Gå til innhold
Hundesonen.no

En trist dag!


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
I dag skjedde noe jeg aldri trodde ville skje.

Bonnie beit en mann/gutt.

Jeg var ute å gikk tur. Så møtte vi en mann som satt seg ned på huk og ropte på Bonnie.

Jeg var jo kjempegld for Bonnie gikk rett bort til mannen uten å bjeffe (noe hun vanligvis gjør mot alle menn som henvender seg til henne ).

Bonnie gikk rett bort, mannen koste henn på siden av hodet og plutselig satt hun i armen hans.

Jeg fikk kastet meg over henne og dratt henne bort men hun hadde rukket å få satt noen saftige tannmerker i armen hans.

Av alle merkelig ting unnskyldte mannen seg og sa det var hans feil. Han hadde faktisk bare tenkt til å gå videre.

Jeg stoopet ham og gav han telefonnummeret mitt og ba han kontakte meg for å betale legeregning og ødelagt jakke.

Dessuten måtte jeg jo se hvor mye skade hun hadde gjort.

Hun hadde klart å bite gjennom jakka og punktere huden mange steder. Ikke noe flenger men en heftig skade i mine øyne.

På vei hjem gikk jeg forbi dyrlegens hus (kjenner henne personlig) og hadde en lang samtale med henne.

Hun undersøkte Bonnie det hun kunne uten å se at hun hadde vondt noe sted.

Jeg har akseptert mye fra Bonnie i forhold til forsvar og bjeffing men alltid sagt at biter hun noen så er det slutt.

Etter en prat med mannen min og litt til med dyrlegen fant vi ut at vi måtte ta henne.

Jeg har ikke nerver til å gå rundt med en hund jeg ikke er trygg på. Dessuten har vi masse unger flyende ut og inn av huset hver dag. Det hadde ikke gått.

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Å nei, Lene, så ufattelig trist :blink:

Du er IKKE en råtten person, du har gjort hva som føltes riktig for deg, Bonnie og andre rundt deg.

En vakker, og riktig, dag finner du en hund igjen. Ikke la dette stoppe deg, du har så mye å gi.

:ahappy:

Skrevet

Næmmen, Bonnie da... Som Tøfflus sa; du er ikke en råtten person, du gjorde det rette for Bonnie, familien og andre rundt dere i den situasjonen dere havnet i nå.

Jeg håper virkelig at du ikke gir opp hund fullstendig; du har mye å gi, og jeg håper du finner den rette hunden for dere etter hvert.

Skrevet

Dette var trist å lese Lene :blink: Jeg vet hvor mye du har jobbet med Bonnie, og så utrolig trist det skulle ende sånn her. Men du er ikke noe råttent menneske, du tok det valget du måtte ta.

Jeg bare håper du ikke gir opp, og finner en hund for deg. Selvom alt kanskje føles helt håpløst nå. :ahappy:

Skrevet

Tusen takk for støtten alle sammen. Vet ikke helt hvorfor men trodde nesten alle her skulle synes jeg var slem men det er vel fordi jeg føler det slik selv.

Deilig å høre at dere støtter meg..... jeg gråter når jeg leser innleggene deres...

Fatter ikke at lille Bonniejenta kunne gjøre slikt..

2008-05-23112copy.jpg

Valp4uker008-1.jpg

23032009019-1.jpg

2659_80417241322_699071322_2781714_.jpg

Bonnie009-1.jpg

Skrevet

Off, så tragisk :ahappy:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :aww:

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :blink:

Skrevet

utrolig lei meg på dine vegne :blink:

Du gjorde det riktige, men det må være så utrolig tungt. Det er så urettferdig at det skulle skje med dere, at dere ikke kunne få et 'lykkelig' hundehold nå.

Om dere noengang får hund igjen, kommer du vel kanskje til å være redd og anspent..

Men for de aller fleste er jo hundehold bare positivt, noe som virkelig gir energi og glede.

Håper så inderlig dere får oppleve det om det blir en neste gang. Kondolerer med den vakre jenta deres.. :ahappy:

Skrevet
Så leit og trist! Men Bonnie har det bra på regnbuebroen hun!

Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Så trist! :blink: Men håper virkelig ikke du gir opp hund pga. av dette!

Off, så tragisk :lol:

Du må ikke ta noe av dette på deg selv, du gjorde absolutt det rette :)

Jeg skjønner veldig godt at dette kan "skremme" deg for å få hund igjen, men alle er absolutt ikke sånn. Jeg håper virkelig at du får deg ny hund, og nye positive erfaringer.

Stor klem fra oss også :aww:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Skrevet
Jeg håper det er masse sauer der :ahappy:

Igjen takk og takk for at dere sier sånn til meg.

Angående en ny hund så er jeg redd jeg kommer til å være så redd for at den skal bite at det smitter over på hunden.

Dessuten er det altfor vondt å miste dem...

Det er vondt å miste de, kjempe vondt.

Kanskje det blir omvendt? At du merker at hunden er "trygg/stabil". For du vet jo hvordan Bonni var, og er sikkert blitt kjempe flink til å lese slike hunder.

Jeg skjønner godt at du vil sørge over Bonni og ikke tenke på ny hund nå. Men husk uansett at du har gjort det rette, og at Bonni har det mye bedre nå. Hun hadde det ikke godt når hun måtte gå rundt slik, hun heller.

Skrevet

Det var utrolig trist å lese, men det høres ut som det riktige valget for dere og omgivelsene, det er skummelt med hunder som kan finne på å bite. Det kan ikke ha vært lett, føler masse med deg. :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...