Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på rømmen


bea

"Trofast" på rømmen.  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      60
    • Nei.
      58


Recommended Posts

Skrevet

Alle snakker om båndtvang og kontroll over hund.

Jeg har opplevd at begge mine hunder har tatt seg en tur på egenhånd.

Heldigvis så har det bare skjedd noen få ganger.

Tenkt jeg fikk prøve å lage en liten spørring på dette.

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nei, det har faktisk ikke skjedd, ikke 5 minutter engang. Og hadde det skjedd, da hadde jeg fått litt panikk tror jeg, fordi det er så ulikt ham.

Og må legge til at jeg setter sånn pris på det, hver dag er jeg faktisk takknemlig, etter drivende blandingshund og avstikkende gordon setter er det bare så utrolig deilig. Håper virkelig dette fortsetter... :rolleyes2:

Skrevet

Det har ikke skjedd nei, jeg har en sånn vofs som holder seg i nærheten av meg jeg. Heldigvis :rolleyes2:

Skrevet

Ja, Tulla har vært borte i 10 minutter to ganger. Aynï har vært borte en gang på ca 5 min. Jeg får fnatt når de er ute av syne, panikk når de ikke kommer på innkalling, og hysteri dersom jeg ikke har sett de på et halvt minutt etter innkallingssignalet. Need I say more? :lol:

Edit: byttet ut tre med to, den andre gangen var hun bare ut av synet et halvt minutt, men det kjentes som en evighet! :rolleyes2:

Skrevet

Ja, Knott stakk etter to rådyr en kald vinterdag i februar i år ... Hun var borte rundt ti min, og det er de verste minuttene jeg noensinne har opplevd tror jeg! Heldigvis for rådyrene var det barfrost, åpne jorder og de løp fra henne med en gang. Ellers har hun aldri stukket av, ikke Zima heller.

Skrevet

Ja ene frøkna mi stakk i skogen etter et rådyr, rett etter elgjakta. Ikke viste jeg at hun var så dyktig på å spore opp rådyr, en super los hadde hun også. Bikkjeskinnet var borte i to timer, losen hørtes godt og taktfast, muttern blei rød i toppen av sinne, og siden den gang har pelsen gått i bånd:)

Skrevet

Èn gang med begge, på såpass mange år som jeg har hatt dem. Cita stakk av fra meg når jeg stod 200 meter hjemmefra, og hun gikk opp i skogen for å spise kattebæsj, og jeg letet og ropte, men det viste seg at hun hadde gått hjem på egenhånd og jeg fant henne utenfor inngangsdøren.

Også var det èn gang her med Tia, hvor porten ikke var lukket. En mann hadde heldigvis sett dem og kommandert de tilbake til hagen, men bare Cita hadde hørt på ham. Fant Tia 50 meter unna (jeg hadde leitet i feil retning) hvor hun kom som et lyn når hun så meg.

Skrevet

Med Roya, nei, ikke over 5 min. 10-20 sek ute av syne, ja, men kom fort, og knapt 2 ganger.

Kee har aldri stikki av langt, hun har stikki utenfor porten 2 ganger og ned i saue/hesteinnhegninga et par ganger(edit: da har vi alltid vært tilstede på tunet, og fått tak i henne med en gang, og det har ikke vært sauer/hester ute.), og etter det har jeg hatt henne i bånd/kjetting på tunet, og ellers hatt henne i innhegninger, selv om jeg lurte fælt på hvor hun var en gang her inne, da. Da var hun søkk borte, kikka gjennom hele leiligheten og fant henne IKKE, og skjønte ingenting. :rolleyes2: Men hun lå og sov under dyna, hun. :lol: :lol:

Jeg har litt sånn panikk for at bikkja skal stikke av og enten jage noe, skremme noen, bli påkjørt eller bli spist av en stor slem hund/bjørn/elg/sau/skogmus/ulv/gaupe/ku(stryk det du ikke synes er skummelt), så jeg bruker heller langline når jeg går turer, og her hjemme har jeg jo heldigvis mange alternativer når det gjelder lufting. :lol:

Skrevet

Ikke med Betty nei. Men Teddy har hatt seg noen turer opp igjennom. Jeg har til og med glemt ham i hagen :rolleyes2:

Den ene streife turen endte i 10 valper... ikke særlig festlig, men jeg gjorde opp for meg ved å være der hos dem hele sommeren. Passe på valper, og fant valpekjøpere til alle 10 valpene... heldigvis for meg, så var de med tispen snille...

Skrevet

Ja, han var borte i flere timer en gang, gjett om jeg hadde panikk! :rolleyes2:

Men vanligvis kan jeg ha han løs uten at han stikker av fra meg heldigvis :lol:

Skrevet

De har aldri stikki når vi har gått tur. Men på hytta vet jeg ikke alltid akkurat hvor dem er til enhver tid, men stort sett er de i nærheten.

Chira stakk oppi skauen her en mørk kveld i fjor, hun er mørkredd. Så boffet hun en gang, jeg ropte, så boffet en gang til og jeg ropte igjen... sånn holdt vi på til hun var hjemme igjen.

Skrevet

Jeg sovnet på sofaen på søndag.. Våknet av ett brak. Da kom Puddel inn gjenom verandadøre. hun peste godt og ville ha vann. Ante at hun hadde tatt seg en tur.

Fra verandaen går man ut til bakhagen. den er inngjæret.. Men hun hadde greid å rive ned deler av gjæret og hoppet over. Utrolig kjipt. dagen etterpå fikk jeg klage på hunden. Jeg er så lei meg atter ååååååå.

Nå er det sltt på å være i bakhagen uten tilsyn og uten langline. Nå er jeg livredd hun skal ta seg en runde.

;(

Skrevet

Tror max. han har vært "borte" er 1 min. Han har åpnet dører fra han var rundt året og vi tar litt forhåndsregler sånn sett. Dessuten er han alt for dårlig på innkalling, dermed går han alltid i bånd/langline. Men dårlig på innkalling eller ikke, han holder seg i nærheten av meg. Kanskje han ikke kommer bort til meg med det første, men det er en helt annen sak :rolleyes2:

Skrevet

Orry har forsvunnet et par ganger, enten etter løpetisper eller for å spise menneskebæsj. Herlig!

Norma har aldri blitt borte, og jeg vil bli veldig overrasket om det skjer.

Skrevet

Ja, Chili har stukket etter elg og blitt borte i 10-15 minutter tre-fire ganger i løpet av tiden jeg har hatt henne(to år). Hos tidligere eier stakk hun etter elg/rådyr gjentatte ganger med en annen hund, og det er hovedgrunnen til at hun ikke kunne bo der lenger. En gang var hun visst borte i tre døgn! Hun har også åpnet dører og stukket etter meg når jeg har vært på tur med Vesla.

Vesla stikker så fort hun får sjansen, så hun har alltid bånd/langline på. Hun klarte å stikke fra hagen en gang(da var hun helt løs), og jeg måtte løpe etter henne i en time før jeg klarte å få tak i henne. Det var visst veldig gøy, syntes hun. :rolleyes2: Så lenge vi går i flokk, dvs. med flere enn fire hunder, holder hun seg sammen med oss. Og bare for å ha nevnt det har vi trent innkalling siden jeg fikk henne, men det er og blir morsommere å løpe på tur på egenhånd(så lenge hun har sånn noen lunde kontroll på hvor jeg er).

Skrevet

Nei.

Min har heldigvis aldri stukket av. Han er kanskje vært borte i ett min i skogen, men kommer alltid veldig raskt tilbake :rolleyes2:

Jeg burde kanskje ha krysset av JA her. Min forrige hund stakk av som valp.

Mamma hadde med henne på butikken, og bandt henne utenfor. Da hun kom ut, var det bare en liten taustump som stod igjen...

Tror hun var borte i en liten time, før hun fikk øye på henne sammen med noen unger som tok vare på henne :lol:

Skrevet

Tuf stikker ikke av. Han er helt avhengig av meg og har seperasjonsangst (som vi jobber med :rolleyes2: ). Han kan bli borte i skogen, men da kommer han pipende tilbake etter et minutt eller to.

Skrevet

Ja. Ikke Dina, men collien jeg hadde gjorde det. Han stod ute i bånd, og da jeg skulle hente han inn hadde han slitt seg og stukket. Jeg fikk helt panikk, og leita og leita. Det var noen som hadde funnet han og bundet han fast nede ved veien der jeg bodde. Han begynte å bjeffe når han hørte at jeg ropte på han, så det var slik jeg fant han. Takk og lov. Da var jeg virkelig redd..

Skrevet

Jeg vil faktisk påstå(trooor jeg) at hunden vi har nå ikke har stukket av noen gang. Den forrige irsksetterhannen vi hadde stakk heller ikke av, men gordonsetter tispen derimot... Hun var avgårde med én gang det var en liiiten glipe i døren. Pleide ikke å gå og lete etter henne, for vi visste jo at hun kom tilbake. Det var bare å prøve og holde dørene bedre lukket neste gang :rolleyes2:

Edit: Om vi er på tur, og hunden er borte i mer enn 5 min, så tenker jeg ikke på det som å ha stukket av.

Skrevet

Toya kan være borte i over 5 min, men jeg kaller det ikke å stikke av - hun er på jakt. I skogen skal hun ikke bli borte så lenge, men det skjer innemellom. Hun kan stå i stand eller løpe etter noe. På fjellet skal hun gå stort ( men jeg ser henne som regel hele tiden - selv om hun blir en liten prikk ).

Alt i alt er hun en fuglehund som holder god kontakt, så hun blir ikke lenge borte.Kjenner andre hvor bikkja fint kan være borte i 30 min uten at de blir bekymret.

Slipper ikke bikkja i båndtvangen heller da ...

Skrevet

Nei. Ikke ennå sier jeg,og gruer meg til det en gang skjer.... Kan vel ikke være like heldig hele livet heller.

Skrevet

Gaya var borte i 2 døgn når hun var 7 mndr. Vi gikk på tur i skogen (påsken for 4 år siden) og der kom vinterens første og siste skiløper (lite snø det året) som kjører på henne (de andre satt pent ved siden av skisporet) og hun forsvinner. Jeg løper til parkeringsplassen for å se om hun har løpt til bilen, men nei. Jeg og hele familien og til slutt også nesten hele bygda leter, men ingen ser henne. Etter 2 døgn ringer politiet og sier at de har funnet henne på hovedveien, og jeg kunne hente henne i politibilen. Der satt det en kjempfornøyd hund. Jeg skjønner ikke dette: Da hun forsvant var hun gjennomvåt og skitten etter å ha gått i råtten snø og sørpe. Når hun kom til rette så hun helt ren og nystelt ut og var ikke utsultet. Kan noen tatt henne inn til seg. Hun hadde på seg halsbånd med telefonnummer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...