Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på rømmen


bea

"Trofast" på rømmen.  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      60
    • Nei.
      58


Recommended Posts

Skrevet

Alle snakker om båndtvang og kontroll over hund.

Jeg har opplevd at begge mine hunder har tatt seg en tur på egenhånd.

Heldigvis så har det bare skjedd noen få ganger.

Tenkt jeg fikk prøve å lage en liten spørring på dette.

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nei, det har faktisk ikke skjedd, ikke 5 minutter engang. Og hadde det skjedd, da hadde jeg fått litt panikk tror jeg, fordi det er så ulikt ham.

Og må legge til at jeg setter sånn pris på det, hver dag er jeg faktisk takknemlig, etter drivende blandingshund og avstikkende gordon setter er det bare så utrolig deilig. Håper virkelig dette fortsetter... :rolleyes2:

Skrevet

Det har ikke skjedd nei, jeg har en sånn vofs som holder seg i nærheten av meg jeg. Heldigvis :rolleyes2:

Skrevet

Ja, Tulla har vært borte i 10 minutter to ganger. Aynï har vært borte en gang på ca 5 min. Jeg får fnatt når de er ute av syne, panikk når de ikke kommer på innkalling, og hysteri dersom jeg ikke har sett de på et halvt minutt etter innkallingssignalet. Need I say more? :lol:

Edit: byttet ut tre med to, den andre gangen var hun bare ut av synet et halvt minutt, men det kjentes som en evighet! :rolleyes2:

Skrevet

Ja, Knott stakk etter to rådyr en kald vinterdag i februar i år ... Hun var borte rundt ti min, og det er de verste minuttene jeg noensinne har opplevd tror jeg! Heldigvis for rådyrene var det barfrost, åpne jorder og de løp fra henne med en gang. Ellers har hun aldri stukket av, ikke Zima heller.

Skrevet

Ja ene frøkna mi stakk i skogen etter et rådyr, rett etter elgjakta. Ikke viste jeg at hun var så dyktig på å spore opp rådyr, en super los hadde hun også. Bikkjeskinnet var borte i to timer, losen hørtes godt og taktfast, muttern blei rød i toppen av sinne, og siden den gang har pelsen gått i bånd:)

Skrevet

Èn gang med begge, på såpass mange år som jeg har hatt dem. Cita stakk av fra meg når jeg stod 200 meter hjemmefra, og hun gikk opp i skogen for å spise kattebæsj, og jeg letet og ropte, men det viste seg at hun hadde gått hjem på egenhånd og jeg fant henne utenfor inngangsdøren.

Også var det èn gang her med Tia, hvor porten ikke var lukket. En mann hadde heldigvis sett dem og kommandert de tilbake til hagen, men bare Cita hadde hørt på ham. Fant Tia 50 meter unna (jeg hadde leitet i feil retning) hvor hun kom som et lyn når hun så meg.

Skrevet

Med Roya, nei, ikke over 5 min. 10-20 sek ute av syne, ja, men kom fort, og knapt 2 ganger.

Kee har aldri stikki av langt, hun har stikki utenfor porten 2 ganger og ned i saue/hesteinnhegninga et par ganger(edit: da har vi alltid vært tilstede på tunet, og fått tak i henne med en gang, og det har ikke vært sauer/hester ute.), og etter det har jeg hatt henne i bånd/kjetting på tunet, og ellers hatt henne i innhegninger, selv om jeg lurte fælt på hvor hun var en gang her inne, da. Da var hun søkk borte, kikka gjennom hele leiligheten og fant henne IKKE, og skjønte ingenting. :rolleyes2: Men hun lå og sov under dyna, hun. :lol: :lol:

Jeg har litt sånn panikk for at bikkja skal stikke av og enten jage noe, skremme noen, bli påkjørt eller bli spist av en stor slem hund/bjørn/elg/sau/skogmus/ulv/gaupe/ku(stryk det du ikke synes er skummelt), så jeg bruker heller langline når jeg går turer, og her hjemme har jeg jo heldigvis mange alternativer når det gjelder lufting. :lol:

Skrevet

Ikke med Betty nei. Men Teddy har hatt seg noen turer opp igjennom. Jeg har til og med glemt ham i hagen :rolleyes2:

Den ene streife turen endte i 10 valper... ikke særlig festlig, men jeg gjorde opp for meg ved å være der hos dem hele sommeren. Passe på valper, og fant valpekjøpere til alle 10 valpene... heldigvis for meg, så var de med tispen snille...

Skrevet

Ja, han var borte i flere timer en gang, gjett om jeg hadde panikk! :rolleyes2:

Men vanligvis kan jeg ha han løs uten at han stikker av fra meg heldigvis :lol:

Skrevet

De har aldri stikki når vi har gått tur. Men på hytta vet jeg ikke alltid akkurat hvor dem er til enhver tid, men stort sett er de i nærheten.

Chira stakk oppi skauen her en mørk kveld i fjor, hun er mørkredd. Så boffet hun en gang, jeg ropte, så boffet en gang til og jeg ropte igjen... sånn holdt vi på til hun var hjemme igjen.

Skrevet

Jeg sovnet på sofaen på søndag.. Våknet av ett brak. Da kom Puddel inn gjenom verandadøre. hun peste godt og ville ha vann. Ante at hun hadde tatt seg en tur.

Fra verandaen går man ut til bakhagen. den er inngjæret.. Men hun hadde greid å rive ned deler av gjæret og hoppet over. Utrolig kjipt. dagen etterpå fikk jeg klage på hunden. Jeg er så lei meg atter ååååååå.

Nå er det sltt på å være i bakhagen uten tilsyn og uten langline. Nå er jeg livredd hun skal ta seg en runde.

;(

Skrevet

Tror max. han har vært "borte" er 1 min. Han har åpnet dører fra han var rundt året og vi tar litt forhåndsregler sånn sett. Dessuten er han alt for dårlig på innkalling, dermed går han alltid i bånd/langline. Men dårlig på innkalling eller ikke, han holder seg i nærheten av meg. Kanskje han ikke kommer bort til meg med det første, men det er en helt annen sak :rolleyes2:

Skrevet

Orry har forsvunnet et par ganger, enten etter løpetisper eller for å spise menneskebæsj. Herlig!

Norma har aldri blitt borte, og jeg vil bli veldig overrasket om det skjer.

Skrevet

Ja, Chili har stukket etter elg og blitt borte i 10-15 minutter tre-fire ganger i løpet av tiden jeg har hatt henne(to år). Hos tidligere eier stakk hun etter elg/rådyr gjentatte ganger med en annen hund, og det er hovedgrunnen til at hun ikke kunne bo der lenger. En gang var hun visst borte i tre døgn! Hun har også åpnet dører og stukket etter meg når jeg har vært på tur med Vesla.

Vesla stikker så fort hun får sjansen, så hun har alltid bånd/langline på. Hun klarte å stikke fra hagen en gang(da var hun helt løs), og jeg måtte løpe etter henne i en time før jeg klarte å få tak i henne. Det var visst veldig gøy, syntes hun. :rolleyes2: Så lenge vi går i flokk, dvs. med flere enn fire hunder, holder hun seg sammen med oss. Og bare for å ha nevnt det har vi trent innkalling siden jeg fikk henne, men det er og blir morsommere å løpe på tur på egenhånd(så lenge hun har sånn noen lunde kontroll på hvor jeg er).

Skrevet

Nei.

Min har heldigvis aldri stukket av. Han er kanskje vært borte i ett min i skogen, men kommer alltid veldig raskt tilbake :rolleyes2:

Jeg burde kanskje ha krysset av JA her. Min forrige hund stakk av som valp.

Mamma hadde med henne på butikken, og bandt henne utenfor. Da hun kom ut, var det bare en liten taustump som stod igjen...

Tror hun var borte i en liten time, før hun fikk øye på henne sammen med noen unger som tok vare på henne :lol:

Skrevet

Tuf stikker ikke av. Han er helt avhengig av meg og har seperasjonsangst (som vi jobber med :rolleyes2: ). Han kan bli borte i skogen, men da kommer han pipende tilbake etter et minutt eller to.

Skrevet

Ja. Ikke Dina, men collien jeg hadde gjorde det. Han stod ute i bånd, og da jeg skulle hente han inn hadde han slitt seg og stukket. Jeg fikk helt panikk, og leita og leita. Det var noen som hadde funnet han og bundet han fast nede ved veien der jeg bodde. Han begynte å bjeffe når han hørte at jeg ropte på han, så det var slik jeg fant han. Takk og lov. Da var jeg virkelig redd..

Skrevet

Jeg vil faktisk påstå(trooor jeg) at hunden vi har nå ikke har stukket av noen gang. Den forrige irsksetterhannen vi hadde stakk heller ikke av, men gordonsetter tispen derimot... Hun var avgårde med én gang det var en liiiten glipe i døren. Pleide ikke å gå og lete etter henne, for vi visste jo at hun kom tilbake. Det var bare å prøve og holde dørene bedre lukket neste gang :rolleyes2:

Edit: Om vi er på tur, og hunden er borte i mer enn 5 min, så tenker jeg ikke på det som å ha stukket av.

Skrevet

Toya kan være borte i over 5 min, men jeg kaller det ikke å stikke av - hun er på jakt. I skogen skal hun ikke bli borte så lenge, men det skjer innemellom. Hun kan stå i stand eller løpe etter noe. På fjellet skal hun gå stort ( men jeg ser henne som regel hele tiden - selv om hun blir en liten prikk ).

Alt i alt er hun en fuglehund som holder god kontakt, så hun blir ikke lenge borte.Kjenner andre hvor bikkja fint kan være borte i 30 min uten at de blir bekymret.

Slipper ikke bikkja i båndtvangen heller da ...

Skrevet

Nei. Ikke ennå sier jeg,og gruer meg til det en gang skjer.... Kan vel ikke være like heldig hele livet heller.

Skrevet

Gaya var borte i 2 døgn når hun var 7 mndr. Vi gikk på tur i skogen (påsken for 4 år siden) og der kom vinterens første og siste skiløper (lite snø det året) som kjører på henne (de andre satt pent ved siden av skisporet) og hun forsvinner. Jeg løper til parkeringsplassen for å se om hun har løpt til bilen, men nei. Jeg og hele familien og til slutt også nesten hele bygda leter, men ingen ser henne. Etter 2 døgn ringer politiet og sier at de har funnet henne på hovedveien, og jeg kunne hente henne i politibilen. Der satt det en kjempfornøyd hund. Jeg skjønner ikke dette: Da hun forsvant var hun gjennomvåt og skitten etter å ha gått i råtten snø og sørpe. Når hun kom til rette så hun helt ren og nystelt ut og var ikke utsultet. Kan noen tatt henne inn til seg. Hun hadde på seg halsbånd med telefonnummer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...