Gå til innhold
Hundesonen.no

Det første du tenkte..


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Jeg tenkte at han var den nydeligste valpen jeg hadde sett noen gang..og kan han virkelig bli min... husker da oppdretter sa at hun valgte meg, da måtte jeg holde tårene tilbake ... tror aldri jeg har vært så glad før, min største drøm gikk i oppfyllelse. Og den følelsen har jeg egentlig hver gang jeg ser på ham, følelsen av er det virkelig sant... hvordan kan jeg være så heldig... og en uendelig takknemlighet til oppdretter.

Ojsann... det ble klissete! Jeg tenkte liksom at "nyforelskelsen" skulle avta, men det har bare blitt verre og verre hahaha :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte når jeg fikk henne i armene var" nawwwww :blink: er det mulig ¨å være så søt og trygg"

Og etter ei uke tenkte jeg: "Viss dette var den minst dominante tispevalpen av de 2, er jeg pokker meg glad jeg ikke fikk den mest dominante!" Tok verden på strak arm og var kanskje bittelitt ukritisk og brautende :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg så Marco for første gang var han litt under 4 uker og lå å sov i gresset. Det første jeg tenkte var "herregud så små de er" og når de begynte å våkne så tenkte jeg "håper den med mest tegninger der ikke er opptatt og jeg håper at det er en jente, det er den vakreste valpen jeg noengang har sett"

Valpen med mest tegninger var ledig han for ingen var booket bort og jeg fikk klarsignal fort, men det var ikke en jente da men en gutt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Hera, begynte jeg å gråte da jeg så henne :blink: Ble så rørt av den nydelige skapningen. Og jeg nærmest kaster meg over henne og overøser henne med kjærlighet og omsorg. (nesten som et morsinstinkt som slår inn haha)

På Nitro tenkte jeg: stakkars liiiiiten, og jeg var sååå nervøs for hvordan flyturen hadde gått. Jeg tenkte det værste, alt fra at han skulle være død, til livredd :lol: Men han kom ut av flykassa og logret og kom inn i armene mine. Han var så myk og deilig, og jeg tenkte: oj for en lang hale. jeg var in luuuve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Kee, så var det første jeg tenkte, når jeg så de første enkeltbildene av valpene, at jeg syntes hun var lite pen, jeg syntes tispe 3 var myye penere som 5 dager gammel. Og den følelsen holdt seg til vi var og hilste på dem 2 gang, da var Kee absolutt den nydeligste, også pga gemyttet! Krabbet opp i armene mine og var sååå blid! (strengt tatt valgte hun meg like mye som vi valgte henne) Og da var første tanken i hodet mitt at "dette blir så bra!"

Med den nye jeg var og besøkte i går, var første tanken at "hun er litt tilbakeholden", men hun var bare trøtt, stakkars liten! Tok ikke mer enn et halvt minutt eller noe, så hang hun i skolissene mine like mye som de andre valpene. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde jo jeg flere å velge mellom begge gangene siden jeg hadde førstevalg på hannhund i Canes kull og andrevalg (etter oppdretter) på Zofia sitt kull, så jeg visste ikke hvem som var min når jeg først hilste på kullene. Men Cane ble vel min når jeg først lekte med han og når jeg slapp leken kom han tilbake til meg og ville leke mer, og etterhvert ble han trøtt og krøp opp i fanget mitt og la seg ned og sov. :lol:

Med Zofia var det litt annerledes, jeg slet skikkelig med å velge mellom to av tispene, men lille frøken rosa gjorde jo stort inntrykk da hun kom i 120 og hoppet opp og hang seg fast i leppa mi. Så min første tanke om henne var vel "hun der er gææærn!". :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi så på hadde jeg alle de forskjellige tispene på fanget og tittet på dem, Aysha sovnet hun med tommelen min i munnen (den hadde holdt i en pizza for ca. 2 1/2 time siden, men den smakte visst godt enda.) Hun var størst av alle valpene, la seg på de andre valpene og var skikkelig sjef :blink: Da vi så på henne andre gang stjal hun matpakken min, og var akkurat passe sprø. Jeg tenkte litt: "Herregud skal dette vakre, sprø, matvraket inn i huset? Det kommer til å bli fantastisk."

Med Puma var det jo skikkelig planlagt, og jeg skulle titte ordentlig på valpene og se etter egenskaper med en gang. Men da gjengen med 6 viltre valper kom løpende inn i rommet ville jeg bare ha med meg alle hjem. Pumisen satt på fanget mitt og rev meg i håret og dro i skolissene under hele besøket, så det måtte bare bli henne :lol: Jeg trodde liksom ikke at de var sant, og så var hun så sinnsykt liten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha - dette blir ikke pent! :D

Med Casper, som var mix mellom irsk setter og noe svart (labbis? bc?), så hilste jeg på da de var noen uker gamle. Hentet han da han vår 8 uker, og da tenkte jeg at "ånei, er han ikke mer langhåret enn dèt??" (han hadde pels som en labbis altså..). Huff, føler meg fæl og teit, men jo, det var første tanken da!

Med Tulla (dette blir ikke bedre); hun ble hentet 9 uker gammel, hadde ikke hilst på før siden oppdretter bodde i Sverige. Da jeg kom til oppdretter gikk vi inn på rommet valpene stod, det var en tre-fire igjen. Hun løftet opp en i armene mine og fortalte meg at dette var Tulla. "Uææ.. var hun så stygg? Har hun virkelig så mye løshud?? Og er hun SÅ stor?!" tenkte jeg da.. :blink: Hun hadde nemlig endel løs hud på hodet (som hun heldigvis har vokst inn i), men på bildene så springervalpene mye søtere ut enn i virkeligheten, huff og huff..

Så Aynï da.. hmm.. jeg var jo endel med henne før jeg visste jeg skulle ha henne, så jeg vet ikke om det var så mye jeg tenkte? Jeg har jo aldri likt fargen spesielt godt, ville helst ha rød brindle, og dessuten synes jeg ikke cairnvalper er spesielt søte (i motsetning til spanielvalper!). Så jeg syns hun var litt stygg, hadde feil farge, og jeg håpte bare hun skulle vokse opp og bli seende normal ut, som en skikkelig cairn! :lol:

Med andre ord; ikke spesielt koselige tanker, men vi har vokst på hverandre; jeg er kjempeglad i alle hundene! :) (Spesielt siden Aynï har blitt mer voksen, og Tulla har vokst inn i løshuden, hihi!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bosse: Kom inn døren til oppdretter. Ser Bosse, sysn han ser litt stor ut, men tneker jaja, går inn, holder på å tråkke på.. øøhmm " Booosssseeee!!!" Da var jeg bare heeelt smeltet! Søteste minste lille valpen jeg har sett i mitt liv. Den andre hunden jeg så fært var en anne tispe de hadde :lol: Vi ble hjertevenner fra første sekund.

Gulla: Tenkte sååå søt, og såå liten, og såå morsk :)

Brumle: Babyen miin :blink: Bare min. Og verdens søteste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha - dette blir ikke pent! :rolleyes2:

*Klipp*

Med Tulla (dette blir ikke bedre); hun ble hentet 9 uker gammel, hadde ikke hilst på før siden oppdretter bodde i Sverige. Da jeg kom til oppdretter gikk vi inn på rommet valpene stod, det var en tre-fire igjen. Hun løftet opp en i armene mine og fortalte meg at dette var Tulla. "Uææ.. var hun så stygg? Har hun virkelig så mye løshud?? Og er hun SÅ stor?!" tenkte jeg da.. :getlost: Hun hadde nemlig endel løs hud på hodet (som hun heldigvis har vokst inn i), men på bildene så springervalpene mye søtere ut enn i virkeligheten, huff og huff..

*Klipp*

Fyyy, jeg ler meg i hjel! :blink::P Likte spessielt det med at hun var stygg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...