Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullslayer's Lil' Patches of HFAB


Recommended Posts

Skrevet

Først av alt må jeg bare beklage at det har vært sånn skikkelig teite hemmelighetsskremmerier og sånn. Føler meg litt dust må jeg innrømme, men løfter må man jo holde. Hadde tenkt å holde helt kjeft fram til jeg fikk klarsignal fra eieren, men så så hun plutselig så drektig ut og jeg måtte spørre dere som jeg vet kan sånt bedre enn meg. Men ja, sorry at det ble så teit altså.

Såååååå, lååånedamen! Hun het Patches da hun kom, men det er ikke et navn som ruller av tunga for å si det sånn så vi måtte finne et nytt og passende et. Hun er ikke akkurat billedskjønn denne damen, (men det er mye sjarm i å være stygg altså!) så det ble etterhvert innlysende å gi henne det ærbødige navnet Fyda. Hun går også under Fydamen, Morsketrynet, Schtøgga, Snorkfrøken, Little Miss Fugly mm. :yawn:

Fyda er en 5-6 år gammel Amerikansk Bulldog-dame som har stått i hundegård i mesteparten av sitt liv stakkar. Jeg vet at hun har bodd inne for en periode, men tviler på at den var spesielt lang. Hun ble importert til Danmark fra USA da hun var valp, og var vel planlagt å bli brukt i avl men det ble aldri sånn.

Pga endel personlige omstendigheter for eier har hun blitt neglisjert, og for en måneds tid siden ble det rett og slett kritisk for lille Fyda. Hun hadde ingen plass å være og stod i fare for å bli avlivet. Så da må man jo stille opp siden man har nok plass og tid, og inntil videre så bor hun her. Og det var så riktig for både Fyda og oss tror jeg!

Jeg er iallefall sååå glad for at hun har fått en ny sjanse, for hun er virkelig en helt super hund! Hun fortjener et godt og aktivt liv, det er det ingen tvil om. Det er helt utrolig hva hun har taklet altså, og i det store og det hele med den største selvfølgelighet. Hun er ikke sosialisert, og har opplevd knapt noen ting i livet sitt stakkar. Stått på hundegård på landet bare, og så blir hun plutselig revet vekk fra tilværelsen og slengt inn i Oslo sentrum, hvor hun nå bor inne og må forholde seg til alt en storby har å by på. Hun er så flink! Tar alt på strak arm, og er bare superherlig å ha med å gjøre.

Planen er å få litt hverdagslydighet på henne, og så finne et godt evig-hjem. Hun er virkelig en super hund, den som ender opp med henne er veldig heldig rett og slett. I mens koser jeg meg gløgg ihjel, og vi har det ånkli gøy. Hun er så takknemlig liksom, blir så glad av så lite. :wave:

Andre hunder er foreløpig litt skumle. Eller... de små er muligens potensielle katter, mens de store er skumle og man vil helst ikke forholde seg til de. hun forholde seg til de så kan hun bli litt bitchy. Små hunder har hun ikke fått hilst på, jeg synes hun er litt i overkant ivrig på dem og jeg føler at jeg må bli litt bedre kjent med henne først. Jeg trenger med andre ord noen store snille og rolige hunder vi kan gå i bånd sammen med, frivillige mottas med takk. :) Jeg tror definitivt hun bare trenger å bli trygg, hun er iallefall ingen bråkmaker.

Fyda har en helt super av og på-knapp. Hun nyyyter livet i sofaen og er bare rolig og deilig, men under slaraffenfasaden ligger det en liten hund full av kuler, krutt, lekelyst, jaktlyst og intensitet. Går canacas på biteskinn og nekter ofte å slippe. Skikkelig skikkelig morsom er hun! :jump:

Hun kunne virkelig ingenting når hun kom hit. Det var helt rart, for hun skjønte ikke når folk pratet til henne. Hun var jo ikke vant til sånn stakkar.

Men hun er blitt bare så tillitsfull, og hun synes det er superstas å trene litt forsiktig, hun tilbyr både klaskedekk og snurrer rundt som en karusell! Vi har god tid og stresser ikke med å få kommandoer på plass, men leker inn rutiner og forutsigbarhet. Alt det andre kommer etterhvert så det bekymrer meg ikke.

Fyda er attpåtil en kosegris uten like, hun smyger seg mer enn gjerne opp i fanget og velter seg over for å bli klødd på. Hun er som regel fornøyd så lenge noen tar på henne.

Ellers er hun ganske maskulin. Hun er brei som ei låvedør, snorker verre enn sambo, hun promper biologisk krigføring, raper høylydt og spiser så naboen hører det. Oh well. :whistle:

Mer får komme litt sånn etterhvert tror jeg, jeg tipper det allerede ble altfor langt for de fleste. :punk:

Little Miss Fugly

4034835015_5e28dd7925_o.jpg

Ballen er bak deg! Din bulldog!

4034835697_4e46701f8f_o.jpg

Nok hud til to.

4034835277_990ab8d958_o.jpg

4034834881_68b0846786_o.jpg

Litt gammel og slitt. Men innimellom søt.

4035588828_78c7a276be_o.jpg

Hun står til navnet sitt.

4035589716_2f4d9caa98_o.jpg

I heart my daddy-o.

4035588968_afdcabba6f_o.jpg

I feel like flying. But I ain't too happy 'bout it!

4034835893_3bff758e70_o.jpg

Karatechop! Haaai-ya!

4034836003_a518411cac.jpg

En sliten bulldog er en lykkelig bulldog. :innocent:

4034834413_bc08b81928_o.jpg

Artig å få vise henne fram! :poke:

Skrevet

Næææh. Der kom hun ut av skapet ja! :poke:

Jeg er forsåvidt enig at hun ikke er den vakreste hunden jeg har sett, men man når vel langt med en god porsjon sjarm? :whistle:

Herlige bilder :innocent:

Skrevet

For et sjarmtroll! Gleder meg til å få høre masse rare og teite historier om henne.

Men, er det helt uaktuelt å beholde henne? Og hvordan går hun med Charlie?

Skrevet

Så nydelig hun var :innocent: Turbo stiller om han vettu! Han kan være litt ivrig men han er veldig flink til å lese signaler og pleier å være rolig å grei med usikre hunder så tror ikke det skal bli noe problem :whistle: Bajaz stiller også opp når du stoler nok på henne til å gå over til underkant av 2kg størrelsen :poke:

Skrevet

Hun var da søt :innocent: Du har jo ikke akkurat fanget henne på minnebrikke i hennes mest heldige øyeblikk ser det ut som *flir* litt av noen utrykk :whistle: godt du har tatt henne til deg, høres ordentlig kjipt ut det livet hun har hatt før :/

Skrevet

Velkommen Fyda!

En skikkelig sjarmklump :innocent: ser jeg, og myyye kraftigere enn jeg trodde ut fra de første bildene vi fikk se. Jeg vet du finner henne et flott hjem som kan ta godt vare på damen slik hun fortjener. Skal dere opp i disse trakter er Valpis gjerne med på å gå tur, og eventuelt leke om Fyda føler for det.

Skrevet

Fy deg! Hun er jo nydelig jo!Helt utrolig sjarmerende...Ikke noe ugly med henne jo!

Håper du finner et godt hjem til henne!Hun ser kjempe glad og fornøyd ut ...

Lurer også på om du ikke har mulighet for å beholde selv?

Skrevet

Fiiineste Fysaken! Ikke alle bulldoger skal være vakre, Töddel var liksom litt unntak, han. Bulldoger skal være litt kaotiske og brautete, de. :innocent:

Skrevet

For en sjarmklump! :innocent: Utrolig herlige bilder, holdt på å datt av stolen her :whistle:

Håper hun får et supert hjem, og dere er jo veldig snille som tar sikkelig vare på henne til hun får det hjemmet!

Skrevet
Andre hunder er foreløpig litt skumle. Eller... de små er muligens potensielle katter, mens de store er skumle og man vil helst ikke forholde seg til de. hun forholde seg til de så kan hun bli litt bitchy. Små hunder har hun ikke fått hilst på, jeg synes hun er litt i overkant ivrig på dem og jeg føler at jeg må bli litt bedre kjent med henne først. Jeg trenger med andre ord noen store snille og rolige hunder vi kan gå i bånd sammen med, frivillige mottas med takk. :P Jeg tror definitivt hun bare trenger å bli trygg, hun er iallefall ingen bråkmaker.

Fyda er attpåtil en kosegris uten like, hun smyger seg mer enn gjerne opp i fanget og velter seg over for å bli klødd på. Hun er som regel fornøyd så lenge noen tar på henne.

Ellers er hun ganske maskulin. Hun er brei som ei låvedør, snorker verre enn sambo, hun promper biologisk krigføring, raper høylydt og spiser så naboen hører det. Oh well. :)

X'en strekker to labber i været og sier at hun gjerne vil gå tur med Fyda - X'en er garantert stor og snill, har et godt språk og raper også høylydt. Nå snorker hun, også det verre enn min sambo (din vet jeg ikke noe om).

Skrevet

Hun var jo litt sjarmerende stygg, da. :) Grattis med skrukketryne (the real deal, åffkårs!). Og kjenner jeg deg rett, er det vanskelig å gi fra seg sjarmerende, stygge lånehunder. Selv om du blir slått ned på gata. :P

Skrevet

Sjarm ser hun ut til å ha, og et hærlig vesen også. Folk som deg skulle det vært flere av, som tar til seg hunder som sårt trenger hjelp, og faktisk hjelper de :)

Hun kan jo litt beskrives som tanten min beskrev mopsen sin i en etterlysnings annonse: Stygg-fin hund :P

Skrevet

Ååhh, hun høres jo superkul ut! Og så flink selv om hun har opplevd så lite. :)

Men du? Greit nok at du kaller henne Fyda og sånt, men jeg er helt sikker på at du klarer å knpise mer flatterende bilder av henne enn de fleste du la ut nå. :P

Skrevet

Velkommen lille Fyda! Og så må vel amerikanske bulldogger være noe av det morsomste på jord tror jeg (ikke at jeg har noen praktisk erfaring med dem altså). Men etter å ha sett Töddel og nå hun lille frøkna her.. (og fantastiske bilder)

For det første er hun ikke så pen som Töddel, men det gjør ingenting for det er tross alt sjarmfaktoren som rår - og den har hun jo lille rare bulldog. Men, jeg vet ikke om jeg er preget av beskrivelsen av henne eller om det har noe med fotograferingen, men jeg synes hun virker på en måte veldig mye alvorlig enn Töddel - "life is serious and will probably kill you"-typen (og dermed likner hun straks på lille basenji synes jeg, som også har den holdningen til livet) - og da er det jo straks duket for mange festlige stunder! Disse hundene som virker dødsalvorlige selv når de leker, er noe for seg selv ja!

Men så fin er hun blitt - fått på masse muskel jo i forhold til de der "drektighetsbildene".

Kos deg med lånehund Mari mens du finner ut hva "du skal bli når du blir stor"! Og hva synes Charlie om henne?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...