Gå til innhold
Hundesonen.no

En trist dag!


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Å nei, Lene, så ufattelig trist :blink:

Du er IKKE en råtten person, du har gjort hva som føltes riktig for deg, Bonnie og andre rundt deg.

En vakker, og riktig, dag finner du en hund igjen. Ikke la dette stoppe deg, du har så mye å gi.

:ahappy:

Skrevet

Næmmen, Bonnie da... Som Tøfflus sa; du er ikke en råtten person, du gjorde det rette for Bonnie, familien og andre rundt dere i den situasjonen dere havnet i nå.

Jeg håper virkelig at du ikke gir opp hund fullstendig; du har mye å gi, og jeg håper du finner den rette hunden for dere etter hvert.

Skrevet

Dette var trist å lese Lene :blink: Jeg vet hvor mye du har jobbet med Bonnie, og så utrolig trist det skulle ende sånn her. Men du er ikke noe råttent menneske, du tok det valget du måtte ta.

Jeg bare håper du ikke gir opp, og finner en hund for deg. Selvom alt kanskje føles helt håpløst nå. :ahappy:

Skrevet

Tusen takk for støtten alle sammen. Vet ikke helt hvorfor men trodde nesten alle her skulle synes jeg var slem men det er vel fordi jeg føler det slik selv.

Deilig å høre at dere støtter meg..... jeg gråter når jeg leser innleggene deres...

Fatter ikke at lille Bonniejenta kunne gjøre slikt..

2008-05-23112copy.jpg

Valp4uker008-1.jpg

23032009019-1.jpg

2659_80417241322_699071322_2781714_.jpg

Bonnie009-1.jpg

Skrevet

Off, så tragisk :ahappy:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :aww:

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :blink:

Skrevet

utrolig lei meg på dine vegne :blink:

Du gjorde det riktige, men det må være så utrolig tungt. Det er så urettferdig at det skulle skje med dere, at dere ikke kunne få et 'lykkelig' hundehold nå.

Om dere noengang får hund igjen, kommer du vel kanskje til å være redd og anspent..

Men for de aller fleste er jo hundehold bare positivt, noe som virkelig gir energi og glede.

Håper så inderlig dere får oppleve det om det blir en neste gang. Kondolerer med den vakre jenta deres.. :ahappy:

Skrevet
Så leit og trist! Men Bonnie har det bra på regnbuebroen hun!

Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Så trist! :blink: Men håper virkelig ikke du gir opp hund pga. av dette!

Off, så tragisk :lol:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :)

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :aww:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Skrevet
Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Det er vondt å miste de, kjempe vondt.

Kanskje det blir omvendt? At du merker at hunden er "trygg/stabil". For du vet jo hvordan Bonni var, og er sikkert blitt kjempe flink til å lese slike hunder.

Jeg skjønner godt at du vil sørge over Bonni og ikke tenke på ny hund nå. Men husk uansett at du har gjort det rette, og at Bonni har det mye bedre nå. Hun hadde det ikke godt når hun måtte gå rundt slik, hun heller.

Skrevet

Det var utrolig trist å lese, men det høres ut som det riktige valget for dere og omgivelsene, det er skummelt med hunder som kan finne på å bite. Det kan ikke ha vært lett, føler masse med deg. :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...