Gå til innhold
Hundesonen.no

Ligner din hund på deg?


Wheaten terrier

Recommended Posts

En ting jeg har lurt litt på... Faller du for hunder, altså både enkeltindivider og raser, bevisst eller ubevisst, som ligner deg i behov, utseende og/eller personlighet? Eller er det motsetningene som tiltrekker?

Litt av det sammen som hvilke mennesker man tiltrekkes av, er det "like barn leker best" eller "motsetninger tiltrekker hverandre" (bare at i dette tilfellet er det snakk om hunder da).

Hva tror du gir best resultat i et hund/eier forhold? Tenker først og fremst på personlighet og behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...Får ofte høre at jeg passer til å ha staff, men akkurat at vi ligner har jeg ikke hørt...

Men det skal sies at både jeg og Ailo har terrier temperament, men vi blir fort blide igjen..:ahappy: vi liker ikke regn, og begge vil helst være der tingene skjer...:hug: Utseendet messig kan dere jo bedømme selv...

Ailo og matmor

SDC11475.jpg

Ailo er kanskje mer lik samboeren min? De er bamsete og gode begge to! :ahappy:

Ailo og matfar:

SDC11404.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt hunder som riesenschnauzer, schafer, staffer osv. Før vi fikk Phoebe var ikke sheltie en rase jeg kunne vurdert en gang, syntes de var små og stygge! Allikevel endte vi opp med denne rasen (det var enten sheltie eller ingen hund fra mamma sin side..). Merkelig nok passer vi allikevel utrolig godt sammen, både utseendemessig, og personlighet. Jeg har liksom alltid falt for det "harde", det som er motsatt av meg selv. Også når det gjelder gutter er det "badboys" som er mest tiltrekkende :ahappy: Tilslutt viser det seg vel at jeg passer best sammen med de snille og søte, og ikke sammen med de stofre tøffe :ahappy: må jo innrømme at jeg har falt for sheltien nå, på alle måter!

myloveandI.jpg

18 mnd gammelt bilde da..

Vi er begge rolige og litt sjenerte, og gjør lite av oss (rundt fremmede) men utadvendte og kanskje litt for "pratsomme" og utadvendte rundt kjente. Begge elsker andre dyr. Vi er begge fryktelig glad i å være ute, gå turer osv, men ingen av oss er så veldig spreke egentlig, og trives godt inne på sofaen foran tv`en også. Begge er matvrak. Begge er glad i å sove. Vi er "gneldrete", men ingen er langsinte!

osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tøyser jo stadig vekk med at jeg må ha hunder som har samme hårfarge som meg :hug: Alle mine tre er helt eller delvis rødtopper sånn som meg, så vi matcher ganske godt.

*Fnis* valgte visst feil farge jeg da :lol:

For min del både og, jeg kan være veldig sosial, men med meg er det enten eller.. Kan være riktig avventende og, og der er vi ikke like :lol: Jeg tar bekymringer på forskudd, han vet ikke hva ordet betyr.

Frekk er vi tidvis begge to så det stemmer, vi kjeder oss fort begge to og (merkes tydelig nå når jeg er heftig forkjølet og det er lite som skjer!). Gemyttmessig er nok han ganske mye bedre derimot, jeg kan bli relativt fort sint mens han stort sett bare er blid og glad hele tiden :ahappy: Kanskje man har noe å lære der :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ikke at jeg og Eira er så veldig like egentlig, men det er jo faren min hun står på da, som eier! Men Eira er jo svart med lys pels på seg, jeg har lyst hår med brunt (farget). Litt likhet der? "to-farget" begge to... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tråd!

Tror ikke jeg ligner noe særlig på Scilos. Bortsett fra at vi er trill runde begge to :lol:

Også Fibi.. Vi ligner nok ikke særlig utseendemessig, håper jeg (hun er verdens vakreste hund, men jeg er ganske glad vi ikke er identiske :hug:).

Personlighetsmessig, kanskje.

- Vi elsker å bade, gå lange turer i skogen og spise mat. vi hater hensynsløse syklister og når vi må menge oss med noen som er fler enn oss.

- Vi har ikke mye til overs for gutter på sykler som sier "voff, voff" hver gang de sykler forbi og tror de er såååå kule. Iallefall ikke når guttene er nesten 16.

- Vi er egentlig ganske forsiktige begge to, men når vi først blir ivrige blir vi veldig ivrige :ahappy:

- Og, vi krangler med mødrene våre.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper ikke noen syns jeg ligner på mopsen min...Da vil jeg heller ligne på labbisene mine. de er blide, omgjengelige, liker fart og action, spreke og passe slanke.

Bare lurer, er ikke mopsen din blid og omgjengelig?? Hmm.. isåfall første mopsen jeg har hørt om som ikke er det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg må være delvis schizofren hvis jeg skal ligne på både Tulla OG Aynï? :ahappy::hug:

Men jo, vi er like på noen punkter:

Aynï: sovedyr, kresen i matveien men ikke i godbitveien, rolig, ikke stressa, omgjengelig, frossenpinn, liker ikke regn

Tulla: matvrak (kan spise store mengder), krevende, vil helst sulle for seg selv/enstøing, fantatisk opptatt av få ting, liker å trimme, ikke stressa men kan stresse oss opp, vanedyr, bestemt på flere punkter

Begge to er søte, så det betyr vel at jeg også er søt? :ahappy: Nei, dette ble for dumt, men morsom tråd sånn rundt midnattstid! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseende? nei overhode ikke. :ahappy:

Gemytt? Ja jeg ligner mer på greyhounden enn dobermannen. Og så kommer jeg bedre overens med greyhounden da, fordi vi er litt mer like. Han er mer rolig, bedagelig, liker å slappe av samtidig som han kan være ganske aktiv og liker å være med på tur, og så er han ingen bråkmaker og underkaster seg lett.

Dobbisen er mer stressa, hyper, aktiv, frekk, trassig og sier ifra hvis hun ikke liker noen, noe jeg ikke gjør selv. Så kan ikke si jeg kjenner meg selv igjen der nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vi er begge like utålmodige, og blir fort lei det meste :ahappy: Også liker vi begge å tilbringe det meste av dagen på sofaen. Etter skogturen i dag, sovnet vi på sofaen et par timer :ahappy: Utseendemessig er vi ikke så like, tror jeg. Men har en venninne som sier at basenji er helt min rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(har det ikke vært flere slike tråder her før tro, mener å huske at jeg har limt inn bilde i en lignende setting...uansett).

Kort fortalt: Jeg og bikkja mi er like hyperaktive, utolmodig og stressa :ahappy:

Veldig mange mener vi er like på dette bildet, og jeg har fått mange kommentarer av folk at vi matcher hverandre :hug:

n750515373_2881840_40.jpg

For å bli enda mer lik, så har jeg rett og slett farget håret svart :ahappy:

6209_253919995373_750515373_8262226_1277830_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy:

Skal kanskje nevne at dette var samme person som rett før hadde sagt noe som "Åeeeh, han (boris) er så stygg at han er søt"

Jeg håper ikke noen syns jeg ligner på mopsen min...Da vil jeg heller ligne på labbisene mine. de er blide, omgjengelige, liker fart og action, spreke og passe slanke.

Har du en feit, sur, innadvendt mops da eller? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg... føler jo at vi passer som hånd i hanske, selv om han kanskje har ett litt bedre temperament enn det jeg ofte har :D

Vanskelig å si selv egentlig, lettere for andre kanskje. Men det er folk som har sagt at vi liksom hører sammen, og det er jeg jo såklart enig i. Har funnet den hunden jeg har drømt om hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig jeg og Wilma ligner litt jeg, det er mange som sier det også! :D Ligner ikke så veldig på Gulla, verken utsendemessig eller i oppførsel. Wilma er min bedre halvdel, og er, i motsetning til meg, bestandig glad! Og vi har mange ting til felles, feks. at vi ikke liker oss i regnvær! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...