver å belønne henne fremover, altså hive leke eller noe når hun går bra, dette være på tur, i leiligheten eller under trening.. uansett liksom. Men det er en kjedelig øvelse å trene på, også kan den liksom ikke brytes helt ned heller! :)

Skrevet

Apport :) Bikkja er totalt uinterisert i å holde noe i kjeften. Så han slipper den med en gang han kommer til meg, selv om jeg drøyer belønning å greier. Prøver vi igjen, og han ikke fikk godis sist fordi han slapp for tidlig, gidder han sjelden å være med på det lenger. *rive seg i håret*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...