Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne hunden til bilkjøring


HeraHiromi

Recommended Posts

Ja, nå kommer nok alle min spørsmål som perler på en snor :D Kjenner at jeg kan ikke detter her. hehe, men vet godt hvordan. Nemlig positivt og riktig.

I kveld, om valpen er våken og i godt humør :D skal vi begynne å trene på å sitte i bilburet.

Hvordan venndte dere valpen til bilkjøring i bur? Bare satte dere den i buret og kjørte avgårde? Lot den bare pipe? Ga det seg etterhvert? Altså, roet valpen seg for hver biltur, når den fant ut at det skjedde noe spennede?

Vil høre hvordan dere gjorde det. Eller om dere har råd for hvordan vi kan gjøre det. Hera viste tydelig på turen fra Danmark at bilkjøring da hyyyyyyyler man. Men det var jo en litt spesiell situasjon da. Nå kjenner hun jo oss bedre og har kanskje"glemt" den gammle flokken litt?

Jeg tar i mot gode råd med glede ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra vi fikk Ellie gikk det en god stund før bilburet vi hadde bestilt kom, så hun var vant med å sitte på fanget.

Når buret kom satte vi henne baki, men en satt i baksetet og stakk hånda inn gjennom sprinklene til henne, siden hun savnet nærheten fra fanget. Kjørte slik et par turer før vi prøvde uten. Da pep hun litt i starten av bilturen men roet seg fort. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min valp har aldri hyla i bilen:P men hvis du kjører en liten bit også tar ut lille vlpis for å leike, møte andre hunder rett å slett gjøre noe den liker :) da vil den etterhvert assosiere bil med at det skjer no morro :D

Da er du heldig :D Ja, jeg tenker på det at hun sikkert forstår at bil=noe gøy skjer snart ;) Får håpe det går glatt :D

Fra vi fikk Ellie gikk det en god stund før bilburet vi hadde bestilt kom, så hun var vant med å sitte på fanget.

Når buret kom satte vi henne baki, men en satt i baksetet og stakk hånda inn gjennom sprinklene til henne, siden hun savnet nærheten fra fanget. Kjørte slik et par turer før vi prøvde uten. Da pep hun litt i starten av bilturen men roet seg fort. :P

Godt å høre at det gikk bra med din til slutt :lol: Jeg er alene med hunden på dagtid, men har mulighet for å låne meg en bil innimellom. (mannen bruker bilen i jobben) Skal se om jeg kan få sønnen min på 9 år med som medhjelper når han kommer fra skolen om dagene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste valpen her pep også litt bak i bilen under de første kjøreturene. Vi var så slemme at vi ikke brydde oss stort om det, men de gangene han var med på kjøretur så endte bilturen gjerne i skogen hvor vi koste oss på tur, slik at han begynte å forbinde bilturene med noe positivt. Han roet seg fort uten at vi trengte å gjøre noe oppstyr av det.

Edit: Kort fortalt, jeg gjør som 2ne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putter valpen i bilen, også kjører jeg.. Gjerne langt.. Om valpen hyler, så kjører jeg til den holder kjeft..

:D Ja, det er jo en ide.

Siste valpen her pep også litt bak i bilen under de første kjøreturene. Vi var så slemme at vi ikke brydde oss stort om det, men de gangene han var med på kjøretur så endte bilturen gjerne i skogen hvor vi koste oss på tur, slik at han begynte å forbinde bilturene med noe positivt. Han roet seg fort uten at vi trengte å gjøre noe oppstyr av det.

Edit: Kort fortalt, jeg gjør som 2ne ;)

:D Det blir kanskje slik... hun blir jo ikke bilsyk. Det har hun jo bevist på turen vi hentet henne. Bare hylete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som 2ne, men jeg har ikke hatt valper som hyler i bil heller. Har hatt et titalls valper i løpet en haug med år, så jeg har vel vært heldig? :D:D

Eller har det noe med holdningen å gjøre. Tror noen gjør mer ut av ting enn andre og da reagerer valpen. Når jeg gjør noe nytt med valpen/hunden regner jeg alltid at dette går greit, tenker ikke tanken at det kan gå annerledes. Det har noe med å ikke krisemaksimere alt en foretar seg med valp. Det går galt. Vær naturlig og tenk positivt (eller ikke tenk så veldig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som 2ne, men jeg har ikke hatt valper som hyler i bil heller. Har hatt et titalls valper i løpet en haug med år, så jeg har vel vært heldig? :lol::D

Eller har det noe med holdningen å gjøre. Tror noen gjør mer ut av ting enn andre og da reagerer valpen. Når jeg gjør noe nytt med valpen/hunden regner jeg alltid at dette går greit, tenker ikke tanken at det kan gå annerledes. Det har noe med å ikke krisemaksimere alt en foretar seg med valp. Det går galt. Vær naturlig og tenk positivt (eller ikke tenk så veldig).

Der er jeg veldig enig med deg :D Som sagt. Det var jo litt spesielt med turen fra oppdretter... Nei. Dette skal gå bra ;)

Veldig kjekt å høre fra dere. Godt hundesonen finnes! Jeg er nok en person som tenker mye. Men når jeg ser på valpen min så ser hun jo rimelig normal ut. Virker tøff (selv om fotballen er skummel :) ) hehe. Så jeg har jo et godt utgangspunkt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi putter valpen i bilen, vi, også kjører vi :D Sørger for at den har fått gjort i fra seg før vi kjører og at den har noe mykt og varmt å ligge på i buret. Om den hyler, så kjører vi bare og stopper ikke før den er stille. Ia hylte som en stukket gris i starten da vi kjørte med henne, men nå er hun stille som ei mus :D Vi har valpene våre med på nesten alle bilturene vi skal på, slik at den får kjørt både kort og langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi putta ham bare inni buret. Første turen var han på fanget(pga vi ikke hadde bur). Gikk helt fint. Ble litt piping og bjeffing når han ble bittelitt eldre, hjelper ikke å kjefte/lage høy lyd får å få valpen til å slutte, kun ignoreringg som funket for oss når det kom til piping/bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det jo viktig å gjøre bilburet til en plass hvor valpen synes det er gøy å være. Hvit gjeterhund blir store, så det er en fordel om valpen vil hoppe inn i bilen frivillig når den blir stor. Om du kan låne en bil innimellom er det supert å belønne valpen for å hoppe frivillig i buret og være der. Da kan dere ha mange små treningsøkter per dag dere får låne bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putter valpen i bilen, også kjører jeg.. Gjerne langt.. Om valpen hyler, så kjører jeg til den holder kjeft..

Siste valpen her pep også litt bak i bilen under de første kjøreturene. Vi var så slemme at vi ikke brydde oss stort om det, men de gangene han var med på kjøretur så endte bilturen gjerne i skogen hvor vi koste oss på tur, slik at han begynte å forbinde bilturene med noe positivt. Han roet seg fort uten at vi trengte å gjøre noe oppstyr av det.

Edit: Kort fortalt, jeg gjør som 2ne :D

Gjør som disse :D

Bc'en min hylte ikke i bilen som valp. Det begynte han med senere når han fant ut at det skjedde spennende ting hver gang vi kom dit vi skulle. Da kjørte jeg bare "kjedelige" turer. Tok han med for å handle. Han satt i bilen til og fra butikken, men det skjedde ikke mer. Da ga hylingen seg, forventningene til at det skulle skje noe hver gang ble litt borte.

Med valpen jeg har nå er det bilkjøringen i seg selv som har vært problemet. Vi kjørte og kjørte og hylingen ga seg rimelig fort. Nå er han stille i bilen hele kjøreturen.

Begge har selvfølgelig bare blitt satt i buret i bilen uten noe dill eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg putter valpen i bilen, også kjører jeg.. Gjerne langt.. Om valpen hyler, så kjører jeg til den holder kjeft..

Nikker og sier seg enig :D

Jeg hadde 20 timers ren kjøretid foran meg når jeg henta valpen. Jeg putta han i buret, lukka burdøra og spetakkelet satte igang. Han hyla med et vanvittig lydnivå i et kvarters tid før han sovna. Når han ble putta i buret etter første pause starta spetakkelet igjen. Og sånn fortsatte det langt til vi var kommet langt nord i nordland og det endelig gikk et lys opp for lille stanhaftige valpen. Det funker faktisk ikke å hyle. Det gir null respons og buret åpner seg ikke på magisk vis av hyling. Etter det har han aldri gitt en lyd fra seg i bilen. Jeg tror nok det kunne tatt litt lenge tid om jeg ikke hadde kjørt så vanvittig langt med en gang, men til slutt skjønner de at det ikke funker å hyle. Nå skal det sies at det var mer protest på lukka bildør for min valp. Om valpen er vanvittig redd er saken en litt annen (skikkelig redsel ser du gjerne på andre ting enn hyling og jeg tørr påstå at det ikke gjelder for så veldig mange valper), men å gi respons på hyling er fortsatt ikke noe triks. Hvis du ikke gjør noen sak ut av det blir det ingen sak heller. Å kjøre bil er den største selvfølge i verden, og med den holdningn putter du valpen i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stortsett brukt 2ne-metoden vi også. Dog 2 ting hvor det ble litt avvik:

Husker vi kjørte med schäferblandingen vår da hun var valp, hun hylte og stod i verre men vi kjørte på, var stille innimellom så vi tenkte at nå roer hun seg. Etterhvert bredte det seg en stank i bilen, og man begynte å lure på om bøndene drev å spredte møkk på jordene.. men det var ikke det. Stakkars lille valpen hadde vært både bilsyk, og antagelig blitt veldig redd - hun hadde spydd og hatt diare uten at vi hadde merket det (hørte ikke at hun spydde over bilduren). Masse dårlig samvittighet da, og passet på deretter å kjøre en del veldig korte turer og kun til steder der var moro i vente. Og det fikset den saken. Bilsyken gikk over etterhvert som hun ble eldre, og hun endte opp med å elske å kjøre bil.

Tomsingen vår er klaustrofobisk. Han er den første hunden vi har hatt som virkleig blir panisk, å putte han rett i bilburet viste seg kjapt å være en no-go. Så med han kjørte vi noen dager med han på fanget (hvilket ikke er spesielt trygt). Deretter fikk han dele bur med basenjien, for så å få sitte i bur alene. Han og schäferblandingen er de eneste hundene vi har kjørt avvik på "sett i bur og kjør"-taktikken. Dog vet jeg med neste valp og jeg kommer å satse på meget korte turer i førsten, bare sånn for sikekrhets skyld..kanskje.. får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første valp hylte noe ekstremt i buret i bilen. Jeg tok på hørselsvern og kjørte avsted. Regner med det så rimelig teit ut for de andre trafikantene, men heller det, enn at ørene mine ryker :hmm: hadde hørselsveret liggende i bilen en stund, og etterhvert roa valpen seg ned. Men hun fortsatte hele livet å hyle når vi gikk ifra bilen og hun måtte sitte igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første valp hylte noe ekstremt i buret i bilen. Jeg tok på hørselsvern og kjørte avsted. Regner med det så rimelig teit ut for de andre trafikantene, men heller det, enn at ørene mine ryker :) hadde hørselsveret liggende i bilen en stund, og etterhvert roa valpen seg ned. Men hun fortsatte hele livet å hyle når vi gikk ifra bilen og hun måtte sitte igjen.

:hmm: Høres ut som min Hera. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Vil bare si at vårt lille bilkjøringsproblem nå er over :whistle: Jeg bare puttet henne i bilen og kjørte ut på spennede ting. Nå kan hun til og med være i bilen mens vi er i butikken. Uten å hyle :D

I går var jeg til frisøren med ungene, hadde Hera med inn til frisøren for å hilse litt på damene :) Etterpå la jeg henne i bilen og der sov hun mens ungene fikk ny sveis :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...