Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har en plan for hunden deres dersom dere skulle dø? Kanskje et helt teit spørsmål, men tanken slo meg her om dagen, og har tenkt en del på det siden.

Selv aner jeg virkelig ikke. Er ingen i familien som kunne overtatt engang. Men hva skjer egentlig med hunden i slike tilfeller? Om jeg dør i morgen for eksempel, hvor havner Tuf da? Når ikke familie eller venner kan ta han?

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

hmm har ikke tenkt no serlig på det, men vil tro storesøss Ailostaff kunne tatt godt var på ho for meg :):) hvis ingen andre ville ha ho, har oppdretter sakt at vi skal kontakte dem hvis hunden ikke passet oss, eller hvis den skulle selges, slik at de kunne ta den tilbake å bestemme hva som skulle gjøres...

Skrevet

Dette er ikke noe jeg har tenkt spesielt mye på egentlig...men dersom jeg skulle dø regner jeg med at samboeren min hadde tatt godt vare på den lille klumpen min...dersom han ikke ville/kunne hadde jeg håpet på at søstersen hadde tatt seg godt av han...Han er jo så utrolig glad i "tanta" si...

Skrevet

Hmm, jo det måtte vel blitt oppdretter som fikk jobben med å finne noen nye eiere til han da. Men er det noen spesiell rutine politi e.l. har for slikt? Sender hunden på kennel eller hva?

Skrevet
Hmm, jo det måtte vel blitt oppdretter som fikk jobben med å finne noen nye eiere til han da. Men er det noen spesiell rutine politi e.l. har for slikt? Sender hunden på kennel eller hva?

Hunden blir vel en del av døsboet. Og om slekt ikke synst boet er "intresangt" eller ikke vil ha det så mener jeg politi/rettsystem tar over det og selger det om det er noe av verdi(f.eks ved gjeld) og så kan slekt ta de de måtte ville av dte som er igjen. Eller slekt selger det selv.

Ellers så mener jeg å huske at dødsboet blir fordelt likt mellom slekt(eller alt etter testamentet) som de selv vil ha det. Så da er de vel slekt som bestemmer videre hva som sjer med hunden.

Nå husker jeg ikke presis hvordan dette var da jeg var ganske ung når min onkel døde. Mine tanter og min mor "overlot" boet til politi/rett, men de fant ingenting av interesse så da fikk slekt gjøre som de ville med det. Da slapp de ette eller annet. (Gjeld eller noe slikt. Husker ikke)

Skrevet

Hunden min hadde enten havnet hos oppdretter eller hos Mamma. Mest sannsynlig hos Mamma fordi at Helene har så mange hunder.

Mamma´s hunder hadde havnet hos meg :)

Om Helene skulle falle bort så hadde det nok blitt jeg som satt igjen med oppgaven om å få alle hunder tilbake til oppdrettere / omplassere de andre. Det hadde vært litt av en jobb ... så vi håper det aldri skjer! :)

Skrevet

Mamma hadde fått han :) Var jo hun som kjøpte han til meg og hun står som deleier og han vil jo være endel hos henne når jeg flytter ut også. Jeg har ingen tvil om at det er hos henne han ville hatt det best og de kunne trøstet hverandre!

Nei nå ble jeg litt sentimental her! Ikke søren om jeg skal dø på mange mange år :P Og på mine eldste dager skal jeg bare ha en hjemmeboende hund og den skal mine barn/barnebarn få lov til å ta seg av :) (de er jo klart at jeg har super hunde elskende barn og barnebarn den dagen det skjer) ideelt sett så dør jeg både jeg og hunden fredfullt inn på en luftetur i hagen :)

Skrevet

Hvis jeg dør imorgen,eller en annen dum dag så tror jeg at ene hunden går tilbake til oppdretter,og de andre til venner som liker dem og egentlig kunne tenkt seg dem sånn ca igår.

Skrevet

Når jeg dør så arver broren min Sølve (om Sølve lever da), hvis min bror ikke har mulighet da vil mine foreldre ta han. Jeg føler meg i grunn trygg på at enten min bror eller foreldrene mine har mulighet når den tid kommer, så hva som skjer om noen av de ikke kan ha Sølve har jeg i grunn ikke tenkt på. "Arvegangen" ble avklart før jeg kjøpte Sølve, det er trygt vite at det kjæreste jeg har er "sikret" når jeg dør.

Skrevet

Tror nok Tinka hadde gått til samboeren min. Han er så utrolig glad i henne, og tror det er veldig gjensidig. Ellers ville nok Mamma og Pappa tatt henne, for selvom de håpet jeg hadde valgt en fuglehund så er de blitt skikkelig glad i henne!

Men vi får vel alle krysse fingrene for at noe sånt ikke skjer!

Skrevet

Om jeg eller min samboer skulle dø, er det en selvfølge at den av oss som sitter igjen har hunden. Vi eier henne sammen :) Om vi skulle bli borte begge to, tenker jeg at moren (eller søsteren) til samboeren min tar henne, de kjenner henne godt og er glade i henne. Men det er ikke noe vi har avtalt, riktig nok..

Skrevet

Min hadde nok havnet hos familie eller venner :)

Hadde de solgt han eller levert han tilbake til oppdretter, så hadde jeg blitt sint nedi grava :)

Skrevet
Min hadde nok havnet hos familie eller venner :blink:

Hadde de solgt han eller levert han tilbake til oppdretter, så hadde jeg blitt sint nedi grava :ahappy:

Haha! Jeg ville heller foretrukket at han kom tilbake til oppdretter, enn at familien hadde tatt han.

Skrevet

Om jeg skulle forsvunnet fra jordens overflate hadde nok Pappa og mamma tatt over Rexen uten problemer. Pappa er tross alt bikkjas største fan så akkurat DEN saken er ganske grei.

Skrevet

Hmm, tja tanken slo meg her om dagen, og jeg vet ærlig talt ikke. jeg har jo samboer, så da hadde han tatt dem begge, men hvis han også ble med meg, så spørs det. Ingen i min familie vil ha dem, og ikke i hans heller.. Så deres sjebne hadde vært usikker ja.. Syns det er litt rart å skal snakke med foreldrene mine om dette også :ahappy: Tror ikke foreldrene våre hadde brydd seg særlig om hundene hvis de hadde mistet barna sine, liksom..

Skrevet

Jeg hadde sendt Tulla til HundCampus for søkstrening, og Aynï hadde det vært rift om å få, spørsmålet er vel om typen ville beholdt noen av de eller ikke?

Skrevet

Mamma og pappa eller min bror og svigerinne. Tror egentlig de ville tatt en hver, om det ikke har forandret seg etter at broren min fikk hund selv

Skrevet

Håper vel at samboer hadde beholdt Bridie, ellers hadde helt sikkert oppdretter tatt henne tilbake.. Ellers mistenker jeg kanskje at noen venner hadde tatt henne.... hehe.

Skrevet

Dette er vel noe de færreste er forberedt på... men hvisomattedersomatte så hadde samboer tatt bc'en om jeg hadde dødd. Han er utrolig glad i den hunden. Flatt'en er det usikkert om han ville hatt, men der tror jeg nok oppdretter/tispeeier hadde vært mer enn behjelpelige med å finne han ett nytt hjem og dette vet også samboer og hadde nok latt dem overta.

Om vi begge hadde dødd samtidig så er fremtiden til hundene mer usikker da familien ikke har kjennskap til hunder i det hele tatt og egentlig ikke bryr seg stort om dem. Usj, det var en ekkel tanke :ahappy:

Skrevet

Ellie er like mye Øivind sin hund, så hun hadde nok blitt hos han.

Neste på listen er mamma / pappa / søsken som har hatt hund i alle år, og er veldig glad i Ellie.

Skulle det ikke blitt noen av dem hadde hun nok hatt det fint hos hvem som helst som ville bruke henne og behandlet henne godt.

Skrevet

Ehhh den var lei... aner faktisk ikke om noen vil ha dem jeg :lol:

Dvs.veldig mange er glade i dem,men det er når de bor her...

En søster har jo Tjukken og Rumba,den andre bor på boligfelt og har to katter som nok ikke hadde jubla :ahappy:

Nei,det er nok om å gjøre å holde meg i live tenker jeg :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...