Gå til innhold
Hundesonen.no

En trist dag!


LeneG

Recommended Posts

I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Å nei, Lene, så ufattelig trist :blink:

Du er IKKE en råtten person, du har gjort hva som føltes riktig for deg, Bonnie og andre rundt deg.

En vakker, og riktig, dag finner du en hund igjen. Ikke la dette stoppe deg, du har så mye å gi.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen, Bonnie da... Som Tøfflus sa; du er ikke en råtten person, du gjorde det rette for Bonnie, familien og andre rundt dere i den situasjonen dere havnet i nå.

Jeg håper virkelig at du ikke gir opp hund fullstendig; du har mye å gi, og jeg håper du finner den rette hunden for dere etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var trist å lese Lene :blink: Jeg vet hvor mye du har jobbet med Bonnie, og så utrolig trist det skulle ende sånn her. Men du er ikke noe råttent menneske, du tok det valget du måtte ta.

Jeg bare håper du ikke gir opp, og finner en hund for deg. Selvom alt kanskje føles helt håpløst nå. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtten alle sammen. Vet ikke helt hvorfor men trodde nesten alle her skulle synes jeg var slem men det er vel fordi jeg føler det slik selv.

Deilig å høre at dere støtter meg..... jeg gråter når jeg leser innleggene deres...

Fatter ikke at lille Bonniejenta kunne gjøre slikt..

2008-05-23112copy.jpg

Valp4uker008-1.jpg

23032009019-1.jpg

2659_80417241322_699071322_2781714_.jpg

Bonnie009-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, så tragisk :ahappy:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :aww:

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

utrolig lei meg på dine vegne :blink:

Du gjorde det riktige, men det må være så utrolig tungt. Det er så urettferdig at det skulle skje med dere, at dere ikke kunne få et 'lykkelig' hundehold nå.

Om dere noengang får hund igjen, kommer du vel kanskje til å være redd og anspent..

Men for de aller fleste er jo hundehold bare positivt, noe som virkelig gir energi og glede.

Håper så inderlig dere får oppleve det om det blir en neste gang. Kondolerer med den vakre jenta deres.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit og trist! Men Bonnie har det bra på regnbuebroen hun!

Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Så trist! :blink: Men håper virkelig ikke du gir opp hund pga. av dette!

Off, så tragisk :lol:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :)

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :aww:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Det er vondt å miste de, kjempe vondt.

Kanskje det blir omvendt? At du merker at hunden er "trygg/stabil". For du vet jo hvordan Bonni var, og er sikkert blitt kjempe flink til å lese slike hunder.

Jeg skjønner godt at du vil sørge over Bonni og ikke tenke på ny hund nå. Men husk uansett at du har gjort det rette, og at Bonni har det mye bedre nå. Hun hadde det ikke godt når hun måtte gå rundt slik, hun heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...