Gå til innhold
Hundesonen.no

En trist dag!


LeneG

Recommended Posts

I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Å nei, Lene, så ufattelig trist :blink:

Du er IKKE en råtten person, du har gjort hva som føltes riktig for deg, Bonnie og andre rundt deg.

En vakker, og riktig, dag finner du en hund igjen. Ikke la dette stoppe deg, du har så mye å gi.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen, Bonnie da... Som Tøfflus sa; du er ikke en råtten person, du gjorde det rette for Bonnie, familien og andre rundt dere i den situasjonen dere havnet i nå.

Jeg håper virkelig at du ikke gir opp hund fullstendig; du har mye å gi, og jeg håper du finner den rette hunden for dere etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var trist å lese Lene :blink: Jeg vet hvor mye du har jobbet med Bonnie, og så utrolig trist det skulle ende sånn her. Men du er ikke noe råttent menneske, du tok det valget du måtte ta.

Jeg bare håper du ikke gir opp, og finner en hund for deg. Selvom alt kanskje føles helt håpløst nå. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtten alle sammen. Vet ikke helt hvorfor men trodde nesten alle her skulle synes jeg var slem men det er vel fordi jeg føler det slik selv.

Deilig å høre at dere støtter meg..... jeg gråter når jeg leser innleggene deres...

Fatter ikke at lille Bonniejenta kunne gjøre slikt..

2008-05-23112copy.jpg

Valp4uker008-1.jpg

23032009019-1.jpg

2659_80417241322_699071322_2781714_.jpg

Bonnie009-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, så tragisk :ahappy:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :aww:

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

utrolig lei meg på dine vegne :blink:

Du gjorde det riktige, men det må være så utrolig tungt. Det er så urettferdig at det skulle skje med dere, at dere ikke kunne få et 'lykkelig' hundehold nå.

Om dere noengang får hund igjen, kommer du vel kanskje til å være redd og anspent..

Men for de aller fleste er jo hundehold bare positivt, noe som virkelig gir energi og glede.

Håper så inderlig dere får oppleve det om det blir en neste gang. Kondolerer med den vakre jenta deres.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit og trist! Men Bonnie har det bra på regnbuebroen hun!

Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Så trist! :blink: Men håper virkelig ikke du gir opp hund pga. av dette!

Off, så tragisk :lol:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :)

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :aww:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Det er vondt å miste de, kjempe vondt.

Kanskje det blir omvendt? At du merker at hunden er "trygg/stabil". For du vet jo hvordan Bonni var, og er sikkert blitt kjempe flink til å lese slike hunder.

Jeg skjønner godt at du vil sørge over Bonni og ikke tenke på ny hund nå. Men husk uansett at du har gjort det rette, og at Bonni har det mye bedre nå. Hun hadde det ikke godt når hun måtte gå rundt slik, hun heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...