Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne hunden til bilkjøring


HeraHiromi

Recommended Posts

Ja, nå kommer nok alle min spørsmål som perler på en snor :D Kjenner at jeg kan ikke detter her. hehe, men vet godt hvordan. Nemlig positivt og riktig.

I kveld, om valpen er våken og i godt humør :D skal vi begynne å trene på å sitte i bilburet.

Hvordan venndte dere valpen til bilkjøring i bur? Bare satte dere den i buret og kjørte avgårde? Lot den bare pipe? Ga det seg etterhvert? Altså, roet valpen seg for hver biltur, når den fant ut at det skjedde noe spennede?

Vil høre hvordan dere gjorde det. Eller om dere har råd for hvordan vi kan gjøre det. Hera viste tydelig på turen fra Danmark at bilkjøring da hyyyyyyyler man. Men det var jo en litt spesiell situasjon da. Nå kjenner hun jo oss bedre og har kanskje"glemt" den gammle flokken litt?

Jeg tar i mot gode råd med glede ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra vi fikk Ellie gikk det en god stund før bilburet vi hadde bestilt kom, så hun var vant med å sitte på fanget.

Når buret kom satte vi henne baki, men en satt i baksetet og stakk hånda inn gjennom sprinklene til henne, siden hun savnet nærheten fra fanget. Kjørte slik et par turer før vi prøvde uten. Da pep hun litt i starten av bilturen men roet seg fort. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min valp har aldri hyla i bilen:P men hvis du kjører en liten bit også tar ut lille vlpis for å leike, møte andre hunder rett å slett gjøre noe den liker :) da vil den etterhvert assosiere bil med at det skjer no morro :D

Da er du heldig :D Ja, jeg tenker på det at hun sikkert forstår at bil=noe gøy skjer snart ;) Får håpe det går glatt :D

Fra vi fikk Ellie gikk det en god stund før bilburet vi hadde bestilt kom, så hun var vant med å sitte på fanget.

Når buret kom satte vi henne baki, men en satt i baksetet og stakk hånda inn gjennom sprinklene til henne, siden hun savnet nærheten fra fanget. Kjørte slik et par turer før vi prøvde uten. Da pep hun litt i starten av bilturen men roet seg fort. :P

Godt å høre at det gikk bra med din til slutt :lol: Jeg er alene med hunden på dagtid, men har mulighet for å låne meg en bil innimellom. (mannen bruker bilen i jobben) Skal se om jeg kan få sønnen min på 9 år med som medhjelper når han kommer fra skolen om dagene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste valpen her pep også litt bak i bilen under de første kjøreturene. Vi var så slemme at vi ikke brydde oss stort om det, men de gangene han var med på kjøretur så endte bilturen gjerne i skogen hvor vi koste oss på tur, slik at han begynte å forbinde bilturene med noe positivt. Han roet seg fort uten at vi trengte å gjøre noe oppstyr av det.

Edit: Kort fortalt, jeg gjør som 2ne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putter valpen i bilen, også kjører jeg.. Gjerne langt.. Om valpen hyler, så kjører jeg til den holder kjeft..

:D Ja, det er jo en ide.

Siste valpen her pep også litt bak i bilen under de første kjøreturene. Vi var så slemme at vi ikke brydde oss stort om det, men de gangene han var med på kjøretur så endte bilturen gjerne i skogen hvor vi koste oss på tur, slik at han begynte å forbinde bilturene med noe positivt. Han roet seg fort uten at vi trengte å gjøre noe oppstyr av det.

Edit: Kort fortalt, jeg gjør som 2ne ;)

:D Det blir kanskje slik... hun blir jo ikke bilsyk. Det har hun jo bevist på turen vi hentet henne. Bare hylete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som 2ne, men jeg har ikke hatt valper som hyler i bil heller. Har hatt et titalls valper i løpet en haug med år, så jeg har vel vært heldig? :D:D

Eller har det noe med holdningen å gjøre. Tror noen gjør mer ut av ting enn andre og da reagerer valpen. Når jeg gjør noe nytt med valpen/hunden regner jeg alltid at dette går greit, tenker ikke tanken at det kan gå annerledes. Det har noe med å ikke krisemaksimere alt en foretar seg med valp. Det går galt. Vær naturlig og tenk positivt (eller ikke tenk så veldig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som 2ne, men jeg har ikke hatt valper som hyler i bil heller. Har hatt et titalls valper i løpet en haug med år, så jeg har vel vært heldig? :lol::D

Eller har det noe med holdningen å gjøre. Tror noen gjør mer ut av ting enn andre og da reagerer valpen. Når jeg gjør noe nytt med valpen/hunden regner jeg alltid at dette går greit, tenker ikke tanken at det kan gå annerledes. Det har noe med å ikke krisemaksimere alt en foretar seg med valp. Det går galt. Vær naturlig og tenk positivt (eller ikke tenk så veldig).

Der er jeg veldig enig med deg :D Som sagt. Det var jo litt spesielt med turen fra oppdretter... Nei. Dette skal gå bra ;)

Veldig kjekt å høre fra dere. Godt hundesonen finnes! Jeg er nok en person som tenker mye. Men når jeg ser på valpen min så ser hun jo rimelig normal ut. Virker tøff (selv om fotballen er skummel :) ) hehe. Så jeg har jo et godt utgangspunkt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi putter valpen i bilen, vi, også kjører vi :D Sørger for at den har fått gjort i fra seg før vi kjører og at den har noe mykt og varmt å ligge på i buret. Om den hyler, så kjører vi bare og stopper ikke før den er stille. Ia hylte som en stukket gris i starten da vi kjørte med henne, men nå er hun stille som ei mus :D Vi har valpene våre med på nesten alle bilturene vi skal på, slik at den får kjørt både kort og langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi putta ham bare inni buret. Første turen var han på fanget(pga vi ikke hadde bur). Gikk helt fint. Ble litt piping og bjeffing når han ble bittelitt eldre, hjelper ikke å kjefte/lage høy lyd får å få valpen til å slutte, kun ignoreringg som funket for oss når det kom til piping/bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det jo viktig å gjøre bilburet til en plass hvor valpen synes det er gøy å være. Hvit gjeterhund blir store, så det er en fordel om valpen vil hoppe inn i bilen frivillig når den blir stor. Om du kan låne en bil innimellom er det supert å belønne valpen for å hoppe frivillig i buret og være der. Da kan dere ha mange små treningsøkter per dag dere får låne bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putter valpen i bilen, også kjører jeg.. Gjerne langt.. Om valpen hyler, så kjører jeg til den holder kjeft..

Siste valpen her pep også litt bak i bilen under de første kjøreturene. Vi var så slemme at vi ikke brydde oss stort om det, men de gangene han var med på kjøretur så endte bilturen gjerne i skogen hvor vi koste oss på tur, slik at han begynte å forbinde bilturene med noe positivt. Han roet seg fort uten at vi trengte å gjøre noe oppstyr av det.

Edit: Kort fortalt, jeg gjør som 2ne :D

Gjør som disse :D

Bc'en min hylte ikke i bilen som valp. Det begynte han med senere når han fant ut at det skjedde spennende ting hver gang vi kom dit vi skulle. Da kjørte jeg bare "kjedelige" turer. Tok han med for å handle. Han satt i bilen til og fra butikken, men det skjedde ikke mer. Da ga hylingen seg, forventningene til at det skulle skje noe hver gang ble litt borte.

Med valpen jeg har nå er det bilkjøringen i seg selv som har vært problemet. Vi kjørte og kjørte og hylingen ga seg rimelig fort. Nå er han stille i bilen hele kjøreturen.

Begge har selvfølgelig bare blitt satt i buret i bilen uten noe dill eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg putter valpen i bilen, også kjører jeg.. Gjerne langt.. Om valpen hyler, så kjører jeg til den holder kjeft..

Nikker og sier seg enig :D

Jeg hadde 20 timers ren kjøretid foran meg når jeg henta valpen. Jeg putta han i buret, lukka burdøra og spetakkelet satte igang. Han hyla med et vanvittig lydnivå i et kvarters tid før han sovna. Når han ble putta i buret etter første pause starta spetakkelet igjen. Og sånn fortsatte det langt til vi var kommet langt nord i nordland og det endelig gikk et lys opp for lille stanhaftige valpen. Det funker faktisk ikke å hyle. Det gir null respons og buret åpner seg ikke på magisk vis av hyling. Etter det har han aldri gitt en lyd fra seg i bilen. Jeg tror nok det kunne tatt litt lenge tid om jeg ikke hadde kjørt så vanvittig langt med en gang, men til slutt skjønner de at det ikke funker å hyle. Nå skal det sies at det var mer protest på lukka bildør for min valp. Om valpen er vanvittig redd er saken en litt annen (skikkelig redsel ser du gjerne på andre ting enn hyling og jeg tørr påstå at det ikke gjelder for så veldig mange valper), men å gi respons på hyling er fortsatt ikke noe triks. Hvis du ikke gjør noen sak ut av det blir det ingen sak heller. Å kjøre bil er den største selvfølge i verden, og med den holdningn putter du valpen i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stortsett brukt 2ne-metoden vi også. Dog 2 ting hvor det ble litt avvik:

Husker vi kjørte med schäferblandingen vår da hun var valp, hun hylte og stod i verre men vi kjørte på, var stille innimellom så vi tenkte at nå roer hun seg. Etterhvert bredte det seg en stank i bilen, og man begynte å lure på om bøndene drev å spredte møkk på jordene.. men det var ikke det. Stakkars lille valpen hadde vært både bilsyk, og antagelig blitt veldig redd - hun hadde spydd og hatt diare uten at vi hadde merket det (hørte ikke at hun spydde over bilduren). Masse dårlig samvittighet da, og passet på deretter å kjøre en del veldig korte turer og kun til steder der var moro i vente. Og det fikset den saken. Bilsyken gikk over etterhvert som hun ble eldre, og hun endte opp med å elske å kjøre bil.

Tomsingen vår er klaustrofobisk. Han er den første hunden vi har hatt som virkleig blir panisk, å putte han rett i bilburet viste seg kjapt å være en no-go. Så med han kjørte vi noen dager med han på fanget (hvilket ikke er spesielt trygt). Deretter fikk han dele bur med basenjien, for så å få sitte i bur alene. Han og schäferblandingen er de eneste hundene vi har kjørt avvik på "sett i bur og kjør"-taktikken. Dog vet jeg med neste valp og jeg kommer å satse på meget korte turer i førsten, bare sånn for sikekrhets skyld..kanskje.. får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første valp hylte noe ekstremt i buret i bilen. Jeg tok på hørselsvern og kjørte avsted. Regner med det så rimelig teit ut for de andre trafikantene, men heller det, enn at ørene mine ryker :hmm: hadde hørselsveret liggende i bilen en stund, og etterhvert roa valpen seg ned. Men hun fortsatte hele livet å hyle når vi gikk ifra bilen og hun måtte sitte igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første valp hylte noe ekstremt i buret i bilen. Jeg tok på hørselsvern og kjørte avsted. Regner med det så rimelig teit ut for de andre trafikantene, men heller det, enn at ørene mine ryker :) hadde hørselsveret liggende i bilen en stund, og etterhvert roa valpen seg ned. Men hun fortsatte hele livet å hyle når vi gikk ifra bilen og hun måtte sitte igjen.

:hmm: Høres ut som min Hera. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Vil bare si at vårt lille bilkjøringsproblem nå er over :whistle: Jeg bare puttet henne i bilen og kjørte ut på spennede ting. Nå kan hun til og med være i bilen mens vi er i butikken. Uten å hyle :D

I går var jeg til frisøren med ungene, hadde Hera med inn til frisøren for å hilse litt på damene :) Etterpå la jeg henne i bilen og der sov hun mens ungene fikk ny sveis :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...