Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal ha hunden om eier dør?


Wednesday

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har en plan for hunden deres dersom dere skulle dø? Kanskje et helt teit spørsmål, men tanken slo meg her om dagen, og har tenkt en del på det siden.

Selv aner jeg virkelig ikke. Er ingen i familien som kunne overtatt engang. Men hva skjer egentlig med hunden i slike tilfeller? Om jeg dør i morgen for eksempel, hvor havner Tuf da? Når ikke familie eller venner kan ta han?

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

hmm har ikke tenkt no serlig på det, men vil tro storesøss Ailostaff kunne tatt godt var på ho for meg :):) hvis ingen andre ville ha ho, har oppdretter sakt at vi skal kontakte dem hvis hunden ikke passet oss, eller hvis den skulle selges, slik at de kunne ta den tilbake å bestemme hva som skulle gjøres...

Skrevet

Dette er ikke noe jeg har tenkt spesielt mye på egentlig...men dersom jeg skulle dø regner jeg med at samboeren min hadde tatt godt vare på den lille klumpen min...dersom han ikke ville/kunne hadde jeg håpet på at søstersen hadde tatt seg godt av han...Han er jo så utrolig glad i "tanta" si...

Skrevet

Hmm, jo det måtte vel blitt oppdretter som fikk jobben med å finne noen nye eiere til han da. Men er det noen spesiell rutine politi e.l. har for slikt? Sender hunden på kennel eller hva?

Skrevet
Hmm, jo det måtte vel blitt oppdretter som fikk jobben med å finne noen nye eiere til han da. Men er det noen spesiell rutine politi e.l. har for slikt? Sender hunden på kennel eller hva?

Hunden blir vel en del av døsboet. Og om slekt ikke synst boet er "intresangt" eller ikke vil ha det så mener jeg politi/rettsystem tar over det og selger det om det er noe av verdi(f.eks ved gjeld) og så kan slekt ta de de måtte ville av dte som er igjen. Eller slekt selger det selv.

Ellers så mener jeg å huske at dødsboet blir fordelt likt mellom slekt(eller alt etter testamentet) som de selv vil ha det. Så da er de vel slekt som bestemmer videre hva som sjer med hunden.

Nå husker jeg ikke presis hvordan dette var da jeg var ganske ung når min onkel døde. Mine tanter og min mor "overlot" boet til politi/rett, men de fant ingenting av interesse så da fikk slekt gjøre som de ville med det. Da slapp de ette eller annet. (Gjeld eller noe slikt. Husker ikke)

Skrevet

Hunden min hadde enten havnet hos oppdretter eller hos Mamma. Mest sannsynlig hos Mamma fordi at Helene har så mange hunder.

Mamma´s hunder hadde havnet hos meg :)

Om Helene skulle falle bort så hadde det nok blitt jeg som satt igjen med oppgaven om å få alle hunder tilbake til oppdrettere / omplassere de andre. Det hadde vært litt av en jobb ... så vi håper det aldri skjer! :)

Skrevet

Mamma hadde fått han :) Var jo hun som kjøpte han til meg og hun står som deleier og han vil jo være endel hos henne når jeg flytter ut også. Jeg har ingen tvil om at det er hos henne han ville hatt det best og de kunne trøstet hverandre!

Nei nå ble jeg litt sentimental her! Ikke søren om jeg skal dø på mange mange år :P Og på mine eldste dager skal jeg bare ha en hjemmeboende hund og den skal mine barn/barnebarn få lov til å ta seg av :) (de er jo klart at jeg har super hunde elskende barn og barnebarn den dagen det skjer) ideelt sett så dør jeg både jeg og hunden fredfullt inn på en luftetur i hagen :)

Skrevet

Hvis jeg dør imorgen,eller en annen dum dag så tror jeg at ene hunden går tilbake til oppdretter,og de andre til venner som liker dem og egentlig kunne tenkt seg dem sånn ca igår.

Skrevet

Når jeg dør så arver broren min Sølve (om Sølve lever da), hvis min bror ikke har mulighet da vil mine foreldre ta han. Jeg føler meg i grunn trygg på at enten min bror eller foreldrene mine har mulighet når den tid kommer, så hva som skjer om noen av de ikke kan ha Sølve har jeg i grunn ikke tenkt på. "Arvegangen" ble avklart før jeg kjøpte Sølve, det er trygt vite at det kjæreste jeg har er "sikret" når jeg dør.

Skrevet

Tror nok Tinka hadde gått til samboeren min. Han er så utrolig glad i henne, og tror det er veldig gjensidig. Ellers ville nok Mamma og Pappa tatt henne, for selvom de håpet jeg hadde valgt en fuglehund så er de blitt skikkelig glad i henne!

Men vi får vel alle krysse fingrene for at noe sånt ikke skjer!

Skrevet

Om jeg eller min samboer skulle dø, er det en selvfølge at den av oss som sitter igjen har hunden. Vi eier henne sammen :) Om vi skulle bli borte begge to, tenker jeg at moren (eller søsteren) til samboeren min tar henne, de kjenner henne godt og er glade i henne. Men det er ikke noe vi har avtalt, riktig nok..

Skrevet

Min hadde nok havnet hos familie eller venner :)

Hadde de solgt han eller levert han tilbake til oppdretter, så hadde jeg blitt sint nedi grava :)

Skrevet
Min hadde nok havnet hos familie eller venner :blink:

Hadde de solgt han eller levert han tilbake til oppdretter, så hadde jeg blitt sint nedi grava :ahappy:

Haha! Jeg ville heller foretrukket at han kom tilbake til oppdretter, enn at familien hadde tatt han.

Skrevet

Om jeg skulle forsvunnet fra jordens overflate hadde nok Pappa og mamma tatt over Rexen uten problemer. Pappa er tross alt bikkjas største fan så akkurat DEN saken er ganske grei.

Skrevet

Hmm, tja tanken slo meg her om dagen, og jeg vet ærlig talt ikke. jeg har jo samboer, så da hadde han tatt dem begge, men hvis han også ble med meg, så spørs det. Ingen i min familie vil ha dem, og ikke i hans heller.. Så deres sjebne hadde vært usikker ja.. Syns det er litt rart å skal snakke med foreldrene mine om dette også :ahappy: Tror ikke foreldrene våre hadde brydd seg særlig om hundene hvis de hadde mistet barna sine, liksom..

Skrevet

Jeg hadde sendt Tulla til HundCampus for søkstrening, og Aynï hadde det vært rift om å få, spørsmålet er vel om typen ville beholdt noen av de eller ikke?

Skrevet

Mamma og pappa eller min bror og svigerinne. Tror egentlig de ville tatt en hver, om det ikke har forandret seg etter at broren min fikk hund selv

Skrevet

Håper vel at samboer hadde beholdt Bridie, ellers hadde helt sikkert oppdretter tatt henne tilbake.. Ellers mistenker jeg kanskje at noen venner hadde tatt henne.... hehe.

Skrevet

Dette er vel noe de færreste er forberedt på... men hvisomattedersomatte så hadde samboer tatt bc'en om jeg hadde dødd. Han er utrolig glad i den hunden. Flatt'en er det usikkert om han ville hatt, men der tror jeg nok oppdretter/tispeeier hadde vært mer enn behjelpelige med å finne han ett nytt hjem og dette vet også samboer og hadde nok latt dem overta.

Om vi begge hadde dødd samtidig så er fremtiden til hundene mer usikker da familien ikke har kjennskap til hunder i det hele tatt og egentlig ikke bryr seg stort om dem. Usj, det var en ekkel tanke :ahappy:

Skrevet

Ellie er like mye Øivind sin hund, så hun hadde nok blitt hos han.

Neste på listen er mamma / pappa / søsken som har hatt hund i alle år, og er veldig glad i Ellie.

Skulle det ikke blitt noen av dem hadde hun nok hatt det fint hos hvem som helst som ville bruke henne og behandlet henne godt.

Skrevet

Ehhh den var lei... aner faktisk ikke om noen vil ha dem jeg :lol:

Dvs.veldig mange er glade i dem,men det er når de bor her...

En søster har jo Tjukken og Rumba,den andre bor på boligfelt og har to katter som nok ikke hadde jubla :ahappy:

Nei,det er nok om å gjøre å holde meg i live tenker jeg :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...